Elbil vs ladbar hybrid, hva er fremtiden?

I disse statsbudsjettider har avgiftslette på ladbare hybrider igjen blitt et aktuelt tema. Det forventes ikke noen nyheter på denne fronten før til våren, når budsjettet revideres.

Men hva mener vi er riktig å gjøre her? Venstre ber om null avgift på disse hybridene, AP foreslår en grense på 50g co2/km**. Jeg kunne godt tenke meg å kjøpe en ladbar hybrid Golf GTE stv til under 250k f.eks. Men hva betyr dette for elbilsalget og utvikling av dens infrastruktur?

Det er selvfølgelig en stor forbedring om alle kjører biler som slipper ut 30-40g co2, men er dette godt nok i det lange løp? Elektriske biler har gått fra under 10 til ca 30 mils rekkevidde på knappe 10 år. Med en økning på 200-300% ila neste tiårsperiode så har de færreste bruk for hybridløsninger. Er det ikke nærliggende å tro at avgiftsfritak på ladbar hybrid i et av verdens største elbilmarkeder vil bremse denne utviklingen?

En annen sak er hva det reelle utslippet for disse hybridene vil være, vil alle med en ladbar hybrid lade bilen jevnlig? Det er gøy med 200+ hk, men om man kjører som om man har 200hk så er det ikke mange gram c02 å spare lenger.

Selv om jeg kunne tenke meg å kjøpe en billig Golf GTE så liker jeg også enkelheten av en ren elbil. Den ladbare hybriden er en komplisert konstruksjon som antakelig vil få høyere serviceutgifter og vedlikeholdskostnader etter noen år.

Jeg vet at ikke alle er enige i at elbil har en miljø/klimagevinst og ikke er enige i at det er et mål å kjøre elektrisk, selv om rekkevidden økes betraktelig. Det snakkes om at energimiksen må ha en viss andel ren strøm for å ha en gevinst. Jeg kan ikke huske å ha lest noe om energimiks når det gjelder raffinering av drivstoff, man skulle vel tro at den er relevant når man regner på utslipp fra fossilbil!? De tallene jeg har greid å finne sier 4-6kwh pr ca 4 liter bensin. En elbil kan greitt kjøre 3 mil på 4,5kwh. I tillegg brukes kasserte elbilbatterier som strømbanker for annen elproduksjon i mange år etter kassering. Dermed må en stor del av batteriproduksjons-belastningen fjernes fra elbilregnestykket. Vel så viktig synes jeg det er at utslipp fra fossil forbrenning ikke foregår 30cm over bakken i tett befolkede områder. Det er en helsegevinst ved å unngå utslipp fra bensin/dieselbiler i lokalmiljøet.

**En artikkel som blant annet omhandler AP/V sine synespunkt på avgifter for ladbare hybrider
http://www.dn.no/nyheter/politikkSamfunn/2014/09/19/2154/Motor/kjrer-hardt-p-hybrid

Det finnes flere bilbrukere i dette landet som ikke er tjent med rekkevidden på en elbil i overskuelig fremtid, der kommer hybridbilen inn og muliggjør mer miljøvennlig bilbruk for folk flest.
30 mil rekkevidde er ikke mye om man bor ute i distriktene eller bruker bilen i jobben, å få flere av disse bilistene over på lavtforbrukende hybrider vil definitivt gi en miljøgevinst.
Mange med el-bil har gjerne en bensin-/dieselbil i tillegg pga behov el-bilen ikke dekker, når bil nr 2 blir en hybrid da snakker vi.

El-bil for alle som klarer seg med det, hybrid til de som trenger det.
Ja takk begge deler.

Og all ære til de som allerede har byttet til elektrisk/hybrid/biogass, viktig for både miljø og videre utvikling av miljøvennlige alternativer.

Det mest virkningsfulle ville kanskje være en kraftig økning i bensin- og dieselavgiften? Det ville favorisere eiere av hybrider til en viss grad og av el-biler enda mer.

Kjøp hydrogenbil, lanseres av flere neste år. Se forøvrig NEL sin presentasjon http://www.newsweb.no/newsweb/attachment...mp;attId=129881

Der kan du lese hvor mange millioner Teslaer og Leafer som trengs for å lagre nok strøm (ref. batteribanker).

Det er ikke vanskelig å se behovet for en ladbar hybrid nå nei, men er det positivt for elbilens fremtid om disse hybriden får samme avgiftsfritak som en elbil? Om elbilens avgiftsfritak utlignes så kommer nok salget til å bremse kraftig opp. Er det verdt å bremse/stoppe innfasing av elbil og dens infrastruktur pga den nye mellomløsningen ladbar hybrid?

