Denne diskusjonen har mange gode argumenter. Imidlertid lar det seg ikke gjøre å forberede seg på det uforutsette til enhver tid. Det å kjøre etter forholdene er aller høyst en subjektiv vurdering, der syn, reaksjonstid og kjøreferdigheter spiller inn som faktorer.
I sammenheng med det, er det to ting jeg vil nevne. For det første vil bilfører som forårsaker en eventuell skade i de aller fleste tilfeller bli straffskyldig. Dette grunnet vtrl. par. 3, som med sitt alminnelige uaktsomhetskrav favner det aller meste av hendelser som skjer i trafikken. Hva skal til for å oppfylle kravet om uaktsomhet? Dersom en bilfører kjører på en person, har han ikke da opptrådt uaktsomt? I 99% av tilfellene, jo! Dette tilsier at dersom en person kjører i 40 km/t i 80-sone fordi det er hans subjektive vurdering av forholdene, er dette en aktsom måte å oppholde seg i trafikken på.
For det andre vil jeg ta for meg møtende bil-problemet. Her gjelder også aktsomhetskravet, selv om mange synder her, deriblant meg. På en bekmørk veg i vintermørket, er det uavhengig av blending umulig å se hva som er bak møtende bil. Dette fordrer at man senker farten i den grad at man kan stanse for påregnelige hindringer bak. Her må området vurderes. Kjører man på landeveien vinterstid, og det ikke finnes et hus i sikte, kan en spørre seg om eventuelle hindringer vil være påregnelige. Dette vil nok være en skjønnsvurdering, men i disse tider finnes det eksempelvis mange syklister etter veiene, og en kanskje må en ta høyde for påregnelige hindringer de aller fleste steder?
