Mobbing på skolen

Hør her. Du må gjerne tro det er sånn, men sånn er det ikke. Til og med i land man får kappet hånden av seg for å stjele så stjeler jo folk ting uten skikkelig verdi.

Det du "hausser" opp til er avstraffelse basert på hevn, og det hjelper ikke.

Hva med å også kreve at det blir ett møte mellom rektor, skolesjef, foreldrene til disse mobberne og dere?

Folk stjeler fordi de tror de komme unna med det.

Hvis mobbingen medfører stort nok ubehag, velges den bort av mobberen. Det er bare å eskalere ubehaget til det punket nås.

Du løser et tilfelle av mobbing sånn. Hva med alle de andre? Bør man ikke gjøre det man kan som voksen?

Utgangspunktet bør være at alle voksne forteller barna sine at mobbing ikke er greit. Hvorfor skal de som mobbes ordne opp? Her gjelder forbygging!

Bare delvis enig. Mine barn må f.eks. lære seg å svømme. Det betyr ikke at de må drive dette som idrett i mange år. Men de må kunne det grunnleggende og klare seg i krevende situasjoner.

Det samme kan sies om visse kampsporttyper.

Det virker neste som du tror jeg mener at det ene utelukker det andre.

Jeg tror ikke du utelukker det andre. Du er en meget reflektert kar og jeg hadde faktisk satt penger på at du ikke mener at det ene utelukker det andre.

Jeg skriver like mye for alle som leser i denne tråden. Mobbing er så tungt for de barna som utsettes for det at vi som voksne må være bevisste. Tar foreldre skikkelig tak i problematikken tidlig tror jeg virkelig at mye kan gjøres. Det blir liksom litt urettferdig for de barna som mobbes at man ikke gjør det man kan for å hindre det. Hadde alle hatt din holdning også mot egne barn og det å mobbe ville svært få barn fortsatt å mobbe om de en gang startet.

Lære seg kampsport, eller spise seg feit (2x størrelse) for å fikse de som mobber er kanskje ikke gode alternativer.

Odin saken har stor oppmerksomhet i vårt nærmiljø om dagen (romerike), det viser hvordan det kan gå når ingen bryr seg.
http://www.nrk.no/norge/oslo-kommune-vil-granske-odin-saken-1.12035429

Kan du utdype hvilke virkemidler du ønsker å bruke overfor en 8-11-åring i en slik situasjon, og hvordan en stige med eskalerende virkemidler ser ut, sånn i grove trekk?

Kanskje kampsport burde inn i pensum, slik som svømming?
Men jeg vet ikke om det blir mindre slossing av det --

Ta ferie og følge etter vedkommende på to meters avstand 24/7 med unntak av i klasserommet og i hans eget hjem kan jo være en start. Påskudd: Hindre at han mobber noen.

Følge med i skjul, ta ham på fersk gjerning med videobevis, stripse ham fast og ringe politiet er et annet virkemiddel.

Høres ut som mobbing.

Mange mobbere har blitt mobbet på ett tidspunkt, og de prøver å ta igjen på de mindre og svakere enn dem selv.

Er ikke snakk om bare bruke virkemidler ovenfor et barn på 8-11 år, man kan feks ta det opp med vedkommendes foreldre og bruke sterkere virkemiddel ovenfor de. Klart hvis begge foreldrene er alkoholikere som du vet mishandler barnet når han kommer hjem må du ta en annen tilvirkning. Uansett til slutt skal jeg love deg at jeg ikke hadde stått å sett på en 11 åring hadde plaget min unge dag ut og dag inn uten å reagere. Hvis ikke skole, foreldre eller andre hadde forstått alvoret skulle jeg på en meget overbevisende måte fått en 11 årig mobber til å skjønne alvoret.

Er det meg du svarer?

Jeg tenker også sånn, det kan til slutt bli "mitt barn mot ditt barn".
Jeg tror jeg vet hvem jeg kommer til å kjempe for.

Etter at jeg har fortalt mobberen hva konsekvensene er av å velge mobbing, så er alle plager jeg påfører ham, å betrakte som selvpåført.

Jeg så denne på fredag, http://www.imdb.com/title/tt1340107/

Ikke noe koslig, og satt mye mer på spissen, men bringer opp problemet.
En god, trasig film.

Trådstarter har uansett min største medfølelse, dette er et mareritt når det kommer til egne barn. Og det står nok dessverre MYE kamp med offentlig myndighet før noe gjøres.

Mobbere, skoleslitere, vanskelige barn, problembarn... De står sterkt i det offentlige skolevesen, de har mye rettigheter, noe også trådstarter nevner med personlig oppfølging.
Men man må liksom kreve å møtes med respekt og problemløsning. Man ønsker jo å beskytte sine barn, man kan ikke stå å se på at de blir utsatt for ting.

Man har jo lest om familier som til slutt flytter, for å beskytte sine egne barn, finne nye skolekrets fordi det offentlig ikke evner å følge opp.

Mareritt...

Jepp.

