Stephen Hawking: Det finnes ingen gud.

Stephen Hawking kommer ut og sier at han er 100% ateist. Religiøse mennesker "parerer" med at: de tror fordi de tror. Dette er en herlig meningsløs ringargumentasjon.

http://www.cnet.com/news/stephen-hawking-makes-it-clear-there-is-no-god/

Noen tror det ikke finnes en Gud. Noen tror det finnes en. Inntil vi har et bevis, er det like mye tro på begge sider.

Ut fra den kunnskapen vi sitter på pr i dag, og den totale mangelen på indisier for en eller flere guders eksistens kan du ikke si at det er en 50/50 mulighet.

Hva ville du anse som et bevis på at Gud ikke eksisterer?

Det faktum at jeg kan glede meg over å sykle i skogen, høre på fin musikk, se på en fin blomst - egenskaper som er fullstendig unyttig hvis min oppgave her på jorden kun var å bringe mitt DNA videre, er et indisium, synes jeg.

Det får jeg eventuelt bevist når jeg dør.

Det er da mange som har dødd før deg.
Viser Gud seg kun for de døde?

Inntil du dør så er du henvist til å tro, ikke vite.

Hvordan kan du vite noe når du ikke lever?
Hva visste du i 1890, da du ikke levde?

Nei, det er jo et godt poeng. Nei bevis for ikke-eksistens er trøblete greier.

Legemet dør, og jordelivet sluttar kanskje, men greia for dei troande er vel at sjela vil leve vidare?

Det er jo ikke 50 % sannsynlighet for at vi skulle havne her heller. Hvem her inne kan si at de virkelig forstår hvordan alt dette har skjedd? Hva i all verden er det som gjør at jeg har et hjerte som slår akkurat passelige mengder blod, og som aldri slutter å slå? Hva er det som gjør at jeg er i stand til å tenke og drømme?

Jada, jeg har hørt om evolusjon. Jeg har til og med lest sjefsboka om emnet, på originalspråket. Men likevel:

For meg virker alt dette så usannsynlig i seg selv, at alle forklaringer er mulige. Alle forklaringsmodeller på jordas opprinnelse, artenes utvikling, geologiske fenomener osv, de får jeg lese på grunn av at en eller annen ekspert sier at dette er forskningsfronten akkurat nå. Snart vil det være nye forklaringsmodeller.

Og jeg vil forstå like lite av den neste teorien. Likevel er det "lov" å tro på naturvitenskap, mens religion blir latterliggjort.

PS: jeg er Siv.ing, og har stor tro på naturvitenskapen. Men likevel klarer jeg ikke helt å se at jeg kan avkrefte religion.

Hvorfor være så opptatt av dette, lev som best du kan, være ditt beste jeg -og nyt det. Hva betyr egentlig viten om Guds eksisten fra eller til?

Se på Syria, se på verden rundt deg, hva som gjøres i Guds navn, hva som gjøres av de "vantro".

En ting er jeg nå rimelig sikker på, finnes det en Gud så havner vi neppe i himmelen - noen som helst av oss.

Til det er vi for fulle av skit - hele gjengen.(etter min mening)

Det vil antakeleg bety færre religionskrigar.

Bytt ut religion med et annet ord så har du fortsatt krigene -dessverre, tror jeg

Hele spørsmålet om å "vite" er egentlig irrelevant da religion per definisjon er et spørsmål om tro. Det øyeblikk vi evt. skulle få et endelig bevis for Guds eksistens ville det ikke lenger være noe grunnlag for å tro.

Det jeg undres over, er om de troende er like åpne for muligheter også på andre områder.

La oss si at graveentrepenøren sa til GeirK at han ikke tror det er gravingen som ødela bilen hans, men at det har vært en elefant som trampet rundt i hagen hans. Noen tror altså denne elefanten finnes, andre vil tro den ikke finnes. Her er det altså like mye tro på begge sider, og inntil noen kan motbevise noe, må denne muligheten også holdes åpen.
Hva ville GeirK si til det?

Han ville åpenbart ikke godtatt den forklaringen, det tror jeg de fleste er enige i.

