På hvilken side står du i lærer-konflikten

Lærerenes forståelsesfullhet er nok større, jo mer du likner på dem eller unga deres, og jo flinkere pike du er. Jeg har jaffal aldri møtt på en eneste forståelsesfull lærer. Bortsett fra at de alle ser ut til å forstå en ting - deres eget fagområde er uvurderlig.

Det er generelt slik i norsk arbeidsliv at arbeidstakere har fått til reguleringer som arbeidstakere generelt ser at de har fordel av å stå sammen mot arbeidsgiverene av. Dette er til ulempe for de som da får regulert vekk konkurransefordelen sin, f.eks lesber som kan jobbe døgnet rundt, mens det er en stor fordel for f.eks familiedamer som ellers ville vært totalt uaktuelle å ansette. Men hva i helvete har dette med å være voksen å gjøre? Du snakker som om det å mele sin egen kake på bekostning av sjefens autonomi, skulle være noe voksne ikke gjør i Norge?

OK.

Jeg ville tro at det vel så gjerne kan være et utslag av at de ser hva de har interesse av, men at det ikke er sosialt akseptabelt å si det rett ut, derfor konstruerer de et bullshit-argument.

Dette er så vanlig, at jeg ikke skjønner alle dere som iflg andre innlegg her på forumet, har relativ høy IQ, og allikevel støtter at yrker skal eies og kontrolleres av staten.

Jo mindre den vanlige idioten i gata kan synse om yrket mitt, jo bedre, ville jeg tenkt. Folk kan mene hva de vil, så lenge du kan gi faen i folk. Men når du er bondefanget i et offentlig yrke, da må du alltid gå på tær, fordi idioter bestemmer over deg. Ekke det ubehagelig, så veit faen ikke jeg.

Jeg har aldri nevnt noe om sentralstyring. Privatisering er ikke motsatsen. Motsatsen kan like godt at vi har en avtale der lærerne har vilkår (frihet, lønn, virkemidler) til å gjøre en god jobb. Tvert imot ønsker lærerne at det skal være fagpersoner som lager vilkårene, ikke politikere.

Hva har det med å være voksen å gjøre? Håpløst av deg.

Aha.

Lærerene som autonome vesener? Helt fritt til å forme hva og hvor mye av hva elevene skal lære om på en skole? Om du går på skole A, så går halvparten av timene med på å høre på opera og lese Shakespeare, og går du på skole B, så skal alle kunne derivasjon før de begynner på ungdomsskolen? Uten at foreldre og elever kan gjøre noe med det, de er tvunget til å gå der hvor de sokner til?

Hva med ordet fagpersoner er det du ikke forstår?

Bytt ut ordet "lærer" med "fagperson" i det jeg skrev, les det, og fortell meg hvordan "fagpersonen" din er noe annet enn en autonom diktator. Om det da er autonome diktatorer i hver kommune, hvert fylke, hver skole, forandrer det på basispremissen om at et tilbud som ikke må ta hensyn til etterspørreren, blir et ræva tilbud på sikt?

Denne synes jeg var god:
http://www.dn.no/meninger/kommentarer/2014/08/19/2157/P-innsiden/-lede-lrere

Jadda.... alternativet til politikere er komiteer med professorer i pedagogikk.... altså fagpersoner.

Hvorfor er den bra? Hun skriver om ting hun ikke har greie på.

Enten så forstår hun ikke hva konflikten går ut på, eller så prøver hun å dreie på det slik at det fremstår som noe annet.

Med min begrensede kunnskap om lærernes hverdag, synes jeg betraktningene virket fornuftige. Hva er det du reagerer på, at hun antyder at skolens ledelse kan være en del av problemet?

Jeg er enig med henne i at en god skole er avhengig av en god ledelse som er visjonære og ambisiøse mtp. kvalitet og tilbud til elever. Uten tvil. Hun har nok også til dels rett i at vi lærere har en negativ holdning til økter med kurs og kompetanseheving. Jeg har i løpet av min 8 år lange lærerkarriere vært på utallige slike økter. De aller fleste har opplevdes som bortkastet tid, men noen få har vært bra og et par stykker har kanskje vært så glitrende at de har inspirert meg og endret min undervisning. Jo større fora, jo mer praksisfjernt blir det.

