Spilletid for enkeltspillere i dagens barnefotball

Jeg har en sønn som går siste året på barnehagen. Det betyr at han sikkert skal begynne å spille foppal om en stund, slik som alle andre. Da jeg selv spilte, altså hele 90-tallet, var det enkelte ting som virkelig ikke fungerte slik jeg synes det burde.

Jeg husker fortsatt den gangen jeg ikke fikk starte en kamp. Jeg ble sur, og tok det som en fornærmelse. Det falt meg aldri inn å tenke at "vi er et lag, vi er kompiser, alle bør få spille". Jeg var alt for opptatt av resultatet, og hadde en klar formening om at JEG burde få spille, slik at dette ordnet seg.

Nå, 20 år senere, er det vel knapt noen som husker resultatet i enkeltkamper fra barnefotballen i Trøndelag på 90-tallet. Men det er helt sikkert mange som husker å ha tilbragt maaaange laaaaaange ettermiddager og helger på en kald, hard og flisete benk, mens kompisene spilte ballspill. Det er for mye å forlange at barna selv skal klare å heve blikket, og innse hva som er viktig. Men jeg synes virkelig at foreldre og lagledere burde ha evnen til å innse at det finnes viktigere ting enn hvorvidt resultatet blir 4-4 eller 4-3 i en kamp for 10-12-åringer.

Etter den lange introduksjonen kommer spørsmålet (-ene):

- Har dette endret seg siden min tid?
- I hvilken retning endrer det seg i så fall?
- Er det fortsatt vanlig å se foreldre som brøler og kjefter på dommeren på grunn av offside- eller innkastavgjøreser? (Nei, mine egne foreldre gjorde heldigvis aldri dette, takk og pris.)
- Har noen her inne prøvd å jobbe for et mindre kortsiktig og resultatjagende fokus hos sitt lag, og hvordan ble det eventuelt mottatt?

Jeg er ikke bekymret for min egen sønns spilletid, han kommer enten til å få spille en del eller slutte tvert. Men for å ha håp om et lag som står sammen, som backer opp hverandre, som vil bidra til mestring hos alle, håper jeg virkelig at det kommer noen positive svar her.

Nå har ikke min egen pode kommet i "kampalder" ennå, men utfra hva jeg kan se rundt forholdene på trening i vår lokale klubb er det rimelig bingo hvordan forholdene blir.
Interessant å se to lag fra samme årskull trene ved siden av hverandre hvor den ene treneren legger vekt på lek og generell ballbehandling, mens treneren på banen 20 meter unna står med fløyte og brøler guttungene gjennom avanserte tekniske øvelser...

Hvis de får holde på uforstyrret i 10 år så er det jo ganske interessant sånn forskningsmessig. Det er sikkert lett å finne en kontrollgruppe i nabolaget som ikke spiller ballspill i det hele tatt

Ja, det er vel forskjell på folk. Men enkelte ting endrer seg med tiden, og jeg hadde et håp om at brøle-treneren (jeg har personlig hatt 3 slike, som stadig ble vist bort fra sidelinjen av dommeren) kanskje var i ferd med å forsvinne.

Det er veldig forskjell på unger også. Mange får mer moro ut av ballspill med litt disiplin og ordentlig opplegg framfor å bare surre rundt.

Min erfaring er at for mye dilling heller ikke er optimalt.

+1

Med to unger som har vært relativt kort innom ballspill, har jeg sett hele spekteret føler jeg, fra inkluderende rause trenere som deler på spilletiden og balanserer mellom lek og alvor, til kadaverdisiplin og roping (det fører jo til at unga ikke aner hva de skal gjøre når treneren ikke skriker detaljinstruksjoner lenger av en eller annen grunn) og diskusjon om topping av laget i 8 års alder. På samme måte finnes hele spekteret av foreldre også, fra de som ser på og sier "bra jobba" selv om det ikke går all verden, til de som allerede i 6-års alderen nærmest forlangte at poden skulle være best på laget, med unnskyldningen om at "han vil det selv" nå det ble diskusjon om det....

Dette handler vel mest om når barneidretten skal begynne å handle om resultater og ikke deltagelse.

Har ikke møtt en eneste "brøletrener" på mine to år som trener innen barnefotballen (ikke forelder heller for den saks skylld), men det finnes sikkert.

Ellers får alle spille like mye og det er heller ikke tillatt med topping av lag.

Hva gjør man med de kidsa som utmerker seg spesielt og som har potensiale til å bli noe stort? Er de vekselsvis på benk og bane helt til de blir 12 år?

