På hvilken side står du i lærer-konflikten

Ja, det er en reell problemstilling. Og hvis du spør meg så har lærere en såpass viktig jobb i samfunnet at jeg mener at de kan/burde tjene mer.

Men, igjen et spørsmål, skal dette da ikke kunne knyttes til visse krav?

Eller for å gjøre det mer konkrett. Vil lærerne kunne godta det nye forslaget hvis de for eksempel får 20% mer lønn?

Han har jobbe med vanskeligstilte elever. Når han gikk av med pensjon tjente han 530' eller noe etter en mannsalder i skolen. Lurer litt på hva startlønnen er. Nesten så jeg tror man som ufaglært butikkansatt kan tjene det samme (Ikke meningen å diskriminere ufaglærte butikkansatte.).

Sakset fra DN artikkel.
"Og at det er de, lærerne, som ved mer tilstedeværelse skal betale for dette ved å jobbe masse «gratis» som vikarer slik at kommunene sparer inn på budsjettene, og ved å fylle ut enda flere skjemaer, så rektor og skolesjefene kan få stjerne i direktoratsboken."

"Gratis" betyr jo at kommunen slipper å bruke av budsjettposten vikarer. Personlig tror jeg lærerne faktisk har noe å frykte. Tror og skolen på sikt kan bli dårligere om dette innføres. Så lenge det ikke finnes en reel inntekts side handler jo skoledrift egentlig kun om å kutte, kutte, kutte, kutte....

Siste tariffavtale mellom Virke og Handel & Kontor makser ut en butikkansatt på 350 000 for et årsverk, så ikke helt der.

Jeg ble kanskje litt het i toppen. Ble en kortslutning i konklusjonen grunnet en følelse av å vite i steden for å vite. Beklager. Ser at lektor med tillegg starter på 451'.

http://www.norsklektorlag.no/nyhetsarkiv-2012/hva-skal-du-tjene-som-lektor-article476-248.html

Ja, det er en reell problemstilling. Og hvis du spør meg så har lærere en såpass viktig jobb i samfunnet at jeg mener at de kan/burde tjene mer.

Men, igjen et spørsmål, skal dette da ikke kunne knyttes til visse krav?

Eller for å gjøre det mer konkrett. Vil lærerne kunne godta det nye forslaget hvis de for eksempel får 20% mer lønn?

Kan det tenkes at staten ser at en hel haug andre land klarer seg, i hvertfall PISA &co. messig, vedlig bra mye mindre penger enn Norge og at den faktisk ser muligheter til å spare uten at dette trenger å gå på bekostningen av kvaliteten?

(Ja, dette er et spørsmål og de som mener å måtte angripe meg for å stille et slikt spørsmål for neppe svar tilbake, for jeg har ikke et svar. Derav at jeg stiller dette spørsmålet)

Det jeg derimot er konfrontert med på jobben er et stadig krav om etter- og videreutdanning. Dessverre aldri faglig videreutvikling men derimot nesten alltid opplæring ut fra ledelsens pedagogiske ambisjoner. Hvor mange andre med 6-7 års utdanning blir møtt med krav om en slik, nesten konstant opplæring på jobben?

Det fins et greit svar på dette med høye norske utgifter til utdanning, Tange.

I Norge bor vi grisgrendt og har svært mange små skoler. Det fins skoler med under 10 elever. Det er kostbart å drive slike skoler og bringer antall elever i snitt pr. lærer ned i 13 (så vidt jeg husker). Jeg ha ikke tallet, men tror neppe snittallet i storbyene er 13 elever pr. lærer. Grisgrendt bosetting med skoler på hvert et nes, er nok hovedårsaken til høye kostnader.

Når det gjelder lønnsnivået til lærere i Norge, så tjener vi bra i forhold til svenskene, men dårligere enn f.eks. danske lærere.

Konflikten dreier seg også om hva som skal være lærerens oppgaver.

La meg ta et eksempel.

Den gang jeg gikk på barneskolen hadde vi en vaktmester. Når noe gikk istykker fikset vaktmesteren dette. Om det var inne eller ute spilte ingen rolle, vaktmesteren ordnet opp.

Den gang jeg gikk på barneskolen hadde vi vaskedamer. De gjorde rent, på vår skole, når elevene var gått hjem,

Slik er det ikke lenger.

Vaktmesteren er (i kommunale skoler) ansatt i kommunen, i kommunene i mitt distrikt hører vaktmesteren til i teknisk etat - eller bygg. Han har kun ansvar for bygget.

Han har ikke ansvar for å reparere noe som helst av inventar som går i stykker (det er det nå rektor som har), han har ikke ansvar for å måke (for i mangel av noen andre er det selvsagt rektor som har dette), det han har ansvaret for er bygget og eiendommen.

Så når pultplate løsner, eller vi må flytte en smartboard eller hva det nå er som går i stykker som ikke er en del av bygget (og derfor ikke noe som vatkmesteren har ansvar for) blir det i praksis lærerne som har ansvar for.

Vaskerne hører ikke lenger til skolen, men renholdsavdelingen i kommunen. De vasker (kun) etter gitte rutiner, og er det for skittent så nekter de å vaske. De vasker heller ikke steder der det for alle friske mennesker er åpenbart at det må vaskes - fordi det ikke er en del av jobbeskrivelsen.

Alt som renholdere og vaskere pleide å gjøre, men ikke lenger gjør, faller i praksis på lærerne. Det er ikke det at vi har i mot den type oppdrag, men det er en praksis som gjør at vi gjør denne jobben gratis. Det er det fordi rektor kan styre tiden vår på skolen.

