Kun tre damer tatt ut til VM

Mer tabu enn du trur. Det er egentlig mye som er viktig folk ikke vil snakke om innen sykkel. Jeg nevnte det på en middag med noen syklister av det motsatte kjønn for mange år siden. Hadde blikk kunne drepe så hadde jeg blitt drept av mange den middagen :-P

Virker som folk ikke skjønner at det går ann å være slank/tynn og sunn.

Nja. Problemet er vel at det har vært en del tilfeller av spiseforstyrrelser som har vært alt annet enn bra, og det skal ikke mer til enn en sleivete kommentar for å vippe en med disposisjon for dette, over kanten.

Derimot prøver NIF og Olympiatoppen å promotere sunt og riktig kosthold i forbindelse med toppidrett, og følger man dette opplegget, så ender man ikke opp med 100kg kroppsvekt med 50% fettprosent, akkurat.

Tror de fleste som sykler skjønner at tjukkaser ikke kommer først opp bakkene, men man bør spørre seg selv om hva slags kompetanse man har på området, før man begynner å peke på rompa til folk og be dem slanke seg.

(og dette var ikke et angrep på noen, bare et forsøk på å bringe dette temaet vekk fra "tabu/ikke tabu" sporet)

Og derfor bør ein heller satse på seriøse samtalar eller kursing om temaet istaden for sleivete kommentarar.

Så du mener at vekt ikke er et tabu evne innen sykkel? I såfall er jeg strengt uenig med deg. Og kunne tatt en hau av eksempler, men kan ikke gjøre det på en åpen side som dette. Men dette er et utrolig vanskelig evne å faktisk ta opp med folk.

Derimot på "proffe" landeveislag for menn er det ikke så tabu belagt. Der får de beskjed om de rareste ting for å få ned i vekt.

Helt enig. Det er et så viktig evne i idretter som sykkel. Men jeg har fortsatt ikke vært på en samling eller noe i forbindelse med sykkel hvor man har lært noe om kosthold.

For å bringe det litt inn igjen.

Det at de ikke sender mer enn 3 stk er ikke så vikitg. Er ikke det som bestemmer om de satser på damene. Det jeg derimot håper at blir gjort i en større grad. Dette gjelder også på terreng er å ha mer samlinger. Hvor man lærer mer om trening, trener sammen, tar tester, har med folk fra olympiatoppen som snakker om kosthold.

Ikke da bare 1 gang. Men mange ganger i løpet av året har man man slike samlinger. Det er en lur måte å bruke pengene på både i terreng og for damer landevei. Enkelt og greit fordi nivå er ikke så bra. Og mange vet faktisk ikke hva som skal til i hele tatt. Det er slike tiltak forbundet burde ha brukt penger på for å gradevis bygge opp ryttere med kunnskap som gjør at de kan ha noe i VM og gjøre om noen år. Det er mye viktigere enn å sende folk til VM som er langt unna nivået. Det bidrar med lite. Men å virkelig bygge opp kompetansen på alt som skal til, det gjør at flere kan bli gode utøvere. Jeg har savnet dette siden jeg startet. All informasjon jeg har nå har jeg lest meg til og prøvet/feilet meg til. Har aldri vært på noe samling i ncf regi som har gitt noe særlig kunnskap. Noe som man nå har muligheten til med både Stig og Eddy i forbundet som begge sitter på treningskompetanse som overgår de fleste her hjemme. Det i kombinasjon med olympiatoppen om alt det rundt så kunne det blitt bra

Skjønner at dette er tabu ja. Kanskje greit å la det ligge før noen føler seg mobbet og det linkes til tråden i en eller annen artikkel.

+1

Jeg mener at det er en vesentlig forskjell på å bruke ordet slanke seg, og å gå ned i vekt.
Å bruke ordet slanke seg kan føre til mange misforståelser og bli feil for de som ikke har det enkleste forholdet til kropp og mat.
Er kompetanse på området som er viktig, og det handler om et sunt kosthold, og næringsrik mat, som er tilpasset treningsmengden og individet det gjelder for at man skal kunne være en toppidrettsutøver og prestere. Da vil de som har noe å gå på vektmessig i forhold til å prestere opp mot optimalt kunne gå ned i vekt på en sunn måte.

Jeg kan si at jeg kan spise hva jeg vil fordi jeg trener veldig mye, men som toppidrettsutøver blir det helt feil.

