Bilist mot syklist konflikter i media.

Står det ikke noe sånt som at enhver som ferdes i trafikken ikke må være til unødig hinder for andre trafikanter? Ergo, gående må ferdes slik at de ikke er til unødig hinder og slippe forbi syklister, dog i tilnærmet gangfart? (Skulle likt å sett tilsvarende krav til bilister, "passere syklister i tilnærmet sykkelfart".)

Vegtrafikklovens §3 sier det, men den gjelder ikke på gang- og sykkelveg.

Sukk, reglene er virkelig ikke laget av og for syklister.

For å "rykke tilbake til start":
Dette er sakset fra VG-artikkelen, hvor det refereres til en høyesterettsdom ("sykkeldommen").

"Voksne syklister som bakfra og helt overraskende i stor fart prøver å passere nær fotgjengere på fortau eller i veibanen, må i utgangspunktet anses for å ha opptrådt uaktsomt. Fotgjengere kan plutselig endre retning eller snu seg og dermed uforvarende komme foran syklisten. Denne må til enhver tid avpasse farten etter forholdene og være forberedt på å måtte stanse. Dersom sammenstøt finner sted, vil syklisten normalt bli ansvarlig for påregnelig skade".

Hva kan trekkes ut fra dette?
- Det benyttes noe ulne begreper som "stor fart" og "helt overraskende"
- Det er forskjell på voksne syklister og barn
- Det er forskjell på om du kommer bakfra eller om du møter en fotgjenger
- Det er IKKE grunn til å anta at det er særlig forskjell på fortau eller veibane (og dermed antakeligvis ikke "mellomformene" heller, altså gangvei, g/s-vei etc..)
- Fotgjengere må antas å kunne opptre helt irrasjonelt og overraskende, og trenger ikke å se seg for før de endrer retning
- Syklisten må i UTGANGSPUNKTET anses for å hå opptrådt uaktsomt. Du må altså regne med å bevise din uskyld, ikke motsatt.
- Syklisten må alltid ha mulighet til å stoppe. I praksis vil det si at farten må være særdeles lav.
- Syklisten vil normalt bli holdt ansvarlig for påregnelig skade. Det vil altså si at dersom du holder høy fart, må du regne med å kunne bli holdt ansvarlig for alvorlig skade/dødsdfall. Hvis du holder lav fart, og fotgjengeren mot all sannsynlighet blir alvorlig skadet, er du ikke nødvendigvis ansvarlig for dette. Lav og høy fart er uklare begreper.

Uavhengig av hva som står i regler og lover, brosjyrer og informasjonsmateriell, så sier denne dommen ganske mye.

Det er jo ei sjølvfølgje at ein alltid skal kunne klare å stoppe. Eller meiner du noko anna?
Men i praksis så betyr det at du svært ofte kan sykle så fort du orker, fordi du ofte kan passere med så sikker avstand at det ikkje er noko risiko for kollisjon. Flott at GeirK jobber med å få avklart reglane her, men som Dan tidlegare var inne på, så vil det nok ikkje bli noko endring på korleis ein kan oppføre seg på sykkel etter gang- og sykkelveg. Det vil ikkje bli slik at politiet står og skriver bot til dei som syklar raskare enn gangfart.

Nei, jeg mener ikke noe annet. Jeg mener ingenting.

Jeg bare konstaterer at for å alltid ha mulighet til å stoppe, så må farten være særdeles lav, gitt at fotgjengere har lov til å "plutselig skifte retning og komme foran syklisten". Jeg konstaterer også at dette ser ut til å gjelde uansett hvilken "type vei" du befinner deg på.

Det var ikke meningen å si at noe var rett eller galt, bare å minne om at det finnes rettsavgjørelser som avklarer mye av det vi finleser paragrafer for å finne ut av. Og med "mye", så mener jeg ikke "alt". Det finnes nok fortsatt uklarheter, selv om det er nærliggende å trekke konklusjonen at syklisten er fullstendig rettsløs bortsett fra i veibanen, i den såkalte "bilveien" på folkemunne.

Passerer du med stor nok avstand, så er ikkje dette noko problem.

Jeg tror ikke vi er uenige i det hele tatt her. Man skal unngå å kjøre på fotgjengere, og man kan løse det ved hjelp av stor avstand eller lav hastighet, eller en kombinasjon.

I mange tilfeller er stor avstand utelukket, på grunn av fotgjengerens plassering (midt i g/s-veien, med en hund i bånd og 2 naboer som har stoppet for å prate), eller at det går flere i bredden. Da er løsningen lav fart.

Man kan vel også bruke ringeklokka for å varsle mulig fare i slike situasjoner hvis man må anta at fotgjengerne ikke har sett syklisten?

