Dyre biler

Bil i Norge er dyrt, men det ser jo ikke ut til å stoppe nordmenns forbruk på bil. Her på terrengsykkel dukker det stadig vekk opp kjøpetråder for folk med høyt budsjett. Jeg har lenge forundret meg over hvordan "vanlige nordmenn" har råd til å kjøre så dyre biler som de gjør, og ikke minst, hvorfor de tar seg råd til det.

Ta en lørdag i et parkeringshus på et kjøpesenter i Oslo eller Akershus og du ser at det ikke er langt mellom BMW X5, X3, Audi allroad, Q5, Mercedes, Tesla osv. Kort sagt, biler med pris 500'+.

Noen av disse eierne tjener sikkert godt/har formue, men det er jo så mange av disse bilene at de fleste eierne må vel være "folk flest"?

Hvordan klarer mennesker med normal inntekt (400-500'), 3-4 mill i boliglån og to barn å finansiere en bil til mange hundre tusen? Er det hjemmets lune favn som brukes som gjeldsbuffer?

Godt mulig banken eller leasingselskapene eier mange av disse bilene, men likevel, renter og avdrag skal jo betales?

Jeg tror det er mange folk med mye penger i Norge.

Men tenk i tillegg til alle de mellom 20-40 år gamle som har jobber hvor de tjener mye penger, så er det noen fra 20-40 som har arvet penger, og sikkert mange fra 40 og opp. Da er unga ute av huset igjen (eller hvertfall nesten), lånet ligger forhåpentligvis ikke på 3-4 mill lenger, osv. Da kan du jo kjøpe deg en fin bil da..

Du kan også refinansiere huslånet ditt etter 20 år, og kjøpe feit bil sånn.

Så tilbake til startpunktet mitt, ja mange i Norge har mye penger, men nei, alle har nok ikke super feite lønninger..

Edit: Men om du tenkte kun på nyetablerte folk mellom 23-33 med A6 allroad 2014 modell, så aner jeg ikke. Lotto? Tror uansett det er en svært liten del av eierne i den prisklassen..

For ikke å snakke om hytte / båt/ studielån/barnehage . Jeg forstår det ikke heller.
Det er nok mange der ute som er takknemlig for at rentene ikke er høyere enn de er. Og det er nok mange parforhold som havarerer pga anstrengt økonomi ?
Faderen sa " sett tæring etter næring". Det er er godt , grunnleggende prinsipp har jeg funnet ut.
ED: kjøp gammel, brukt , trygg bil

Ah, nå kom jeg på noe. Jeg så jo en reklame her om dagen. Er det ikke typisk deg å spare, så er det jo bare å ringe opp finans! Sikkert det alle gjør vettu! Herregud for en idiotisk reklame btw.

Men fra spøk til alvor, det med renter har du nok rett i progres. Overraskende mange som tenker "Jammen 2-3% er jo ingenting!" Okei.. Ses på luksusfella på tv3

Jeg tror nok veldig mange har refinansiert boliglånet sitt etter svært kort tid og kjøpt bil. Da vi skulle kjøpe ny bil (i kategorien over) ett år etter vi kjøpte enebolig hørtes det ut på banken som om det var mer vanlig å refinansiere, og de ville gjerne la oss gjøre det også, enn å ta opp separat billån.

Livet er for kort til å kjøre kjedelige biler

livet er langt nok til også å kjøre kjedelige biler

Dette kan sikkert silverwrx mye om (virker som guru på bil og bilrelatert gjeld), men det virker som svært mange har brukt eiendom som buffer for å få lån til dyr bil. Før den siste finanskrisen så var det en sterk økning i lån som ble omstrukturert med sikkerhet i eiendom. Klassisk eksempel er å øke lånet i takt med boligtaksten, så kjøpe ny bil eller investere i aksjer. Dette følger klassisk boble-teori, og tror mange skal takke Norges Bank og et snublende Europa for at økonomien i Norge er på dagens nivå. Dette kan bli spennende i fremtiden når flere eldre ønsker å holde høyt konsumnivå og ikke etterlate arv, gjeld=formue, og fremtidige generasjoner ikke får bufferen arv gir. I tillegg til andre effekter som inntreffer når Europa stabler seg på beina og rentene øker til normal nivå.

Personlig erfaring så er de i min generasjons med høyest lønnspotensial faktisk de som tar opp minst lån(% av lønn). De som gjerne har lønnstak på 400-600' har en ille tendens til å låne til topps med en gang.

