Doping

Kan man uten å miste all sin integritet si at man er for nulltoleranse for doping, men at man samtidig har forståelse for at mange har valgt galt pga. den samtiden de var en del av? Mener ikke at man skal akseptere valgene, men heller vise forståelse for at det der og da ikke var helt sort/hvitt for utøverne. Om det på en måte er legitimt å se det sånn kan man fortsatt ha idoler fra den tid sykkel var inn sauset i doping og det som fulgte med...

Liker tankegangen, vet at det er mange som vil være uenig, men_jeg_liker tankegangen.

Hvis man ønsker å finne ut av dette må man vel først definere hvorfor man vil ha idoler. Deretter får man vurdere om de som var best til å kombinere dop og sykling passer inn i idol-begrepet sitt. Så lenge man ikke fornekter historien, så kan man vel romantisere så mye man vil, men etisk sett er det vel vanskelig å forsvare dette overfor de som valgte å ikke dope seg.

Selvfølgelig skal man ikke forsvare de som brukte doping. Personlig synes jeg det er lite romantisk ved doping og. Det er mer en tilnærming til alle de timene jeg som ung satt og glanet på sykling på tv. Fra tidlig 90 tall og etter det. Tenker man i de baner går det på en måte an å tenke på det uten å bli umåtelig trist.

Begynte å følge med Tour de France på midten av 90-tallet, og favorittlaget mitt var Festina. Syntes de stod for morsom og offensiv sykling. Mener spesielt det var i 1996 det var mange gode øyeblikk i kampen mellom Festina (Virenque, Dufaux, ...) og Telecom (Riis, Ullrich).

I ettertid kom det jo frem litt av hvert om omtrent alle fra Festina, og jeg er ingen fan av personene på laget lengre. Men er fortsatt litt tilhenger av Festina-laget. Kan ikke forsvare doping på noen måte, men jeg har fortsatt "gode" minner fra Tour de France på 90-tallet