Hva tror vi om Iron Bike? Sida deres er ikke det mest informative internett har å by på, men jeg registrerer at det er et nidagers ritt fra Limone Piemonte til Sauze d'Oulx i slutten av juli, og at arrangørene hevder at dette er drøye greier.
Ifølge Cycling News kan man forvente "huge Alpine climbs followed by long, technical descents", og omtrent 700 km og 27.000 høydemeter.
Hei, liten rapport fra ironbike. etter prologen i lørdags, to raske runder i gatene i limone piemonte, så har vi IDAG kjørt 1a etappe, 77km og 2800m, med fabelaktige fjell og ekstrem sykling.lengste klatringen var 1900m i et sjok. På slutten ble det en del skyving for å siden stupe ned iubertekniK terreng på andre siden. Fantastisk.
imorn er det 130km og 4200m med klatring. Jeg gruer meg og håper jeg holder. Tim er i god form.
Hmm trans alp blir jo bare en tur rundt hjørnet i forhold...
Øve, øve jevnt og trutt og tappert det er tingen, alltid bedre om, og om, og om igjen. Født som mester, født som helt, å nei, det ble da ingen, mot og kraft det vinnes litt og litt om sen.
Herlig, er det faste etapper eller variasjon ala Trans Alp ? Limone er en flott by, stått på ski noen ganger der! Fortsatt med rapporter, god inspirasjon, kanskje dette er tingen å gjøre i 2015 ?
Og siste etappene rundt Sestriere og Sauze D'Oulx, vi kjørte jo rett forbi på veien til Frankrike Hans Olav ? Der har jeg vært ganske ofte med ski faktisk, og vurderte å teste stisyklingen der dagen etter Tdf, men ble Serre Chevalier i stedet, siden vi bodde der. Tipper Sestriere er bedre. Lykke til Yoda!
Ser ut som det er enkeltmannslag ja, noe som jo gjør det tøffere. Så på lengste etappa til han Matt Page, 9 timer sykling, 6600hm (4200 i følge arrangøren så tipper litt stravabonusmeter her), litt som 2/3 salzkammergut. Riiimelig tøft å stå opp dagen etterpå og fyre av 110km + 3400hm.
Ser det er samme målbyen som vi kjørte gjennom (dere rett forbi) før vi kom til Frankrike på årets sommerferie ja.
Begynner å hope seg opp med etapperitt vi skulle ha kjørt nå...
Øve, øve jevnt og trutt og tappert det er tingen, alltid bedre om, og om, og om igjen. Født som mester, født som helt, å nei, det ble da ingen, mot og kraft det vinnes litt og litt om sen.
Hei. IDAG fikk man smake på høydemetre. Tre topper og 4200m klatring på 13mil. jeg har vondt i hele hele kroppen. 12hrs var vi ute. Jeg kjører på lag m tim fra puremountains i Sierra Nevada. Han er vant v mange høydemeter så forskjellen på oss oppover er litt for stor kanskje. Ned er det bedre. Det er helt sinnes syke nedkjøringer. Jeg har så vondt i pekefingeren og under armen. Oxå. Tallboyen går så det griner. i morn er det 3600m klatring og veldig vanskelige nedkjøringer. Jeg undrer litt, fordi nedkjøringene idag var ekstraordinære. Blir det brattere så er j i fritt fall føles d som. ligger på 40 plass tror jeg, av 85 stk. Flere får ikke være med. Dette er det jævligste jeg noensinne gjort, tror jeg. Håper det holder inn i mål. Klem johan
Hørtes heeeftig ut, hvordan går restisusjonen? 2-3 middager etter målgang?
Hordan underlag er klatringene på? Er det mye sti eller grov grus?
Øve, øve jevnt og trutt og tappert det er tingen, alltid bedre om, og om, og om igjen. Født som mester, født som helt, å nei, det ble da ingen, mot og kraft det vinnes litt og litt om sen.
