Norske "ernæringseksperter"

Vel, Michel Mosley sier det jeg alltid har sagt. At sult er nøkkelen, og derfor er fett bra og (mye) karbohydrater dårlig. Både mettet og umettet fett fungerer (men ut fra det jeg har lest så bør disse kombineres). Hvorfor har norske ernæringseksperter så ufattelig problemer med å ta dette inn over seg?

Problemet er vel ikke ernæringsekspertene, men "ernæringsekspertene".

De som faktisk er eksperter kalles ernæringsfysiologer.

"ta deg sammen" er egentlig 90% av alle ernæringsråd folk burde trenge.

Tilbakelegger flere titalls mil på sykkelen. Likevel går jeg ikke ned i vekt.

Hvorfor sykler du når du skal ned i vekt? Skal det funke så bør du nok opp mot 30 timer i uka. Dette er fullstendig feil trening for vektreduksjon. Begynn med sprint, vektløfting, alt som har noe med hurtighet i seg.

Ja, det är säkert en del som är som dig men det stora flertalet av de överviktiga i norge är nog inte det på grund av något underliggande problem men för att de faktiskt sitter på sofan och spiser för mycket.

Jeg vet det er utrolig harry, men jeg tror det er noe sant i at "smerte er svakhet som forlater kroppen", om det gjelder trening eller mat.

Det er ikke så enkelt.

Dette er nok riktig for de som EGENTLIG ikke har et helseproblem på grunn av overvekten men har lyst til å se bra ut i badebukse/bikini. For sykelig overvektige er det mest sannsynlig kontraproduktivt å få rådet "ta deg sammen" da det ofte er andre årsaker som gjør at man blir så stor. Det kan være sykdom eller det kan være psykdom.

Jeg trener 8-10 timer hver uke. Tilbakelegger flere titalls mil på sykkelen. Likevel går jeg ikke ned i vekt. Vekta ligger dønn stabilt på 134-136 kilo. Og jeg vet veldig godt hvorfor. Det er fordi jeg overspiser. Jeg klarer ikke å ta kontroll på overspisingen til tross for et brennende ønske om å komme meg ned under 100 kilo. Til tross for at jeg til tider oppfattes som treningsnarkoman av mine omgivelser. Jeg har kunnskapen som skal til. Jeg har gått ned fra ca. 160 kilo til 100 én gang og fra 180 (pluss. Vekta gikk ikke lenger) til 115 kilo en annen gang. De siste 2-3 årene har jeg klart å stabilisere meg på 130-136 kilo men det er komplett umulig å gå ned.

snip.. Bortsett fra at kroppen nå er (minst) 45 kilo lettere enn sommeren 2009 så har alle disse 5 årene i mine øyne vært resultatløse.

Du gjør 50 % av jobben, og du må gjøre hele jobben! som du selv sier , for å gå ned i vekt: trene og ikke overspise. Du har tydeligvis klart det tidligere. Så det handler om viljestyrke. Det betyr ikke at det er enkelt, men det er viljestyke det handler om.

Jeg er uenig, om du tillater det. Etter å ha lest de første postene dine, ærlige som de var og sett fortsettelsen og lidenskapen for sykling så vil jeg påstå at det ikke har vært resultatløst. I tillegg vil jeg tro det er mange som har latt seg inspirere av innleggene dine, og dine meningers mot. Bra jobba Raskall!

Bjørn

Men igjen er vi på siden av temaet. "Ta deg sammen" og "det er bare viljestyrke som skal til" blir for enkel resept for de som ikke står oppi det.

Jeg føler bare for å ta de sykelig overvektige i forsvar når argumenter som "Ta deg sammen" og "Det er enkelt, bruk mer energi enn du tar inn" dukker opp. De har helt rett, men de tar samtidig så veldig, veldig feil.

Viljestyrke er en kortvarig "løsning". Og jeg har ikke klart det tidligere. Å klare det betyr at man finner en permanent løsning på problemet. Det blir som røykere som har sluttet å røyke 8 ganger. De har ikke klart å slutte å røyke.

Men ming poäng över var och är fortfarande. Måste vi alltid mest tänka på de sjukligt överviktiga?

På skalan mellan folk med anorexi och folk som väger extremt mycket tror jag det finns många som skulle kunna ta sig mer samman och röra på sig mer.

Viljestyrke er en kortvarig "løsning". Og jeg har ikke klart det tidligere. Å klare det betyr at man finner en permanent løsning på problemet. Det blir som røykere som har sluttet å røyke 8 ganger. De har ikke klart å slutte å røyke.

Handler ikke det om selvdisiplin? Og vaner?

Det er ikke så enkelt.

Dette er nok riktig for de som EGENTLIG ikke har et helseproblem på grunn av overvekten men har lyst til å se bra ut i badebukse/bikini. For sykelig overvektige er det mest sannsynlig kontraproduktivt å få rådet "ta deg sammen" da det ofte er andre årsaker som gjør at man blir så stor. Det kan være sykdom eller det kan være psykdom.

Jeg trener 8-10 timer hver uke. Tilbakelegger flere titalls mil på sykkelen. Likevel går jeg ikke ned i vekt. Vekta ligger dønn stabilt på 134-136 kilo. Og jeg vet veldig godt hvorfor. Det er fordi jeg overspiser. Jeg klarer ikke å ta kontroll på overspisingen til tross for et brennende ønske om å komme meg ned under 100 kilo. Til tross for at jeg til tider oppfattes som treningsnarkoman av mine omgivelser. Jeg har kunnskapen som skal til. Jeg har gått ned fra ca. 160 kilo til 100 én gang og fra 180 (pluss. Vekta gikk ikke lenger) til 115 kilo en annen gang. De siste 2-3 årene har jeg klart å stabilisere meg på 130-136 kilo men det er komplett umulig å gå ned. Men jeg vet fremdeles hvorfor. Spørsmålet jeg ikke klarer å svare på er:

Hvorfor spiser Roffe? (referanse til Jeppe på bjerget)

Jeg var inne i et 6 års opplegg i regi Helse Sørøst med start i 2010 og var på god vei til å finne svaret. Men etter et år fjernet Helse Sørøst tilbudet uten å gi noen erstatning. Jeg stod igjen alene. Frem til nå. 15. januar ble jeg tatt opp hos overvektspoliklinikken i Moss. Da ble jeg lovet 7 måneders individuell oppfølging. Allerede 29. april ble jeg tatt inn til individuell vurdering. Jeg nektet å la meg operere og fikk medhold i at jeg trengte hjelp av en psykolog. Jeg har første time hos denne psykologen 18. august. 6 måneder etter oppstarten av "opplegget". Det blir spennende å se om jeg får flere enn den ene timen innen de 7 månedene fra oppstart 15. januar har gått.

Jeg tror ikke min historie er unik. Den er kanskje unik siden jeg nekter å la meg operere samt periodevis er treningsnarkoman men årsaken til min overvekt er nok ikke unik.

Så om noen kommer til meg og sier "ta deg sammen" så får de se treningsdagbøker, personlige dagbøker og statistikker jeg har liggende på min innsats for å gå ned i vekt og forbedre min helse de siste 5 årene. Bortsett fra at kroppen nå er (minst) 45 kilo lettere enn sommeren 2009 så har alle disse 5 årene i mine øyne vært resultatløse.

Jeg har bedt overvektspoliklinikken om å diagnostisere min spiseforstyrrelse og hjelpe meg ut av den. "Ta deg sammen" er ikke godt nok. Ikke skalpell heller.