Jeg tror at forskjellen ligger i grad av kompleksitet. I saker er vi ikke forstår, må vi støtte oss til et eller annet alternativ. Noen velger tro. Noen velger naturvitenskapelige forklaringsmodeller, som de færreste av oss egentlig forstår særlig mye av. Mange velger en kombinasjon, der det ene ikke utelukker det andre.

Men elefanter i hagen er et konsept vi klarer å forstå, og dermed kan vi stole på vår egen erfaring og logiske sans..

Bertrand Russel ville vært uenig med deg.



https://en.wikipedia.org/wiki/Russell%27s_teapot

… og Antony Flew endra oppfatning frå ateisme til deisme – pga. det han oppfatta som dei beste argumenta. I seg sjølv er det ingen grunn til direkte å overta meiningane til korkje Hawking eller Flew berre fordi dei er viktige vitskapsfolk. Personorienterte argument har alltid vore usaklege.

Religion blir latterliggjort av ateisme-fanboys, ikke av vitenskapen. Og det å "tro" på naturvitenskap har vi jo diskutert mange ganger før og det er en annen tro enn en religiøs tro. Den naturvitenskapelige troen dreier seg om to ting:

1. Man tror i den betydningen at man bygger sitt verdensbilde på den sterkeste teorien. Når en sterkere teori kommer så setter man seg inn i den og lar den være en del av sitt verdensbilde isteden. I motsetning til en religiøst troende som per definisjon er fornøyd med å tro, dvs å finne inspirasjon, støtte, trøst og trygghet i sin religion.

2. Man tror på den sterkeste teorien man kjenner til på et gitt område, uten nødvendigvis helt å skjønne den. Man lar den være en del av ens verdensbilde fordi sannsynligheten for at den er riktig ser ut til å være høy, grunnet at folk man stoler på og som skjønner teorien mener at det er den for tiden sterkeste teorien. Her finnes det selvfølgelig alle muligheter for å bomme, ved at man enten har misforstått en teori, eller man har akseptert en teori uten å få med seg at en sterkere teori har tatt over.

Og så var det definisjonen av ateisme da, som jo kan være bra å være enige om. En ateist er en som ikke tror at guder eksisterer. En ateist er ikke en som tror at guder ikke eksisterer. Spot the difference.

Selv er jeg ateist og mener universet er et fantastisk skremmende tomt og kjølig sted men heldigvis lovbundet bygget opp slik at de livsformer som klarer å oppnå bevissthet om sine omgivelser naturlig nok gjør det på steder i universet som er stappfulle av liv og skjønnhet. Jeg trenger ingen gudstro for å synes at verden er et utrolig vakkert og inspirerende sted å leve. Mine gener har skapt min bevissthet og programmert den slik at jeg setter pris på denne skjønnheten rundt meg. (Dette er for øvrig ekstra lett å skrive på en klar og fin høstdag som denne.)

Religion blir ofte brukt som unnskyldning for krig. Betyr det at religion går home free? Dette er religionens vesen. En eller annen leder sier at du havner i helvete hvis du ikke dreper "fienden", slik at lederen får masse babes (eller gutterumper) og penger. Dette har funket til alle tider. Det finnes andre metoder å gjøre mye av det samme på, men dette er absolutt det enkleste og mest effektive. Dette gjør at religion så farlig.

I Norge er kristendom ferdigtrakasert. Det betyr at enhver kristen person som ville hevde det samme ville bli latterliggjort før man kommer så langt. Islam mangler man en del på. Enhver som latterliggjør islam får fort en dødtrussel eller vold mot seg. Dette er et problem.

De som hevder det ikke finnes en gud trenger ikke å bevise noen ting. Det er ikke de som kommer drassende med en histore om et vesen som står bak alt, som trenger å bevise noe. Kommer Tex og sier at den avskylige snømannen finnes i Nordmarka, så er det han som står på bevisbyrden, ikke de som sier det er meget usannsynlig. En forklaring på at et så definert vesen som en gud/den avskylige snømannen/julenissen finnes er på sin plass. Selv om man kan hevde "jeg bare tror jeg", så er menneske rasjonelt, og må ha en eller annen rasjonell tankerekke som forklarer hvorfor man tror på et så definert vesen. Det har man som oftest ikke. Forteller man at man fortsatt tror på julenissen i voksen alder så blir man ansett som gal. Hvorfor skulle man ikke ansees som gal fordi man tror på annen overtro, uten noen form for forklaring.