Hoppla, fy fan, Italia er fint. Og litt bløtt. Idag Var det stormflod og hagel på toppen. Klatringen var på asfalt og grus, 10 15% helling med noen hvileskjær. Men først ville en borgmester at vi skulle sykle to rundt opp til et littet slott på en knoll, så da gjorde vi det. Passet litt dårlig med rundbane IDAG så vi tok det litt rolig. Når de tøffe gutta kom gikk det omtrent dobbelt så fort som for oss. Fantastisk. Etter 1000hm så,kom vi til en topp og det regnet og haglet og blåste som aldri før. ]. Man rullet seg inn i sin overlevnadsfilt, tim laget sokker av sin, så satte vi iveg. Ned 500hm på en grus sti som blitt foss. Og så opp 700hm, og siden helt fantastisk stisykling, bratt, teknisk og ibland ikke sykkelbart, for tim og meg hvert fall. og bløtt da. ned til slutten på denne spesial etappen. Der skulle det være kongeklatringen på 1800hm, men pga været kuttet man den. Sykt nog varvi litt i drivet og var litt keen på at fortsette, men det var sikkert best så. så jævla glad at jeg, kneene mine og sykkelen holdt idag også. Har renovert extra lite baknavet som hang litt, og bytt bremsepads. Formula r1 er bra.
Ole, bakskjermen jeg fikk av deg ruler. Takk kompis. klem og god natt, johan
Var sikkert snøstorm på toppen av den klatringa, vær glad dere slapp! Carbocamber hjul du kjører?
Øve, øve jevnt og trutt og tappert det er tingen, alltid bedre om, og om, og om igjen. Født som mester, født som helt, å nei, det ble da ingen, mot og kraft det vinnes litt og litt om sen.
Hepp carbocambwr bak og liggybicycle felg frem. begynner å komme inn i rytmen nå. Imorn er det bare 3200hm og lett dag, 6timer estimert, 9hrs maks. Kanskje litt massasje ������ Vroom. Etter at syklwt ut fra torre pellice cikk vi inn i 6km klatring med 20% helling. grusomt.,med jaktstart så fikk man se hvor fort de raske gutta sykler. milton ramon fra honduras leder. På 1700hm kom vi frem t dagens første spesial eteppe. Upp t2400hm, ned t 1300 på fin sti, og iblnd så vanskelig at vi må gå. Siden a opp t 2500hm og ned gjennom et fantastisk fjellpass, med switchbacks til helvete. Har så vondt i pekefingrend og under armer. Siden heis!!! Opp til siste spesialetappen. Først rett ned, siden bor og oppover til et nytt fjellpass med enda mer vanskelig og gøy sti. Vi greide 12plass, og en galen finne på en pivot vant. Han fløy ned, formligen. Ellers har vi nytt bremse klosser igjen, tim har rykt en kmc kjede og sram twisters. Sram holder dårlig. Tallboyen er helt fantastisk, jeg er solgt på 29". Så har vi drukket et halvt glas mikrobrygg øl. Mums
Hoppla pållen, Så var Ironbike ferdig. Tim og jeg kom i mål, tidsmessig på en 2plass i team-kategorien, men fordi vi har vært for langt mellom hverandre ved tidskontrollene, så ble vi puttet nedover i rekkene. 6e etappen Rifugio Selleries- Sestriere, den jævligste klatringen jeg noen gjort. Vi syklet inn i Sestriere, siden opp og ned noen fjeldsider, og etter det 1800hm opp til toppen av Mount Chaberton, et fjell med et Fort fra 2a verdenskrig på 3130moh, og siden tilbake til Sestriere. Tror jeg gikk 1000 av de. Heldigvis var det ok vær. På toppen ventet Tim, vi fikk i oss litt mat og vann. (går mye i kake her i Italien) og siden ned med setepinnen og utfor enda en hissnende nedover kjøring. Formula R1 bremsene har begynt å koke, og har slitt ut mye såle på skoene mine da bremsehendelen går enda inn til styret. Skummelt. Tims bremser greide seg fint, så det er vel jeg som bremser for mye. Nedoverkjøringene er alt fra luftige traverser til hårnålssvinger, brattbratt nedover i steinrøys, flyt stier til gamle romerske kjerreveier. Har nok aldri kjørt så mye nedover i et sjok før. Neste gang blir det minst 180skive frem, og kanskje bremser med bedre kjøling. (eller slutte bremse så mye). Dag 7 Sestriere – Sauze dOulx Siste dagen trodde man skulle være simpel med bare 2000hm. Det var det ikke. Cutoff time ( tid man må være i mål innen) var tight med 6.5hrs. vi ble tatt opp med heis til 2600hm, siden DH ned til 1300hm. Bremsene kokte igjen, til tross for bytte av bremsevæske kvelden innen. Vi ble som vanlig dradd opp og ned i fjellskrenter og i landsbyer, det tar på psyket, men vi har jo blitt vant med dette nå. Hele rittet er veldig godt gjennomtenkt, hver etappe er komponert med samme beståndsdeler; vyer, høydemeter og syke nedkjøringer, overraskelser i form av plutselige originale innslag som bikepark, sykle i en trang canyon/ravin, og veldig lite asfalt. Man lengter så til asfalt. Både opp og ned. Endelig litt godt grep og ingen humping. Veien inn til mål i Sauze var kjempebratt asfalt så en del ryttere gikk opp. kjempegøy ritt, man må være forberedt på at løype-konstuktøren altid legger inn noen ekstra klatre-godbidter eller seriøse nedoverkjøreinger, med unike innslag som at sykle rundt en konstgjort sjø full med folk, sykle gjennom en gaming-forestilling, eller nedfor 4000trappetrinn gjennom tunnler i et gammelt fort. kortsagt en opplevelse helt utenom det vanlige. hvis du tåler 12timer på sykekelen, da. j
Høres sykt hardt ut, men skjønner jeg det som at det flere tidsstrekker ala enduro hver dag som teller, og ikke start kl 08 og så til mål kl 16 (bare eksempel mht tid) ?
