Norske sportsbutikker melker verdens rikeste land!

Ikke noen spesielt ny påstand, men når det gjelder langrennsski så er dette et uomtvistelig faktum.

Jeg har kjøpt siste nummer av skisport. Der testes alle high end skiene i markedet og prisene er sjokkerende (for meg).

Eks:
Fischer Speedmax Classic: Kr. 7000,-
Salomon S-lab Classic: Kr. 6500,-

Det er mye å hente på å importere selv på nettet.
Ta en titt på denne linken, så kan du gjøre deg opp en mening selv.

http://xcski.gearwest.com/category/classic-skis/400465/393552/393640

Jeg følger ikke langrennsskiprisene spesielt, men har inntrykk av at veiledende løst-pris er omtrent det dobbelte av hva de koster i en pakke. Ofte kan man se pakkeprisen med bindinger, montering og støvler til under skiprisen kjøpt løst.

Om du legger til frakt, moms og gebyr. Så er det faktisk ikke så mye en sparer på å handle fra dem. I tillegg kan du få god service fra butikken, samt reklamasjon og garantier.

Hehe...7000,-?!? Toppmodellen til Fischer har gått opp 500,- i året siden 2008 hvis jeg husker riktig.

Jeg kjøpte nye Madshus Nanosonic med 60% rabatt på Milslukern. At de kan komme med slike tilbud sier vel litt om marginene på veiledende pris for langrennsski. Og som nevnt, pakkeprisene er en annen indikator på at fortjenesten er/villa ha vært god. Men nå er der "ingen" som betaler full pris på ski. Det er pakker, salg, klubbrabatter mm som gjør at reell salgspris ligger minst 20% under veiledende pris.

Melker og melker....
Jeg var på OBS-Sport her forleden og kjøpte Rossignol langrennski.
kr 99,- pr par. 249,- med binding. Ferdig montert.

Følte meg ,melket ja :-D

Jeg jobber i skibutikk. At man kan gi 60 % er stort sett fordi da har mann kjøpt inn ett større parti som leverandør vil kvitte seg med. På årets ski som feks fischer sine er det ikke så gode kalkyler som man skulle tro.

Å kjøpe langrennsski på nett må mann gjerne gjøre, men kjangsen for at man da får like gode ski er små. I Europa er de ikke i nærheten like opptatt av å måle ut ski slik som vi er her i Norge.

Du får regne ut hvor mye det blir med mva å kjøpe fra nettbutikken du henviser til og hvis du samtidig legger inn at de aller fleste vil få 20% klubbrabatt på norske priser så ser du at det faktisk er rimeligere i norks butikk. Og da er ikke fordelen med skiplukk og service regnet inn.

Sportsbutikken skal betale norske lønninger, norsk husleie + behandle evt klager som er dekket av kjøpsloven.

Det blir faktisk dyrere å kjøpe på nett ja. Samt da tipper jeg mann heller ikke kan få plukket nye ski hvis de mann har kjøpt ikke sitter.

Hvis sportsbransjen melketil markedet så er det nok flere butikker som hadde gått med overskudd.

Ser jo ut til at de klarer seg noenlunde ok.

http://www.proff.no/regnskap/oslo-sportslager-as/oslo/sports-og-fritidsutstyr/Z0I3KJRI/

http://www.proff.no/selskap/milslukern-sport-as/oslo/sports-og-fritidsutstyr/Z0I3KDLK/

Har ingen problemer med at butikker tjener penger siden dette er en forutsetning for deres eksistens, men å hevde at de må ha 6000 kr for et par langrennski for å overleve virker noe overdrevet...

Problemet er at de selger bare noen få til fullpris, og resten blir solgt med rabatt.

Ellers så er det veldig enkelt er det for dyrt så ikke kjøp. Skiene blir priset ut i fra hva de tror gir mest fortjeneste. Hvis ingen kjøper ski til 6000 så blir prisen satt ned (noe du sikkert husker fra bed.øk på videregående).

