Hva med min og mange andres subjektive følese av økt av metthet når vi spiser lav-karbo frokost kontra brødfrokost?
Jeg spiser ikke frokost på hverdagene. Det er vel den ultimate lavkarbo-varianten.
Og jeg spiser en ultimat høykarbo-frokost til hverdagsfrokost. En brødskive med syltetøy eller sjokopålegg, og melk til.
Holder fint til lunsj 4 timer senere, selv etter en halvtimes sykling til jobben.
Holder i maks 2 timer for meg
For min del merker jeg at jeg holder mye lenger med lite påfyll på morgenen enn senere på dagen. Jeg kan fint stå opp tidlig på helg og kjøre en 3-4 timers økt på kun to brødskiver. Kjører jeg langtur hjem fra jobb så holder samme mengde i 1,5 timer.
Hva med min og mange andres subjektive følese av økt av metthet når vi spiser lav-karbo frokost kontra brødfrokost?
Jeg spiser ikke frokost på hverdagene. Det er vel den ultimate lavkarbo-varianten.
Og jeg spiser en ultimat høykarbo-frokost til hverdagsfrokost. En brødskive med syltetøy eller sjokopålegg, og melk til.
Holder fint til lunsj 4 timer senere, selv etter en halvtimes sykling til jobben.
Holder i maks 2 timer for meg
Hva om brødskiva er fra lavkarbobrød? Holder den dobbelt så lenge da eller? Hva legger du i "holder maks"? Dør du etter to timer med en brødskive til frokost, eller er du bare veldig sulten? Eller kanskje veldig, veldig sulten?
Hva om brødskiva er fra lavkarbobrød? Holder den dobbelt så lenge da eller? Hva legger du i "holder maks"? Dør du etter to timer med en brødskive til frokost, eller er du bare veldig sulten? Eller kanskje veldig, veldig sulten?
Blir sulten og må spise noe for å få opp blodsukkeret.
Skal ikke ned i vekt eller noe, og er relativt lite opptatt av kalorier..spiser passe sunt (mener jeg selv), men også glad i sjokolade og unner meg det relativt ofte. Spiser lite fet mat da jeg ikke er så glad i det (smaksmessig) men ble litt nyskjerrig når jeg leste de siste trådene på siden.
Har et fastfodd spørsmål. Lunsj for min del kan være 3 polarbrød av grov type + ost (brun, hvit). Har ikke regnet på kaloriene men kan gjette 400 kcal ? Men noen ganger skeier jeg ut og kjøper kylling/pasta salat, av typen selvplukk. Relativt sunt tror jeg, og blir som oftest når jeg ikke får spist middag etter jobb (blir en slags middags-lunsj). Godt og mettendes. Ender ofte på 350 gr-400 gr, noe som sikkert tilsvarer 500 kcal, evt litt mindre (har som sagt ikke regnet på det men tenker at dette er "sunt" og heller ikke da veldig opptatt av det, bare at det ikke skal bli for mye!
Men så fastfood; spiser sjelden mac så det ikke så viktig. Derimot har vi fått Subway her i storbyen Elverum, og bare 100 meter fra der jeg jobber. Subway er digg og det har jeg likt lenge før det kom hit, men spist det sjelden da det ikke har vært så mange muligheter før. Har heller ikke spist veldig mye nå, kanskje 1 gang i uken. Hva ca kcal ligger en subway halvbagguet med det groveste brødet, ost, skinke, salami, salat (ikke dressing..er foresten den Italian BMT jeg oftest ender på) ? noen som kan anta ca evt linke til noe ? Bare litt nyskjerrig og må ikke ha eksakte tall (er jo litt tilfeldig hva den enkelte putter i av mengde).
Jaggu meg fantes det en side for det. 410 kcal for den som jeg oftest spiser (Italian BMT). Sikkert noe forskjell mht brød. Står at det for 6", er ikke det en hel baguett da ? Synes 410 kcal høres lite ut da. Men i såfall kan jeg bare nyte den med "god" samvittig som jeg alltid har gjort. Takk for linken foresten.
Hvordan jeg måler det som går ut? Vel, siden jeg sykler med watt måler, og løper med pulsbelte og trener 6 dager pr uke så er det ikke så fryktelig vanskelig å måle hva som går ut igjen.
