Stephen Hawking: Det finnes ingen gud.

Hei Nalle, jeg så ikke denne før nå.

Tja. Det kan hende at jeg er ute og kjører. Men hvis det bare skulle være "tillatt" å tro på det man forstår, ville listen vært relativt kort. Det var poenget mitt. Derimot oppfatter jeg at folk tror på ting de ikke forstår en døyt av innenfor vitenskapen. Jeg gjør det selv også. Men, som eksempel, plutselig finnes ikke svarte hull lenger, som beskrevet her:

"Nå sitter vi altså igjen med et problem - enten må kvantefysikken være feil, eller så må den generelle relativitetsteorien være feil.

Det er her Stephen Hawkings siste innspill kommer inn i bildet. Han sier at både kvantefysikken og relativitetsteorien stemmer, men at det er det sorte hullet som ikke finnes - i tradisjonell forstand.

– Fraværet av en hendelseshorisont betyr at det ikke finnes noen sorte hull - i den forstand at de ikke kan hindre lys i å slippe ut til evig tid, skriver han i rapporten som er publisert på arXiv."

Det jeg tar som en sannhet, eller velger å tro på, fordi de smarteste i verden har sagt at det er slik, endres jo hele tiden.

La oss nå si at jeg "trodde på" svarte hull. Og la oss nå si at man blir enige om at de ikke finnes.

Hva er mest feil:
- At jeg trodde på svarte hull?
- At jeg trodde på Gud, eller hva det nå skulle være?

Det ene vil kanskje bli motbevist, det andre kanskje ikke.

Modent og reflektert utsagn må jeg si.

Da var svaret altså ja. Det er vanskelig å innrømme at religion ikke bare en faenskap.

Nå har det seg faktisk slik at jeg har atronomi i fagkretsen. Men når svarte hull ble presentert, så tenkte jeg: "Det tror de på, og så langt ser jeg ingen endelige bevis", men interessant er det. Og jeg tipper at all denne forskningen ikke er bortkastet. Det samme vil gjelde om man finner ut at det var Bacon og hans menn som skrev Shakespeare, og Shakespeare kun var en stråmann.

Uansett oppfattet jeg det som langt mer troverdig enn, en svenvde gud som har skapt alt. Det er en hypostese, som det meste andre. Man bør se på ting som mer sannsynlig enn andre ting.

Men å diskutere ting vil gjøre at man utvider horisonten. Det som uansett viktig er å være kritisk til virkeligheten man blir presentert, men enda viktigere er det å være kritisk til hva man selv tror er riktig. Dette bryter med gudetro, der men som oftest er bobastisk bestemt på en "virkelighet", som man ikke ser noen grunn skal bli utfordret. Noen svarer til å med med å komme med trusler og å utøve vold.

Og det bør være helt greit å stille spørsmål ved logikken deres, som ikke finnes. Å tro uten grunn er det ingen mening i for et rasjonelt menneske. Derfor finnes det ingen grunn til å tro på en gudeskikkelse.

Folk som må ha absolutte sannheter i livet er simple intolerante mennesker. Dessverre så er det slik at skolen oppfordrer og belønner slik adferd. Om slik adferd kommer av år med undertrykkelse av kristendom i Norge, vet jeg ikke, men slik adferd kan føre til at man kan gå helt frem til en doktorgrad. Og de som ikke har en slik adferd, som til stadighet setter spørsmålstegn vil få problemer i skolen.

Men det går att utföra tester på delar av religionen. Det har för exempel utförts tester på om böner virker (vilket det inte gjorde).

Jag tycker också att det är lite rart att vi ska bevisa gud utan att direkt ta med vilka egenskaper han har. Det finns och har funnits kanske tusentals olika religioner. Många av dem är så olika att de inte alla kan vara korrekta. Vilken gud ska vi bevisa eller motbevisa? Odin?

En annan sak är ju att jag tror att det finns experiment som visar att vi människor vill ha en tro. Andra argument är ju att det är rart att en så viktig fråga som religion oftast bestämms av var man bor och vad ens föreldrar tror på. Varför tror inte alla på samma gud och samma religion om religion nu inte är människoskapt?

