Ultrabirken 2014

Jeg (tror jeg) fikk på matstasjonen før Hafjell. Moksjølia?

Var masse deilig Litago å få ved Moksjølia etter Hitfjell. Kartongene var riktignok litt gjemt og man måtte stoppe for å få tak i. Stasjonen burde vært plassert ved starten av grusveien og med et stort Litagoskilt

Det var en ytmann med tine-skilt etter Skramstadsætra på lørdag, kanskje han hadde forsovet seg...

Da er Ultra litt på avstand, og det er lettere å huske hvordan det _egentlig_ var. For det var jo en fantastisk reise i et tidvis helt magisk landskap. At man sykler nesten 6 mil på grus før morroa begynner har jeg ikke så mye mening om. Sykla sammen med 5-6 andre som ikke var veldig interessert i noe samarbeid for å spare krefter. Vi kom oss omsider til Rosinbakken, og der presterte en av dem å smelle inn i en av søppeldunkene som står i veikanten. Virka som det gikk bra; han sykla i hvert fall fra meg da vi kom inn på stien.

Det første fjellet var helt fantastisk. Litt trasking i den bratteste kneika på vei opp, men så var det et eneste langt smil bortover og nedover. Må si jeg er meget imponert over terrengferdighetene til enkelt altså; fy flate for en flyt noen klarer å ha over det som for meg er knotehelvete. I nedkjøringen der Kristoffer satt og knipsa bilder var det virkelig go´følelse, og jeg hadde trua på en fiiiin reise videre.

Reisen ble forsåvidt fin den, men jækla tung. Terrenget var mye røffere enn jeg hadde sett for meg, og jeg var ikke forberedt i det hele tatt på hvor langt og seigt det skulle være å sykle så mye sti. Før Ultra hadde jeg 40 mil på terrengsykkel i 2014; 35 av dem på grus. Grunnlaget var derfor spinkelt, og med kroppskontroll og teknikk som et spett ble det en lang og slitsom dag på hardtail. Det var ikke mye hvile mellom hvert stiparti, gitt!

Hafjell er jeg usikker på altså... Jada, stor morro å blåse ned der, men samtidig litt meningsløst å jage oss opp bakken igjen etterpå. Skjønner at Ultra skal være litt ekstremt, men dette ble nesten litt for mye av det gode.

På stien etter den døde sauen kløna jeg noe innmari, og jeg synes hele greia var bare drit. Kom ingen vei, mista totalt motet og gadd ikke prøve engang. Løsna heldigvis etter en stund, og fikk tilbake en slags følelse av flyt og fart.

Inn mot mål ble det å bite tennene sammen og prøve og holde følge med to stk. som kjørte fort. Begge på FS, en i Rye-drakt, en i mørk blå (?) trøye og mørk bukse. Sistnevnte kommenterte sykkelvalget mitt for dagen; kanskje en her inne? Jeg holdt følge og tråkka som en gal ned og opp mot Ballettbakken, trodde jeg kjørte fort ned den (Strava viser pinlig lav hastighet), og gampa etter den siste biten mot mål. Tror de sneik seg i mål rett foran meg, men det spiller ingen rolle. Artig med en liten fight siste biten selv om det var tomt for krutt i beina. Hadde ingen formening om hva som er bra eller dårlig tid, så jeg konstaterte bare hvor lenge jeg hadde vært ute og sa meg fornøyd med at både jeg og sykkelen kom helskinnet til mål på det jeg skjønner i ettertid er en anstendig tid for en "landeveissyklist" (ref. et innlegg lengre oppe).

Til slutt: Jeg hindret garantert en del med kløninga mi. Jeg slapp frem ganske mange, og oftest etter at jeg hadde sett/hørt noen bak og kjørt til side. Kun én mann var frempå og spurte høflig om han kunne få passere. Hvis noen sitter og ergrer seg over kløner foran kan kanskje det første rådet være å åpne kjeften for å spørre om å få komme forbi. En fyr slapp jeg frem sikkert 4-5 ganger. Han hadde kramper og sleit på grusstrekkene, men sykla veldig mye fortere enn meg på sti. Rød/sort drakt og veldig hyggelig.



Foto: K. Kippernes (håper det er greit med bildelink til bilde i UB-artikkelen)

Fort gjort å ta feil på oss Mossinger, oddefa. Har jo like drakter og ikke helt ulike nicks;-)

Min tredje Ultra og den beste hittil. Synes det skal være både hardt og vanskelig; så krysser man målstreken med følelsen av å ha prestert noe selv om man ikke er av de raskeste.