Ordinære priser på sykler er vel ikke så annerledes?

Det ble en markedsjustering på skifronten ved introduksjon av Speedmax og Redline. Fischer og Madshus har investert i nye produksjonsmetoder som jo git utslag i prisen. Andre merker har benyttet muligheten til å jekke opp prisen på egne toppmodeller, til tross for at ikke alle har levert tilsvarende nyvinninger.

Nå er det sant at Fischer selges betydelig rimeligere i mellom-Europa, men der går nok gevinsten til importøren Finor. Madshus har jevnere priser, kanskje billigst i Norge (ved klubbavtaler).

Pakkepriser på langrennsutstyr gir bra priser for mosjonister. De aktive trenger flere par og blir mest lidende for høyere priser, til tross for klubbtilbud. Uansett er ikke mitt inntrykk at butikkene melker oss. Er mer forundret over at rene langrennsbutikker overlever. Sportslageret har jo veldig mange bein å stå på - og en ganske historisk unik posisjon som nisjebutikk innen masser av nisjer.

Jeg kjøper forøvrig selv 7-8 par toppski hvert år (mest til ungdommen) og kvalitet går definitivt foran pris.

Dersom man plasserer egen kjøpekåthet etter det det beste som er å oppdrive av langrennski (som egentlig er laget for wc konkurranser), på sportsbutikkene! Da må jeg si man mangler selvinnsikt.

Er prisen for dyr. Da kjøper du enkelt og greit en skimodell til halveprisen, og får en ski som sannsynligvis er enklere for de fleste å gå på.

Som en digresjon synes jeg det er mange som ikke tar innover seg at Norge er et land med meget høye kostnader inkl lønnskostnader. Ønsker vi likhet i samfunnet dvs. at i dette eksempelet at de som jobber i butikk også skal ha en god livskvalitet så kan man på en måte ikke kreve at de skal jobbe gratis.

Trøsten er at man kan få mange par WC-ski til snittprisen av terrengsyklene vi nerder om her inne - og de er dyre til tross for å ikke være toppmodeller. Hvis man sammenligner prisen på en karbonramme mot en karbonski, så er det betydelig vanskeligere å produsere en topp ski - det i betraktning er ikke prisen såå gal.

Klarer seg noenlunde bra?
- Resultat på 4-5% av omsetningen er helt marginalt - viser tydelig at en svært liten del av de pengene en legger igjen i butikken går i lomma til eierne.
For en tid siden hadde avisene her jeg bor oversikt over inntjeningen i sportsbransjen i distriktet. Mange tapte penger, mange tjente svært lite og noen ytterst få hadde god fortjeneste. Satsingen til de store (xxl, gmax etc) gjør at sportsbransjen totaltsett har tøffe konkurransevilkår - men det er selvsagt noen som finner nisjer og produkter med god fortjeneste.

Som realist tok jeg nok aldri bed.øk, men har likevl ikke noe problem med å følge resonnementet ditt i at man forsøker maksimere prisen ut fra hva markedet er villige til å betale. Poenget mitt er at de ser ut i å lykkes brukbart i dette og det virker ikke å være så "smalhans" å drive sportsbutikk som enkelte hevder....

Jeg synes det er rimelig at sportsbutikker skal overleve, og når men lever i Norge så må man forholde seg til norsk prisnivå. Det blir feil når man forventer at man skal få fordelene av å handle av en ekspert, får god service, klagerett, rask respons på spørsmål og problemer, kombinert med fordelen av å handle på utenlandsk nett (superlave priser)

Men norske sportsbutikker har et behov for å bli litt mer profesjonelle og se nøye på forretningsmodellen sin. De kan ikke forvente at folk blar opp penger helt ukritisk. Alle bransjer kjenner et kraftig press om dagen og tvinges til å se nøye på hvordan de driver sjappa.