Det stemmer, både opp Og ned er det spesialstrekk som gir poeng. Det kreves at du er i god form for å kunne øke på de som gikk mest opp. Da kan du utnytte mellometappene til hvile. Meg spilte det ikke så,stor rolle for på oppover etappene, da jeg ikke hade så mye å gå på, men nedover kunne vi gjøre litt bedre figur. Tyværr begynte mine bremser å koke litt mye på nedforetappene så ble litt knot.
ikke klikkk på boken, uten klikk på linken "roadbook" så laster du ned en pdf. hjemmesiden er dårlig. kanskje denne er bedre? [url=www.ironbike.it/public/roadbook2014.pdf]roadbook.pdf[/url]
liten liste over hva man skal/ ikke skal, og hva jeg kjørte på
sykkel: fullboing er digg, kjørte tallboy supersykkel som veide 10kg. men de som vant hade hardtail. og barends :-) gaffel: så mye og så lett som mulig. hade gjerne hatt en med senking, type DT swiss xrc 1000. kjørte RS WC XX, liker ikke den demperenheten, men den er stiv og fin. hjul: stivt lett og underholdsfritt. kjørte extralite, og det er mulig de er litt for mye italiensk raserbil.var nødt til å serve de. Dekk: Rocket ron frem og Racing ralph bak. de med litt ekstra beskyttelse 605g, dette trengtes. folk m raceking punget sideveggene. byttet bakdekk en gang pga slitt Bremser R1, store problemer med koking. 160 bak og frem, og hope alu. de leder varme for dårlig. neste gang 180 frem. videre putte i ny bremsevæske så fort koket.
setepinne: mange hade heve/senkepinne, inkl tim. jeg er vekt-avers, så tok meg bryet m QR og gjøre det manuellt.
pedaler: Crankbrothers, men de går slutt fort. og cleatsen er messing, som slites mye når du går. og man går en del. (det er det verdt)
skor: specialized ritt-skor, og Shimano MTB enduro. tror de seinere er det man bør bruke
reddningsfilt. det er utrolig brukbart, og reddet vel livet på et par mennesker når vi fikk hagel og regnskyll midt oppe på en av toppene.
tror det viktigste var bremsene. store skiver, og nyluftet hver dag, blir det neste gang jeg kjører etapperitt.
Bare et spørsmål, hva slags bremsevæske brukte du? Dot4? Dot5.1?
Øve, øve jevnt og trutt og tappert det er tingen, alltid bedre om, og om, og om igjen. Født som mester, født som helt, å nei, det ble da ingen, mot og kraft det vinnes litt og litt om sen.
Dot 5.1, men uheldigvis tror jeg den var heller gammel og luftig. nyåpnet flaske er tingen neste gang, og ikke disse hope skivene med alu i center. tim klarte seg ok med sine bremser, han hade også litt problemer, men ikke så ille som jeg.
Fikk d gratis, fordi j var første svenske som deltok.
tror d koster rundt 500€. Det går uansett ikke med pluss, for arrangøren. De slipper kun inn 85-120 startend. de har like mange som arrangerer rittet, som sykler det, eller flere. og siden driver de og følger deg med helikopter. De sendte på RAI nyhetene kl 1930 hver dag et fem minutters innslag. En gjeng gubber som ønsker å gjøre verdena tøffeste ritt. Og hysterisk gøy, du skulle elske nedforkjøringene. De tar liksom aldrig slutt. Puh
![[Linket bilde fra veloviewer.com]](http://veloviewer.com/SigImage.php?a=33b04&r=2&c=4&u=M&g=n&f=bacoghlhij&z=a.png)
