Mobbing på skolen

Min sønn(tredje klasse)har blitt utsatt for en del mobbing/trakkasering/vold på skolen dette semesteret. Det har fram til i går vært tre-fire hendelser som skolen har rapportert om, og som jeg har blitt infomert om av ham. Skolen har hatt møte med oss foreldre og vi har blitt enige om tiltak som har vist seg å fungere godt.
(noen av problemene har bestått i at en dag var det en assistent som var syk, dermed ble ikke en elev som trengte ekstra påpass passet på og kunne slå sønnen min, en annen gang var det en assistent som var på plass, men hadde gått tilbake for å hente jakken sin, og dermed hadde en elev sett sitt snitt til å slå sønnen min).
Jeg har snakket med rektor tidligere og påpekt at flere av disse hendelsene åpenbart skyldes dårlige rutiner, og jeg har påpekt at flere enkeltstående tilfeller, når de faller relativt nær sammen i tid minner om strukturelle problemer.

I går skjedde det igjen, min sønn ble slengt i bakken av en 6. klassing. Dette er en elev som de har store problemer med(rektor sa i og for seg at de er de har store utfordringer med ... ). Jeg snakket med rektor og hun følte antagelig at jeg var mer enn mildt irritert over dette. Jeg sa at jeg mente at det nå så ut som skolen har strukturelle utfordringer, og ikke klarer å gi min sønn en trygg arbeidsplass. Hennes svar var at hun hørte det jeg sa, noe som forsåvidt nesten fikk meg til å tilte! Det er neppe noe galt med hørselen hennes, selvsagt hører hun det jeg sier(noe jeg også formidlet til henne).

Vel, jeg tror jo henne på at hun er lei seg for dette(og alt det andre som har skjedd)på samme måt som jeg tror at kontaktlæreren er lei seg for dette, men jeg er langt over lei meg og lurer på hva i all verden jeg kan gjøre med dette?

Dette er vel mer vold enn mobbing. Politiet er rette instans for sånt, dessuten må barnevern og PPT inn på andre siden (noe de sikkert er for lenge siden).

Disse aggressive elementene bör holdes vekk fra skolen når assistenter ikke kan holde dem i sjakk

Hvis du som forelder melder fra om mobbing, skal det opprettes et enkeltvedtak.
Det betyr at skolen skal lage en plan for å stoppe mobbingen og skal følges opp med konkrete tiltak. Det er selvsagt mye ekstra jobb for skolen, og de unngår derfor ofte å melde det inn.
Jeg har opplevd noe lignende som deg. Skolen forsøkte først å late som alt var iorden, men det var først da vi fikk et enkeltvedtak at de gadd å ta tak i det. Det ble imidlertid ikke så mye bedre, så vi valgt å bytte skole og fikk en mye lykkeligere gutt.

Hva med å sette sønnen din på litt kampsport? Bryting, boksing?

Jeg vil tro at bare ryktet om at sønnen din kan slå fra seg er nok til å stoppe dem? Hvis ikke, og han faktisk får bruk for evnene - i selvforsvar - går det kanskje fort over?

Spoiler alert: før noen henter fram det politisk korrekte popcornet. Jeg vet ikke om det fungerer, men jeg har alltid lurt på om dette er den mest effektive måte å få slutt på fysisk mobbing/vold.

Om dette var det beste svaret hun klarte å levere ville jeg tatt kontakt med vedkommendes sjef. I tilfellet er det vel en kommunal skolesjef eller noe lignende?

Et "ikke-svar" som dette i vedkommendes posisjon er ikke akseptabelt.

Du må kreve enekltvedtak asap. Rektor oppfører seg på en måte som ikke kan aksepteres. Velger rektor å overse kravet så kobler du på skolesjef, rådmann og ordfører og henviser til den siste stygge mobbesaken. Dere vinner ikke noe på å være diplomatiske.

Jeg merker jeg blir ganske forbanna her jeg sitter. Har opplevd noe av det samme som deg (På lang nær så alvorlig.). Skolen tok kontakt med kona og meg vedr. sønnen vår (han var et uro moment i klassen.). Etter at PPT har vært der, kona har vært og observert i kalsserommet + + +, så viser det seg at det er en annen gutt som er problemet, det vil si pådriver. Dette har og læreren til slutt innrømmet.