Hybrid drivlinje gir ikke noen stor gevinst for lange kjørelengder. Den største gevinsten med hybrid drivlinje er at du lar ICE motoren operere i sitt mest effektive turtall større del av tiden. D.v.s.at en hybrid kan gi samme virkningsgrad på bykjøring som på langkjøring. Ladbare hybrider gir deg i tilegg de første milene uten bruk av hydrokarboner, men kjører man langt blir gevinsten av ladbarheten marginal.

Der ladbare hybrider kommer bra ut er på pris/co2 utslipp for syntetiske benchmarks. De er gjerne korte nok til at batteriet holder, (EU syklusen tar 20 minutter og inkluderer mye stopp) og det er billigere med en liten ICE enn nok batteri til å lage en brukbar helelektrisk drivlinje.

Det beste man kan håpe på med å skattefavorisere bilkjøpere som velger ladbare hybrider er at det blir noe mindre lokal forurensing i byer fra de som ellers ville kjørt diesel. Noen reell effekt på CO2 utslipp vil neppe realiseres . Desverre risikerer vi også at disse tar markedsandeler fra både elektriske og kollektivtransport hvis skattefordelen blir stor nok, noe som utmerket godt kan utradere enhver gevinst.

Kanskje de som har en diger diesel SUV i tillegg til den lille elektriske bilen som er miljøalibiet deres kunne klart seg med 1 bil?
Ikke at pris eller avgifter nødvendigvis er avgjørende for disse menneskene, men de liker jo å ha mer penger til andre ting de også.

Jeg mener hybridbilen har et større miljøpotensial enn el-biler, fordi folk flest kan bruke dem daglig og klare seg med 1 bil.
El-biler dekker ikke alles behov, og sånn vil det være en god stund fremover.

Fremtidens motorer kommer til å være elektriske, og de vil drives av både batteri, brenselceller og forbrenningsmotorer som opererer på, som Sverreb sier, sitt optimale turtall.
Bilkjøper bestemmer seg først for "plattform" og deretter for driftssystem. De som i hovedsak skal kjøre korte turer velger batteripakke ut fra det. De også vil kunne bruke bilen til en og annen langtur reduserer batteripakken og bruker plassen til f.eks. en liten forbrenningsmotor. De som i hovedsak kjøre lange strekninger optimaliserer for det.
Bilene vil være økonomiske når de brukes til det formålet de er optimalisert for.

Well put.

Det er helt klart mye å hente på at husstander reduserer antall biler, og at en ladbar hybrid er mer miljøvennlig enn mye av det som går på veiene i dag. Og jeg kunne jo godt tenke meg en slik bil som jeg kan kjøre til f.eks Nordfjord med (:

Men som sverreb uttrykker mye tydligere enn hva jeg gjorde innledningsvis, disse utslippstallene som opereres med er i mange tilfeller ikke realistiske. Så snart man har kjørt langt nok til at batteriet er tømt så har man en litt tung fossilbil med bremseregenerering, f.eks BMW har fossilbiler med bremseregenerering som er litt lettere. Og når man har ladbar hybrid så vil garantert ikke alle synes at det er så viktig å lade den hele tiden heller. Man kjøper jo heller en billig ladbar hybrid enn å kjøpe en dyrere fossilbil bare fordi man ikke har lademulighet.

Jeg tenker at man skal være forsiktig med å sette avgiftsnivået for disse bilene så lavt at de blir en betydelig konkurrent til elbilene, men samtidig fortjener de å favoriseres sammenlignet med fossilbilene. Disse hybridene straffes jo i dagens avgiftsmodell pga økt vekt.

Men hvor mange er det som utelukkende kjører korte turer og vil velge elbil uten insentiver? Alle vil jo tenke på at de skal bruke bilen i sommerferien, til jul, til den årlige hytteturen med gutta og hva det måtte være. Uten at det differensieres i avgiftspolitikken vil ikke alle disse løsningene du skisserer bli valgt i særlig grad. Iallfall ikke om målet er å holde antall biler pr husstand til et minimum.

Derfor ser jeg for meg at 0 i avgifter for et fremdriftssystem som baserer seg delvis på fossilt drivstoff ikke er veien å gå. Ulempene med elbil er fortsatt såpass store at det må være betydelige fordeler ved å velge el fremfor ladbar hybrid også.

Det tror jeg ikke er riktig.
I dagens avgiftsmodell er vekten av batteriene i hybridbiler trukket fra, slik at bilene ikke belastes for denne vekten i avgiftsberegningen. Så vidt jeg vet.

Edit: Det er 15 og 10% fratrekk av vekten for hhv ladbare hybrider og hybrider.
Altså slik at en hybridbil som veier 1500 kg betaler avgift som om den veide 1200 kg. Øh 1350 kg.

Ikke så mye som jeg trodde.

Er enig i at det bør være mindre avgifter på ren el-bil enn på hybrider. Men hybrider må gjøres billige nok til at de er et reelt alternativ inntil batteriteknologien er god nok til at ren el-bil dekker de fleste bilbrukere sitt behov.