Spiller kamper på eldre lag og deltar gjerne på såkalte akademier som er litt mer avansert trening med profesjonelle trenere.

Ah, da vet jeg det. Takk for info.

Mine erfaringer med to gutter og en jente er at det er svært, svært jevnt fordelt med spilletid og de rullerer spillere ut og inn slik at alle deltar like mye, eldste jenta er 10, gutta er 7 og 8.

Enig. Men selv om det er disiplin, kan en god trener fortsatt holde en noenlunde sivilisert, positiv og inkluderende tone. Det er etter mitt syn ikke nødvendig å høres ut som du kommer rett fra hooligan-treff, bare for å opprettholde litt orden på trening.

Jeg er også enig i at å surre rundt i en time ikke gagner noen. Det trenger ikke være "dilling".

Eksempel fra egen barndom/ungdom:
Jeg drev med skihopping og kombinert i Trondheim på 90-tallet. Gjennom hele barndommen og ungdommen hadde jeg fantastisk kunnskapsrike, motiverende og erfarne trenere. Hvis du ser på kombinertlandslaget nå, så ser du de jeg trente sammen med (en er en utøver jeg selv har vært trener for, flere er utøvere jeg har trent sammen med).

Jeg er klar over at kombinertsporten er liten, men synes likevel det er et eksempel på at det er mulig å få til en inkluderende, trivelig og positiv idrettskultur, samtidig som det sportslige fortsatt er i fokus. Miljøet rundt Granåsen skiteam har utgjort hoveddelen av utøver- og trenersiden på landslaget i mange år, og de har samlet en haug med WC-seire og mesterskapsmedaljer. Og det har de klart uten at trenerene brølte i det hele tatt.

Jeg forstår også at man ikke kan skaffe 10000 fotballtrenere i verdensklasse. Men jeg merket i hvert fall klasseforskjell på kulturen i kombinertmiljøet og i fotballen. Det er kun min egen feil at jeg endte opp som en skihopper på brukbart nasjonalt nivå, og ikke havnet i verdenstoppen i kombinert.

- Har dette endret seg siden min tid?
Det er jevn fordeling av spilletid. De spiller 5 på banen og antall innbyttere bør ikke være over 4. Ideelt er 2 innbyttere, 4utespillere og en keeper. Er det flere enn 4innbyttere, bør egentlig 2 lag meldes opp, så man ikke blir sittende å vente på spilletid.

- I hvilken retning endrer det seg i så fall?
Fortsatt resultatfokus. Barn synes det er morsomt å vinne kamper. Og det er ikke morro å ikke henge med.

- Er det fortsatt vanlig å se foreldre som brøler og kjefter på dommeren på grunn av offside- eller innkastavgjøreser? (Nei, mine egne foreldre gjorde heldigvis aldri dette, takk og pris.)
Nei det skjer ikke. Foreldre skal holde kjeft og heie på laget. Beskjeder skal komme fra treneren, og ikke fra 7 foreldrepar som undergraver trenerens rolle. Hadde et Bærumslag der foreldrene var særdeles ufine, men det er bare å gi tilbakemeldinger til lagledelse og lag, slik skal ikke forekomme, og minner om



- Har noen her inne prøvd å jobbe for et mindre kortsiktig og resultatjagende fokus hos sitt lag, og hvordan ble det eventuelt mottatt?

Løkkefotball heter dette og trengs ikke å organiseres.

Organisert ballspill derimot bør være organisert, med kompetente trenere. Det er ikke fokus på resultater eller tabeller. Men det er jo klart, at noen av gutta er ekstremt resultatorienterte.

De er dritgode til alderen. Og det er fotballskole i Spania (NFF har dette) for de litt eldre. Men det viktigste er jo gleden, ha det morro. Men gleden blir jo større med mestring. Og det gjelder å spille mye, på fritiden. Eller "lek med ball" som vi ser utenlanske lag fokuserer på, og ikke ballspill i seg selv.

Du burde passe på å komme med i trenerteamet selv. Altfor mange står på siden og har meninger, men er ikke villige til å hjelpe til.

Blir du med har du mulighet til å lære og passe på at det går den veien du mener er riktig.

Jeg mente ikke at det er et mål at barnefotballen skal være mest mulig uorganisert, heller ikke at man skal dille rundt. Jeg prøvde i mine 20 første år å nå verdenstoppen i individuell idrett, og har ingenting i mot at man prøver å oppnå framgang, mestring, gode prestasjoner, disiplin og alt det andre som hører med. Jeg er også tilhenger av å trene mye (både organisert og uorganisert), også i ung alder.