Et annet spørsmål er denne hunden. Er ikke hundeeieren ansvarlig for å ha kontroll på hunden? Hvis man skulle komme til å sykle på hunden, er man da rettsløs på samme måte som å sykle på fotgjengere?

Og hva med rulleskiløpere (definert som gående)? Hvis de går/ruller på sykkelvei selv om de kunne brukt fortauet, og man sykler på dem, er syklisten rettsløs da?

Jeg aner ikke. Jeg bare konstaterer at:

- Jeg ønsker virkelig ikke å krasje med noen. Det kan bli vondt, både for meg og dem.
- Jeg (som syklist) vil med stor sannsynlighet "få skylda".

Ringeklokke eller roping påvirker ikke skyldspørsmålet. Det er ettertrykkelig slått fast i rettsvesenet.

Jeg aner ikke hvordan hunden vil bli behandlet, men jeg TIPPER fortsatt at syklisten har et visst overordnet ansvar for å unngå sammenstøt.

Slik jeg leser dommen, er det bare lav fart som KAN redde deg fra å bli stilt til ansvar dersom du krasjer med en fotgjenger. Dersom du beviselig kom i lav fart, kan det ikke sies at du "kom med stor fart", og dermed gjelder ikke resten av dommen for ditt tilfelle. På samme måte er det ikke samme påregnelige skadeomfang dersom du holder lav fart, og du kan dermed ikke bli holdt ansvarlig for skader som er mer alvorlige enn man kunne regne med (altså at den påkjørte har "ekstra uflaks").

Det er likevel MANGE ting du kan gjøre for å unngå krasj, det er helt klart. Der inngår ringeklokke, lav fart, holde avstand, bruke hodet etcetc.

Jeg sykler alltid med computer, og kan således gjøre rede for egen hastighet dersom jeg mot formodning skulle bli innblandet i en krasj. Om det holder som bevismateriale aner jeg ikke.

Vegtrafikkloven gjelder også på gang- og sykkelvei.

Definisjonen i vegtrafikkloven § 2 (veg) er mye videre enn definisjonen i trafikkreglene § 2 nr. 1. Merk for øvrig at gang- og sykkelvei i trafikkreglene § 2 nr. 1 bokstav f bruker formuleringen:

Gangveg og sykkelveg: Veg som ved offentlig trafikkskilt er bestemt for gående, syklende eller kombinert gang- og sykkeltrafikk. Vegen er skilt fra annen veg med gressplen, grøft, gjerde, kantstein eller på annen måte.

Ergo: vegtrafikkloven § 3 gjelder også på gang- og sykkelvei.

For øvrig linker Torvund til både dommen fra Oslo tingrett (referert i VG), andre dommer og synser om det i sin blogg - link

H

Nei.

"§ 1.Lovens område.
Denne lov gjelder all trafikk med motorvogn. Den gjelder også annen ferdsel, men da bare på veg eller på område som har alminnelig trafikk med motorvogn."

ehh... jo!

Se hva mer jeg skriver!

Det er riktig at gang- og sykkelveg er definert som veg, men vegtrafikkloven gjeld ikkje for veg som ikkje er open for motorkøyretøy.

Les hva du selv siterer fra § 1, legg merke til annen setning: "Den gjelder også annen ferdsel, men da bare på veg... "

Det kan lønne seg å lese hele setningen.

"... som har alminnelig trafikk med motorvogn"

Ikke hvis du har en agenda som passer best sammen med første halvdel av setningen. Da lønner det seg å lese bare halvparten.

Ja, men nå tok jeg ut resten for å understreke poenget.

I din sitering glemmer du ordet eller som er ganske viktig.

Vegtrafikkloven gjelder for tre tilfeller:

1. All trafikk med motorvogn.
2. Annen ferdsel på vei (med en raus definisjon av vei).
3. Områder som har alminnelig trafikk med motorvogn (eks. parkeringsplass, kai, m.m.).

For ordens skyld - vegtrafikkloven § 1 første ledd i sin helhet:

Denne lov gjelder for all ferdsel med motorvogn. Den gjelder også annen ferdsel, men da bare på veg eller på område som har alminnelig trafikk med motorvogn.

H

Min agenda er bare å opplyse om hva som er rett.

Det er bare å si fra hvis du trenger mer begrunnelse på hvorfor jeg har rett i dette tilfellet.

I den grad det er noe å diskutere, så er det hvordan "på veg eller på område ... "skal tolkes. Altså er det

"Denne lov gjelder også annen ferdsel på veg. Den gjelder også på annen ferdsel på område som har alminnelig trafikk med motorvogn".

eller

"Denne lov gjelder også annen ferdsel på veg som har alminnelig trafikk med motorvogn. Den gjelder også på annen ferdsel på område som har alminnelig trafikk med motorvogn".