Sjekker du ikke før du er uenig? (:

Jeg sitter på toget og sliter litt med dekninga nå, men finner ikke ut av om vekta fra batteripakka trekkes fra i farta.

Men nå så jeg edit'en din. Greit nok, da er ikke pluginhybriden straffet i avgiftssystemet i dag, men det endrer ikke på at jeg mener den kan favoriserer noe mer

Tja, det bør jo ogå legges opp til at man lager incitamenter for at folk endrer sine behov, ikke bare hva de kjøper for å dekke disse behovene.

M.a.o. man kan godt vurdere å favorisere de med små transportbehov på bekostning av de med store transportbehov. Gevinsten ved å redisere det totale transportbehovet i samfunnet overskygger nok gevinsten ved teknologiskifte i transportteknologien.

Ja, og jeg tror både V og AP tar i for hardt når de prater om 0 avgift. Ok, AP taler for en grense på 50g/km, men det kommer til å bli så godt utvalg av biler under 50g at dette i praksis er et forslag om 0 fra AP sin side og.

De ladbare hybridene belastets med årsavgift og sikkert bompenger, men det spørs om elbilen overlever med dette. Det blir ca 220k* for en Leaf mens Audi A3 E-tron.fås fra 260k (ref dn-artikkelen i første post). Golf GTE vil bli minst 10k billigere og i 2016 kommer angivelig Skoda Superb. En forskjell i innkjøp på under 30k og 3-10k lavere årlige driftskostnader i favør elbil er antakelig ikke nok i et land hvor trygdeytelsene er høye nok til at mottakerne har råd til både iPad og iPhone (;

*ca priser, orker ikke sjekke dem, dårlig dekning på denne delen av bergensbanen

Spørsmålet er hva Stortinget vil bruke avgiftspolitikken til.
1) Mindre utslipp i Norge
2) Mindre utslipp globalt
3) Penger i statskassen
Iom at Norge er tilkoblet det europeiske kraftnettet kan det enkelt argumenteres for at vi lader batteriene våre med sentraleuropeisk kullkraft. Dette er noe svært få vil snakke om, men kraft vi ikke bruker i Norge kan eksporteres og redusere mengden brunkull i ovnen i f.eks. Polen.
Tror avgiftene er så viktige for statskassen at dersom alle biler hadde null miljøbelastning ville det bli innført en ny avgift som sørget for statens inntekter.

Jeg håper alle biler er nullutslipp-biler innen 15 år, men inntil da tror jeg vi må se på teknologien slik den er innen 2-3 år og tilgjengeliggjøre mer miljøvennlige og praktiske biler for de som nå ikke kan eller vil velge el-bil.

Selv har jeg bensindrevet firmabil, det fantes ikke hybrider som dekket mitt og firmaets behov når bilen ble bestilt, og ren el er ennå ikke et alternativ.
Altså valgte vi fossilt drivstoff pga manglende alternativer, og jeg tror veldig mange rundt omkring i landet vårt har gjort og gjør det samme.
Behovet kan muligens jekkes litt ned om det ligger en økonomisk og miljømessig gevinst i bunn når man skal ha ny bil, men å mene at man skal endre behovet til selgere, småbarnsfamilier, bønder, feriefolk og folk som pendler langt er noe som kun de med begrenset synsvidde kan gjøre.

I disse globale tider, med kampen mot global oppvarming så synes ikke jeg det er så interessant hvor strømmen kommer fra. NSB kan reklamere med at de er miljøvennlige og presentere regnestykker i reklamekampanjer, men det fører bare til at jeg blir mer miljøfiendtligm fordi jeg bruker mindre fornybar strøm. Noen burde starte en kampanje mot NSB som gjør oss andre mindre miljøvennlige (: Uansett, det bor en haug med mennesker på jorda som bruker strøm, det eneste som er interessant er utslipp fra alle bidragsytere. Og denne strømmen brukes altså f.eks til å rafinere drivstoff også.

Det er vel ganske troverdig at Norge gjennom stortingets klimaforlik tenker klima med denne omleggingen av avgiftspolitikken, desverre tenkte de iallfall innledningsvis ikke så mye miljø.

Jeg er svært lite imponert over bruk av ad hominem og stråmannsargumentasjon.

Å inbille seg at behov ikke dannes ut i fra rammebetingelsene som settes i samfunnet, og å dermed anta at det er umulig å påvirke dette virker ikke så rent lite historieløst. Det er bare å se hvor raskt transportbehovet ble skapt i første omgang.

Der var det ferske nyheter ja. Etter rask gjennomlesning ser det kun ut til at det er den forhåndsannonserte reduksjonen av avgift på vekt, ikke noe spesifikt for hybrid? I såfall er vel Cayenne vinneren (: Får se på det senere, nå er toget fremme.

