Kristendom. Tro. Samboer.

Dette er interessant.

Som i mange andre spill: Bordet fanger..


Pål begynner å kjenne, at bordet fanger, og begynner å tvile litt på om han orker å være med i det spillet.

Er hun flink til å suge ??!!!! Case closed

Litt mer seriøst... Man kan bli glad i hvilken som helst gråstein, om man gidder å bruke nok tid og krefter på den og på å lære den å kjenne. Her mener jeg bokstavelig talt stein, noe helt dødt. Ikke ment som noen overføring. Bare se på syklene. Daue greier, men mange er glad i dem.

I økonomien snakker man om lump-sum costs. Kostnader som allerede er brukt og ikke vil ha noen videre effekt på inntjening. F.eks "utredningskost". Mye tid, penger og krefter brukt på å utrede et mulig prosjekt. Prosjektet blir verken mer eller mindre lønnsomt enn det prospekt utredningen gav, gitt at utredningen var etter beste evne i utgangspunktet, uansett hvor mye man har investert i analysen. Da skal man bare slutte å spille, men så er det ofte slik at bordet likevel fanger. Også når man vet om alle fallgruvene.

Familiesituasjon, i fremtiden, ble nevnt. Det er jo egentlig mer interessant. Vil det være praktisk uforenlig, eller helt smertefritt, fremover.

Kanskje greit å presisere at det var meg selv jeg siktet til da jeg skrev "man ikke klarer å beskrive dette fundamentet fullt ut".

Kvifor er det grunnleggande irrasjonelt å vere kristen?

Logikk fungerer like godt på religion som på alt anna. Det er nok ikkje mulig å "bevise" at ein religion er sann ved help av logikk, men det er mulig å vise logiske bristar og at den er meir eller mindre mulig/sannsynlig/fornuftig.

Har ein eit materialistisk verdensbilete, så er det sjølvsagt gitt at religion er irrasjonelt, men materialisme er noko ein trur på, og i utgongspunktet like irrasjonelt som å tru på Gud.

Jeg skrev ikke at det var grunnleggende irrasjonelt å være kristen, jeg prøvde å formidle at jeg mener at det å tro (i religiøs forstand) er irrasjonelt. Og det gjelder ikke bare kristendommen/kristne, men også andre religioner.

Videre mener jeg altså, som jeg skrev, at jeg ikke skjønner hvorfor mange troende på død og liv skal prøve å forklare sin tro i en vitenskapelig kontekst. Det er nesten som om man er litt flau over å tro på noe helt utrolig, og derfor forsøker å rasjonalisere det.

Hvis bare troen er sterk nok så trenger man vel ingen bevis på at guden finnes?

Jesus serverte meg margaritas i kveld - helt sant.

I det man har bevis, så har man ingen tro - men kunnskap. Det essensielle i en tro er at man IKKE har bevis.

Man har ikke VITENSKAPLIG bevis. Kona påstår hardnakket at gud reddet livet hennes ved å sende henne meg. Jeg var visst et bønnesvar. Hun hadde bare hatt menn som var slem med henne. Det er for henne et bevis på at Gud eksisterer.

Etter at halvparten av min omgangskrets plutselig ble kristne/religiøse da jeg giftet meg med konemor har jeg fått høre mange "bevis" på at Gud eksisterer. Flere av dem har jeg stilltiende klart å rasjonalisere bort men andre ting har rett og slett ingen forklaring. Svigerfar har f. eks. vært i en bilulykke det på ingen som helst vis kan forklares med vitenskap at han overlevde. Han velger å kreditere dette til Gud. Altså et ikke-vitenskaplig bevis på at Gud eksisterer.

Da jeg spurte hvorfor Gud lot ulykke skje i det hele tatt var svaret at Gud har en motstander i kampen mellom det gode og det onde.

Kona reddet forresten livet mitt også for jeg var suisidalt deprimert da jeg traff henne. Men jeg mener det bare var tilfeldig at vi dukket opp på samme usenet-treff.

Jesus elsker alle barna... bortsett fra de brune.

Nei. Man må skille på religiøs tro og materialistiske antakelser. Selv om du skulle være fanatisk religiøs så er det ikke din religiøse tro som gjør deg overbevist om at du må drite et halvt døgn etter å ha spist. Det er noe du har opplevd selv. Og selv om du sannsynligvis ikke har vært på Antarktis så er det ikke din religiøse tro som får deg til å tro at det likevel eksisterer. Det er andres opplevelser av Antarktis som har overbevist deg om at det eksisterer.

På samme måte er det med "troen" på vitenskapelige sannheter. Vi velger å se ting som svært sannsynlige. Det er ikke det samme som religiøs tro og det er ikke heller noe som er i konflikt med religiøs tro.