Jeg er temmelig sikker på at mange vil slite når renten begynner å stige igjen, da jeg kjøpte hus var boligrenten 12,75 % og den steg til 18,95 % på ganske kort tid, med dette i friskt minne ville iallfall ikke jeg tatt sjansen på å refinansiere for å kjøpe "drømmebilen".

Her glemmer du at den gangen var inflasjonen mye høyere. Rentefradraget på skatten var også mye høyere. Så realrenta var nok ikke så mye høyere enn nå tross alt.

Jeg er ikke enig i å sette opp Tesla i kategorien sammen med de andre. Selv om selve kjøpskosten er høy sparer du veldig mye i det daglige.
Jeg hadde aldri kjøpt en bil til over 400', men betalte glatt 600-ish for Teslaen. Helt grei forsikringspris, lav årsavgift, ingen bompenger, tilnærmet gratis drivstoff osv.
Jeg har lån på den, men vi skal refinansiere huslånet nå (Sparebank1 B&V tilbyr boliglån for unge til 2,5% nom rente!) og da svelger vi unna billånene våre i stor grad og legger det heller inn i huslånet, til mye lavere rente.

Kan du opplyse noen tall på det? Er jo ganske interessant for å kunne se på forskjellene. Realrenten i perioden 1980-1990 var vel på mellom 4-6%, noe som er adskillig høyere enn idag.


Lov å spørre om nedbetalingstid?

Jeg husker jeg pratet med en forhandler da jeg var ferdigstudert og ute etter en stasjonsvogn i prisklassen rundt 100' i 2007-08 som sa at markedet var støvsugd for dette. Jeg kunne derimot gjerne gå opp noen prisklasser, for det var en del av disse som ble byttet inn. Aner ikke noe om sannhetsgehalten i dette, men bil er vel tildels et luksusgode som ryker fort når lånekostnadene totalt blir høyere.

Nedbetalingstid på billån eller boliglån?

10 år/30 år. Kast så så mye penger på det dyreste lånet du har som du tåler mens du fortsatt lever livet som du ønsker.

Tesla Model S er uansett veldig vanskelig å beregne årlig avskrivning på, siden det er avhengig av hva som vil komme de neste årene. Jeg går totalt sett til et mye billigere lån, men betaler en del mer i måneden siden jeg kutter alt av avdragsfrihet, så totalt sett er det god business for alle inkluderte (dvs bilen(e) og huset).

Du har rett i at inflasjonen var mye høyere, 8-13 % i den perioden om jeg ikke husker helt feil men rentefradraget var for mitt vedkommende lavere i og med at lønna var ganske lav i utgangspunktet, dvs. lønna var så lav at man fikk lite glede av rentefradraget.

Var det egentlig slik Erling?
De fleste hadde 4-5 ganger så høy rentefot som i dag (jeg hadde "bare" 16%), så her bommer du nok litt.
Rentefradraget ble redusert allerede i 86-87, og på samme tid hadde vi lønnsstopp/prisstopp (husker lønnsoppgjøret i '86 med det såkalte "kronetillegget"). Inflasjonen var noe høyere ja, men det er temmelig langt fra "noe" til 4-ganger'n.
I tillegg var mye av det unge foreldre bruker penger på faktisk dyrere den gang.

Mange satset på at inflasjon og verdistigning på bolig skulle spise opp lån over pipa (bankene lånte villig ut 120% av takst, forsvart med verdiøkning). De som av en eller annen grunn måtte selge etter et par år gikk dyktig på snørra.

Den gang, som nå, kostet det saftig å skyve problemene foran seg (jfr. tråden om Tommy Steine).

Til OP: jeg tror nybilfolket tjener mer enn 4-500'. 7-8-900' er ganske vanlig i dag. Med to inntekter har mange romslig økonomi.

I min omganskrets har det dukket opp mye fine biler. De forteller om gunatige leasingordninger med avært lav rente. Moms-regler fjør leasing gunstig. Med Siv i FIN blir det ikke avskaffet.

Leasingkontrakter er på tre år. Det må bære masse tre år gamle biler på bruktmarkedet?

Jeg kjører min Golf på 14. året. Kunne hatt råd til ny bil, men prioriterer det ikke. Nybilfolk kjører mer i det daglige. Jeg tenker økonomi, mosjon og miljø, og sykler til jobb. Eller tar bussen.

Mange av de fine bilene er nok også 2-3 år gamle og har tapt seg betraktelig i verdi når de unge kjøper dem.