Generelt var folk flinke til å slippe forbi, enten ved et hyggelig "vil du forbi?" eller " kom igjen!". De fikk all et takk i retur.

Synes også at starten er grei, men opplevde årets start som mer masete enn i fjor. "Alle" skulle henge med teten og det ble kjørt for fort for min plan om sone 2 frem til Aksjøen. Havnet i en gruppe på ca 20 mann og en dame (var vel vinneren av dameklassen). Roet det ned i Rosinbakken slik at det ble litt luke fremover før stipartiet. Det fungerte bra og det ble lite køgåing. Slet med flyten over Svartåsen, men satte Steinen bak treet greit i motsetning til han bak meg som valgte en OTB-løsning. Over Kriksfjell kom flyten seg og prøvde å trykke på litt opp Hitfjell. Det straffet seg og etter utforkjøringen kom krampene; litt tidlig med tanke på det som ventet. Moksjølia med "klopp med dropp" og Hafjell var topp egentlig, men litt overraskende klatring før DH. Dessverre litt køkjøring ned Hafjell, men prøvde likevel å nyte. Kom ned blid og fornøyd.

Plukket mange oppover Hafjell, men klatringer som vanligvis måles i grader istedenfor prosenter er drøyt. Reinsfjell var suveren, både opp og ned. Nordseterfjellet og Lunkefjell er knotete, men her fant jeg flyten og plukket bl.a. oddefa. Det ga litt ekstra siden det pleier å være omvendt i Ultrasammenheng. Fra Lunkefjell og ned er det bånn gass uten tanke på punkteringsfare eller uhell; gikk bra denne gangen også. Fikk følge med 2-3 andre bortover Sjøseterveien og vi hadde bra trøkk, plukket opp noen flere underveis og samarbeidet godt så og si helt inn. Fikk kjeft av en fredagsbirker for å rope "hold høyre" ned mot Håkonshall, men han visste jo ikke at jeg "spurtet" om en prestisjefylt topp 30 plassering (!) i 40-44 år ;-)

Kort versjon av min UB opplevelse er at det var den beste av totalt 5 starter.
Den lange versjonen....
På vei for å levere bagasje merker jeg at demperen(kjører 29" hardtail) siger sammen litt for mye bare jeg setter meg på sykkelen. Skal ut på oppvarming men drar tilbake til bilen for å finne dempepumpe. Negativt kammer har bare halve mengde av hva den skulle, pumper opp, putter pumpe i sekken og sykler til start. En kort runde i sentrum, så til start. Alt for kort oppvarming, men starten skal jo være rolig?
Neida, her går det unna. Kommenterer til Oddefa etter noen km at åpningsfarten kjennes i lårene.
Grusen er min venn og ønsker å vinne mest mulig tid her før fjellet. Men blir aldri mindre grupper som setter seg, vi tar igjen en foran og det samler seg til et stort felt. Er i fremste del etter Kvarstad mot Storstenstilen når farten økes(igjen).
Sitter langt fremme i Rosinbakken og der vi svinger av. Rolig start på sti pga litt kø, passer bra for å komme i rytme.
Inn på stiparti nr2 napper det i kramper, har ikke hatt kramper på 2 år og nå etter kun 6mil! Dårlig oppvarming får ta skylden...
Opp Hitfjell går det greit, oddefa kommer opp i ryggen min, vi pluss en til kommer forbi han foran som ikke holder vår maksfart og suser ned Hitfjell i bra driv.
Hafjell ned, doserte svinger var uvant men kom i flyten halvveis. Opp igjen var hardt, men Ultra skal vel være hardt? Synes det var
innafor men det vi fikk ned var ikke bra nok til å måtte betale klatringen opp igjen.
Mister oddefa opp mot Pellestova hvor han passerte 1,5min før meg. Føler jeg har bra flyt inn på neste parti over Reinsfjell, de bak ligger på jevn
avstand og de foran drar ikke stort i fra utenom en rytter fra Moss. Hadde kontakt med Elgvenn2 opp fra Hafjell men så ble han borte før han nå dukker opp og siger jevnt fra meg.
I partiet etter alpinbakken etter Sjusjøen kommer Kristin Aamodt og en til opp i ryggen på meg og vi kjører sammen til det står igjen en 4-5km og Kristin slipper. Må si Kristin kjører bra i terrenget, ble luke mellom oss i et par av terrengpartiene vi var gjennom. Jeg satset ned balletbakken, tipper jeg hadde personlig bestetid ned der, men gps sporet mitt ligger utenfor og fikk ikke registrert tid på strava segmentet. Siste strekken ned langs parkeringen mot håkons hall er alltid like morsom, spesielt "hoppet". Måtte bremse godt i nedre del da fredagsbirkerene sperret hele veien men tåler vel å tape 10 sekunder der når man allikevel har vært ute i 6:20:40.