Jeg tviler ikke på at det finnes de som mener at en god forretningsmodell er å melke de som bare "må" ha "the latest and greatest" til villedende priser som er helt hinsides, for deretter å drive dumpingsalg på skiene kun kort tid etter. Men når prisvariasjonene blir for store, så ryker troverdigheten også. Ofte opplever man å kjøpe til "klubbpris" for deretter å se samme skiene selges til lavere pris på "tilbud". Jeg har eksempelvis opplevd å høre masse om vår klubbrabatt, men når jeg kom med stavene til kassa, fikk jeg høre med arrogant mine at klubbrabatten gikk inn i den allerede lave prisen. Litt fortumlet bladde jeg opp, men senere så jeg samme butikk selge samme stavene til enda lavere pris i en tilbudskampanje. Man blir litt matt av slikt.

Hvis man slår en kalkyle på hva slags margin man må ha for å drive butikken, så er mitt inntrykk at den vanligste modellen er at man starter med å legge seg langt over denne marginen for så å ende opp et godt stykke under. I prinsippet selger man på slutten med tap.

De som har erfaring med å handle sportsutstyr blir tilvendt at disse prissvingningene, begynner å endre handlemønstere sitt deretter, men mange forsvinner til butikker/nettbutikker som heller ligger stabilt "lave" (dvs de ligger på riktig margin hele veien målt opp med et effektivt kostnadsnivå). Når så større del av kundegrunnlaget enten flytter seg til "tilbudsperioden" eller forsvinner til andre butikker, så svikter også forretningsmodellen til den lokale ekspertbutikken.

Jeg tror de lokale ekspertbutikkene må tenke på forretningsmodellen sin og da muligens i retning av a) Kjøre mer stabilt lave priser (dvs fornuftig margin) b) kjøre et klubbavtale opplegg som ikke oppleves som juks og fanteri c) Konkurrere med nettbutikkene på "melk og brød" varer slik som skismøring og andre forbruksartikler, simpelthen for å få kunden inn i butikken. Dette vil hjelpe med å markedsføre øvrig sortiment og d) sikre at man skaper et godt rykte og godt miljø knyttet til skikkelig kundeservice. Mange opplever at såkalte eksperter fremstår som direkte sure i butikken.

Mitt inntrykk er at sykkelbransjen er i endring. Marginene presses og mange selger sykler til stabilt lavere priser enn villedende, og dermed forsvinner også de spektakulære rabattene, noe mange sikkert er skuffet over. Men det setter selvfølgelig press på de andre.

Salg er faktisk veldig likt idrett. Man kan ikke skylde på andre hvis man taper. Man må henge med på utviklingen og finne den beste formelen. Det er en konkurranse- og utviklingsprosess som aldri stopper. De som liker å delta i konkurransen klarer seg best.

My 50 cents. (jeg tar sikkert helt feil )

4-5% margin er vel ikke noe å slå balla i taket for?!? Dersom jeg skulle drive bedrift med store innkjøp av varer som fort blir lite verdt ville jeg ikke vurdert å risikere kapitalen min for noe særlig mindre. (Har dog ikke rare kapitalen selv.)

God sammenligning. Interessant at mange kjøper jo kinarammer til 4-6000,- som visstnok har gått gjennom en QC (ingen kan si noe om hvor god QC egentlig er). Tipper ingen ville kjøpt langrennski etter samme prinsippet.

Nuvel, OS har da klart å betale utbytte i de fleste årene.
Vel, gidder uansett ikke diskutere hva som er en "rimelig margin" for å drive sportsbutikk, da dette er primært er regulert av markedet og tilhørende markedskrefter.
Det jeg vil frem til er at jeg ikke gidder gå med dårlig samvittighet for å la være å handle der.

Tror du misser skikkelig på blinken her. Det at noen er flinke til å drive butikk er ikek det samme som at bransjen er lukrativ. Du har dratt frem 2 butikker, som har lykkes bra i å ta risiko på innkjøp av varer markedet vil ha, i markeder som egentlig er et nisjemarked innenfor sportsbransjen.

