Bysetermosen - tips til godrunde

Har lenge tenkt på å begynne å utforske stiene med utgangspunkt fra Bysetermosen. Noen som kan gi meg tips om en fin runde, Gjerne på høydedragene på Langfuruåsen, Tømmeråsen, Kjærringa mm.

litt tips fra tur - Stravaspor nederst: http://terrengsykkel.no/ubb/ubbthreads.php?ubb=showflat&Number=1838490

Langfuruåsen: http://app.strava.com/segments/4204014

Nesten tilsvarende tur som Thomas linker til over, men med spor over Tømmerholttjern http://terrengsykkel.no/ubb/ubbthreads.php?ubb=showflat&Number=1881569#Post1881569
Anbefaler veldig å holde stien nærmest Svarttoren når du er på østsiden av den. Den var fin (dvs dytte opp på ryggen i stedet for Ridestien).

Takker,

Da blir ruta ca. slik:

- Grusvei ned fra p-plassen på Bysetermosen.
- Stien over Langfuruåsen
- Over Tømmeråsen ned til Tretjerna.
- Grusvei om Franskeplassen til Sandbakken..
- Blåsti om Tømmerholtjern til Slåttebråten.
- Grusvei fram til Skjelbreia.
- Sti fra Skjelbreia øst for Svartoren til P-plass Bysetermosen.(elgtråkket).

Høres det vettugt ut?

Tror kanskje jeg ville kjørt motsatt vei. Startet på Elgtråkka og avsluttet med Langfuruåsen og grusen opp til parkeringen.

Kanskje du kan guide meg til søndag? Lenge siden vi var på tur sammen nå.

Når har du tenkt deg ut, Erling? Jeg sykler stadig vekk i dette området og du kan gjerne henge deg på meg en tur.

Tenkte søndag formiddag.

Sykla denne runden i dag:

http://www.strava.com/activities/217312733

Mye bra og litt knot. Vel mye grus i perioder. Høydepunktet var Langfuruåsen. Den var helt konge. Mye knot om Tømmerholttjern. Men noen raffe kule nedkjøringer. Bommet litt på stien ved starten langs Svartoren.

Bare barfrosten kommer blir området rundt Vangen/ Bysetermosen enda bedre! Da kan man gi seg i kast med skiløypene før det er snø.
Jeg liker Kjerringhøgda som en dessert etter en tur i området. Litt kjedelig grusvei mot Øvresaga/ Børtervann (til høyre når man kommer grusveien inn til Bysetermosen, så umerket sti som tar av ved en liten benk og søppelbøtte til venstre nordover oppover mot Kjerringhøgda.
Denne stien går slakt oppover med jevn stigning til branntårnet. Fin-fin sti.

Dernest en obligatorisk tur opp i tårnet med utsikt over store deler av Oslo og Follo, før man tar sykkelen fatt rett vest på blåmerket sti ned mot parkeringsplassen. Totalt fire-fem kilometer, men en super avslutning!

Ellers er jo «ferja» som går fra den ene til den andre siden av Svartoren festlig. Bratt og deilig nedkjøring på blåsti på Svartorens østside, før du trekker ferja til land og drar deg over til den andre siden. Østmarkas eneste ferje!

Harald

Fun fact: Noen hagenisser hadde funnet det for godt å binde fast ferga på den ene siden (!) i sommer.....bra det var badetemp.

Ellers anbefaler jeg Sidestien/Elgtråkket som alternativ til Ridestien (som jeg strengt tatt ikke synes er SÅ bra.) Dessuten trenger denne litt oppkjøring i lyngen et par steder

Takk for gode tips. Blir ny tur så snart barfrosten er på plass.

Enig i at det er et mye bedre alternativ, men den trenger ikke mer oppkjøring nå, den var i hvert fall flott hele veien for et par uker siden

Mens vi først plaprer om Vangen og håper på barfrost:
Jeg har hatt mange fine turer på skiløypene øst for Vangen, altså med start på baksiden av skistua og nordover mot Steinsjøen. Mye flott både før snøen kommer og sent på skisesongen når løypene er ubrukelige, men noen dager nattefrost har laget myke stier av snørestene.

Under samme forhold kan man sykle fra Bysetermosen og helt fram til skistua på skiløyper og en ganske ny trasé blåsti.

Motivasjon: Vangen holder åpent hver dag og har deilige boller og god kaffe, selv en onsdag ettermiddag i tusmørket. Og veldig hyggelig betjening!

Fun fact er at man med selv en ganske liten svingom i området sneier innom tre kommuner; Oslo, Ski og Enebakk.

Harald

Jeg bare måtte klikke meg inn for å forstå hvor denne termosen ligger. Ikke la dere forstyrre av det.