Vært på studieopphold i Midtøsten? Du kommer nok fra et velfungerende hjem, har et velfungerende hjem og barn som både får oppfølging og lærer å omgås andre mennesker, men jeg tror den taktikken din vil være kontraproduktiv i en større sammenheng (og forhåpentligvis ulovlig, men du står vel fritt til å forfølge ditt eget barn). Jeg er ikke motstander av at man skal ta hardt i slike saker og gjøre det man kan for å forhindre mobbing og i første omgang ta for seg den som påfører skaden. Det er verdt å huske at dette også er mennesker (barn) som i utgangspunktet gjør noe som er rasjonelt for dem. Les denne kronikken: http://www.bt.no/meninger/kronikk/A-flytte-mobberen-kan-gi-katastrofale-konsekvenser-3067539.html

Hva er du villig til å gjøre for å beskytte ditt eget barn?
Står du å ser på at det blir banket og mobbet og tenker på hva som _kan_ skje med mobberen, stakkar? Min medfølelse overfør mobberen/voldsutøveren synker nok ganske betydelig idet mitt barn står under knyttneven.

Men det er nok(jeg har ikke tall, dessverre) offeret som ender opp med å flytte i de fleste tilfeller.

Dersom det står mellom mitt, uskyldige barn og et annet, skyldig barn, er dette et enkelt valg for meg.

Det at det er rasjonelt for den andre, er IKKE en formildende omstendighet. Jeg gir mobberen TO valg.
1) Mobbe og få reaksjoner fra meg
2) Ikke mobbe og slippe reaksjoner

Dersom han velger 1), så er det hans valg, ikke mitt.

Enig. Hvis jeg ser noen mobbe aktiv min sønn når han blir større, så kommer snørrungen til å få oppleve å bli hengene fra jakken oppe i ett tre og med buksene nede.

Nå synes jeg det skal sies at det siste tilfellet var noe ulykksalig i og med at det like gjerne kunne skjedd med en hvilken som helst annen på skolen. Ikke at det gjør det noe bedre, men det var ikke slik at min sønn var et utpekt offer for dette.
Nå hjelper ikke det så kollosalt mye på min oppfatning av at skolen har et problem, men det er neppe særlig produktivt å gå direkte på mobberen i akkurat denne saken, det synes for meg som om skolen har større problemer enn akkurat den enkle eleven som var årsaken til gårsdagen.

Det blir nok krav om enkeltvedtak til rektor, samt brev til skolesjefen, kopi til rektor, kopi til leder for oppvekst i kommunen og evt. til rådmann/ordfører. Hjelper ikke det får man se om lokalavisen er interessert.

Jeg er rimelig sikker på at reaksjonene du snakker om ikke innebærer vold eller tilsvarende ulovlige handlinger Geir, men for folk som ikke kjenner deg og vet hvordan du skriver så ser jeg for meg at kommentarene dine i slike sammenhenger kan fremstå som nettopp det. Just my two cents mtp hvordan du ordlegger deg.

Det vil alltid være noen som faller utenfor. Skjønner man ikke at det å plage noen til de griner ikke er akseptabelt når man er 12 år, vil man kanskje slite med de samme vurderingene senere i livet også? Litt sånn høna eller egget. Er det det at de bytte skole som gjorde at de ble sånn, eller er det alt det som skjedde tidlig i livet som gjorde dem til mobber som gjorde at de ble sånn?

Det jeg synes man som voksen skal reflektere litt over er at en del mobber pga en forventning/gruppepress, og ikke fordi de har særskilte problemer. Disse vil sannsynligvis ikke mobbe om de tidlig lærer at mobbing er noe man ikke skal gjøre. Dette fordrer dog at foreldre tar inn mobbing som en del av oppdragelsen og faktisk lærer barn at sånn oppførsel ikke aksepteres. Dette vil ikke utradere mobbing, men de som av ulike årsaker ikke kan styre om de mobber eller ikke mobbe selv vil stå veldig alene og sannsynligvis ikke klare å mobbe med like stor kraft. Det vil sannsynligvis også bli enklere å kartlegge alle som faller utenfor normalen.

Jeg synes det er umodent og lite voksent å kun se på mobbing av mitt barn (Først da skal man ta affære.). Så lenge alle kun tar hensyn til eget avkom så er vi like langt. Mobbing er faktisk så ille at man burde gripe inn uavhengig om det er ens eget barn!

Dette bør faktisk gjelde selv om det ikke er ditt barn som blir mobbet og. Jeg er dog usikker på hvilke tiltak man skulle tatt.

Dette bør faktisk gjelde uavhengig om det er din sønn eller ikke.

Enig med du, dette er rette veien å gå.Stå på krava og bruk Opplæringslovens paragraf 9a for det den er verdt (og det er en hel del om man trykker på).

Selvfølgelig gjør man hva man kan for å forhindre at ens eget barn blir plaget og ser man dette vil man gripe inn og stoppe det (det håper jeg alle voksne, og forsåvidt barn og ungdommer, også vil gjøre). Jeg mener allikevel det er et stykke derfra til å ta seg fri fra jobben for å fotfølge en niåring og gjøre livet surt for han eller henne. Jeg synes ikke det er ålreit, tror ikke det gir et bedre samfunn og oppvektsvilkår for barn og tviler på om det er lovlig. I tillegg kan det fort ende opp med at du blir fotfulgt og opplever livet som ubehagelig selv påført av noen som har tatt seg fri fra jobben selv, eller kanskje jobber med å håndtere slikt (les: rettsvesen).

Lite vil skje for å redusere mobbing før FORELDRENE til mobberen kommer sterkt på banen og tar tak.
Det er de som i første rekke har sviktet grovt.

Foreldrene må på et vis tvinges til å ta tak i oppdragelsen og dele ut konsekvenser til sitt barn.

Dersom dette ikke skjer, er jeg helt for å varsle fra på forhånd og kjøre deres barn ned til barnevernsvakta neste gang det oppstår en mobbeepisode du bevitner.