Ser man på en butikk som ligger i et kjøpesenter så har denne omsetningsbasert husleie i prosent. Dette er ofte greit da det tar høyde for sesongvariasjoner. Lavere husleie i mnd med lav omsetning og motsatt. Imidlertid er det slik at denne husleien ligger opp mot 12% hvilket betyr at butikken må ha minimum 12% margin for å dekke inn husleien. På toppen av dette kommer lønns og andre driftskostnader. I praksis betyr dette at en typisk kjøpesenterbutikk minimum må opp mot rundt 20% gjennomsnittsmargin for å oppnå et nullresultat på bunnlinjen.

Jeg ser ikke helt problemet med høye veiledende priser på ski all den tid ingen kjøper slike ski til fullpris. Enten kjøper man dem som del av en pakke (i hvert fall med binding, og vips har man minst 20 % rabatt), eller så får man en del rabatt som medlem i ditt eller datt lag/idrettslag/team etc. Som andre har nevnt er det mye det samme med sykkel; er vel ingen som kjøper en sykkel til veiledende lenger.

Og skulle det nå være slik at butikkene tjener uforholdsmessig mye på disse skiene, så er det vår egen feil. Det er vi som tropper opp i butikken og legger bunker med tusenlapper på disken og ber om det beste av det beste. Også her gjelder det samme som på sykkel.

Til slutt, å klage på at et par ski koster 7.000,- kroner synes jeg blir feil. Skiene kan man ha i 10-15 år. Se heller på prisen på Lurium for å smøre under skiene.

Selvfølgelig skal du ikke ha dårlig samvittighet for ikke å handle der. Om en margin på 4-5% anses som høy så har du et tankesett som er skremmende likt kommunismen. Det er tross alt noen privat personer som tar en viss risiko når de driver butikk. Og den konkurransen det er i sportsbransjen om dagen den er rå. Du har Gressvig og XXL som jobber som bare det for å kapre kundene. Gressvig taper vel til og med penger i denne maktkampen. Tror ikke det er lett å være liten sportsbutikk, når man vet med stor sannsynlighet at innkjøpsvolumet og mulighetene til å presse rabatt til de store kjedene er i en helt annen liga.

Kvalitet går definitivt foran pris her og. Synes det er bedre å betale for plukking av et godt par ski og betale for dette enn å kaste bort 2-3000 på dårlige ski. Da kjøper jeg heller ski litt sjeldnere og har en skipark med færre, men gode ski.

Kjøpte forresten et par Speedmax i fjor. Fantastiske ski! Sammenlignet med et eldre par RCS er de gode på glid, og i tillegg så fantastisk lette å gå på. De andre skiene måtte jeg gå ordentlig og trykke bra for at de skulle være gode, Speedmax kan jeg tusle rolig med og fortsatt ha bra feste.

Har ikke kikka på linken til resultatene for de butikkene som er nevnt, men jeg antar at de også betaler husleie og at det er regnskapsført som kostnader på lik linje med andre kostnader før resultatet beregnes?

Leste du hva jeg skrev?
Jeg sier bare hva jeg legger til grunn for mine valg. Hva andre gjøre gir jeg blanke i.

Kan vel tillegge at jeg vet godt at Gresvig sliter, men her synes jeg de bør ta betydelig selvkritikk for å ha sovet i timen mht. markedstilpasning

Jeg misforsto sikkert. Uansett synes jeg det blir dumt å "dømme" en butikk eller bransje for utbytting av kundene uten å ta hensyn til det totale kostnadsbildet (innkjøpspriser og fastekostnader.). Heldigvis har "markedet" en annen oppfatning enn deg, for begge butikkene har en fin omsetning.

Jeg har ikke dømt dem, bare som deg påpekt på samme måte som deg at de ser ut til å ha en fin omsetning samt et gjennomgående positivt resultat som igjen generer overskudd til eierne. Ære være dem for å få til det. Gidder bare ikke være med på spleisen...