Brannfakkel!
En langrennsløper på topp nivå kan sikkert bortimot spise det han/hun vil uten å miste helt kontroll på vekta, men med en syklist blir det annerledes, da sykling på langt nær krever like mye energi. Man sitter tross alt "stille" og det er begrenset hvor mye av kroppens muskler man bruker.

Uten å sitte på noen fasit vil jeg tro vektkontroll faktisk er noe av det viktigste man kan ha et bevisst forhold til når man kommer opp på et høyt nivå da dette kan reguleres enklere enn fesk det å sprenge de fysiske begrensingene kroppen setter for terskelwatt?

Det å tyne kroppen er jo det toppidrett handler om. Da er det å treffe med fettprosent og kroppsvekt selvfølgelig en del av en større pakke. Du blir ikke skiflyger med BMI på 30, like lite som du henger med de beste syklistene i motbakkene med fettprosent på over 25.

Selvfølgelig er dette et vanskelig tema for de som har et problem og derfor må det håndteres på bra vis. Det er i mange tilfeller viktigere å ha treningsglede og trivsel, enn konstant tyne-fokus, i hvert fall opp til et visst nivå.

Er ikke brannfakkel i det hele tatt. Alle aktive langrennsløpere jeg kjenner sier at "de kan spise det de vil" (dog spiser de stort sett sunn mat), mens alle gode syklister jeg kjenner har et svært bevisst forhold til stort sett alt det du putter i seg. Som du sier, så er nok sykkel mer "stillesittende" enn man tror og forbrenningen deretter. Tror det er vesentlig forskjell på næringsbehovet i og etter en 3-timers rolig langtur på langrenn kontra samme tid på rolig langtur på sykkel.

Men finnes det ikke noe i mellom trivselfokus og tynefokus?

Toppidrett er beinhardt, og man må trene mye og riktig for å bli god. Men må man ligge på grensa for hva kroppen orker også når det kommer til mat og næringsinntak? Kan man ikke ha fokus på rett mat, med rett næring, uten at det skal bli et hysteri.

Er det slik at enten spiser en burger fordi man har trent 6 timer, eller spiser en halv salat fordi man skal holde vekta? Funker ikke havregrøt, kylling, pasta, gulrøtter og brokkoli? (ikke alt samtidig)

Det gjelder jo (heldigvis) i de aller fleste tilfeller.
I denne tråden snakker vi om folk som ønsker å bli en del av (eller allerede tilhører) internasjonal elite, og da er vektkontroll helt essensielt, enten det gjelder boksedamer eller syklister.

Helt enig. Problemet (eller skal vi kalle det utfordringen) er kanskje at kosen fortsetter litt for lenge? Skal man prestere godt og faktisk ha reell mulighet på en topp 10-plassering i et verdensmesterskap kan man ikke bare trives heller; det må tynes. Er vi kanskje litt for veike? Forventes det for lite? Er kravene for snille, eller får ikke feil valg noen konsekvenser?

Ja, ja, ja, ja og nei. ;-) du er inne på noe her. Jeg har inntrykk av at folk er generelt for veike. Jeg var for veik selv når det gjaldt treningen. Bra i perioder, ræva i andre perioder. Generellt her hjemme så syntes jeg folk i ung alder er for seriøse og koser seg for lite på sykkel. Mens jo eldre de blir jo mer lei er de det seriøse jaget og jo mer veike blir de. Er mange som trener mange timer, men det i seg selv er jo ikke vanskelig.

Bare sånn for ordens skyld siden det sikkert er mange unge som leser. Det vi skriver om her er når man nærmer seg VM nivå i senior klassen. Før detså er det fokus på å spise sunt og ikke vekt som skal ha et fokus.

[quote=sykkeloyvind

Selvfølgelig er dette et vanskelig tema for de som har et problem og derfor må det håndteres på bra vis. Det er i mange tilfeller viktigere å ha treningsglede og trivsel, enn konstant tyne-fokus, i hvert fall opp til et visst nivå.

[/quote]

Dette er nok grunnen til at vi ikke får flere bra på terreng. De jeg vet om som er mest glad i å sykle og kose seg på sykkel er fortsatt de som er blant de raskeste her hjemme selv etter man har lagt opp.