Når jeg snakker om kortsiktig og resultatjagende fokus, mener jeg for eksempel topping av lag i (for) ung alder. Et annet eksempel kan være å "parkere bussen" foran eget mål etter at man har gått opp i en heldig 1-0 ledelse. Et tredje eksempel kan være å alltid spille ballen til han som er desidert best, i håp om at han skal score "alene".

Det er slike ting som kan bidra til at man vinner enkeltkamper, men som jeg ikke mener tjener laget i det lange løp.

Jeg bruker å være meget bevisst på å ikke stå på sidelinjen og "ha meninger". Derfor er jeg helt enig i det du sier. Dette gjelder både de som ikke møter opp på årsmøtet i borettslaget, men klager på avstemmingen etterpå og de som står på sidelinjen på fotballbanen.

Jeg har vært trener innenfor kombinert, og har også 60 studiepoeng på topptrenerutdanningen (NTNU/Olympiatoppen). Det kan derfor hende at jeg vil fokusere på å bidra der, dersom guttakrutt ønsker å gå på ski..

Edit: Jeg mener likevel at man bør få ha meninger, selv om man står utenfor trenerteamet. Man må da ta det opp på en ordentlig måte, legge fram sine argumenter, men likevel akseptere den avgjørelsen de som har påtatt seg et verv tar..

Eksempel på kortsiktig og resultatjagende fokus #4:

Jeg var dommer på en innefotballcup for mange år siden. Keeperen hadde ikke lov til å sparke ut ballen, men måtte kaste ut. Enkelte av de minste klarte ikke å kaste ballen mer enn 2 meter, med det resultat at de aldri kom seg ut av eget forsvar.

Ved 2 eller 3 anledninger hørte jeg følgende fra trenerene: "Lenger fram, keeperen klarer ikke å kaste så langt! Opp og press!"

Jeg innførte en regel om at motstanderlaget måtte tilbake på egen halvdel ved utkast fra keeper. Barna syntes det var helt OK, kun 1 av trenerene syntes det var tullete.

Det er jo faktisk en regel i barnefotballen nå, det angripende laget skal bak midtbanen når keeper har ballen. En annen regel er at et lag som ligger under med fire(fem?)mål får sette innpå en utespiller til.

Fint! Det forelå ingen slik regel på det tidspunktet jeg prøvde meg som dommer.

Jeg husker da jeg spilte ballspill på barneskolen, og var helt middels på treet. Jeg syns det var helt greit å toppe laget i viktige kamper. Vinne cupen var viktigere enn at jeg fikk spille. Nesten litt deilig å ikke spille, så "slapp" man å gjøre feil

Sier det litt om fokus og innstilling generelt (altså lagets, ikke din)? Jeg håper at færrest mulig opplever det slik at de ikke "tør" å komme innpå i en "viktig" kamp, av frykt for å gjøre feil.

Klubbkvelder her i Trondheimsområdet kjøres etter følgende spilleregler:

Spilleregler for "klubb NN" sine klubbkvelder:
1. Det benyttes fem spillere på hvert lag samtidig, inkludert målvakt. Fritt valg hvor mange innbyttere hvert lag vil ha. De kan byttes inn og ut når som helst.
2. Ball nr. 4 (med omkrets 62 – 66 cm.) benyttes, evt. ball nr. 3
3. Det er påbudt med leggbeskyttere.
4. Dømming. Overordnet mål for all dømming er at dommeren skal betrakte ballspill som en lek for spillerne. Dommeren skal ikke unødig avbryte spillet, men sørge for at alle spillerne behandles likt. Dommeren skal i stor grad veilede når spilleren gjør feil. Dommerne gjør så godt de kan, derfor oppfordres publikum til kun å ha positive tilbakemeldinger fra sidelinjen. De er her for å lære og kunne bli gode dommere en dag.
5. Spilletiden er 1 x 18 min
6. Før kampen tar til: Vi håndhilser og ønsker lykke til. Det laget som vinner stein, saks, papir skal ta avspark.
7. Når hele ballen går ut over sidelinjen skal det tas innkast. Ved feil innkast skal dommeren veilede og la spilleren ta nytt innkast. Mål kan ikke gjøres direkte fra innkast.
8. Når hele ballen har passert målstreken mellom målstengene skal det dømmes mål. Etter godkjent scoring settes spillet i gang fra midten av det lag som ikke scoret målet. Mål kan ikke gjøres direkte fra avspark.
9. Det dømmes direkte frispark når en spiller feller en motspiller, holder eller dytter en
motspiller, tar ballen med hånden (med vilje) eller gjør noe som kan være farlig for de andre spillerne. Frispark innenfor straffesparkfeltet tildelt det angripende lag tas som straffespark fra straffesparklinjen. Dommeren bør gi tilsnakk ved gjentatte overtredelser. Kort benyttes ikke.
10. Målspark tas hvis hele ballen går ut over mållinjen utenfor målet. Ved målspark skal ballen sparkes/kastes ut av straffesparkfeltet, men ikke over midtlinjen. For å legge til rette for at lagene kan spille seg ut istedenfor å slå langt skal det IKKE presses høyt ved målspark. Det er trener/lagleders ansvar å rettlede eget lag på dette.
11. Når et lag leder med mer enn 3 mål kan det andre laget sette innpå en ekstra
utespiller. Denne spilleren tas av banen når forskjellen mellom lagene reduseres til 3
mål.
12. Når kampen er slutt, takker vi alle fint for kampen.