Såvidt jeg har skjønt kaller de lokale det for "termåsan"

Syklet i dag denne runden:

http://www.strava.com/activities/219791820

Flott tur over Kjerringhøgda. Og stien oppe på åsen langs Svartoren var jo helt konge. Nydelig singeltrack oppe på høydedraget. Litt knot og dytting opp mot Tømmeråsen. Bra sykling over åsen og fram til Fugleleiken. Litt myrete rett østover før vi fikk en flott nedkjøring mot Rausjøveien. Flott tur. Mindre vått en fryktet.

Er en god del av dette som ikke er tagget i OSM. Kjenner du din besøkelsetid der eller?

Åssen gjør man sånt da?

Det er en sinnsykt lang tråd her på forumet om hvordan man gjør det og hvilken software man skal bruke. Det krever nok litt IT-kunnskap og lesing av noen guider på openstreetmap.org.

Om det er utenfor interessefeltet/tidsbruken du kan tenke de, kan du forsøke deg på noen karakterer på de forskjellige stisegmentene i denne tråden, og Noen™ vil kunne ta seg av taggingen for deg.

Se på http://wiki.openstreetmap.org/wiki/No:Mountain_biking for beskrivelse av verdiene fra 0 til 6 for vanskelighetsgrad (og class:mtb:bicycle for "finhet" på stien).

Sjekk på http://mtbmap.no/#14/59.8016/10.9886 så ser du at deler av turen er tagget med grad 1 og en snutt, fra Svartoren og nordover fra kryssingen er grad 2. Langfuruåsen er grad 1 og markert som "fin", samme med stien langs svartoren. Så da vet du sånn ca. hvor landet ligger. Er jo heller ingen nøyaktig vitenskap, så blir det feil, vil noen korrigere på et senere tidspunkt. Stiene med gul glød er de "fine" på kartet.

Du ser også en liten lysegrå snutt retning øst-vest til nordenden av langfuruåsen, som er satt som grad 3 og ufin, siden den er bortimot umulig å sykle noe særlig av (som dere sikkert fikk merke)

Jeg kan tagge Kjerringhøgda og Tømmeråsen.

Jeg er svært uenig i mye av mtb taggingen som gjøres i OSM. Alt for subjektivt og spesielt synes jeg man bør ta seg bryderiet med å sette surface også når man først skal spesifisere egenskaper for sykling. En surface verdi er kanskje det mest interessante mhp å velge bærekraftige stier og unngå unødvendig slitasje på stier som ikke egner seg i våte perioder (som nå om dagen).

I dette området ser vi feks at Steinsletta får tommelen ned. Mens Strava-segmentet her har en ganske rask tid (http://www.strava.com/segments/1377868), med 7 kmt i snittfart (på helstiv singlespeed i mitt tilfelle). Tommel ned bør være begrenset til stier som innebærer bæring for en erfaren stisyklist. Steinsletta er krevende, men også en ganske morsom utfordring.

Jeg har sett denne tommelen ned på Vensåskollene i Bærumsmarka også -- på en sti jeg synes var særdeles morsom å sykle.

Mini-guiden på http://wiki.openstreetmap.org/wiki/No:Mountain_biking#Redigering_i_JOSM.2C_mini-guide er en grei måte å komme inn i OSM-redigering på.

Hmm. Du bør ikke være spesielt overrasket over at vanskelighetsgrader og "class:bicycle:mtb" begge er subjektive

Steinsletta var såvidt jeg husker den første stien i Østmarka som fikk noen mtb-tagg, og det var i fjor sommer da jeg var innom på ferie. Jeg var ikke fryktelig erfaren verken som syklist eller OSM-tagger, og det er selvsagt lov å endre taggingen dersom noen er uenig i den. Det er fordelen med OSM (og Wikipedia m.fl.).Jeg har ikke syklet denne stien noen flere ganger, så jeg husker ikke helt hvordan den var, bortsett fra at vi besluttet at denne var særdeles uegnet for oss på det tidspunktet. Strava-segmentet eksisterte ikke, men jeg ser det nå har dukket opp. Navnet jeg satte ("Steinsletta") ser ut til å ha bli tatt i bruk der også.
Da jeg satte denne taggen (class:bicycle:mtb=-2 eller noe slikt?) tror jeg ikke det eksisterte noen "tommel ned" på noe kart. Det har dukket opp senere på objo.net/mtbmap. Jeg vet ikke om det var slik jeg oppfattet denne taggen ta jeg brukte den - jeg så mer på det som en metode for å "framheve" fine stier og "dempe" mindre egnede stier. Det gjør jeg forsåvidt ennå...
Det er godt mulig at jeg i dette tilfellet heller bare burde satt en høyere mtb:scale - men jeg var ikke erfaren nok til å vite hva som var riktig for mtb:scale>2.