Dog tror jeg at hun bommer med hva norsk skole trenger. Jeg trenger ikke faglig oppdatering, jeg trenger tid til å gjennomføre og evaluere undervisning og gi elevene grundig og god vurdering.

Dessuten har rektors rolle forskjøvet seg mye de siste 20 åra fra å representere skolen i kommunen til å representere kommunen på skolen. Budsjett og rapportering er de viktigste kriteriene på en god rektor, læringsresultater kan forklares vekk. Blir dårlig pedagogisk ledelse av slikt.

At det hun hånlig setter i gåsetegn, nemlig "gratis", fører til dårligere undervisning for elevene. Det er ikke nevnt med et ord.

At lærerne blir fremstilt som sytere, når de i flere år har godtatt en reallønnsnedgang.

At dette er et slags luksusproblem, noe det ikke er.

Og som Boas sier, rektor representerer først og fremst kommunene (-s budsjett).

Hun skrev:

"Men det kan også meget vel være at lærerne bygger sine mistanker på erfaring. Kanskje har lærerne grunn til å frykte at deres nærmeste sjefer skal gi enda mer etter for statens krav om rapportering og kommunenes evige kronekamp. Og at det er de, lærerne, som ved mer tilstedeværelse skal betale for dette ved å jobbe masse «gratis» som vikarer slik at kommunene sparer inn på budsjettene, og ved å fylle ut enda flere skjemaer, så rektor og skolesjefene kan få stjerne i direktoratsboken."

Hvis det er hånlig, så tror jeg du stoler for mye på din evne til å gjette på sentimentet bak en skriftlig uttalelse. Det er kanskje derfor du bommer så totalt, når du kaller meg "hatefull" lenger opp i tråden. Jeg tror det blir lettere for deg å forholde deg til skriftlig informasjon om du ikke lar budskapet farges av din egen konspirasjonsteori om hva avsenderen onde hensikter er. Eller er det jeg som er på jordet her? Noen andre som ser denne teksten som hånlig og kan forklare meg hvorfor den kan tolkes slik?

Hun nevner ikke at undervisningen blir dårligere, men det kan jo bety at hun ser lærerne så pliktoppfyllende at hun mener at de kommer til å ta på seg disse nye oppgavene uten at det går utover de pliktene de allerede har.

Igjen, du tolker ting ut av teksten her som jeg ikke klarer å finne. Hvilket utsagn er det som fremstiller lærerne som sytere?


Igjen - hva får deg til å tolke teksten slik?




Og det synes jeg faktisk går frem med det hun skriver helt avslutningsvis.

Det er interessant at vi greier å lese den teksten så forskjellig. Hva sier forumet: er det supernalle som maler fanden på veggen her, eller er det jeg som ikke får med meg noe som klart står mellom linjene?

Jeg leser i alle hennes utsagn hovedsakelig som en støtte til oss lærere, selv om hennes gratis i anførselstegn virker som et angrep på dem som synes det å undervise utover leseplikten er feil.

Her bommer hun etter mitt skjønn. Vikartimer skal overtidsbetales da det er en merbelastning. Riktignok ikke i samme grad som timer du i utgangspunktet har. Så blir det en diskusjon i hvor mye du skal få i overtidsgodtgjørelse.

Edit: tasteleif

"Gratis" betyr jo at kommunen betaler "ikke noe". Det vil si at det gjør de egentlig, men de ser det ikke slik - mao at det er en skjult kostnad her, som de ikke får med seg. Slik leser jeg det.

Det skulle ikke forundre meg om du var den eneste i verden som har lest den teksten som tror det. Men du får vel en haug med støtte-sms'er akkurat nå.

Jeg bare bruker logikk, jeg.

