Norske "ernæringseksperter"

Ja - og er det ikke er utrolig hvilke resultater man kan oppnå om man bare hyper opp skvipet sitt tilstrekkelig:

http://www.aceitesdauro.es/en/aceite/premios

Tilsynelatende godt dokumentert artikkel om hvordan fettlagring foregår. Om kildene er troverdige vet jeg ikke. Åkke som, det gis inntrykk av at insulin er en liten brikke i et stort puslespill når det kommer til fettbalansen i kroppen.

http://www.trening.no/kosthold/insulin-som-fettregulerende-hormon/

Skjønner at du er veldig fokusert på blodsukker og insulin, som du mener er det samme, men det blir jo ekstremt ensidig og forenklet. De aller feste mekanismer i kroppen har jo en reaksjon og en mot-reaksjon. Det blir meningsløst å skrive side opp og side ned om blodsukker og insulin uten å nevne hormonet glukagon. Når blodsukkeret er i den laver enden av skalaen, utskilles glucagon som stimulerer utskillelse av sukker fra kroppens lager. For friske mennesker er det strengt tatt ingenting som heter lavt og høyt blodsukker, det er bare blitt en talemåte. Blodsukkeret holdes nær konstant på 4-6 mM på grunn av den strenge reguleringen av insulin/glucagon.

Insulen, og ikke mins glucagon aktiverer forbrenningen av fett. Har du blodsukker i den lavere enden, som du vil ha dersom du spiser fettrikt, så vil glucagon sammen med andre hormoner aktivere forbrenning og lagring av fett.

Snipp-snipp fra Wikipedia:
t has long been held that hormone-sensitive lipase (HSL) is the enzyme that hydrolyses triacylglycerides to free fatty acids from fats (lipolysis). However, more recently it has been shown that at most HSL converts diacylglycerides to monoglycerides and free fatty acids. Monoglycerides are hydrolyzed by monoglyceride lipase; adipose triglyceride lipase may have a special role in converting triacylglycerides to diacylglycerides, while diacylglycerides are the best substrate for HSL.[10] HSL is regulated by the hormones insulin, glucagon, norepinephrine, and epinephrine.

Glucagon is associated with low blood glucose, and epinephrine is associated with increased metabolic demands. In both situations, energy is needed, and the oxidation of fatty acids is increased to meet that need. Glucagon, norepinephrine, and epinephrine bind to G protein-coupled receptors that activate adenylate cyclase to produce cyclic AMP.[4] As a consequence, cAMP activates protein kinase A, which phosphorylates (and activates) hormone-sensitive lipase.

When blood glucose is high, lipolysis is inhibited by insulin. Insulin activates protein phosphatase 2A, which dephosphorylates HSL, thereby inhibiting its activity. Insulin also activates the enzyme phosphodiesterase, which breaks down cAMP and stops the re-phosphorylation effects of protein kinase A.

Forøvrig er det veldig typisk for disse diskusjonene å ende opp med å drikke olje og spise sukker. Begge deler vil gi deg mangelsykdommer og du vil dø av det i lengden. Ernæring er veldig mye mer enn kalorier, energi, sukker og fett. Det handler i mye større grad om alle de livsviktige mineralene, vitaminene og sporstoffene som vi får i oss fra et variabelt og sunt kosthold. Man trenger hverken å være offisiell ekspert som Drevon eller selvutnevnt ekspert på området for å skjønne at en enorm overdrivelse i en av tre retninger (protein, karbo, fett) er usunt sett med et holistisk perspektiv på ernæring.

Det du snippet fra Wikipedia var litt over mitt hode.

Forøvrig mer eller mindre enig i siste avsnitt, men kan man diskutere på internett uten å sette ting på spissen da?

Kort og enkelt fortalt, så står det at enzymet som starter metabolismen av fett (HSL) reguleres av insulin, glucagon, adrenalin og noredrenalin. Videre i andre avsnitt at tilstedeværelsen av glucagon og adrenalin indikerer for kroppen et økt behov for energi, og at disse hormonene øker forbrenningen av fett for å møte kroppens energibehov. Videre står det at insulin har motsatt effekt og hemmer nedbrytning av fett.