Jeg liker spesielt godt regel 10 og 11 det varierer litt vedr regel 5.
Etterlevelse av disse reglene er opp til hver enkelt lagleder/trener og selvsagt foreldre.

Bjørn

I de tidligste barneårene (1.-3. klasse?) hadde vi trenere som lot alle spille, og som passet på at alle opplevde mest mulig mestring. Vi hadde kjempeframgang, og vant mye, til tross for at trenerne hadde prestasjons- og mestringsfokus, ikke resultatjag. (Dette er ikke mine observasjoner, men mine foreldres). Vi kunne kanskje ha vunnet enda flere kamper ved å være mer kynisk, men om man vinner 7 av 10 kamper eller 8 av 10 kamper, det tror jeg virkelig ikke spiller noen rolle. Den ene av disse meget sympatiske mennene har vært trener og leder i Strindheim IL i mange år. Han er nå også med i teamet rundt Petter Northug. Min erfaring er at det ikke er noen motsetning mellom å vinne kamper og det å bidra til en positiv opplevelse for flest mulig.

De årene jeg selv husker fra barne-/ungdomsfotballen var opplevelsen en helt annen, med brøletrenere og kynisk taktikkeri. Det bidro til at mange sluttet (de som ikke fikk spille). Plutselig måtte vi begynne å slå sammen årsklassene for å stille lag. Jeg mener at dette skjedde for tidlig, og på feil premisser.

EDIT: Brølapene som ble beskrevet tidligere var IKKE trenere i Strindheim IL, men en helt annen Trondheimsklubb.

Med en sønn på 7 år som nettopp har begynt med ballspill er jeg glad han har begynt på ett lag der trenerne rullerer spillere likt på tid og kommer med oppmuntrende tilrop til alle spillere uansett ferdighetsnivå.
Alle må stå en omgang i mål fordelt på rullering. Samtidig ser jeg at andre lag ser ut til allerede i denne aldersgruppen ha ett A og et B lag.

Høres bra ut, og jeg synes det vitner om et positivt fokus! Man blir ikke bedre av å vinne 10-0, og heller ikke å tape 0-10. Jevne kamper er morsommere for alle parter, om det så betyr at man ikke har like mange spillere på banen;)

Helt enig at man skal ha meninger, men de må som du sier komme helt fram. Håper virkelig at gutta dine velger ski, det gjorde ikke mine

Vi har bosatt oss 200 meter fra Bymarka i Trondheim, og 600 meter i luftlinje fra Granåsen skisenter. Det er ikke helt tilfeldig;)

Klart det ikke er tilfeldig, TVK har jo sykkeltrening for unger i Granåsen, skjønner ikke helt alt dette pratet om ballspill

I know, Ola R! Men det er kanskje litt tidlig når gutten er 4,5 år. Riktig nok kjører vi Snaken 1, 2 og 3 bortimot uten stopp, men jeg tror det blir tøft å henge på 8-12-åringene når han har 14" hjul, og stakkaren er 110 cm og 18 kg:) Men om et par år blir det forhåpentligvis ski på vinteren og sykkel på sommeren.

Man vet i alle fall at man har gjort noe riktig når poden roper ut i barnehagen, i det en annen far kommer på sykkel: "Sje da, nåbby nikk foran å råkket rånn bak, pappa! Mytji ber einn tønder børt som du har, ja."