Kan det tenkes at det bare ser ut som at det er sånn (at kosen fortsetter litt for lenge) fordi mange kanskje får en nedtur på junior/U23 nivå pga. manglende motivasjon, manglende resultater, manglende fremgang, eller lignende som kanskje kan spores rett tilbake til hvordan man trente de siste årene i de aldersbestemte klassene? Det jeg vil frem til er egentlig om det kan være slik at mange følger treningsfilosofier og -regimer som egentlig passer de som er noen år eldre når de er 15-16 år?

Og alle disse har feittprosent på nivå med Frome? Kan godt hende mange har litt å gå på, sjølv om dei ikkje er feite.

http://www.seher.no/kjendis/takker-kj%C3%A6resten-han-ble-slankere-73321

Det sagt, så bør ein skiløpar kanskje vera litt meir forsiktig med slankinga, da det er viktig å halde på muskelmassen i overkroppen. Faren for sykdom er nok også større om vinteren med trening og konkurranse i kulde.

Blir passe kald når man sykler nedover i regnvær også.

Utfordringen og noe av poenget er vel at det er en større fordel å ha lav fettprosent på sykkel enn i langrenn.

Det er jo ikke så rart det, når stort sett alle i eliteklassene i terreng i Norge er mer eller mindre mosjonister. At da de råeste utøverne som har tidligere satset 100% fortsatt hevder seg i toppen etter at de "legger opp" er helt naturlig når konkurrentene kanskje aldri har satset 100% i det hele tatt. Men det sier jo naturligvis også en del om det manglende nivået og bredden i toppen i Norge, noe også resultatene når de gode utlendingene er med viser.

Jeg er ikke helt med på at sammensetningen av eliteklassene er problemet. Det spørs også litt hva man mener med mosjonister. Langrenn er jo kjent for å hevde seg internasjonalt. Allikevel har avdanka tidligere topputøvere som Brå og Alsgaard hengt "rimelig" godt med i NM og ikke vært så avdanka likevel. Det er et hardt krav om vi skal stille store startfelt helt profesjonelle.

(Det er det vel bare en idrett i Norge som kan? Mye kan med rette sies om fotbаll og variabel treningskultur, men én av grunnene til at de har så mye rart er at Norges 250. beste spiller også er lønnet som heltidsutøver. Anslått etter en ekstremt tynn research. Og så mange med kombinasjon av tilstrekkelig talent og selvdisiplin har de ikke å ta av. De heller.)

Jeg prøver å skjønne, men det blir litt ullent:

Problemet er heller at terrengsykling mangler toppene, utenom Gunn-Rita. Ikke at Ole Christian og Anders fortsatt sykler fort. Da Gunn-Rita vant NM uten å ta noen sjanser i løypa, rett fra en tung treningsperiode, og med en punktering, da begynner man jo å ane at det er litt forskjell på norsk toppnivå og internasjonalt toppnivå... Så det er flere som henne som er mangelen. Nå er kategorien av folk som hun, Yolanda Neff, og Marianne Vos og denslags ekstremtalenter som ikke kommer på bestilling. Det jeg lurer på er hva Sveits gjør for å få opp nr 4-10 hos seg, for en eller annen i Norge må jo ha tilsvarende talent som en av dem. Eller hva vi kan lære av langrennsmiljøene.

Jeg kjenner ikke til aldersbestemt sykling, men hvis det ligner på andre idretter jeg kjenner så vidt er det lett å tro at det ofte trenes for senior-aktig alt for tidlig. Men det er selvsagt en solid pedagogisk oppgave å få både utøvere og trenere-foreldre til å holde hodet kaldt og være tilstrekkelig langsiktige. På bekostning av umiddelbar gevinst i 10-15 år, og med usikkert sluttresultat...

Jeg skjønner i hvert fall én mekanisme: Jeg gamper fra mange av de unge i en del av løypene, til tross for at de er mye bedre teknisk. (Nei, de beste har jeg ikke nubbsjangs på omtrent uansett hvor knøttsmå de måtte være, bare så det er sagt...) Skjema blir lett at de må trene mer på svakheten gamping og at det tekniske er noenlunde på plass. Enda verre om det lureste de gjør for å forbedre seg nå er mer gamping. I stedet for å fokusere på fortsatt teknisk utvikling, riktige holdninger, idrettsglede og etter hvert kommer kapasiteten også og da er de så til de grader mye bedre som seniorer.