Min slutsats är att det både finns saker som går att testa om religioner och att en massa psykogolisk/sociologisk kunskap indikerar att religion är människoskapta.

Svaret er det svaret jeg ga. Men kan jeg spørre deg om: Hva positivt fører de abrehamske religionene til, foruten at man føler trygghet i en fantasivenn?

Presentert av hvem? Sååå gammel er du vel ikke at du var bevisst slikt da de første teoriene kom?

Hmmm, som sagt, da jeg tok astronomi på universitetet i Oslo.

Et mer alvorlig svar ville vært?

Det er vel ikke helt riktig. Å be hjalp visstnok mot plager, dette har det vært studier på. Men det hjalp ikke slik religiøse tror det hjelper. Det hjelper som stressmestring.

Kunne ikke dy meg. Det er en del frivillig arbeid som blir utført av mer eller mindre religiøse organisasjoner, og som er nyttige for samfunnet.

Jeg er ikke overrasket over at det er du (og senere Hawking) som har gjennomskuet dette, mens alle vi andre trodde. Likevel føler jeg ikke at jeg var heeeelt naiv og godtroende da jeg tok svarte hull for god fisk. Jeg tror det finnes uendelig mange slike eksempler, fra vitenskapens "begynnelse" og frem til i dag. Sannheten har endret seg, uansett hvor sannsynlig det virket på det tidspunktet da man fortsatt "trodde".

Poenget mitt er altså at jeg ikke har kapasitet (altså at jeg ikke har tid til, og at jeg ikke forstår nok) til å kontrollregne på absolutt alt. Derfor må jeg velge å tro på noe, basert på at andre sier det. Sannsynligvis vil sannheten bli endret i framtiden, og man vil humre litt over at man ikke forstod dette før i tiden.

Alle har vel hørt historien om håndvask og dødelighet på fødestuen. Nå virker det jo innlysende at legene burde ha vasket hendene sine. Plutselig endrer sannheten seg. Men de fleste av oss tror likevel på mange ting som senere viser seg å være feil. Men siden det var en del av vitenskapen, er det liksom greit. Hadde det vært religion, hadde det ikke vært greit (for enkelte).

Det har utförts studier med kontrolgrupper för att se om bönner fungerar bättre än placebo bönner. Vilket det inte gjorde.

HVordan fungerer en placebo-bønn?

Du tror du ber, men det gjør du egentlig ikke? Jeg spør ikke for å være frekk, men dette forstår jeg ikke helt.

Å være kristen betyr nok svært forskjelllige ting for hver enkelt, og selv om supernalle omtrent kun klarer å se det negative så mener jeg sånn rent generelt at for eksempel kristendommen har ført mye bra med seg, selv om ikke alt er like synlig i samfunnet som helhet.

Det synlige er som skrevet over frivillig arbeid for mange som ellers ville hatt det mye verre. Noe utføres selvsagt av ikke-troende, men det virker for meg som at kristiendommen for mange nettopp innebærer å hjelpe andre mennesker. For de handler det å være en kristen om å ta til seg det positive som Jesus (etter sigende) predikerte.

For andre så virker det på meg som at det å bli kristen har løst personlige kriser, noe som de neppe ville fått det offentliges hjelp til. Det kan være å slutte med narkotika eller kriminalitet, eller få en tro på livet etter vanskelige perioder.

Det går an å finne positive ting også, om man ikke har bestemt seg for kun det motsatte.

Såååå ... Er det DET vi sitter igjen med? Stressmestring? Effekten av positiv tenkning?
Religion virker som en enorm omvei til det målet.

Mye styr for så lite.

Da er vi tilbake igjen til å diskutere i ring. Jeg tror det er pga av at vi legger forskjellige betydninger i "virker".

Selvfølgelig er ikke å be bedre enn placebo. Det er jo nettopp det det er! Folk ber, tror de blir bedre, og blir det i noen tilfeller. Akkurat som en sukkerpille. Placebo i aller høyeste grad.

Altså kan folk bli friske eller bedre av å be. Men ikke fordi Gud tar på dem med fingeren.

