På hvilken side står du i lærer-konflikten

Hvem "bestemmer" dato for planleggingsdagene? Kan det hende at ledelsen ved skolen har en finger med i spillet? Kan det hende at det tas økonomiske hensyn? Skjønner på ingen måte hvordan du kan konkludere med at den enkelte lærer har noe med det?

I privat sektor lukker man som kjent bare butikken når årets julebord eller julebordhelg skal avvikles

Denne er spot on, og jeg kommer til å stjele denne.....

Innovasjon lar seg så alt for enkelt kopiere. En slik konkurransefordel forsvinner fort. Og hvordan skal dagens skolebarn bli innovative og nytenkende? Så mye bedre enn svenske skolebarn? Sorry, men jeg klarer ikke forstå hvordan det skal skje. Og vi kan gjerne diskutere "innovasjon norge" og det "innovative" de står for..

Hadde jeg vært lærer hadde jeg blitt på min post, der har man en trygg jobb som man ikke mister dersom bedriften ikke klarer å konkurrere med utenlandske bedrifter..

Julebordhelg. Det var råflott. Julebord er som regel en kveld, og tas etter stengetid, slik som møter der alle må være tilstede. Ellers tas møter med innleide vikarer som betjener et minimum av tjenester.

Men jeg ser det er vanskelig å planlegge i høstferien da vanlige arbeidere jobber.

Der begge bransjer er like, er at møter og koordinering er en tidkrevende del av arbeidshverdagen. Og at tid ikke blir brukt i klasserommet, men i møter. På samme som private har utfordringer med møter som går på bekostning av produksjon og inntjening.

Jeg tror at hvis resultatet av rigid følging av regelverket bare blir katastrofalt nok og presset fra brukerne mot kommunene blir stort nok, så blir dette reservert.

Ok, det er tydeligvis ikke likt over alt. Hva med å slutte å demonisere lærere. Som offentliug ansatte har de svært liten påvirkningskraft i det daglige (de gjør en jobb innenfor de rammen noen andre har satt). Skytset mot "skolenorge" må rettes mot politikerne og de som bestemmer. Samt at man burde brukt masse energi mot/på byråkratene som sitter å trekker i trådene i kulissene.

Jeg er ikke enig i din konklusjon. I det private er det som regel en inntjening (eller alltid.). Har man ikke nok inntjening til å ivareta alle sider av driften, inklusive planlegging og tilrettelegging, er forretningskonseptet dårlig, eller prisen for lave. Blir jo håpløst å basere seg kun på salg (inntjening) og produksjon?

Det er bestemt hvor mange skoledager det skal være i løpet av et år. Planleggingsdagene må til for at det ikke skal bli for mange skoledager i løpet av året.

... slik jeg forstår det ....

Synes og vi som jobber i privatsektor skal være ærlige. Hvorfor lar vi oss utnytte av arbeidsgiveren? Hvorfor jobber vi 24/7? Hvorfor er vi så vanvittig "workoholics" at det til tider går utover familien? Kan det hende vi gjør det pga. god lønn og ambisjoner om å få til noe? Uansett klarer ikke jeg helt å skjønne hvordan man kan legge skylden på egne valg av utdanning og jobbsituasjon over på lærerne. Og i en tone som oser av at man er misunnelig. Ta grep om eget liv isteden!!!

+1

Så enkelt er det nok ikke. Dette handler ikke om å spare penger, men å sikre at man kan ha ulike arbeidstidsordninger på en skole med fek.s 50 elever kontra en skole med f.eks. 500 elever, eller på en skole med et stort innslag av ferske lærere kontra en skole med hovedaklig "gamle travere". En skole er ikke identisk med alle andre skoler i norge mht størrelse, lærersituasjon, hvilke kvalitetsprosjekter som man skal gjennomføre, sammen, som et kollegium. Er det da helt i tåka urimelig at arbeidsgiver kan si at det normale er at du er her på jobben med kollegene, men at du også kan gjøre noe arbeidet hjemme Og at arbeidsgiver kan si at nå er er det slik at vi må jobbe sammen om prosjekt X tre dager i uka etter undervisningstid i dette halvåret ? Det er vel det normale i arbeidslivet ? Men lærerne vil tviholde på at de skal disponere noe av sin arbeidstid til å gjøre arbeidet hjemme, på kvelder og i helger. Det oppfatter de som et gode. Og det er det jo.