Synes årets løype var beste hittil, men i fjor brøt jeg ved Pellestova pga teknisk uhell så hvordan løypa ble opplevde etter det er ukjent
kapittel. Kjørte 29" ht med RORO foran og RaRa bak. Dekk satt godt, fikk flyten i terrenget og hadde en go feeling over fjellet.
Vet jeg kjører for lite terreng i forhold til Ultra terrenget, vinner nok mye på å bruke noen timer ekstra i forkant på sti. Slo litt for mye nedi med pedalene på fredag. Er da fornøyd med å kun være 5minutter bak blant annet Elgvenn2 og oddefa som jeg vet er mye bedre i terrenget en meg, og i tillegg kjørte fulldemper

Tommel opp for årets utgave!
Skal man ha bra tid i ultra synes jeg man bør kunne meste både kjøring på grus og terreng. Finnes vel alternativer for de som kun vil ha sti eller grus.

Synes du imponerte veldig bra Anders og dette er nok det beste du har kjørt i terrenget på mange år:) Neste år med heldemper og litt mer stisykling i kroppen så tar jeg deg nok aldri igjen:)

Obree; selvsagt, deg var det:) litt likt forumnavn og Moss og jeg tenkte at dere var "en" person. Akkurat der du dro forbi og dro i fram meg (lett om jeg må si) var nok der jeg var mest sliten, løsnet bra nedover og kjørte forbi bl.a han i blå og mørk drakt, men når han tok meg igjen rett før der vi traff fredagsbirkerne smatt han mellom noen av de og fikk en luke jeg ikke hadde krefter til å tette, hadde nok vært en bra rygg for han hadde veldig bra trøkk. Merket jo hvordan Elgvenn dro opp tempoet mitt når han kom opp i ryggen min.

Enig med oddefa, neste år blir du farlig på fulldemper anerz!
Så tror jeg må gjøre noe med oppladinga mi, har jo bomma med toppformen for UB to år på rad, men birken gikk jo bra i år... Kanskje jeg trenger en skikkelig hardøkt på torsdag for å få opp dampen på fredag!

Herlig løype og perfekt vær! Beste til nå . Litt snodig, men feltet virket mye mer seriøst enn tidligere. Helt fra start faktisk. Mye innbitte fjes og ihvertfall ikke noe hilsing til barnehagen som heiet. Mulig syra meldte seg usedvanlig tidlig for mange iår ... Men koste meg lell og underveis gikk praten med ryttere jeg ikke aner hvem er.

De nye områdene Moksjølia og Hafjell var også storfine greier. Var heldig med så og si fri bane i bikeparken, så vi var to på rekke som "doserte", hoiet og spratt med avsluttende high-5 i bånn etter de sprudlende minuttene. Syns ikke stigningen opp slalåmbakken tok så sabla lang tid, så det var godt innafor.

Håpet om godfølelsen med sykkel og kropp som flyter i en symbiose over de utallige småcrux er liksom greia for min del, så tid og plassering blir som det blir. Riggen besto av 27.5 FS, 15 cm vandring, heve/senke-pinne m/bryter på styret & Nobby Nic snake med skikkelig knotter. Da ble det mye moro på sti, klopper og ikke minst nedover. Til tross for stakkato fremdrift og mye kø/gåing frem til foten av Hitfjell-oppstigningens siste parti. Derfra og inn løste det seg flott opp, og passerte Hitfjell sammen med 2 spreke sykkeldamer. Imponert hvordan de sto på! Takk til alle som ga plass etter høflig spørsmål i det joviale feltet (de få grinebiterne som mangler høreapparat er herved "glemt").

Og mandag blir det ny bakdemper som kreperte fullstendig en eller annen gang mellom Reina og Nybu. Målgang dermed i Harley-style.

Mer stisykling ja, fulldemper nja... siste sitter lenger inne. Kommer frem med hardtail også så lenge man har teknikken inne. Så holder lenge å øve litt mer på den.
Kommer ikke til å melde meg på verken Ultra eller birkebeinerrittet i høst, tar det til sommeren på "bruktmarkedet" . Frister litt med all-in på lørdagsbirken igjen også, så får gå i tenkeboksen.