I kristendom spesielt så er det vanlig å tro på hele eller deler av "skapelsesberetningen", at en dau person ble levende igjen etter tre dager, jomfrufødsel, og generelt på mirakler. Ingen kan bevise et eneste mirakel. Det er derfor svært usannsynlig at det finnes mirakler.

Mange religiøse mennesker står virkelig frem som fjotter når de omtaler andre religioner på samme måte som de skal ha seg frabedt. Jeg har med interesse fulgt debatten om Märtha Louise. Der har hun blitt kritisert for å kunne snakke med de døde og tjene penger på dette, som noe overnaturlig og pengeutnyttende. Hmmm, det er tydeligvis ikke det samme når man får betalt av staten for å gjøre nøyaktig det samme. Det er mildt sagt latterlig.

Jeg mente ikke å si at det var vitenskapen som latterliggjør religionen. Enig med deg.

Jeg tror at de fleste av de som er bastante gudsfornektere (og de fleste av oss andre) er helt ute av stand til å sette seg inn i den sterkeste teorien, som du skisserer. Folk flest klarer vel knapt å gjenfortelle vannets kretsløp etter å ha fått det forklart, og langt mindre forstår vi av genetikk, evolusjon, kvantefysikk, kvarker og hva det nå heter.

Her er du ute og kjører. Man trenger ikke å kunne forstå alt det vitenskapen presenterer, fordi man trenger ikke å si at man tror på hele vitenskapen. Det eneste man trenger å si er at det man har blitt presentert av vitenskap "på deres nivå" ser jeg ikke noe feil i. Det betyr ikke at alt er rett, men at det vitenskapen har påstått kan man ikke se noe feil i.

Kristne mennesker har ikke presentert en forklaring på vesnet de tror på. Det er da altså ingen indikasjoner på at noe slikt skulle eksisterere. Men får man til det en dag, så vil man begynne å si at det eksisterer. Det som er problemet med kristne mennesker er at de tror de klarer å se ting andre ikke gjør, noe som de ikke har klart å vise. De står på bevisbyrden.

I tillegg er det mange som hevder at det levde tre menn i munnen på en fisk, og andre "mirakler", som de på ingen måte har klart å bevise at har skjedd. I det heletatt har de ikke klart å vise noe som helst som går imot naturlovene.

Det er riktig, men du verden så langt man har kommet hvis man bare sier "vannet damper opp fra havet, blåser inn over land, detter ned som regn og renner i bekker og elver ut til havet igjen". Den grunnleggende setningen kan selvfølgelig bygges ut med kjemi, meteorologi, geologi, biologi osv for å virkelig beskrive og forklare vannets kretsløp. Men likevel er den ene enkle setningen uendelig mye mer sannsynlig enn "regnet dannes på magisk vis i skyene og kommer ned på våre avlinger hvis vi danser de riktige dansene eller ber de riktige bønnene".

Jeg var før en av de som var mot troende folk, syntes det var litt søkt og litt koko å ha en tro. Nå ser jeg at noen folk trenger det for å unngå å bli nettopp koko. Om vi en dag klarer å bortbevise religion så håper jeg utdanningen av psykologer har skutt i været, for det kommer til å være folk i dødsangst på hvert gatehjørne. Noen mennesker trenger denne troen på en høyere mening med livet for å komme gjennom dagen og forklare sin egen eksistens. Så jeg vet ikke om det tjener noen å prøve å "bevise" for eller mot religion.

Religion er ikke problematisk før de religiøse prøver å overbevise oss som ikke trenger det, om at vi trenger det (misjonering), men det er en annen diskusjon

Javel? Så enhver religion forutsetter et liv etter døden?

Bra! Så gjentar du med et selvvalgt eksempel fra kvantefysikken:)

Og ingen googling;)

"Vi skal bruke halve oljefondet på å bygge gudshus på hvert gatehjørne, til bruk for oss religiøse. Dere ikke-religiøse kan få en fotballbane og kanskje et sykehus." Uproblematisk?

Eller man får et mer godt syn på livet, og aksepterer at man blir borte for alltid. Da vil det kanskje ikke bli så lett å ta andres liv.