Gratis betyr jo at man får noe uten å betale - der man vanligvis betaler. "Man" i dette tilfelle er kommunen og "noe" er vikartimer. Ved å skrive "gratis", bruker man anførselstegn ironisk, det vil si at dette ikke er gratis likevel - det vil si at kommunen egentlig betaler.

På samme måte kan man si at det å ha med 23 kg innsjekket bagasje på SAS er "gratis" fordi man egentlig betaler siden avgiften er innbakt i flybilletten, man ser det bare ikke.

Hvordan er logikken som konkluderer med at dette er hånlig?

Jeg leser artikkelen som en støtte til lærerne. "Gratis" leser jeg som at lærere som allerede har lønn, skal ta på seg timer de som kommunene ellers måtte betalt ekstra for gjennom vikarer. Altså; dersom lærerne er mer på skolen, så kan de ta timer vikarer ellers måtte tatt. Da sparer skolen penger på vikarer. Ettersom dette da blir en omregulering av lærernes arbeidstid som er betalt, blir det satt i hermetegn "gratis".

Men om en lärare redan jobbar 100% måste vikariera för andra lärare så måste antingen någon hjelpa han med en del av hans normala arbete eller så måste han jobba mer. Jag förstår inte hur man kan kalla det en omregulering av arbeidstiden.

Ikke uenig, men da er vi vel ikke på tolkning av artikkelen, men mer inne i selve politikken.

Sakset fra DN artikkel.
"Og at det er de, lærerne, som ved mer tilstedeværelse skal betale for dette ved å jobbe masse «gratis» som vikarer slik at kommunene sparer inn på budsjettene, og ved å fylle ut enda flere skjemaer, så rektor og skolesjefene kan få stjerne i direktoratsboken."

"Gratis" betyr jo at kommunen slipper å bruke av budsjettposten vikarer. Personlig tror jeg lærerne faktisk har noe å frykte. Tror og skolen på sikt kan bli dårligere om dette innføres. Så lenge det ikke finnes en reel inntekts side handler jo skoledrift egentlig kun om å kutte, kutte, kutte, kutte....

Min tolkning av det som siteras är att " " tegnen inte borde varit där. Setningen fungerar utan dem och jag förstår inte setningen om de är med.

Setningen säger väl att det är lärarna som betaler för att kommunerna sparar pengar.

Synes staten, fylkene, kommunene, KS og alle politikere burde spørre seg hva man ønsker med skolen. Ønsker man bedre lærevilkår for eleven får man ta konsekvensen av det å bla opp (over hele fjøla). Ingen ting er gratis. Er det en ting vi kan få god avkastning på i overskuelig fremtid om vi investerer oljepenger på så er det skolen og utdanning. Første "brain-storm" kunne kanskje hatt som tema; Hvordan gjøre læreryrket attraktivt.

Har en sønn som begynte i 1. klasse denne uken. Og for å si det brutalt. Lærerinnen hans har gjort et så stort inntrykk på meg at det er litt vanskelig å tro. Jeg trodde virkelig ikke det var mulig å gå så langt inn i jobben sin for den lønnen hun sannsynligvis har. Det står det faktisk respekt av. Tror videre at hun ikke er et enestående eksempel, men at det finne vanvittig mange lærere som henne. Tommel opp for lærerne!

Kan det tenkes at staten ser at en hel haug andre land klarer seg, i hvertfall PISA &co. messig, vedlig bra mye mindre penger enn Norge og at den faktisk ser muligheter til å spare uten at dette trenger å gå på bekostningen av kvaliteten?

(Ja, dette er et spørsmål og de som mener å måtte angripe meg for å stille et slikt spørsmål for neppe svar tilbake, for jeg har ikke et svar. Derav at jeg stiller dette spørsmålet)

Kan det være at sammenligningen blir vanskelig da jobbmarkedet er ganske forskjellig?

Vet ikke, jeg mener å huske at forskning viser at det er særig lønnskostnadene som fordyrer den norske skole i forhold til andre land, færre elever per lærer (og dette er selvfølgelig korrigert for kjøpekraft)