Vurderte en lang rittrapport men nøyer meg med følgende (sluttid 08:09):
- Fornøyd med å ha funnet steinen bak treet jeg har lest så mye om..
- Tittelen på stravasegmentet ned fra Hitfjell "Norges råeste sti" juger ikke.
- Er ikke sterk nok til å klare å sykle teknisk etter 5-6 timer på sykkelen
- Jævlig forbanna på partiet etter slalombakken på Sjusjøen som felte meg i fjor og ga meg punktering i år.
- Jævlig forbanna på mekanikeren (meg selv) som ikke klarer ett slangebytte på under 10 minutter.
- Elsker å hoppe forbi fredagsbirkerne ned forbi tingstadjordet
- Liker rittet, men pga all logistikken det fører med seg tror jeg det blir siste gang..

Skjønner egentlig ikke hvorfor man ikke kjører Birkentraseen til Djuposet. Man hadde vel fått spredt feltet enda mer? Dessuten hadde rittet blitt lenger.

Jeg monterte ringeklokke på styret før UltraBirken i år. Fraktet alle grammene hele veien, og fikk endelig brukt klokka da vi møtte FredagsBirkerne før Sjøsætervegen samt den siste kilometeren før mål. Ingen sure FredagsBirkere, men en holdt vel på å kjøre i grøfta da han snudde seg for å se hvor "pling, pling"-lyden kom fra. Veldig ålreit, synes jeg, å gi et "pling" istedenfor å rope "hold høyre" (og det er jo grenser for hvor mye pust det er igjen på slutten, også).

Stuntet er inspirert av Rune Høydahl (kan han, så kan vel jeg) og erfaringen var god. Klokka blir ikke demontert igjen.

Legg heller på et par kilometer sti i siste del. Det er da mer enn langt nok, det grusstrekket i starten?

Halleluja, vil du virkelig dette? Da bør du stille på lørdag...

Rune kjørte vel med ringeklokke når han ble verdensmester i master forrige mandag også. Virket visst der også :-)

Første Ultrabirken gjennomført. Mest fantastiske opplevelsen jeg har hatt. Og jeg har satt ny rekord i å være i "kjelleren" over lang tid. Særlig etter Hafjelloppstigningen var beina så tomme at jeg måtte (alt for) mye av sykkelen. Det betyr bare at man må trene mer over lang tid. Stiene likte jeg veldig godt, og nesten alt er jo syklebart med friske bein. Det beviser jo de beste. Hvis jeg skulle ønsket meg noe annerledes, hadde det vært noe kryss og tvers sykling opp igjen Hafjell.

Jeg kjørte på 26" HT, og sånn komfortmessig var nok ikke det helt optimalt. Ræva har det ikke veldig godt idag, men bedre enn i går....

Hvis det er noen som lurer på hvem det var som hadde en forferdelig skrike ulelyd i bremser(?) i oppoverbakkene så var det meg. Vet ikke hvorfor, men lyden forsvant når jeg hadde fått tilstrekkelig med gjørme og drit på bremsene..... Og takk for det.

Ellers må jeg si det var topp stemning underveis. Veldig hyggelig opplevelse.

Siden jeg bor i området skal jeg besøke mange av stiene igjen utover høsten. Med friskere ben.....

Tror du har rett i det. Personlig observerte jeg ham i Terrengsykkelrittet. Ned enduro-strekket fra Slettfjell kom den ene elite-rytteren etter den andre og hoiet "høyre", "øøøiii" og "ja". Så kom Rune: "Pling, pling, pling". I min bok er det betydelig bedre stil over Runes "pling, pling", og om jeg ikke kan sykle i nærheten så fort som Rune, så kan jeg da i alle fall "plinge".

Nå var vel tida opp til terrengpartiet etter kvarstad lavere enn i Birken og gruppene var kanskje litt for store inn i terrengpartiet her? Traseen ned til Åsta og opp til djuposet var vel ikke akkurat det du kom for heller regner jeg med, for da kunne do jo like godt sykla Birken.

Sannsynligvis forstår jeg ikke hva du mener, for jeg skjønner ikke logikken i det du skriver.

Slik jeg forstår deg, mener du at vi vil unngå propp i første stiparti ved å legge noen få høyde- og kilometer til de 54 kilometrene grus som årets trase startet med.