Jeg spiser ca 1850- 2000kcal hver dag -totalt. Spiser jeg mer går jeg opp i vekt.
Det er ikke akkurat mye nei. Trur ikke jeg sliter med å få i meg det dobbelte. Har du oversikt over hvor mye du i snitt bruker på undernevnte aktiviteter og har du lyst til å dele disse tall? Og om du eventuelt bruker en del energi på jobben eller andre aktiviteter ved siden av treningen.?
Quote:
Når jeg så sykler ca 25 mil pr uke og løper ca 15 km pr uke så skal det ikke så enormt mye til å forstå at jeg burde forbrukt mer enn jeg putter inn.
Du har helt sikkert rett i at det er enkelt matte for de fleste, men nå har det seg slik at jeg har enormt god kontroll på inntak, jeg har enormt god kontroll på fysisk aktivitet.
Matten er enkel, det er den alltid. Den vanskelige delen er å få takk i de rette tallene. Nå er jeg akkurat som de fleste andre ingen ernæringsekspert, kunne heller kalt meg kjemist, men energi dukker ikke opp av ingenting.
Quote:
Så ut fra at jeg da snakker sant: Du får "late" som om du tror meg, så ville det vært artig å se hva du fant som evt. forklarer dette
Ser ingen grunn til å tvile på deg. Også jeg synes det hadde vært interessant å få det noenlunde likt på begge sidene av likhetstegnet. For hver tråd vi starter om ernæring lærer jeg nye ting.
Quote:
Så får det heller være at du tror jeg spiser mer enn jeg evt. gjør. Jeg er jævlig dårlig på å lure meg selv, så det sporet kan vi hoppe av først som sist.
Dunka innpå en diger pizza type lc, mange kvelder i uka i det siste. Hadde kroppen min vært en forbrenningsovn, slik kalorimodellen legger opp til, hadde jeg gått opp mange kg siste mnd, men vekta er relativt stabil.
Denne konklusjonen fra testen går jo imot mange av argumentene for lavkarbodietten:
"Fatty foods are not satisfying, even though people expected them to be," says Holt. "We think the reason is that fat is seen by the body as a fuel which should be used only in emergencies—it stores it in the cells instead of breaking it down for immediate use. Because it doesn't recognize the fat as energy for immediate use, the body does not tell the brain to cut hunger signals, so we go on wanting more. Carbohydrates are the opposite—they raise blood glucose so the body knows it has gotten enough fuel."
Det virker jo kontraintuitivt? Det er ytterst begrenset hvor mye sukker kroppen kan lagre (nok til 30min full spiker aktivitet), alt sukkerinntak ellers blir jo lagret som fett. Og det meste av aktiviteten man driver på med er jo på et lavt intensitetsnivå som tilsier man skal bruke fett som drivstoff. Sukker/glykogen brukes kun for intense perioder som for eksempel "emergency".
Jeg har troen på at evolusjonen har tilpasset menneskene slik at fett (mettet) er den primære drivstoffkilden, enten via eget lager eller direkte fra mat. Om man da definerer normaltilstanden som "emergency" virker jo å være rart.
Denne konklusjonen fra testen går jo imot mange av argumentene for lavkarbodietten:
"Fatty foods are not satisfying, even though people expected them to be," says Holt. "We think the reason is that fat is seen by the body as a fuel which should be used only in emergencies—it stores it in the cells instead of breaking it down for immediate use. Because it doesn't recognize the fat as energy for immediate use, the body does not tell the brain to cut hunger signals, so we go on wanting more. Carbohydrates are the opposite—they raise blood glucose so the body knows it has gotten enough fuel."
Det virker jo kontraintuitivt? Det er ytterst begrenset hvor mye sukker kroppen kan lagre (nok til 30min full spiker aktivitet), alt sukkerinntak ellers blir jo lagret som fett. Og det meste av aktiviteten man driver på med er jo på et lavt intensitetsnivå som tilsier man skal bruke fett som drivstoff. Sukker/glykogen brukes kun for intense perioder som for eksempel "emergency".