Det vi opplevde er lang fra så alvorlig som din sønn og det dere opplever, men likheten er at skolen dytter det virkelige problemet under teppet fordi "verstingene" er "fredet". På meg virker det som om skolene går lang i å slå ring om "verstingene" og tillater fryktelig mye før de gjør noe. Dette blir helt feil da de setter behovene til "verstingene" foran behovene til de det går utover.

Ta for deg han som mobber og forklar ham at dette kommer til å stoppe og han bestemmer selv hvor ubehagelig det skal bli før det stopper.

Jeg har ikke hatt noen unger som har blitt mobbet, men tilløp har blitt stoppet på den måten.

Ser jeg noe som ligner mobbing, er jeg beredt til å eskalere virkemidlene til vedkommendes liv blir så ubehagelig at det ikke er et valg å mobbe lenger.

Han har faktisk startet på Taekwondo, går der sammen med en kamerat, mitt primære mål med det har ikke noe med selvforsvar å gjøre i seg selv, men mer trening, struktur og disiplin. Han er svært lite fysisk utagerende og det vil antagelig uansett sitte langt inne for ham å slå tilbake. Noe jeg heller ikke vil at han skal gjøre(selv om det isolert sett kan være fristende innimellom).

Minstebroren min ble i sin tid utsatt for litt mobbing sammen med to kamerater som heller ikke var så glade i fotbaII og alt det andre noen har bestemt gutter på barneskolen skal drive med.

Løsningen var at jeg og en kompis stilte opp i skolegården, begge snauskaller og med fotballtrøyer, og lurte på hvem mobberen var og om vi skulle ta en prat.

Broren min ble aldri rørt igjen av noen.

Jeg tenkte i denne banen da jeg gikk på barneskolen og ble mobbet. Startet på karatetrening, noe som ga det du beskriver i form av struktur og disiplin (og selvfølgelig trening, men det får man nok av når man sykler overalt hele dagen egentlig). Problemet med å bruke det man har lært er at du får inn et spark eller to, men du gjør det mye verre for deg selv når de plutselig ser at det er "greit" å bruke tyngre skyts dvs sparke/slå mer siden du også er med på å gå så langt.
Husk at de er tre-fire, og du er alene. Og du er ikke Jason Statham.

Her må du være forsiktig, husk aldersforskjellen. Det kan og hende at denne type mobbing/vold ikke slutter da mange som er i "versting" kategorien mangler evnen til å se konsekvenser.

Dette opplevde jeg selv på barneskolen, jeg ble plaget av et par stykker som var et par år eldre enn meg. Broren min er 4 år eldre enn meg. Jeg gikk til brodern og sa hva de hadde gjort, han tok med seg en kompis og viste de to guttene hvor skapet skulle stå. Etter det ble de veldig hyggelige

Både bryting og andre typer kampsport (f.eks. Aikido) er jo effektive til å avverge angrep. Hvis sønnen din lærer å avverge angrep på en effektiv måte, kan det være med å bidra til å få slutt på mobbingen?

Og nei, sønnen din er ikke Jason Statham, men det er heller ikke mobberne.

Enig.

I møte med slike "ikke-svar" (dersom det gjentar seg flere ganger), kan det mest effektive være å si: "Jeg føler ikke at det er mer å hente her. Jeg oppfatter det slik at du ikke er villig til å ta tak i saken. Nå må jeg snakke med sjefen din. Takk for nå."

Dersom man ikke får de svarene man har rett til å få, er det bare å flytte saken lenger opp i systemet. Skolesystemet slutter ikke ved rektor, og rektor kan ikke velge å la være å ta inn over seg det du sier. Da må rektor få hjelp til å forstå hva som nå skal skje, og den hjelpen skal han/hun få fra sjefen sin.

Håper for all del dere klarer å ordne opp i dette, ingen skal behøve å leve i frykt for å bli banket opp på skolen. Noen småting vil vel alle oppleve, men jevnlige voldsepisoder er ikke greit.

Det er ikke elevene som skal sendes i selvforsvarskurs.

Det er mobberene som skal få ulempene. Tas ut av klasser. De som skal bytte klasse. De som skulle byttet skole EGENTLIG.

Hva ville Johnny Henriksen i Lillhammer gjort? hadde vært kult..

Er det snakk om "normaltfungerende" elever som har valgt seg ut ett eller flere offer de mobber, eller er det snakk om elever som er psykisk utviklingshemmet, og har en atferd som er uhensiktsmessig?
Er et alt. 1 så krev at rutiner i så måte følges med enkeltvedtak og at det tas tak i.
Er det alt. 2 er mener jeg at det ikke mobbing i så måte, men fortsatt et problem for alle parter. Her må skolen inn med mer miljøterapeutisk støtte, sinnemestring og kanskje i siste instans 1-1 timer for elever med atferdsmessige utfordringer.