Du ber og tror du blir frisk av det. 100 % placebo.

Testen jag tänker på hade folk som bad för sjuka patienter. Det var alltså inte de sjuka som bad själva. Nu kommer jag inte ihåg hur de la opp det men de kanha haft en grupp som ingen bad för.

Da skjønner jeg. Vi snakker om to forskjellige ting. Jeg har alltid henvist til studier som har undersøkt folk som har bedt for seg selv.

Ahaaa. Det gir mer mening:)

f

Jag tycker iallafall inte att jag diskuterar i ring. Spörsmålet är ju om bönner virker på grund av att det finns en en gud som lyssnar på och uppfyller böner. Om en del blir friskare på grund av en bön eller en homeotapi behandling på grund av en placebo effekt är en annan sak.

Att det finns en placebo effekt med tanke på högtalarkablar är ju rimeligt klart men det säger ju inget om dyrare kablar är bättre än billiga.

Klart det er forskjell på å la religionen styre livet eller bli munk eller noe slikt, og bare være en vanlig hverdagskristen i Norge.

Jeg ser ikke hva den store forskjellen er mellom kristne og ikke-kristne i Norge. Jeg vil tro at jeg lever mitt liv på samme måte som de aller fleste kristne. Av det jeg har sett, er det ingen ting ved f.eks. GeriK livsførsel som ikke også jeg kunne hatt (eller kunne ønske at jeg hadde ...) sånn i det daglige. Så hva er det egentlig igjen av religionen? Ulik oppfatning av hvordan verden har blitt til? For meg er ikke dette spørsmål som har noen som helst praktisk betydning. Mitt liv er fylt av langt mer trivielle problemstillinger.

Lampettledning fungerer forøvrig utmerket som høyttalerkabel. Koster 10 kr/meter.

For å sitere en venn: Jeg synes ikke jeg diskuterer i ring. Hverken nå eller i forrige runde!

Beklager fredriks, det betyr IKKE at jeg prøver å si om du diskuterer i ring nå eller ikke...

Jeg kan tenke meg at enkelte mennesker kan ha et behov for at livet og det som skjer i det har en mening. I såfall vil jeg tro at noen finner det i religionen.

Selvfølgelig er det ikke det:

Much of the relevant research was conducted in the U.S. where larger advantages in longevity were reported for religious people in some studies, but little or no advantage was found in others. It is difficult to make sense of these discrepancies but it seems likely that religiously observant people in the U.S. live longer than those who stay away from church.

Religious Americans are reported to have more robust immune systems, lower blood pressure, and better recovery times from operations, (although these claims have been disputed). Attending church provides many potential health advantages including promotion of a healthier lifestyle, improved stress management, and better social support. Such benefits could explain why religious Americans live longer according to some studies.

psychologytoday.com

Sett i lyset av "Jeg tror heller at man må leve livet til det fulle." så er det nok ikke usannsynlig at en del kristne akkurat har dette for øyet; ha et lengre liv til å leve til det fulle.

Og ateistene følger hakk i hæl........, i hvert fall noen, for de har skjønt konseptet.

Sanderson Jones and Pippa Evans (pictured), realised that they wanted to do something that had all the best bits of church, but without the religion, and awesome pop songs.

www.sundayassembly.com

Tar den en gang til:

www.sundayassembly.com

Ingen fare:



If the semi-diameter of a sphere of the same density as the Sun were to exceed that of the Sun in the proportion of 500 to 1, a body falling from an infinite height towards it would have acquired at its surface greater velocity than that of light, and consequently supposing light to be attracted by the same force in proportion to its vis inertiae, with other bodies, all light emitted from such a body would be made to return towards it by its own proper gravity.
—John Michell


1783....... er ikke såååååå lenge siden.

Betyr det at man får bedre helse av å gå i kirken, eller betyr det at de som går i kirken er folk som normalt har en bedre helse?

Jeg tipper det heller mest mot det siste (middelklassen?), men det er jo ikke usannsynlig at noen av de med med en religiøs overbevisning kan ha visse fordeler av det med tanke på blodtrykk, etc.