Jeg har troen på at evolusjonen har tilpasset menneskene slik at fett (mettet) er den primære drivstoffkilden, enten via eget lager eller direkte fra mat. Om man da definerer normaltilstanden som "emergency" virker jo å være rart.
Før du drar den der lengre. Er du helt sikker på at menneskets naturlige kilde til næring var animal? Eller ble den det etter at man fant opp ilden og kunne bearbeide kjøtt? Barer lurer jeg. For om det ikke er sånn så er det ganske mye stivelse (sukker) i mye av det som populært kalles frukt og grønt
Medlem i NOTS – Vern om terrengsykling og meld deg inn du også!
På hvilken måte bekreftes det? Det står jo at en kalori _er_ en kalori, men så listes det opp ymse om hvor mett man blir av protein osv., noe som liksom gjør at man går ned 2-3 ganger så mye i vekt. Isolert sett så er vel en kalori fra protein akkurat like mye en kalori som en kalori fra karbohydrat. Så kan man alltids diskutere om det er sant at dersom du spiser dritmye protein så blir du så mett at du automatisk spiser mindre og dermed går ned i vekt.
Det jeg lurer på er når man skal slutte å spise mye protein; man kan jo ikke gå ned i vekt inn i evigheten heller.
Denne konklusjonen fra testen går jo imot mange av argumentene for lavkarbodietten:
"Fatty foods are not satisfying, even though people expected them to be," says Holt. "We think the reason is that fat is seen by the body as a fuel which should be used only in emergencies—it stores it in the cells instead of breaking it down for immediate use. Because it doesn't recognize the fat as energy for immediate use, the body does not tell the brain to cut hunger signals, so we go on wanting more. Carbohydrates are the opposite—they raise blood glucose so the body knows it has gotten enough fuel."
Det virker jo kontraintuitivt? Det er ytterst begrenset hvor mye sukker kroppen kan lagre (nok til 30min full spiker aktivitet), alt sukkerinntak ellers blir jo lagret som fett. Og det meste av aktiviteten man driver på med er jo på et lavt intensitetsnivå som tilsier man skal bruke fett som drivstoff. Sukker/glykogen brukes kun for intense perioder som for eksempel "emergency".
Jeg har troen på at evolusjonen har tilpasset menneskene slik at fett (mettet) er den primære drivstoffkilden, enten via eget lager eller direkte fra mat. Om man da definerer normaltilstanden som "emergency" virker jo å være rart.
Før du drar den der lengre. Er du helt sikker på at menneskets naturlige kilde til næring var animal? Eller ble den det etter at man fant opp ilden og kunne bearbeide kjøtt? Barer lurer jeg. For om det ikke er sånn så er det ganske mye stivelse (sukker) i mye av det som populært kalles frukt og grønt
Våre tenner kan vel være en indikasjon på hvilken kost evolusjonen har tilpasset oss for? Har vi rovdyrtenner som er laget for å bite av kjøttstykker, eller tenner som er ment for å male i stykker frukt og grønt?
På hvilken måte bekreftes det? Det står jo at en kalori _er_ en kalori, men så listes det opp ymse om hvor mett man blir av protein osv., noe som liksom gjør at man går ned 2-3 ganger så mye i vekt. Isolert sett så er vel en kalori fra protein akkurat like mye en kalori som en kalori fra karbohydrat. Så kan man alltids diskutere om det er sant at dersom du spiser dritmye protein så blir du så mett at du automatisk spiser mindre og dermed går ned i vekt.
Det jeg lurer på er når man skal slutte å spise mye protein; man kan jo ikke gå ned i vekt inn i evigheten heller.
Noe man kan ha litt i tankene er hvor mye energi kroppen bruker for å bearbeide de ulike typene mat. Det går vel med lite energi for å gjøre om olivenolje til brukbar energi for kroppen, men svært mye energi for å gøre det samme med gulrot?
Denne konklusjonen fra testen går jo imot mange av argumentene for lavkarbodietten:
"Fatty foods are not satisfying, even though people expected them to be," says Holt. "We think the reason is that fat is seen by the body as a fuel which should be used only in emergencies—it stores it in the cells instead of breaking it down for immediate use. Because it doesn't recognize the fat as energy for immediate use, the body does not tell the brain to cut hunger signals, so we go on wanting more. Carbohydrates are the opposite—they raise blood glucose so the body knows it has gotten enough fuel."
