Kristendom. Tro. Samboer.

Men da har du fortsatt ikkje bevis.

Nei,jeg aksepterer ikke nytestamentet som en faktakilde når det gjelder Jesu eksistens og virke. Til det har nytestamentet vært en alt for viktig skriftsamling politisk (med endringer, utelatelser og tilføyelser) i minst 1000 år.
Men vi kan sitte å tastaturkrangle til kuene kommer hjem, uten at noen av oss kommer til å vike en millimeter,så det er vel like greit å sette strek.

Vi kjem kanskje ikkje til å rikke oss så mykje no, men vil anbefale deg å google nytestamentet, for desse 1000 åra du prater om stemmer ikkje med fakta i det heile.

Jeg har prøvd, men det var ikke bare enkelt å finne forfattere/nettsider uten en viss "bias" for å si det sånn.

Vitenskap gir oss den mest sannsynlige forklaringen. Dersom videre vitenskapelig forskning fremskaffer en bedre forklaring er det den mest sannsynlige. Presisjonen til teorier forbedres stadig. Det er mer sannsynlig at vi har en nærmere forfar med sjimpansen enn en giraff.

Vitenskap er den mest troverdige metoden vi har.

For det første: Ja, (natur-)vitskap vil ha den beste forklaringa i veldig mange samanhengar. Det er dermed ikkje gitt at denne metoden er den som forklarer alle fenomen best. Heller ikkje kan ein slutta at resultata i naturvitskap er inkompatible med alle former for religion/kristendom.

For det andre: Eg synest det er merkeleg at mange ser ut til å tru at religionens funksjon primært skal vera knytt til forklaringskraft. Mitt inntrykk er at naturvitskap og religion er to ganske ulike domene.

Hvilken metode gjør bedre jobb enn vitenskapelig metode i de tilfellene du snakker om?

Religion prøver å overlappe vitenskap, og feiler fullstendig der den gjør det.

Naturvitenskap kan per definisjon berre brukast til å karlegge korleis naturlovene er, og då bruke nevnte lover til å fortelle om korleis ting vil bli eller korleis dei har vore. Det kan ikkje på nokon måte fortelle om kvifor ting er som det er.

Påståtte konflikter mellom kristendom og vitenskap på områda naturvitenskap er andvendbart er på dei fleste område på grunn av at dei som fremmar påstandene insisterer på å ta klart allegoriske tekstar som faktafortellinger.

Ja, det er ein del kristne som også tek dei fortellingene eg meiner er allegoriske som fakta, dette er ikkje ein vesentilg del for kristne i seg sjølv. Og for ateisme/kristendomsdebatten har det like lite å seie at kristne har forskjellige meininger som at ateistar har det.

Anbefalar bloggen til Bjørn Are Davidsen til dei som er interessert i temaet: dekodet.blogspot.com

Hvilken metode gjør bedre jobb enn vitenskapelig metode i de tilfellene du snakker om?

Poenget mitt er at naturvitskap ikkje forklarer alt. Problema er legio innan område som logikk, etikk, matematikk, … Kva har naturvitskapleg metode å seia til forklaring av f.eks. kontradiksjonsprinsippet? Ikkje veit eg kva som er dei beste metodane i alle samanhengar, men eg veit at dei er metodar i fleirtal. Naturvitskapleg(-e) metode(/-ar) forklarer svært mykje, men den/dei evnar ikkje å utseia alt som kan vera av interesse.

Og da spør jeg deg kristne mann.

Jesus ?:

Han ofret seg selv ja, men i dragsuget gikk også flere disipler med. Bekymret han seg over dette eller helliggjorde målet det meste ?
I Jesu tilfelle, kan nok målet debatteres og rettferdiggjøre mye. Likevel, psykiatriske diagnoser er ingen sannheter, men i større grad en "samfunnets dom over medborgere". Altså, slik jeg ser det, et graderingssystem fra sånn ca: Ubrukelig til direkte farlig.

Og romerne, som da dominerte og styrte normene den gang, betraktet ham vel som "direkte farlig", i det minste etterhvert.

Et annet eksempel på zeitgeist og hvordan samfunnets tidsånd gjenspeiles i diagnoser, er nok at under nazi-Tyskland, så var vel Hitler å betrakte som særdeles frisk og rask.. Et enda nyere eksempel er Nelson Mandela. Psykopat under boer-styret. Folke(verdens)helt etter apartheid-fallet.