Spennende. Jeg ser det ikke som noen ulempe å ha gått på kampsport, eller et selvforsvarskurs, som du kaller det. Uansett om man blir mobbet eller ikke.

Forlang svar på hva hun vil gjøre med dette og ikke gi deg med å spørre før du får et svar. I ytterste konsekvens - få med lokalavisen - gjerne inn på kontoret hennes der du setter deg ned og ikke går før hun har svart deg. Det finnes alltid et nivå der folk gir seg - de som vinner er de som orker å ta det til det nivået.

Jeg hadde gått så hardt til verks på 6. klassingen og rektor her at de ikke hadde skjønt hva som traff dem.

Sånn skal det gjøres

Hvordan fikse mobbere

Jeg ville gått på kommunen og gitt de klar beskjed om at dersom ikke tas skikkelig tak i kommer du til å gå til media. Mtp den oppmerksomheten mobbing har i dagens media så blir de nok såpass pissredd av negativ oppmerksomhet i sånn henseende at de tar tak i det umiddelbart. Dersom det ikke blir gjort så går du faktisk til media og da kan jeg nesten garantere deg at det blir tatt tak i. Er ikke noe som litt negativ PR som får folkevalgte til å røske fingra ut av rævva og ta tak i ting.

Å ende opp som drapsmann når du er 12 må jo være en flott start på livet. For det kunne fort blitt resultatet.

Det kan mobbing resultere i også.

Det hjelper ikke å gjøre det sånn dersom det er flere som mobber. Sannsynligheten for at det slutter vil jeg påstå er lik null. Mobbing er like mye psykisk som fysisk og er man mange nok så mister man ikke det psykiske overtaket om en blir slengt i bakken. Det som avverget at det der eskalerte var at en eldre gikk i mellom og han som ble mobbet gikk.

Det kan det. Derfor er neppe løsningen på mobbing å sende folk på kampsport kurs. Det er også sånn at den fysiske delen av mobbingen ofte ikke oppfattes som så ille som den psykiske. Man løser ikke mobbing ved å kopiere hendelsesforløpet i karatekid!

Han som ble mobbet gikk, mener du?

Jeg ser det som en ulempe hvis barnet ikke selv vil drive med kampsport men heller samle på frimerker. Hobbyer og fritidsinteresser skal være selvvalgt.

Hvis vi er der hvor barn må læres kampsport for å klare seg på skolen er det noe grunnleggende galt et sted.

Nå må dere slutte å tro at alt kan løses gjennom snakking. Det er prioritering nr en, men enkelte ganger er det kun grisebank som hjelper. Er et par av dere her inne som jeg mistenker heller hadde satt seg ned og prøvd å snakke fornuft til en voldsmann som voldtar dama si i stedet for å måke til han i bakhue med en spade. Ok, litt på spissen.

Mobbing av barn løses ikke av barn men av voksne. Det er voksne som må ta grep og ordne opp. Mobbing handler etter mitt syn om oppdragelse. Mobbing bør ikke aksepteres i noen form. Oppdager man mobbing som voksen uten å gjøre noe, er den handlingen verre enn at et barn mobber et annet. Alle bør snakke med barna sine om mobbing som en naturlig del av oppdragelsen. Ingen barn fortjener å bli mobbet av noen, og derfor er det alle voksne sin oppgave å gjøre alt som er i deres makt for å unngå det. Mye kan gjøres med mobbing med riktige holdninger.

Synes egentlig alle bør lese denne saken: http://www.vg.no/spesial/2014/odin/ .

Ønsker vi som voksne et samfunn der utfallet kan være at barn i ytterste konsekvens dør fordi vi som voksne velger å se en annen vei?

Ville brukt spisspade
Men er tildels enig, hvordan ordnet man opp før i tiden? Har inntrykk av at dette var et mindre problem i "gamledager".

Fuckin' aye! Jeg har en far som har lært meg viktigheten av empati og å bry seg om hva som er rett og galt. Mitt moralske kompass er sterkt fordi mine foreldre innprentet det i meg fra tidlig alder. Det setter jeg stor pris på den dag i dag og er noe jeg har tenkt å videreføre til mine egne barn.