Mobbing på skolen

Be dem å ta en telefon til rektoren på Sagene skole. Etter at han kom inn gikk antall elever som følte seg mobbet ned fra 20 % til 4 % og stuper fortsatt. På onsdag deltok jeg i en markering mot mobbing i regi av eleverådet, og det var varmende å se hvor mange som deltok.

+1

Hvor lang tid går det fra man begynner på en kampsport til man kan noe man faktisk kan bruke? I en slik situasjon som trådstarter beskriver haster det litt. Og når barnet ikke er fysisk utagerende i utgangspunktet tror jeg heller GeirK sin vei er den rette å gå.

Straffelovens paragraf 17, 18 og 19 gir deg anledning til å bryte loven for å forhindre lovbrudd, men ikke utover det som er nødvendig eller forsvarlig.

Når du har prøvd alt, gir rettsvesnet deg ganske stort spillerom hva virkemidler angår.
http://www.nrk.no/ostfold/banket-opp-mobbere---ble-frikjent-1.7287817

+1

Enig. I tillegg må lærarar og rektor ta tak på skulen. Eg husker frå mi tid på ungdomsskulen at lærarane håndterte mobbing på ein elendig måte. Det var kun i enkelte tilfeller der ting hadde eskalert litt at dei tok tak i det. Som regel var det kun ein kort prat med mobbar og mobbeoffer og dei gjorde ein avtale om at det vart slutt på mobbinga. Læraren var sjølvsagt fornøyd men avtalen var sjølvsagt null verdt og mobbinga fortsatte som før og etter ei stund var det på an igjen med ny avtale. Både lærarar og rektor visste om kva som skjedde av både fysisk og psykisk mobbing men dei tok aldri skikkelig tak i det og eg trur aldri dei tok kontakt med foreldra bortsett frå på foreldremøte der det kanskje vart nevnt. Mobbing er eit resultat av dårleg oppdragelse og oppfølging frå foreldra til mobbaren og det er her ein må ta tak for å få dei til å forstå alvoret og bidra med evt hjelp.

Kan du ikke da heller trykke "Svar" under innlegget mitt neste gang slik at du svarer til meg og ikke til trådstarter.

Jeg har ikke barn, men tror at jeg hadde reagert sterkt om jeg ble oppringt av andre foreldre som fortalte at mitt barn mobbet. Å behandle alle rettferdig er en viktig verdi for meg, og jeg ønsker at mine barn også ha dette som en verdi.

Uviten som jeg er; hvordan ville dere med barn reagert om dere hadde fått beskjed om at deres barn mobbet?

Funnet ut om de tok "en Espen J", eller snakket sant, og i tilfelle b), gjort det jeg kunne for å stoppe det.

Det ville jeg ikke likt. Jeg er kanskje litt drastisk, men når denne saken sto på trykk http://www.vg.no/spesial/2014/odin/ så gikk jeg gjennom dette med mobbing med sønnen min på 5 år (nå 6 år) og vi snakket om nevnte sak og hvordan de som blir mobbet føler seg. Etter mitt syn er mobbing av barn noe vi voksne kan gjøre mye med bare ved å være bevisste og ta det opp med barna våre og ikke minst gripe inn om vi ser noen bli mobbet.

Hva er å ta en "Espen J"?

De fleste foreldre har barn som mobber. Visstnok.
http://www.nrk.no/buskerud/_-de-fleste-foreldre-har-barn-som-mobber-1.12042819

Så spørs det hva man legger i begrepet.
Jeg vet ikke om denne saken (første innlegg i tråden) er en typisk mobbesak. Ikke at det gjør forholdet noe mer aksptaelt, selvsagt.

Å beskylde noen for mobbing kun basert på "offerets" påstander og nekte å trekke beskyldningen når det legges frem bevis for at mobbingen ikke var mobbing.

Umulig!

Forklar!

Ren logikk.

Hvis premisset er at det er mobbing, så kan man ikke bevise at det ikke er mobbing.