Det virker jo kontraintuitivt? Det er ytterst begrenset hvor mye sukker kroppen kan lagre (nok til 30min full spiker aktivitet), alt sukkerinntak ellers blir jo lagret som fett. Og det meste av aktiviteten man driver på med er jo på et lavt intensitetsnivå som tilsier man skal bruke fett som drivstoff. Sukker/glykogen brukes kun for intense perioder som for eksempel "emergency".
Jeg har troen på at evolusjonen har tilpasset menneskene slik at fett (mettet) er den primære drivstoffkilden, enten via eget lager eller direkte fra mat. Om man da definerer normaltilstanden som "emergency" virker jo å være rart.
Før du drar den der lengre. Er du helt sikker på at menneskets naturlige kilde til næring var animal? Eller ble den det etter at man fant opp ilden og kunne bearbeide kjøtt? Barer lurer jeg. For om det ikke er sånn så er det ganske mye stivelse (sukker) i mye av det som populært kalles frukt og grønt
Jordbruksrevulusjonen var ca 10.000 år siden. Etter hva jeg har lest har "vi", altså homo sapiens eksistert som art i omtrent 200.000 år og kjøtt var allerede en del av kostholdet til artene vi har utviklet oss fra.
På hvilken måte bekreftes det? Det står jo at en kalori _er_ en kalori, men så listes det opp ymse om hvor mett man blir av protein osv., noe som liksom gjør at man går ned 2-3 ganger så mye i vekt. Isolert sett så er vel en kalori fra protein akkurat like mye en kalori som en kalori fra karbohydrat. Så kan man alltids diskutere om det er sant at dersom du spiser dritmye protein så blir du så mett at du automatisk spiser mindre og dermed går ned i vekt.
Det jeg lurer på er når man skal slutte å spise mye protein; man kan jo ikke gå ned i vekt inn i evigheten heller.
Noe man kan ha litt i tankene er hvor mye energi kroppen bruker for å bearbeide de ulike typene mat. Det går vel med lite energi for å gjøre om olivenolje til brukbar energi for kroppen, men svært mye energi for å gøre det samme med gulrot?
Joda, men hvor mye snakker vi? Jeg tipper forskjellene er så små at det ikke er noe å basere vektnedgang på, med mindre man har et ekstremt regime ift. måling/veiing av hva man spiser.
Det jeg lurer på er når man skal slutte å spise mye protein; man kan jo ikke gå ned i vekt inn i evigheten heller.
Bare synsing, men kroppen sikter vel mot en slags balanse skulle jeg tro. Jeg spiser veldig proteinrikt og veier stort sett 70 kg fordelt på 182cm. Spiser til jeg er mett og gjentar når jeg er sulten. Kan justere vekten ned i 68-69 ved å tweake kosten litt, og da er det fett som forsvinner fra området rundt magen.
Det går vel med lite energi for å gjøre om olivenolje til brukbar energi for kroppen, men svært mye energi for å gøre det samme med gulrot?
Mange grønnsaker er vel kalorinegative, dvs at de tilfører færre kalorier enn kroppen bruker på å fordøye dem.
Brukes næringen på noe vis? F.eks. mango, kalorinegativ frukt (?), 65 kcal per 100 gram. 14 gram karbohydrat. Blir karbohydratene brukt til noe, eller svis alt og mer til av i forbrenningen?
Våre tenner kan vel være en indikasjon på hvilken kost evolusjonen har tilpasset oss for? Har vi rovdyrtenner som er laget for å bite av kjøttstykker, eller tenner som er ment for å male i stykker frukt og grønt?
Men vi har mye større hjerne enn rovdyrene. Derfor vi har tak over hodet nå, mens de fremdeles surrer rundt i skogen
Mye tider på at vi har spist kjøtt siden begynnelsen.
Det går vel med lite energi for å gjøre om olivenolje til brukbar energi for kroppen, men svært mye energi for å gøre det samme med gulrot?
