Etter at turkamerat Sverre og undertegnede hadde gjennomført flere kortere overnattingsturer i 2013, var vi interessert i å utvide horisonten med en lengre tur under ikke optimale værforhold. Starten av januar i Oslo/omegn var varm og særdeles snøfatting. Dette gjorde turen mulig. Vi hadde krysset Nordmarka flere ganger i fjor og var klar for nytt terreng i Østmarka. Da vi kun har syklet i området mellom Østmarkssetra og Sandbakken ville vi se hva annet Østmarka har å by på. Øverst på kartet fant vi Fjellhamar togstajon og tenkte at dette ville være et ypperlig startpunkt. Vi hoppet på toget på Oslo S.
Dag 1.
I det vi gikk av toget, begynte det å regne.
Vi tråkket oss sakte ned forbi Ahus og inn mot Skihytta.
Det var vått, glatt og bratt både opp og ned. Men stiene var generelt gode.
Etter endel kåling hit og dit, slo vi leir på vestsiden av Åmotdammen.
Sverre lagde camp og Christian sanket ved. Så var det tid for middag. Hjemmelaget ertesuppe med økologisk griseknoke og hveteøl. Greit å spise de tyngste matvarene på starten av turen.
Dag 2.
I løpet av natta blåste det opp samtidig som det regnet sidelengs, så vi trykket litt ekstra lenge i soveposen under duken. Om å gjøre å ikke bli våt. Litt uvant å oppleve dårlig vær på tur da samtlige turer i fjor gikk utelukkende i tørrvær. Flaks! Det krever mye ekstra organisering å passe på at utstyret ikke blir vått. God læring.
Christian ligger i fosterstilling på morran da Sverre var oppe og fyrte opp bålet.
Etter en laaang frokost og mye båling, syklet vi forbi Østbyputten og mot Djupdalen.
Viktig å fylle vann der man kan.
Sverre sykler grusen mot Finnland. (Halvøya mellom Mønevannet og Fløyta)