Så er spørsmålet om en ateist kan ha en tro. Selvfølgelig kan vi det. Det er ikke slik at vi går rundt og lever livet i et verdensbilde som er begrenset til de siste etablerte vitenskapelige sannhetene. En ateist kan jo til og med tro på et liv etter døden. Det er helt fritt frem for en ateist å tro hva han vil om det som ligger utenfor den kjente vitenskapelige sannheten. Som ateist kan man dermed ha et like rikt åndelig liv som det en religiøs person har.

Den store forskjellen mellom en ateist som får sin tro motbevist av nye vitenskapelige teorier og en religiøs person som får sin tro motbevist enten av overbevisende argumenter eller ting som skjer i det egne livet er at den religiøse personen har mye større risiko for en personlig krise, mens ateisten gleder seg over ny kunnskap og begynner å bygge et nytt trosbilde av det som ligger utenfor vitenskapens rekkevidde for øyeblikket.

Eller at den religiøse velger å ikke tro på motbeviset...

Da er det vel enten slik at den religiøse ikke har skjønt motbeviset eller at han ikke godkjenner premissene for motbeviset. Jeg tror ikke at et religiøst menneske kan beholde troen (totalt eller innenfor et gitt område) hvis han både har forstått og godkjent motbevisene.

Mat 7:21-23

"21 Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. 22 Mange skal si til meg på den dag: Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, og drevet ut onde ånder ved ditt navn, og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn? 23 Men da skal jeg si dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!"

Jeg skal på ingen måte påstå at jeg er perfekt selv, men problemet med mange som kaller seg "kristne" idag er at de tror ikke på Bibelen, eller velger ut enkelte deler de velger å tro på da det passer dem. Folk får ta en runde meg seg selv å tenke seg om en gang til eller to.

Jesus omtales flere steder i Bibelen som "Guds Ord" (Åp 19:13, Joh 1:1). Så kan man lese at "Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid." (Hebr 13:8). Jesus = Guds Ord og Jesus = den samme igår, idag og til evig tid. Det betyr også at Guds Ord = det samme igår, idag og til evig tid. Så kan man i tillegg nevne Mal 3:6 "For jeg er Herren, jeg forandre meg ikke." og "Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå" (Matt 5:18).

Hvordan folk klarer å lese Bibelen og komme til den konklusjonen at det Gamle Testamentet ikke er gyldig lenger er litt vanskelig å forstå hadde det ikke vært for at Gud hadde forutsett dette også for lenge siden: "For det har sneket seg inn visse folk blant dere, ugudelige mennesker som etter skriftene for lengst er bestemt til dom. De forvrenger vår Guds nåde så de kan leve et utsvevende liv, og fornekter vår eneste hersker og Herre, Jesus Kristus." (Jud 4)

Jeg disukterer gjerne på PM, mail, FB etc. Kunne godt tatt det her og forsåvidt, men denne tråden ser ut til å spore av og bli usakelig (fra enkelte parter), akkurat som forventet.

Ganske mye av kristen tro er jo noe vi alle daglig forholder oss til. Gjennom kultur og normal folkeskikk (som jo er en del av kulturen vi har vokst opp i)

De 10-bud, som jo egentlig er en drill-down av Kardemommeloven
Den gyldne regel (gjør mot andre, som du vil....)
osv...

Og der tror jeg de fleste som definerer seg som kristne EGENTLIG er. Man tar med seg grunnsynet på at man skal være et OK medmenneske ,og ser litt bort i fra teknikalitetene rundt jomfrufødsel og oppstandelse fra de døde.

Ja han gir de ofte aids, og nekter de mat.

Bare for å være litt seriøs, så er det en populær misforståelse at Gud er en slags Gandalv-trollmann som skal gå rundt og overøse sine egne med mirakler og tryllekunstner. Riktignok tillegger Nye testamentet Jesus litt slike ferdigheter, men også her i begrenset omfang, og det er litt tvil om kildene på disse punktene. Tvert i mot er budskapet hele veien at du blir målt på hvordan du takler omstendighetene og ikke at du skal overøses med hverken mat, nakne jomfruer eller penger basert på dine gjerninger.

Syns egentlig at Kardemommeloven passer bedre sammen med La Vey Satanisme. Det er nok grunnen til at La Vey valgte å koble filosofien sin opp mot Satan, for å blottlegge de delene av Kristendommen som går imot rådende holdninger i samfunnet, bl.a å la folk være i fred, ikke misjonere.

Dette er ikke noe problem, dette er en ufullstendig løsning på et problem. Bibelen blir ikke noe mindre rett eller gal av hvordan du velger å forholde deg til den. Du kan cherry-pick-e alt du vil, fra et ateistisk ståsted blir det hverken mer eller mindre riktig, men om du kirsebærplukker fornuftig, blir du en mer behagelig og grei person å ha med å gjøre. Kirsebærplukking er et argument for at Bibelen alene ikke er trosfundamentet, og det er HELT GREIT for meg.