Mulig norskkunnskapene mine halter litt her, men jeg klarer ikke se for meg at det er det første alternativet som er den riktige tolkningen.

Jeg tenker vi må anta at det skulle vært et komma etter veg slik at all trafikk på veg er inkludert.

Den alternative tolkningen som resulterer i at gangveg, sykkelveg o.l. ikke dekkes av vegtrafikkloven gir nemlig en saftig selvmotsigelse. Er ikke disse dekket av vegtrafikkloven er de heller ikke dekket av trafikkreglene eller skiltforskriften og dermed er de ikke lengre gang/sykkelveg men alminnelig veg som igjen er dekket av vegtrafkikkloven (Som så umiddelbart blir ekskludert igjen av paragraf 1... fortsettes ad nauseam)

Beklager, det var ikke meningen å være frekk. Jeg ser at det kan oppfattes slik, og det var altså ikke intensjonen.

Over til saken:
Følgende dom gjelder kollisjon mellom syklist og fotgjenger på G/S-vei. Lagmannsretten henviser til vegtrafikkloven paragraf 3. Dermed har lagmannsretten i dette tilfellet benyttet vegtrafikkloven uten at motoriserte kjøretøy er innblandet, og på et område der det ikke er åpent for ferdsel med motorvogn.

"Lag­manns­ret­ten har tatt med i sin vur­de­ring at vit­nene E og H har for­klart at de ofte syk­ler på denne strek­nin­gen og at de kunne ha pas­sert ste­det i til­nær­met samme has­tig­het, samt at de ikke hadde lagt merke til åpnin­gen i hek­ken. Lag­manns­ret­ten fin­ner dog ikke at disse utsagn kan til­leg­ges utslags­gi­vende vekt ved akt­som­hets­vur­de­rin­gen. Det pekes sær­lig på at det er kom­bi­na­sjo­nen av risiko­fak­to­rer på ste­det, far­ten til­talte holdt og hans uopp­merk­som­het som til­sier at han har hand­let i strid med veg­tra­fikk­lo­ven § 3"

Selv om det er mulig å tolke lovens gyldighetsområde begge veier, tyder dette på at kjasmas har rett. Hvis ikke har lagmannsretten feil, og har benyttet en lov de ikke burde ha brukt.

Akkurat det vil ikke jeg sette meg til dommer over..

Dommen ble til og med anket til Høyesterett (anken ble ikke tillatt fremmet) som tilslutter lagmannsrettens vurdering av aktsomhetsnormen for syklister i vegtrafikkloven § 3.

Da tolker jeg det slik:

Vegtrafikkloven gjelder altså OVERALT dersom du kjører et motorisert kjøretøy. Hvis jeg kjører bilen min inn på en fotballbane, så gjelder fortsatt vegtrafikkloven, selv om jeg ikke er på en veg. (Det er sikkert andre lover som også vil tre i kraft hvis jeg kjører på noen, hva vet jeg..).

Dersom du ferdes på annen måte, gjelder vegtrafikkloven på veg (alle mulige tolkninger). I tillegg gjelder den på alle områder som ikke er veger, men som likevel er åpne for motorisert ferdsel (f,eks. en parkeringsplass, kai osv..).

Det betyr at "...men da bare..." utelukker at vegtrafikkloven gjelder hvis jeg for eksempel spiller ballspill, og en syklist (ikke motorisert) tar snarveien over fotballbanen og kjører meg ned..

Nøkkelordet her er "på".

Dette er slik det står i lovteksten:
"på veg eller på område som"

Det gir en annen tolkning enn hvis det sto:
"på veg eller område som"

Det ville som svvereb påpeker blitt enda tydeligere med et komma:
"på veg, eller på område som"

Men slik det står i lovteksten så er formuleringen juridisk sett soleklar og skal tolkes slik EHAa gjør.

Så da betyr det likevel at gående på gang- og sykkelvei skal ferdes på en slik måte at de ikke er til unødig hinder for andre trafikanter, feks syklister?

De bør gjøre det, men de er ikke forpliktet til det. Jeg forholder meg til lovteksten slik den står og ikke slik den ville vært hvis noen hadde plassert et komma som ikke er der.

Rulleskiløpere et gående. Hvordan passerer man en rulleskiløper i gangfart?

For eksempel ved å kjøre så langt unna man greier og i hastighet som er ganske nær den fart de på rulleski holder..

Farten til en rulleskiløper er selvsagt også "gangfart" siden han er gående. Takk