Hva mener du egentlig?
At f.eks jeg bør endre behovet mitt nå og innfinne meg med at jeg klarer meg fint med en av de elbilene som er tilgjengelige?
All den tid det finnes biler som overgår elbilens størrelse og rekkevidde så tror jeg at jeg velger å si nei takk til det gitt.

Jeg sier ingen ting om hva du skal gjøre.

Jeg sier at det kan være samfunnsmessig gunstig å innrette avgifter på transport slik at man favoriserer mindre transport. Dette kan være tiltak som å vri avgifter over fra engangsavgifter til bruksavgifter, men det kan også være å ikke prioritere skattemessig favorisering av transportmiddel som har som fortrinn å kjøre langt over de som har kortere rekkevidde. M.a.o. gjøre det attraktivt å innrette seg slik at man har mindre behov for å transportere seg og sitt langt.

Ahh... Så man flytter til et sted hvor man ikke trenger å transportere seg og sitt?

Ja til mindre avgifter på mer miljøvennlige transportmiddel , nei til økte avgifter på øvrige transportmiddel som p.t dessverre er nødvendige for majoriteten av landets bilbrukere.
Transportbehovet som du mener må endres er her nå og forsvinner ikke, det vil ikke kunne endres eller løses på kort sikt vha økte avgifter for de som har disse behovene som ikke dekkes av nåværende elbil teknologi.

Å straffe de med transportbehov som ikke dekkes av dagens eller neste års elbiler/kollektivtransport er ikke veien å gå, det ville man tapt valget på som politiker.
Å brukte økte avgifter som tvang og med det gi folk økte utgifter er lite populært.

Hvorfor skal vi begrense oss til å kun tenke kortsiktig? Hvis vi ikke legger opp til tydelige rammebetingelser som favoriserer mindre transport blir det vanskelig å aksellerere transportmessig gunstig bolig og næringsutbygging siden utbyggere ikke vet at de vil ha etterspørsel etter prosjekter som kan ta både 5 og 10 år å realisere.

Hva din diskusjon av partitaktikk angår, så mistenker jeg du overdriver. Det er kun FRP som profilerer seg på bilisme über alles, de er nå nede i ca 10% oppslutning etter noen uker hvor de virkelig har fått demonstrert dette i media. Jeg ser ikke noe som tyder på at favorisering av bilisme er noen stor vinnersak.

Trenger ikke avgifter. Hvis man feks fjerner reisefradraget på skatten, så har man gjort noe. Usikkert på om det er nok til å få folk til å flytte.

Det er også et annet problem med dette. Jobber flest er i byene, og det er størst press på boligmarkedet i byene. Man kan jo tenke seg en utopisk fremtid hvor alle bor der hvor man jobber og konsumerer bare kortreist mat og varer, men det skjer ikke.

Når det gjelder det meste av miljøvern, så er det ikke politisk mulig å gjennomføre før det brenner på dass. Samme som med velferdsgoder, som vi egentlig ikke har råd til (ref Hellas). Skulle likt å se det partiet som gikk til valg med løfte om dobling av strøm- og bensinpriser.

Dette er ikke noen alt eller ingenting øvelse. Alle monner drar. Får man ned total transportdistanse med selv ganske små mengder vil det ha et markant utslag på utslippene.

Ikke bare går utslippene fra transporten i seg selv ned, men kostandene (Og energiforbruk) til infrastruktur vil også gå ned. Reduksjon av infrastrukturbehov letter i sin tur arealpresset i sentrale strøk som gjør neste runde med fortetting mulig. Som ekstrabonus gjør økt fortetting det lettere å ikke bygge ned villmark og jordbruksland.

Så det vi vil er faktisk å få folk til å flytte, og det skal gjøres ved å gjøre det mer attraktivt å bo i byene, der hvor forurensing og trafikale utfordringer er størst? Høh... Ja det er en interessant tanke.

Jeg sier ikke at vi kun skal tenke kortsiktig, men jeg mener vi skal tenke på hvordan vi kan få utslippene ned FØR elbil teknologien som kan erstatte fossilt drivstoff er på plass og kan brukes av de som ikke klarer seg med elbil i dag.
Og det uten å straffe de som ikke kan velge elbil med økte avgifter.
Ganske enkelt fordi jeg er en av de i sistnevnte gruppe.

Lurer på hva man skal gjøre i nord-norge hvor det knapt eksisterer kollektivt alternativ, i storbyene ja, ikke i distriktene. Skal man bare straffe de som bor i utkanten, tvinge alle til å flytte inn i byene? Er det ikke det motsatte de ønsker i dag? Desentralisering..

Hvorfor ikke kutte ut fritidsluksusen som båtparken i oslofjorden? Alle monner drar..