Øke utholdenheten, er virkelig sone 1 veien å gå?

Ikke mye krise nei, da fikk du bare litt trening i å tåle syre.. Så justerer du til neste gang.
Går greit og holde samme intensitet gjennom hele økta, men gjør litt vondt er passe.
Har du kjørt 3x20 og syns fortsatt motstanden er lett på slutten av siste draget så må du skru opp til neste gang.
Greier du ikke holde watten/farten gjennom økta skrur du ned til neste gang.

Ulempen ved å kjøre på puls er at du gjerne slakker av på effekten når du har kommet opp i "sonen". Så gjennomsnittlig effekt tror jeg blir temmelig lik om du hadde kjørt litt roligere fra start, kontra det å knalle på for å komme opp. Jeg kjørte på puls i hele fjor, og jeg må si at jeg føler det blir mye mer riktig å kjøre lik watt hele draget.

Ja, det är det nog men jag skulle tro att relativt små ändringar i intensitet spelar väldigt liten roll.

Det är ju endå en del som har blivit i god form genom for exempel langrenn och orientering trots att långa drag på samma intensitet är vanskligt att få till

Min erfaring är att det är viktigt att hålla igjen de första minuterna men att jag efter det tror att jag klarar att få till en bra och jämn intensitet relativt bra.

Nei, jeg knaller jo ikke opp i s3. Jeg bare ikke regner den tiden jeg bruker på å komme opp dit (anslagsvis 4 - 5 minutter på et langt S3-drag, feks 20 min) i s3-tiden.

Uavhengig om man kjører etter puls eller watt så vil jeg tro det er et poeng å kjøre jevne drag?

Kan noen vise til forskning som viser at man har størst treningsutbytte av å kjøre jevnt? Det påstås av riktig så mange, men jeg venter fortsatt spent på at noen kan dokumentere påstanden. At snittwatten trolig blir høyest på den måten er en ting, men om det fører til den største adapsjonen for kroppen er jeg usikker på.

Kan noen vise til forskning som viser at man har størst treningsutbytte av å kjøre jevnt? Det påstås av riktig så mange, men jeg venter fortsatt spent på at noen kan dokumentere påstanden. At snittwatten trolig blir høyest på den måten er en ting, men om det fører til den største adapsjonen for kroppen er jeg usikker på.

Kan noen vise til forskning som viser at man har størst treningsutbytte av å kjøre jevnt? Det påstås av riktig så mange, men jeg venter fortsatt spent på at noen kan dokumentere påstanden. At snittwatten trolig blir høyest på den måten er en ting, men om det fører til den største adapsjonen for kroppen er jeg usikker på.

Kan noen vise til forskning som viser at man har størst treningsutbytte av å kjøre jevnt? Det påstås av riktig så mange, men jeg venter fortsatt spent på at noen kan dokumentere påstanden. At snittwatten trolig blir høyest på den måten er en ting, men om det fører til den største adapsjonen for kroppen er jeg usikker på.

Kan noen vise til forskning som viser at man har størst treningsutbytte av å kjøre jevnt? Det påstås av riktig så mange, men jeg venter fortsatt spent på at noen kan dokumentere påstanden. At snittwatten trolig blir høyest på den måten er en ting, men om det fører til den største adapsjonen for kroppen er jeg usikker på.

Kan noen vise til forskning som viser at man har størst treningsutbytte av å kjøre jevnt? Det påstås av riktig så mange, men jeg venter fortsatt spent på at noen kan dokumentere påstanden. At snittwatten trolig blir høyest på den måten er en ting, men om det fører til den største adapsjonen for kroppen er jeg usikker på.

Hvis jeg ikke tar helt feil leste jeg at Team Sky kjørte mye noe de kalte Torque Effect Training hvor de under vintertreningen kjørte de lange bakkene på rundt ftp i fire minutter hvor de deretter kjørte rundt ett minutt på høyere effekt og rundt 60 i kadens. Så gikk de tilbake til fire minutter ftp og slik fortsatte de.

Over/under-intervaller og mikrointervaller er to eksempler på ujevn kjøring, og jeg mener å ha lest at Chris Carmichael (treneren til Lance) brukte ei økt som het "Peak and fade", der man startet mye hardere og falt i intensitet. Spesielt de to førstnevnte brukes jo mye og er i vinden, så det må jo ha noe for seg. I tillegg til jevne drag har jeg kjørt mange økter av sånne typer, det er bare fantasien som setter begrensninger på hvilke intensistetsendringer man kan gjøre underveis, og det er ingen grunn til at dette skal føre til at man starter hardere enn man avslutter, selv om det faktisk kan være en strålende idé å kjøre på seg mye syre tidlig, og deretter måtte jobbe med det.

Og argumentet om at man restituerer seg kjappere hvis man kjører jevnt er jo bare sludder. Kort restitusjon = liten belastning på kroppen => liten superkompensasjon. Jeg sier ikke at det er bedre å kjøre ujevnt, for heller ikke jeg har fasiten på trening, men jeg er bare drittlei av at folk pjatter om at man MÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ kjøre jevnt (eller skulle man tro økta var bortkasta), når det verken kan dokumenteres eller fremstår logisk (det er tross alt ritt (=ujevnt) som er den beste treninga)

Det er bare flere som har vært nysgjerrige på Øyvind Vs effekt ut av et relativt lavt timeantall med trening, og et av hans prinsipper ser ut til å være å kjøre jevn belastning på disse langintervallene.

Men jeg synes at rasmusic er inne på et godt poeng: Er kort restitusjonstid nødvendigvis bedre enn lang, eller er lang restitusjonstid snarere et tegn på en treningsøkt som gir god effekt på sikt?

Har ikke finlest alle innleggene mine om hvordan jeg trener, men jeg føler meg ganske sikker på at jeg aldri har påstått/ment at jevn intensitet er bedre enn ujevn. Jeg er enda mer sikker på at jeg aldri har hevdet at jevn intensitet gir kortere restitusjon. Jeg er opptatt av tid i sonen, og har kommet frem til et opplegg som passer meg veldig bra og som har gitt brukbare resultater med tanke på hvor lite tid jeg bruker på trening. Nå er det tilfeldigvis sånn at det jeg gjør er å kjøre lange drag på jevn intensitet. Meget mulig at over/under i alskens sammensetninger og variasjoner hadde vært bedre. Jeg kjører noen slike når det nærmer seg sesong for å få fart i beina og bli litt bedre på å tåle rykk og napp. Jeg stiller inn watten, setter på noe fra Sufferfest (eller en film) og tramper i vei. Å skulle svitsje mellom film/tacx-programvare hele tida for å justere watten opp eller ned gidder jeg ikke, så da blir det jevnt.

Nå skal det også sies at jeg faller totalt gjennom mot rasmusic & Co. nettopp når de kjører i rykk og napp, støter opp bakker og gir full spiker på flater, så jeg burde vel strengt tatt trent på et sånt rykk og napp-helvete hele vinteren gjennom. Men det er så slitsomt...

Det kommer vel an på både lengde og intensitet. Man kan få en lang restitusjonstid etter sone 1 også, dersom man kjører det i 6 timer.

Men jeg synes at rasmusic er inne på et godt poeng: Er kort restitusjonstid nødvendigvis bedre enn lang, eller er lang restitusjonstid snarere et tegn på en treningsøkt som gir god effekt på sikt?