Når det gjelder surface-taggen: Jeg ser flere mulige grunner til at den ikke er så mye brukt. En av dem er at de fleste ennå ikke har sett noe kart som bruker den til noe, en annen grunn er at mange/flere (inkl. meg) ikke forstår helt hvordan den skal brukes på stier.
På veger er det selvsagt langt enklere å bruke surface-taggen - vegene bruker ofte å ha samme "surface" i mil etter mil.
De aller fleste stiene jeg sykler passer ikke inn under noen av definisjonene, fordi de går i variert terreng med blanding av barnåler, steiner, røtter, myrhøl, klopper osv. Hvordan legger man dette inn i surface-taggen? Jeg har nødig lyst til å dele opp stien i tusen små segmenter. Jeg synes også dette er vanskelig fordi "surface" varierer over sesongene (gress, løv, jord, snø osv.). Noen steder er det helt åpent om våren og gjengrodd om høsten. Og ja, det varierer mye fra sted til sted også innad i en sti. Dette synes jeg rett og slett er vanskelig å beskrive med én tagg.

Det er to årsaker til at jeg har vært for dårlig til å bruke OSM-kart:
1: Det Bronx påpeker med feilmerking. En syklist som vanligvis foretrekker grusveier og lette stier har helt andre preferanser enn en som skyr grusveiene og dødser ned utforkjøringene. Merkingen er i beste fall veiledende.
2: Dette har med min egen giddalaushet å gjøre. Jeg er oppsatt med Garmin 62s som redningsmann i Norsk Folkehjelp, og bruker denne på sykkelen også. selvom det ikke er den optimale sykkel-GPS. I ukjent terreng kunne jeg tenkt med et overlay med MTB-merking. Altså se om det er andre som har sykla der. Da er man noe mer sikker på om stien ender i et dypt myrete tjern eller steinrøys, eller er brukbar.

Har du sykla ned rett vest fra Kjerringhøgda, Bronx? Hva ville du selv tagget denne stien som, på det bratteste? (Det er forresten veldig lenge siden vi har sykla sammen..)

Harald

Feilmerking kan du selv rette opp, akkurat slik du gjør på Wikipedia hvis du finner noe feil der...

At vanskelighetsgrader er subjektive er et problem for noen, men for de fleste viser det seg likevel at vanskelighetsgrader er nyttige. Ikke for å ha en absolutt sannhet, men for nettopp å gjøre det mulig å finne egnede stier på passelig nivå for enhver stisyklist.
Liker du grus og lett sti kan du f.eks. oppsøke grønne og blå stier, og etter en kjapp gløtt på kartet ser du f.eks. at Røros vil være et flott sted å reise til. Digger du å "dødse ned utforkjøringer" drar du til et sted med mange røde og svarte stier. Begynn gjerne med de stiene som har gult omriss dersom du er på et nytt sted.
Er du i din egen lokale skog trenger du kanskje ikke å se like mye på kartet.

At vanskelighetsgradene kanskje ikke er 100% kalibrert mellom ulike deler av landet er heller ikke noe kjempeproblem, synes jeg. Etterhvert som OSM og mtbmap blir tatt mer i bruk på større deler av landet, tror jeg dette vil løse seg...folk reiser jo rundt i landet.


Dette overlayet eksisterer. Se f.eks. på mtbmap.no/garmin

...eller OSM Wiki: NO:Mountain_biking (der du også finner mange flere norskspråklige bruksanvisninger for OSM og bruk av dette for stisykling).

Kartdataene som finnes i OSM i ferd med å få mye bedre dekning enn kartdata som samles inn av den offentlige forvaltningen. mtb-taggingens kvalitet trenger ikke være avgjørende for valg av et OSM-basert kart.


Eller OSM-bidragsyteres manglende evne til å lage brukervennlige karttjenester.


Rett vest fra Kjerringhøgda er bratt, men jeg husker den ikke som vanskelig men med en eller to feller som krever sitt av linjevalg eller ferdigheter. Og ei kjip myr på første flatparti. Noe usikker på om den er så vanskelig at den kvalifiserer for mtb:scale=3, men ihvertfall 2 (rød strek på mtbmap.no).

At det er lenge siden vi har sykler sammen må jeg absolutt ta kritikk på. Leting etter gamle veifar (nå for tiden seterstier) tar mye tid.

Drar opp en gammel tråd. Hadde ny episk tur fra Bysetermosen i dag. Fant en ny sti også. Den tror jeg ikke er så veldig kjent. Knall sti. Sykler grus mot Rausjø. Tar av til høyre opp ved første bommen like etter p-plassen. Går rett sørover og ender ned på Natoveien. Vi sykla sørover, men er nok enda bedre andre veien.

Antakelig en av de stiene som står på http://mtbmap.no/#15/59.7920/10.9962 men som er uten farge? Vil du prøve å anslå hvordan den bør være tegnet? (så kan du, bronx eller jeg gjøre det...)

Typisk blå vil jeg si.