Hvilke andre yrkesgrupper krever tariff-festet at de skal ha ca 10 % av arbeidstiden til egen disposisjon, hvor arbeidsgiver må forhandle hvis han/hun har behov for at den ansatte må befinner seg på jobb normal arbeidstid ?

Mest fornuftige som er sagt her på lang tid!

Et av de bedre innleggene så langt, synes jeg.
At penger og status er motivasjon for å velge et yrke er noe jeg aldri helt kommer til å klare å forstå, men nå er vi forskjellig skrudd sammen. Heldigvis, kan man kanskje si.

Selv skulle jeg gjerne sett mer kvalitetssikring av læreryrket. Jeg har tre lærere fra hele min skolegang fra barneskole til videregående som jeg husker som spesielt gode, og som faktisk ga oss elevene et godt opplegg. Det syns jeg er urovekkende.

Flere av gamle, uten gnist, og uten evne til å skape et godt læringsmiljø.

Så kan man jo diskutere i vei da, hva som er den beste metoden for å kvalitetssikre utdanning. Personlig tror jeg ikke høyere lønn eller mer ferie er riktig gulrot å bruke.

// Kristoffer

I andre offentlige yrker som blant annet politiet og forsvaret, kjører man ganske harde kvalitetssikringsprosesser for å sikre at man har egnede og kvalifiserte kandidater. Jeg forstår ikke hvorfor man ikke kan gjøre noe tilsvarende i skolen.

Men dette er egentlig en annen debatt.

+1

Det er nok en bevist sammenheng. Unntaket er naturressurser, som jo Norge i stor grad lever på.

Innovasjon kan kopieres? Tja, en ide kan ikke beskyttes, det er kun den tekniske løsningen som kan det. En bedrift som kan serieinnovere, vil alltid være en meget lønnsom bedrift. En bedrift som har vært innovativ, men ansetter "flinke folk" som ikke kan innovere, vil gå i grus. Eksempler er Tannberg og Nokia. Altså, kunnskap er ikke verdt en skit hvis ikke du har de innovative menneskene der.

Tror man må begynne enda tidligere. Hvordan får man de rette kandidatene/personene til å velge læreryrket? Har ingen åpenbare løsninger på det, men en fin start hadde kanskje vært om man sluttet å stigmatisere lærere. Uten at jeg kjenner mange lærere personlig, vil jeg tro det mangfold der som i andre grupper.

Hvordan gjør man læreryrket attraktivt?

Hva du anser som egnet er jeg ikke sikker på at teorien sier. Skolene kan ha en lærer der i fire år før man ansetter personen fast. Det skulle være god nok tid. Som nevnt tidligere så blir man bedømt på elevundersøkelser (hvor populær man er) og elevenes eksamenskarakterer. Samt at man at ledelsen får et generelt inntrykk. Kollegaer er ikke heller sene med å bedømme hverandre og det snapper jo selvsagt både ledere og elever opp. I tillegg har man vært igjennom en pedagogisk utdannelse, med praksis, der egnethet blir vurdert av både veiledere og påhører(e).

Det du påstår er i all synnerlighet bullshit.

Kan hende jeg misforstår bruken av innovasjon. Umiddelbart tror ikke jeg man nødvendigvis trenger å basere seg på innovasjon. Veldig mye suksess kan og komme som et resultat av langsiktig målrettet jobbing. Er man flink til å drifte (forstå butikk) kan man faktisk gjøre grei business på andres innovasjon også.

Et lite eksempel på det: http://www.dn.no/nyheter/utenriks/2014/0...-grunderkloning

Forsvaret har flere tusen søkere til 600 plasser på befalsskolen hvert år. Kanskje man kunne lære noe der?

Kanskje. Det som blir vanskelig å kopiere er det springbrettet forsvaret og befalskolen kan være ut i det private (Veldig lite ulemper med en slik utdanning, men veldig mange fordeler.). Tror skolen og eleven er best tjent med at lærerne blir lengst mulig i jobb for å sikre kontinuitet.

Nå detter jeg av. Hvilken påstand er det som er bullshit?