Til saken eller utklippet:

CHARISMATIC PSYCHOPATHS are charming, attractive liars. They are usually gifted at some talent or another, and they use it to their advantage in manipulating others. They are usually fast-talkers, and possess an almost demonic ability to persuade others out of everything they own, even their lives. Leaders of religious sects or cults, for example, might be psychopaths if they lead their followers to their deaths. This subtype often comes to believe in their own fictions. They are irresistible.

Sociopaths have always existed in varying form and to various degrees. They have been known by various titles. They have been studied using various techniques, and through the years their ailment has been blamed on various causes. But one thing never varies: all sociopaths share three common characteristics. They are all very egocentric individuals with no empathy for others, and they are incapable of feeling remorse or guilt. [The Sociopath Rebecca Horton (April 1999)]

While the psychopath has likes and dislikes and fondness for the pleasures that human company can bring, analysis shows that he is completely egocentric, valuing others only for their enhancement of his own pleasure or status. While he gives no real love, he is quite capable of inspiring love of sometimes fanatical degree in others.

He is generally superficially charming and often makes a striking impression as possessed of the noblest of human qualities. He makes friends easily, and is very manipulative, using his ability with words to talk his way out of trouble. Many psychopaths love to be admired and bask in the adulation of others.

With the lack of love, there is also a lack of empathy. The psychopath is unable to feel sorry for others in unfortunate situations or put himself in another's place, whether or not they have been harmed by him.[Gordon Banks]


Det må være lov å tro på noe, uten å sykeliggjøres. Og "total mangel på empati" var kanskje heller ikke helt Jesus. Schizofren, meget mulig. Dissosiert personlighet. Don Quijote de la Galilea ? Eller kanskje han hadde rett ? Ekstrem var han i hvert fall. Og kristne mennesker, i hverdagslivet, er ikke kjent for å omgås andre ekstreme personligheter så mye. Med mindre de selv har vært ex-junkies e.l.

Magefølelsen hinter til meg om at "romerske psykiatere" ville, mange av dem, gitt han en diagnose a la utklippet.

Morsom analyse, men jeg trur ikke Jesus var så mye out of the box sammenlignet med det som kommer frem fra andre kilder enn det nye testamentet. Jesus ser bare ut til å ha vært en litt mykere tilhenger av parushim, de som ofte blir fremstilt som hans opponenter, fariseene.
Skal man lete etter 'multiple personalities' så kvalifiserer Paul mer enn Jesus trur jeg.
Ønsket om å være både jødisk og hellenistisk lar seg ikke forene i en og samme person, i hvert fall ikke på denne tiden. Et mulig brudd med Qumranmenigheten gjorde vel sitt for å polarisere ham enda mer, mot hellenismen.

Pisspreik. Disse teksters bokstavelighet er en funksjon av tidsånden, og ikke din fortolkning. Du er jo skrudd, sry asså. Du er faktisk "king of the Bongo" som aldri våget seg ut fra "Congo".

Om du noen sinne våger å forlate Congo, hvilket du neppe gjør, så kan sikkert Manu Chao gi deg noen tips og gode råd på veien.

Et spørsmål jeg stilte i gruppa på dette kurset: Kan man være kristen uten å tro på Jesus?

Et spørsmål jeg stilte i gruppa på dette kurset: Kan man være kristen uten å tro på Jesus?

Er ikke det litt bakvendt å ikke tro på det eneste i kristendommen som har rot i virkeligheten?

Hvis man prøver å være kristen uten å tro på Kristus, ender man vel teknisk sett opp med å være jøde.

Hvis man prøver å være kristen uten å tro på Kristus, ender man vel teknisk sett opp med å være jøde.

Nei, det går ikke, med mindre du mener man kan være syklist uten å eie en sykkel. Definisjonen på å være kristen er at man tror på Gud (samme som jødene, og i og for seg araberne) pluss at man tror på Jesus (som i og for seg er en historisk sett anerkjent person, men som i kristendomen også i tillegg gis guddommelige egenskaper) + den hellige ånd (eller det folk flest omtaler som "noe")

Et spørsmål jeg stilte i gruppa på dette kurset: Kan man være kristen uten å tro på Jesus?

Nei, dette er en av de viktige forskjellene mellom jødedommen og kristendommen. Troen spiller i utgangspunkt ikke en rolle og strengt tatt kan man være jøde (ikke etnisk altså) uten å tru på Gud. Selv om helheten er mye mer kompleks.

Noen har svart her inne og jeg stiller meg bak det andre sier at man ikke kan være kristen uten å tru på Jesus.

Men, hva kom dere frem til i gruppa?