Selv kjøpte jeg en BMW 3-serie som var 3 år gammel og den hadde da tapt seg nesten 50% av nybilpris. Forrige eier hadde hatt et verditap på 15 kroner per kilometer!

Vår 10 år gamle bil nummer to er solgt til fordel for fabrikkny elbil. Kostnadene ikke er så langt unna hverandre når man tar med økte vedlikeholdskostnader på den gamle bilen kontra garanti på den nye elbilen.

Da er vi to..

Med to inntekter på 4-500 tusen i året skulle det (så lenge man ikke må kjøpe hus i Oslo sentrum og pådra seg fantastiske summer i lån) være grei skuring å kjøpe en nyere bil til noen tusen penger.

Men er du sikekr på at det var helt nye biler du så? En to år gammel bil har som regel tatt mye verditap, og da kan jo noen ha gjort en god handel. Bil til 5-600 tusen kan du lett få til under 400tusen etter noen år. Da ser de jo som regel nesten nye ut også.

Hvordan estimerer dere verditapet på elbilen?

Det er der vi er også. To biler ble kjøpt nye i sin tid. Den ene er inne på 14. året, den andre på det 10. året. Det er litt bummer siden jeg jo egentlig er bilinteressert og gjerne kunne ha tenkt meg å kjøpe nytt annet hvert år for moro skyld. Men det ville vært fullstendig bortkastet så lite som vi kjører.

Nå om dagen har jeg jo fryktelig lyst på en morsom elbil, som f eks BMW i3, men jeg kan ikke motivere et slikt kjøp i det hele tatt. Det er bedre for miljøet at vi ruller videre med våre 14 og 10 år gamle bensinbiler når vi bruker dem så lite. Så verkstedsregningene må bli enda litt høyere på de gamle bilene før jeg "har lov".

.. Å sove om natten?..

Er 3-4 mill i boliglån gjengs?

Individuelle forskjeller er forklart før.
Det generelle svaret er nok enkelt. Ja, bil er dyrt men inntektene i Norge er tilsvarende høye.

Det nevnes gunstige leasing avtaler og det redet flust av om dagen. Det det derimot ikke står noe om er at når og hvis du skal levere bilen igjen istedenfor å kjøpe den så blir den gått over med lupe av takstmann og det blir lagt inn fratrekk for den minste ting da bilen sammenlignes med en ny bi. Og dette blir fort dyrt, veldig dyrt... Har selv taksert bruktbiler i flere år hos BOS så jeg vet hvordan de tjener inn igjen en gunstig leasing avtale....

Tenkte det samme.

Ellers så er vel det snakk om prioriteringer som alt annet her i livet. Det å 100% lånefinansiere en bil til 500.000 koster rundt 6-7000 kr pr måned. Det er rundt 2000 mer enn en bil til 300.000. Mange ser vel kun på marginen når de kjøper bil, og 2.000 kr i måneden er vel noe de fleste hustander klarer å spare inn.

Leasing er det svært mye av. Jeg hadde samme spørsmål som TS for et par år tilbake - og av ren nysgjerrighet sjekket jeg noen av bilene der jeg ikke kunne forstå sammenhengen mellom anskaffelseskost og brukerens økonomi/inntekt. Det var mange registrerte biler på leasingselskaper ja....

Noen av oss synes bil er såpass dyrt at vi ikke har i det hele tatt

Men hadde dog vært kjekt å kunne ta en tur til Hafjell eller Åre uten å styre med leiebil eller toging...

Kjøpte en 1997 mod. BMW 7 serie i 2006. Den gang ga bilen en høy statusfaktor uten at det betyr noe som helst, men sannheten er at bilen kostet halvparten av en golf. Jeg har fremdeles den samme bilen og den har vært fullstendig problemfri hele veien, og den har heller ikke registerreim som må byttes i utide! Og jeg får i tillegg sykkelen min inn i baksetet. Dersom folk sjekker litt rundt om kan en få utrolig mye bil for en latterlig billig penge. Neste år skal jeg bytte den ut i nok en 7 serie.

:-) nei, deleprisene er faktisk utrolig lave. Dersom du skal handle hos BMW så kan det koste litt, men selv der er prisene synkende. Jeg har venner med Mitsubishi og Honda, der snakker vi dyre deler! BMW deler kan kjøpes forholdsvis billig hos GS Bildeler og KOED.

Har man to inntekter på 5-6-700k tror jeg ikke det er så uvanlig.

Uten avdrag blir det ikke så mye pr mnd. I et lengre

Folk leier jo middels brukbare boliger i Oslo til 12-13-14k og hevder det er billig.


e