Jeg misforstår deg sikkert, for dette tror jeg ikke vil spille noen rolle for proppen; det vil bare legge enda mer grus til en allerede lang transportstrekning på grus. Så, hvis jeg misforstår deg: Kan ikke du oppklare misforståelsen?

Hvordan er tidsbruken på ultraen i år sammenliknet med fjoråret ?
Var igjennom for første gang i år og syklet på 6:16 men har ikke noe å sammenlikne tiden med.

Var forøvrig en utrolig morsom løype.
Tommel opp for nedkjøringen på Hafjell

Rett etter det vi svinger av veien mot Skramstad og kjører ned mot Åsta er det en ikke uvesentlig stigning på grusen. Denne vil dratt ut feltet enda mer og gjort gruppene mere homgene litt senere i rittet. Det er vel ikke noe stort poeng å kjøre langs Åsta annet enn at utsikten er bedre. Terrengmessig er det jo omtrent det samme som veien opp til Skramstad. Dette er mitt poeng.

Hmm, ja, fair enough, men jeg holder nå en knapp på å gjøre den første transporten så kort som mulig. I de fleste terrengritt jeg har syklet, er det kamp i starten om å posisjonere seg for det første terrengpartiet. I UltraBirken i år var denne posisjoneringsstrekningen i praksis nesten 54 km lang. Hvis man ikke da har hatt tid til å posisjonere seg, så vet jeg ikke om man blir så mye lykkeligere av den ekstra stigningen via Skramstadsetra. Jeg gjetter på at de fleste uansett holdt igjen litt de første 54 km for ikke å være helt tom for pulver når stiene startet, så de ville vel holdt litt igjen over Skramstad, også, og da ville vi vært like langt (bare litt mer slitne), tror jeg.

Vedrørende endring av starten: Har kjørt alle årene utenom et. Plassering har variert men er vel i kategorien listefyll. (20-100 av alle uansett klasse).
Å starte med sti tidlig gir større propp. Det vil i tillegg også bli kjørt svært hardt ut fra start for å posisjonere seg til stia som kommer. Mange farlige situasjoner oppstår selvfølgelig.
Ved dagens løsning blir frontgruppa ble redusert fra 500 til 50-60 mennesker. De beste sitter nok blant de 20 fremst, disse kunne om de ønsker det kjøret enda hardere (garantert). Etter tetgruppen kommer det inn grupper på 10-50. Det blir litt stopp i overgangen inn på stia, men ikke i nærheten av det som var de tre første årene. Rittet står for meg som et komplett sykkelløp hvor alle deler av sporten skal beherskes, årets høydepunkt og treningsmål Igjen takk for et flott løp.

Nå er vel ikke Ultra = Sti nødvendigvis sant. Snarere tvert i mot vil jeg si. Det er nettopp vekslingene som gjør det utrolig morsomt. Noen favoriseres av sti, noen av grus, noen er gode oppover osv.

Hva om NOTS får laget en egen liten pg lett "NOTS - klokke" som kan gis/selges til alle medlemmer og evt deles ut som en slags deltagerpremie i noen utvalgte ritt..
Foreslår noe ala BBB sin ringeklokke. Ville blitt et bra holdningstiltak.

Btw folkens, hva er serviceopplegget for fartøyene etter et så tøft ritt som UB. Kjører dere full oppsmøring av alt av nav,boss, krank etc?

Enig i at det blir litt teoretisk, og at man fint klarer å posisjonere seg på etappen frem til terrenget. Jeg er bare litt sur på meg selv fordi jeg stoppet og kledde av meg i inngangen til første terrengparti etter rosinbakken og trodde jeg hadde tid til det. Nope! Kø.

Takk for svar, og takk for at dere stoppa! Nå har jeg lånt meg lydbøker og håper uka da skal gå litt fortere unna. Veldig glad for at jeg kan sette meg på sykkelen igjen til helga! Og jeg gleder meg allerede til neste års Ultrabirken/Lørdagsbirken-prosjekt. Med mindre jeg klarer merket på ski. Da må jeg bare sikre superbirkebeinerstatusen...

med så fint vær så holder det å spyle av ved håkonshall og ta oppsmøring av kassett/ kjede hjemme dagen etter. sjekka diverse lager i dag (etter å ha ligget i to dager sørpe forkjølet) og ingenting peker mot bytting/ fetting bortsett fra en pedal som har tatt kvelden, mulig jeg får reddet den med nye lager. vi får se.

fra baktroppen så kan det meldes om lite tegn til forsøpling. noen må ha tatt ansvar og plukket med seg endel. den sauen ble nok for tung.