Altså er det litt slik, om man skal bruke din teori om at energien fra fett bare renner rett ut i en eller annen kroppsåpning, så gjelder dette kun når insulinnivået er høyt, altså når man samtidig spiser mye karbohydrater.

Selvsagt blir diskusjoner på internett bedre når de spisses!

For the record: Jeg er ingen ernæringsfysiolog, men jobber tett på dem ved UiO. Kjenner ikke Drevon personlig, men kjenner ham godt gjennom mange møter og seminarer. Han er en flink fyr, men det er også en grunn til at han og Svihus til stadighet havner i media. De er nok ikke helt representative for ernæringsmiljøet i Norge, men har meninger som gir gode overskrifter og skaper debatt. Som her.

Ok, men i eksperimentet til Sam Feltham er jo inntaket av karbohydrater svært lavt og energimengden fra fett veldig høy. Ingen signifikant økning i kroppsvekt til tross. Hvor blir energien av?

Er klar over at dette kun er et n1 eksperiment...

Svihus har noen friske innlegg i alle fall, http://www.oblad.no/nyheter/kutt-ut-brodet-dropp-frokosten-1.3816699

Det er heller ikke jeg Jeg gjør stort sett det motsatte av hva Drevon anbefaler. Steker i ekte smør, kokosfett, spiser mye bacon, bruker ekte rømme, kutter sterk ned på brød osv.. Har god helse, stabil kroppsvekt (21 i BMI) og opplever bra progresjon i idretten jeg bedriver... Til tross

Hadde man ikke utfordret etablerte sannheter hadde vi trodd jorden fremdels var flat og alle hadde surret rundt på 26" hjul ennå. Sånn, da fikk jeg satt litt på spissen

Her er jo noe man kan lese om man er veldig interessert i langtidsvirkningen av "lavkarbo" sett opp mot levealder hos primater.

http://www.2ndchance.info/chubbymonkeygastricbloatref.pdf

Om man hiver alle myter, fordommer, forskning osv. til side og bare tenker selv så tror jeg de fleste tenkende individer nok vil forstå at kroppen reagerer ulikt på ulike næringsstoffer med tanke på opptak/utnyttelse og at den kan tilpasse seg, dvs. effektivisere fettforbrenning osv. Altså at kroppen er litt mer komplisert enn en ovn.

Selv har jeg pløyd det meste av forskning og litteratur på området, men det som overbeviste meg var selvfølgelig når jeg prøvde selv en periode og så resultatene på min egen kropp, kameraters kropper og på klienter fra den tiden jeg jobbet i trenings- og slankebransjen. I lengre tid har jeg ifølge kalorimodellen ligget i 300-500 kcal overskudd minst pr. dag, men jeg holder samme vekt og forhold mellom muskelmasse og kroppsfett. Spiser det jeg selv beskriver som "moderat karbo" med svingninger. I tillegg til at jeg kontrollerer/reduserer kroppsfett lettere, så føler jeg også at det er andre helsemessige fordeler og rittfordeler da protein- og fettforbrenninga blir mer effektiv og det virker besparende på karbohydratlagrene underveis i ritt.

Hvor leser du om "lavkarbo" i denne artikkelen?

Linket jeg feil. Trodde jeg linket til rehus aper på CR?

Ja, det gjorde du. Men hva er linken mellom cr og lavkarbo?

Derfor bruk av hermetegn. CR er kanskje ikke helt det samme, men slik jeg forstår det er det en kalorifattig kost eller hva man skal kalle det (20-40% lavere kalori inntak enn ved normal kost). Litt enkelt kan man kanskje si at det er lavkarbo i praksis?

Ta ei ventil-hette !!