Og så kommer dilemmaet om breddeidrett versus toppidrett. Det er en vanskelig balansegang. Monoman talentutvikling kveler bredden, men det er vanskelig å få livskraftig bredde uten en livskraftig elite. Og da er vi tilbake til utgangspunktet. Sportslig har NCF sitt på det tørre, høres det ut som, men når det gjelder å skjønne hvilke signaler de sender ut i måten å gjøre det på er de helt i ørska.

Sveits var til dels i en situasjon som Norge. Greit de hadde noen topper men de første årene jeg syklet ute møtte mann en hau av unge sveitsere på tur. De laget et opplegg for de unge og bygge opp de. Det er de samme mann nå ser på toppen.

Etter hva jeg har skjønt har de en annen tilnærming til trening og resultater fra ung alder. Blant annet har jeg hørt at de har konkurranser for de små hvor det ikke går på tid men også teknisk. En blanding av trail og rundbane. For da blir det satt fokus på teknikk og de som ikke er tidelig utviklet ramler ikke fra fordi at de blir knust på fysikk. Men de kan ta det på teknikk.

Ellers er Sveits et land man burde se på for det er ganske likt på mange måter bare at de er jævlig gode

Nei, det er ikke riktig. De som må opp 25 - 30% er de damesyklistene som forbundet har valgt å teste. Som sagt jeg vet om flere damesyklister som ligger langt over det, og faktisk ikke langt unna de tallene som ble tillagt Cromwell.

Så de har kun testet de som passer inn i målsetningen om resultater i 2017?

Det vet jeg ikke, men som jeg så etterpå av lista foran her er det mange av oss som kjenner ryttere som ligger langt, langt over det snittet forbundet oppgir. Jeg vet at ihvertfall noen av disse aldri har blitt spurt om verken delta på test, oversende wattfiler eller på noen annen måte vært i forbundets søkelys.

Men hvem de baserer snittet på aner jeg ikke.

I det hele tatt, jo mer jeg tenker på denne prosessen jo mer deprimert blir jeg. Tenk deg følgende prosess for herrer:

Forbundet tester hele U23 landslaget og kommer fram til at wattverdiene er for lave. Dermed sender vi ingen til VM fordi testresultatene ikke er gode nok. Kristoff må ha høye nok verdier vil du da kanskje mene?

Mulig det, men forbundet lot være å spørre han, så hans verdier er ikke i datapoolen deres. Det kan nesten se ut som det er det de har gjort med kvinnene!

Lorvik og Johnsen har jo blitt nevnt, og ut i fra NC i år skjønner jeg ikke hvordan man kan komme utenom dem, spesielt om de i tillegg tråkker opp mot 4,5 w/kg? Med enkel sannsynlighet vil man jo kunne anta at det er meget sannsynlig at begge de to vil kunne henge med like lenge som de 3 som har fått billett og kanskje kunne bidra på positiv måte?

(Eller er jeg helt på jordet?)

GP Grenland
3. Johnsen
4.Lorvik

Trondheim
5. Lorvik

Jubiritt.
3. Johnsen
5. Lorvik

Bergen
2. Lorvik

Det er vel det som er litt av problemet med det uttaket her at man ikke har tatt med de som klatrer best og har best forutsetninger for å henge med. Uten at jeg følger med så mye så virker det rart at Lorvik og Johnsen sammen med Miriam er de som burde ha vært der.

Sånn sett så er argumentene litt vikene.

Det er rett og slett en skandale at Ingrid ikke sendes, spør du meg.
(Er ikke objektiv, da vi er venner)

Altså, Moberg har et bra resultat fra ei flat løype med UCI-poeng i Kina, men til Ponferrada burde Ingrids prestasjon i Tsjekkia i sommer vært vektet langt høyere. Er også sikker på at Ingrids watt/kg ligger høyere. Det skal tross alt kjøres noen høydemeter der nede..

Økonomi burde heller ikke være argumentet for ikke å ta med Cecilie, da hun uansett ER der for å kjøre lagtempo. Slik dette med 3,6w/kg i snitt er fremstilt straffes de to trønderne for å ha for mange dårlige i sin testpool, og den dårlige snittmålingen gjør at det blir mulighet for at det ble to flybilletter ledige som kan erverves av forbundsfolk eller fru forbundsmann..