Hvis hjernen lukter at noe kan true en oppfattelse som hjernen foretrekker, så leter hjernen aktivt etter en unnskyldning for å avfeie trusselen, og det vil skje på mest økonomisk måte. Deretter vil ikke hjernen ønske å undersøke den dårlige avfeielsen, den vil bare være fornøyd med at trusselen er unngått.
Jehovas vitner løser slikt enkelt ved å bare gå når de blir utmanøvrert, f.eks. Det har jeg hørt flere svært bibelkyndige fortelle.
Jeg husker jeg syns det var vanskelig å se på meg selv som en snill person, når jeg samtidig likte å spise kjøtt fra dyr som slaktes med svært velfungerende hjerne. Det å være snill passet ikke overens med det å støtte drap for bekvemmelighets skyld. Jeg fant ut etter noen år at det var samme faen. Jeg var ikke snill, og trengte ikke se på meg selv som snill. Jeg er bare en egoistisk spise-dritemaskin som består av en haug atomer, hvis interaksjoner produserer et tilsynelatende makroresultat av noe man kan innbille seg er en enhet i stadig forfall.
Men handlinger på tvers av hva jeg vet samfunnet ser ned på, produserer fortsatt et emosjonelt ubehag. Det er lettere å forsvare å ikke være veganer, ettersom samfunnet ikke ser ned på dette, selv om det etisk sett kan argumenteres for at det er mer betenkelig enn å drepe dyr, enn å snylte på skatten. Forklaringen er egoistisk.
Ved å akseptere en kynisk og rasjonell tilnærming, har jeg unngått det kontinuerlige ubehaget med kognitiv dissonans. Og hvis du fortsetter å pushe samboeren PålGnål, så vil du true henne med kognitiv dissonans. Det er vanskelig. Derfor: vil du ha noe å gjøre med kristne, så ikke argumenter mot kristne.

Religiøse har en rar måte å se på ting. En typisk situasjon er at over hundre menneskar dauer i en flykræsj. Én person overlever og sier: "Det er et mirakel at jeg overlevde."

Tja. Folk snakker stort sett om hvor stor flaks der har hatt når de egentlig har hatt skikkelig uflaks. Dette helt uten tilsetning av religion.

For eksempel når de totalkrasjer den nye Mercedesen, knekker begge beina men overlever forøvrig tross kullkast og fall ned i en innsjø, og atpåtil kom iPhonen uskadd fra det. Eller når man har hatt innbrudd og alt av Hifi og TV utstyr, konas smykker og dåps og konfirmasjonsgavene til unga er borte, men karbonfulldemperen står urørt på gutterommet...

Det var forsåvidt det jeg også prøvde å formidle, men du leste det kanskje ikke slik? Jeg tror vi er enige. :-)

Enig.
Man kan godt påberope seg et kristent livssyn uten å være spesielt religiøs av seg.

Eller hvis man får kreft, går til legen, får cellegift, ligger på sykehus, og så takker man gud når man blir frisk????

Jeg tror det er både óg. Det samme med "englevakt".

Det er vi. Det var min hensikt å supplere, ikke argumentere, men det kom ikke godt nok frem.

Jeg synes det er lettere å tro på "englevakt", at noen passer på deg

enn på "flaks" og ren skjær tilfeldighet...

Ok det er på tide ! tombola tombooola tombolaa

Men blir det ikke da enda vanskeligere den dagen du opplever en tilfeldig tragedie? Jeg mener å ha lest at overgrepsutsatte barn kan oppleve det som ekstra vanskelig å høre at "noen" (Jesus, engler...) passer på dem. Det må jo være noe galt med dem, siden høyere makter normalt skal beskytte liten og stor.

De er kanskje ikke døpt?

Det er vel det som er bristen i logikken. Alt ondt/vondt tilskriver vi tilfeldigheter, mens alt håp og alle "løsninger" er det tilfeldigvis gud som fikser.

Englevakt [nei]
Flaks [nei]
Tilfeldigheter [Ja]

Alle er forskjellige. Jeg ville synes motsatt. Hvis noen passer på meg; hvorfor skjer negative ting, da? Hvis det finnes en allmektig guddom som elsker alle; hvorfor skjer katastrofer, lidelser, sykdom, sult og krig?

Vi er nok bare forskjellig skrudd sammen. Jeg tror lettest på det jeg har fått en for meg plausibel forklaring på, og er skeptisk til ting som ikke kan forklares.

Jeg ble spurt en gang av en bekjent da jeg fortalte at jeg ikke var kristen, om hvordan i alle dager jeg kunne holde ut da, jeg som ikke hadde noe å leve for. Må si at jeg ikke skjønte spørsmålet.