Er vel ikke mange som her som påstår at mennesker bare skal spise karbo eller ikke har begynt å spise kjøtt før nylig.
Artikelen du linker til gir kun en mulig forklaring på hvordan mennesket har utviklet seg i en hvis periode, men ingenting om hvordan kroppen er bygd opp og hvordan menneskets metabolisme fungerer. Og teorien er ikke akkurat veldig ny.
Ofte går den ut på økt tilgang på proteiner. Synd at de ikke går inn på å sammenligne f.eks inuitene som er nok det nærmeste man kommer til lav/nullkarbo og f.eks urfolkene i Amazonas som har en mye høyere andel karbohydrater i dieten.


Tenner er nenvt før, tarmsystem kan nevnes i tillegg. Selv om du betegner glykogenlageret som noe (kun) til nødtilfeller så brukes glykogen i kroppen i langt større grad en det som skimter gjennom i et tidligere innlegg. Det kreves 'trening' til å stimulere kroppen til å bruke fett (er jo en grunn hvorfor vi har insulin i blodet: nml. for å regulere blodsukkernivået. (Nei, insulin er ikke kjent som blodsukker)). Hjernen foretrekker(!) glukose som energikilde (og bruker fort 100-150 glukose i løpet av en dag). Selv om krebssyklusen klarer å 'fordøye' mer enn bare glukose (pyrodruesyre) så ser den ut til å foretrekke glukose til tross for at oksideringen av den til pyrodruesyre krever en del steg før den kan brukes. Og selv om kroppen er i stand til å klare seg uten karbohydrater når den går i ketose så velger den produsere sin egen glukose, for å kunne holde liv i hjernen.

Mye som taler for at mennesker klarer seg på all slags mat og har gjort det i lang tid.

Vi har en god del andre som har gjort lignende eksperiment over lang tid (med forbehold i avvik i metabolismen), nml. de tidligere inuit som levde på en diet med ekstrem mye proteiner og fett og lite karbohydrater. En viktig faktor for å kunne overleve under slike forhold som vi ser hos andre dyr fra polære strøk er å ha bra med fett under huden som fungerer utmerket som isolasjon mot kulden.

Artiklene påpeker jo at maten har vært helt likt sammensatt for de to gruppene, den ene har bare fått mindre mens den andre har spist så mye de klarer/vil. Har altså ingenting med lavkarbo å gjøre. At kalorirestriksjon gir mindre sykdom og lengre liv er vist på mange andre arter, så sånn sett ikke noen overraskende. Men det blir altså helt feil å blande inn lavkarbo i denne sammenhengen, med eller uten hermetegn.

Da har jeg misforstått litt, beklager det. Er "løsningen" da rett og slett å få i seg mindre av alt så får man et bedre og lengre liv?

Klipp fra artikkelen, sånn at det ikke skal være noen tvil:

"All monkeys were maintained on monkey chow (Purina
Mills, St. Louis, MO), composed of 70% carbohydrate,
17% protein, and 13% fat"

Forøvrig har jeg sett noe kritikk av denne studien, der kritikerne mener at apene ikke lever lenger pga kalorirestriksjon, men at det er den andre gruppen som spiser seg til døde.

Ja, det ser faktisk ut til å være slik at det å leve konstant småsulten gir deg et lengre og sunnere liv. Det første forsøket på mus mener jeg ble utført allerede på 30-tallet, og etter det er det gjentatt på mange forskjellige arter.

Det finnes selvsagt endel pussige individer av vår egen art der ute som holder på med slike forsøk på privaten. Om du googler feks "calorie restriction longevity" eller "calorie restriction diet" og lignende, så vil du finne ganske mye om dette. Leste for noen for noen år siden om en tysker (tror jeg) som levde på 800 kcal i døgnet med mål om å bli urgammel. 150 eller 200 år mener jeg var målsetning, altså ganske ambisiøs

Det du refererer til handler om at å spise uhemmet ikke er sunt. Mest sannsynlig fordi kroppen/organer belastes unødig når den skal prosessere all maten og det stjeler levetid. Ikke er det direkte overførbart til mennesker heller, som har bedre forutsetninger intellektuelt for å påvirke en del andre variabler, som drar i motsatt retning.