Ja, det høres vanskelig ut! Blant annet enkelthendelser som hver for seg er ganske så uskyldige, kan ved gjentagelser bli ubehagelige for offeret.

På barneskolen tror jeg vi definerte mobbing som erting som gikk over tid. Ganske god tilnærming, tenker jeg fortsatt.

Hvis jeg har videoopptak av all interaksjon mellom to mennesker og den viser at person A utøver blind vold på person B, har vi da bevist at person B ikke mobber person A?

Hva hvis man har en logg som viser all kommunikasjon mellom partene, som forøvrig utelukkend er skriftlig - og denne ikke viser erting som går over tid?

Det kommer vel an på <<oppløsningen>> (i videste forstand) til opptakene?

Grunn for redigering: svarer GeirK for å unngå dobbelpost.

Hvis all interaksjon er skriftlig, og alt er loggført vil det vel gå an å bevise det ja.

Men ting kan oppfattes som mobbing i "gjerningsøyeblikket", før "offeret" har rukket å tenke seg om. Så barn som blir mobbet må kanskje få "hardere hud". Evt få hjelp til å se ting i perspektiv.

GeirK: Jeg tror han sikter til det å bevise at "mobbing ikke er mobbing".

Altså: Dette er en bil. Nå skal jeg bevise at det ikke er en bil.

Når man først har sagt at det ER en bil, kan man ikke etterpå bevise at det IKKE ER en bil. Han tuller med andre ord (tror jeg).

Opptakene viser absolutt alt inkludert mimikk og tonefall.

Lurer på hvem politiet hadde tatt med, hvis du hadde ringt dem med en stripsa 12 åring som du har stalket i tre døgn. "Ohh, jeg har filmet han mens han var slem mot sønnen min", "Så betjent, du sier at burde ha stoppet lovbruddet i stedet for å filme".

Skjønner. God oppklaring. "Påstått mobbing", da.

Det er i det hele tatt vanskelig å bevise noe negativt.

Nå skrev jeg "umulig!" mest for å kverulere litt; hadde du skrevet "bevise at påstått mobbing ikke var mobbing" så ville det vært mer logisk, selv om ordet "bevis" skurrer litt.

Men det er en annen side her også, og det var vel tema i EspenJ-tården: I hvor stor grad er mobbing et objektivt fenomen, eller i hvor stor grad er det subjektivt? Hvis man oppfatter seg som mobbet - er man da mobbet? Jeg vil si at det er man ikke nødvendigvis, og jeg tror den utvidede bruken av mobbebegrepet ikke fører til at det blir mindre mobbing, plaging, slossing eller annen uønsket adferd.

Tja. Den som har lyst til å argumenterer for at mobbing av barn skal vurderes med bakgrunn i hvordan den som "mobber" forstår handlingen/ordene så synes jeg de argumentene skal på bordet omgående. Har man barn er man smertelig klar over at deres forståelse av komplekse situasjoner ikke er god nok. Når det gjelder barn er det null toleranse.

Hvis filmingen skjer mens jeg går mot situasjonen, er vel ikke det et argument? Jeg ser for meg situasjoner der dette ville passert, og vil begrense den type maktbruk til en dlik situasjon.

Jeg synes ikke at man automatisk ER MOBBET fordi om man FØLER SEG MOBBET. Det man likevel har all mulig rett til, det er å be vedkommende om å slutte med den aktuelle oppførselen, fordi man oppfatter den krenkende e.l. Dette fører til et par gode ting:

- Oppførselen opphører forhåpentligvis
- Den "mobbede" føler seg ikke lenger mobbet
- "Mobberen" har ikke fått mobbestempelet
- Saklig og grei kommunikasjon som går på sak, ikke person

Dersom oppførselen ikke opphører, selv om "mobberen" har fått beskjed om hvordan det oppfattes, da kan det kanskje bli mobbing etterhvert.

Dersom barnet som slår har assistent, så er det trolig en diagnose (adhd?) bak det hele. Ring skoleeier og si at læringsmiljø er truet osv.

Det var noe slikt jeg prøvde å si, men fikk det ikke helt til.