Mange grønnsaker er vel kalorinegative, dvs at de tilfører færre kalorier enn kroppen bruker på å fordøye dem.
Brukes næringen på noe vis? F.eks. mango, kalorinegativ frukt (?), 65 kcal per 100 gram. 14 gram karbohydrat. Blir karbohydratene brukt til noe, eller svis alt og mer til av i forbrenningen?
Frukt og grønt inneholder mye fiber. Vi fordøyer ikke fiber, men det går gjennom til tarmen. Kaloriene fra fiber går derfor ikke inn i "kaloriregnskapet".
Våre tenner kan vel være en indikasjon på hvilken kost evolusjonen har tilpasset oss for? Har vi rovdyrtenner som er laget for å bite av kjøttstykker, eller tenner som er ment for å male i stykker frukt og grønt?
Jeg klarer iallefall å gnage i meg en veldig lite stekt biff uten noen problemer. I tillegg har vi jo ensymer og andre hjelpemidler for å fordøye dette på en grei måte.
På den andre siden klarer jeg også å spise bananer.
Frukt og grønt inneholder mye fiber. Vi fordøyer ikke fiber, men det går gjennom til tarmen. Kaloriene fra fiber går derfor ikke inn i "kaloriregnskapet".
Det er vel å forenkle litt mye? Hva mener du med "gjennom til tarmen"?
Våre tenner kan vel være en indikasjon på hvilken kost evolusjonen har tilpasset oss for? Har vi rovdyrtenner som er laget for å bite av kjøttstykker, eller tenner som er ment for å male i stykker frukt og grønt?
Men vi har mye større hjerne enn rovdyrene. Derfor vi har tak over hodet nå, mens de fremdeles surrer rundt i skogen
Mye tider på at vi har spist kjøtt siden begynnelsen.
Det er ikke det samme som at vi bare spiste kjøtt, eller at det var hovedføden. Jeg tipper dette har variert svært mye, avhengig av tilgangen på de forskjellige mattypene.
Problemet mitt med argumentasjonen fra den mest ihuga lavkarbomenigheten er at det virker for at karbohydrater generelt skaper overvekt og problemer, mens man glemmer at overvekt ikke har vært noe stort problem (samfunnsmessig) annet enn i de siste tiårene, og i hovedsak i de vestlige land. Og at store mengder (i deres målestokk) karbohydrater har i alle tider (i varierende grad) vært en del av menneskets kosthold, og er det fremdeles i mange kulturer, uten at det skaper noen problemer.
Jeg hevder fremdeles at overspising og inaktivitet er hovedproblemet.
Det går vel med lite energi for å gjøre om olivenolje til brukbar energi for kroppen, men svært mye energi for å gøre det samme med gulrot?
Mange grønnsaker er vel kalorinegative, dvs at de tilfører færre kalorier enn kroppen bruker på å fordøye dem.
Brukes næringen på noe vis? F.eks. mango, kalorinegativ frukt (?), 65 kcal per 100 gram. 14 gram karbohydrat. Blir karbohydratene brukt til noe, eller svis alt og mer til av i forbrenningen?
Frukt og grønt inneholder mye fiber. Vi fordøyer ikke fiber, men det går gjennom til tarmen. Kaloriene fra fiber går derfor ikke inn i "kaloriregnskapet".
Men en mango består vel ikke bare av fiber... hva skjer med resten? Jeg har kanskje litt tungt for det, men skjønner ikke hvordan en frukt kan inneholde såpass med kalorier og likevel føre til kaloriunderskudd ved inntak (ref "kalorinegativ"). Om man spiser en halvkilo mango (325 kcal) så er effekten på kroppen minst 325 kcal i minus?
Frukt og grønt inneholder mye fiber. Vi fordøyer ikke fiber, men det går gjennom til tarmen. Kaloriene fra fiber går derfor ikke inn i "kaloriregnskapet".
Det er vel å forenkle litt mye? Hva mener du med "gjennom til tarmen"?
Enig at det er en forenkling Fiber som ikke fordøyes har jo en positiv effekt på fordøyelsen, gjør at ting går gjennom fortere, blir fastere osv.. Poenget er at fiber som ikke kroppen fordøyer inneholder kalorier.