Dette er også en del av det det forhandles om - hva er det egentlig vi kan og skal settes til. Det er ikke greit at jeg må være med å reparere pulter eller rydde etter hærverk i stedet for å gjøre det jeg skulle ha gjort - fordi det må jeg gjøre uanset, og da på kveldstid. Dette har vært en måte å øke arbeidsmengden - og timene - for oss lærere, som virker veldig bevisst og har vært underkommunisert. Som så mye annet har det bare blitt "innført", på toppen av andre arbeidsoppgaver som aldri blir tatt bort.

Kjenner at jeg driter i hva enkelte av looniene her på forumet mener om dette. Heldigvis er langt de fleste reflekterte mennesker.

Spørsmålet om lærernes arbeidstid er ikke ny. Den sto også på agendaen da staten var arbeidsgiver ( så de som maler KS på veggen som fanden pga denne saken ig vil tilbake til staten, bommer).
På begynnelsen av 2000-tallet bør det gjennomført 372 forsøk på 5 definerte arbeidstidsmofeller. Forsøkene ble ledet av SINTEF på oppdrag av U.dir. Konklusjonen var at økt tilstedeværelse forbedret relasjonen lærer - elev, ga bedre løringseffekt m.m. Foreldre, elever, rektorer og lærerne var enig i dette. Men lærene likte ikke at de måtte være mer tilstede på skolen.
Så dette er ikke noe nytt tema. Og det retoriske poenget om at dette handler om å spare på vikarbudsettet er altså uten rot i noe annet enn i hodene til de som vil ha tariffestet at de skal disponere 10 -20 % av arbeidstiden etter eget ønske, ikke etter kollektivets behov.

Enig i at det skal stilles krav. Min synsing er er at lærerne:
- Synes det blir for mye krav og så har arbeidstidsavtaleforslaget blitt dråpen som fikk vannet i begeret til å flyte over.
- Ikke opplever kravene som meningsfylte

[Hva skjedde med å ha en lidenskap for yrket? Det er kanskje naivt av meg å tro at det skal være drivkraft nok. ]

Å forvente at lærere (andre yrkesgrupper også, som f. eks sykepleiere) skal være strålende fornøyd med å få lov til å utøve kallet sitt er en tankegang som jeg stadig vekk støter på. Å forvente at lidenskapen for yrket skulle være noen form for drivkraft for andre enn gründere som utvilker sin egen bedrift ser jeg på som rimelig spesielt. Bare selve den elitistiske, utnyttende tanken som ligger i bunn av tankesettet passet vel egentlig best for 50+ år siden.

At lærere liker jobben sin, på samme måte og samme nivå som yrkesutøvere i alle yrker, tar jeg for gitt.

Jeg er ikke så sikker på det, fremdeles bor vi grisgrendt i Norge. Det er ikke mange land som har råd til å drifte så mange små lokalsamfunn og skoler. Utdanningsforbundet fikk (tilbake i 2003) ECON analyse til å se på dette. Funnene derfra sier noe av det samme jeg påstod. Lenk til undersøkelsen

Undersøkelsen er litt gammel, en del sentralisering har skjedd de siste årene, men hovedtrenden tror jeg fremdeles er gyldig.

Rike land har dyr skole, rike land på den vestlige halvkule, har også middels presterende skolesystem på PISA- og TIMMS-undersøkelsene (med noen unntak).

Årsaker:
- svake lærere?
- late elever?
- alle får jobb eller blir hjulpet av NAV? Vi er ikke sultne nok?
- svak VFL-praksis (vurdering for læring)?

For min del tror mye på den sistnevnte, selv om sikkert noe kan skyldes de andre punktene også.

Jeg er såpass naiv at jeg tror på lidenskap, eller noe i nærheten av ordet. Det var en som sa at vi privat kan beslutte å kjøpe et hus til millioner av kroner, men på jobben har vi ikke rett til å kjøpe en blyant til 15 kr. Hvordan skal vi under et slikt "regime" forvente at folk er innovative og lidenskapelige?

På begynnelsen av 2000-tallet bør det gjennomført 372 forsøk på 5 definerte arbeidstidsmofeller. Forsøkene ble ledet av SINTEF på oppdrag av U.dir. Konklusjonen var at økt tilstedeværelse forbedret relasjonen lærer - elev, ga bedre løringseffekt m.m. Foreldre, elever, rektorer og lærerne var enig i dette. Men lærene likte ikke at de måtte være mer tilstede på skolen.
Så dette er ikke noe nytt tema. Og det retoriske poenget om at dette handler om å spare på vikarbudsettet er altså uten rot i noe annet enn i hodene til de som vil ha tariffestet at de skal disponere 10 -20 % av arbeidstiden etter eget ønske, ikke etter kollektivets behov.

Hva skal jeg med begynnelsen av 2000-tallet? Utdanningssektoren (og samfunnet forøvrig) har nok utviklet seg såpass mye, ikke minst med hensyn til de mulighetene digital kommunikasjon gir oss at det blir litt vel bakstreversk å diske opp dette nå?

Martin

Det er jo interessant at du vil erstatte økt lærer og elevtid med å bruke digitale medier, selv om det også sikkert kan brukes. Og at du mener at utvikling av økt kollektiv kompetanse kan skje vha digitale kommunikasjon, ikke ftf.
Du ville sikkert da ha løst denne casen ved å chatte på Fb ? :
http://www.dagbladet.no/2014/08/23/nyheter/streik/politikk/ks/utdanningsforbundet/34922105/

I tillegg får man pålegg om å følge fylkeskommunalt vedtatte metoder (gjett om det er fagfolk som har vedtatt slikt). Hver uke - året inn, året ut. Tror du, det er mye nytt å hente her etter noen uker?