At forsvaret og politiet kvalitetssikrer sine ansatte? - eller at jeg ikke forstår at man ikke kan gjøre dette i skolen. Begge er sanne påstander så her har du litt argumentasjonsarbeide foran deg.

Hva skjer med en lærer som etter fire år blir veiet og funnet for lett?

Vel, jeg har jobbet i både det private, for staten og nå for fylkeskommunen (vgs). Har aldri hatt mer å gjøre innenfor en rigid ramme jeg aldri har opplevd før. Mest frihet til å legge opp arbeidsdagen selv (altså inkludert det du kaller 10% til egen disposisjon) opplevde jeg i det private med staten på en close andre plass.

Igjen: konflikten dreier seg ikke om å være på jobb i minst 7.5 arbeidstimer daglig (de allerfleste lærerne er det allerede) men retten til å slippe at rektor pålegger deg syke- eller permisjonsrelatert ekstra-undervisning i tillegg til den undervisningsjobben du allerede er pliktet til å utføre. Dersom det kreves 7.5 timer med kjernetid på jobb blir det lett for rektor å disponere denne tiden nemlig.

La meg overføre dette til det private: La oss si duden eller dudetten i kontoret ved siden av, ofte er syk (litt vel mye synes du egentlig personlig). Det innføres nå offisielt at din overordnede kan beordre deg til å steppe inn og gjøre hans eller hennes jobb hver dag din kollega er borte fra jobb. Det vil si steppe inn på kundemøter, forretningsreiser, etc. Du får beskjed om at du bare skal gjøre så godt du kan på kort varsel. Dette gjelder når som helst og uten begrensninger.

Selvfølgelig uten at dette går utover dine egne jobbprestasjoner og din egen tid som du disponerer selv for å gjøre jobben. Ordningen innføres uten at du har noe du skulle ha sagt eller at dette reflekteres i lønn eller andre arbeidsbetingelser (i form av overtidsbetaling eller avspasering).

Hadde du etterhvert følt at du jobber mer enn opprinnelig avtalt? At den pålagte ekstrajobbinga kan gå utover din egen jobb?

Martin

De befalene jeg hadde i forsvaret hadde utrolig god lønn og gode arbeidsbetingelser, som frynsegoder, gode turnusordninger og etterutdanning. I tillegg er det lurt å være befal når man skal søke politiskolen eller som leder i næringslivet.

Jeg vet ikke godene i læreryrket, men jeg tviler på at de er like attraktive som befalene har - annet enn feriene og fleksitiden, kanskje. Lønna tviler jeg på er bedre. Jeg vet heller ikke hvilke andre yrker det er lurt å ha en lærerutdanning i bakhånd.

Etter fire år må de gi fast kontrakt, men etter 3,5 finner de en annen. Lærere som de ikke "liker" lempes gjerne ut etter et år. De kan prøve seg på andre skoler, men de får gjerne en hilsen attesten sin, om lykke til. Jeg tenker det varmer ditt hatefulle hjerte,

Hva skjedde med å ha en lidenskap for yrket? Det er kanskje naivt av meg å tro at det skal være drivkraft nok.

// K

En ond sirkel: læreryrket er lite ettertraktet -> få ønsker å utdanne seg til lærer -> få kandidater gir dårlig grunnlag for kvalitetssikring -> dårlig kvalitetssikring gir læreryrket et dårlig rykte -> læreryrket er lite ettertraktet (gjentas ad nauseam).

Det finnes idag over 10.000 ikke-kvalifiserte personer i skolesystemet som overhode ikke har noe å gjøre der som utøvende lærere.

Martin

Det hindrer likevel ikke 38.000 lærerutdannede personer fra å finne seg jobber utenfor skolen (per juli 2013).

(kilde: http://www.aftenposten.no/meninger/leder/Larere-som-forlater-skolen-7251264.html#.U-s2BkhQdz8 )

Martin

Sånne juvenile kommentarer som det her bare søpler til debatten, supernalle. Hvis du skal bli tatt seriøst her inne kan du ikke fremholde deg selv som en som diskuterer sak og ikke person og så gå til personangrep og fremføre konspirasjonsteorier om andre forummedlemmer. Problemet her at jeg skjønner ikke en gang hva du mener. Du må nesten forklare meg hvem det er jeg hater.