Øke utholdenheten, er virkelig sone 1 veien å gå?

Han jeg snakket med sa også følgende:
En som trener 7 timer kan aldri bli like god som en som trener 14 timer. Enkelt og greit.
Alt du trener over 4 timer skal være rolig. Trener du 12 timer i uka er 4 harde og 8 rolig.

En som trener 7 timer kan aldri bli like god som en som trener 14 timer. Enkelt og greit.

Vel, han som sa dette har vært i verdenstoppen i kombinert, jobbet med idrett i 40-50 år og meget høyt utdannet innenfor området. Tror han har peiling på hva han snakker om, og han har nok solid grunnlag for det han sier. Jeg skal i allefall ikke stille spørsmålstegn ved hans uttalelser.

Hvorfor tror du ikke på det?

Han sa det ganske greit, skal du bli best, må du trene mye. Du blir ikke best av å trene 7 timer i uka

Okei folkens, jeg har nå snakket med en som KAN trening, inn og ut. Jeg er mann nok til å innrømme når jeg tar feil, og når det kommer til små mengder trening, fra 5 timer og mindre i uka, bør man ligge på 80% i de høye sonene og 20% rolig. Når du kommer over 5 timer blir saken en annen. Så for de som trener lite, knall på

Fredriks: Du hadde helt rett angående få timer

Han jeg snakket med sa også følgende:
En som trener 7 timer kan aldri bli like god som en som trener 14 timer. Enkelt og greit.

Det tror jeg ikke på. Jeg trordet er bedre å trene riktig i 7 timer enn å trene feil i 14. Jeg kjenner til noen mosjonister som trener mye. Sikkert minst 14 timer i uka, men som jeg tror alt skiller for lite mellom hardt og rolig. De kjører halvhardt hele tiden, og kjører egentlig aldri skikkelig hardt eller skikkelig rolig. Jeg ligger på et sted mellom 5-10 timer i uka, men prøver å være bevisst på å skille hardt og rolig, og har på noen få år blitt bedre enn de jeg nevner, i alle fall på kortere distanser (under 4-5-timer?).

Fort gjort å havne i halvhardt om man ikke er bevisst. Jeg justerer treningen underveis ved behov. Føler jeg meg pigg, kan jeg kjøre litt hardere enn planlagt. Og motsatt. Hvor smart er det?

Interessant diskusjon, men tror for min del at Lurifax treffer bra på siste avsnittet i innlegget rett over her.

Selv sykler jeg nok mye (mengde) i forhold til mange her, gjort det i mange år, blitt moderat bedre for hvert år, men vi snakker bare litt om litt. Og det stresser meg minimalt at jeg ikke når mitt "potensiale" som mosjonist så lenge det er gøy. Og gøy er det.

Jeg kunne sikkert trent mer riktig til riktig tidspunkt, hvilt mer til riktig tidspunkt osv. Med idrettsutdannelse burde jeg sikkert også vært enda flinkere til periodsering, rett og slett vært mer treningssmart. Men egentlig er jeg ganske glad for at jeg ikke er det.

Det jeg gjør er å sykle på følelse (bruker ikke pulsklokke, ikke fordi jeg ikke tror på effekt av det, men fordi jeg ikke gidder/ikke liker for mye elektronikk, vil at gps skal gi meg fart, lengde og hm, det holder). Kan godt planlegge at jeg blir med på den lokale klubben sin terrengintervall (tirsdager) for å kjøre hardt, men kjenner jeg at beina ikke funker så tar jeg det rolig, og omvendt hvis det viser at beina er gode mot all formodning.

Dette gjør selvsagt at jeg får toppform når jeg ikke tror det og litt dårligere dagsform når jeg tror jeg skal race fra alle he he. Når jeg føler meg i form, har en fridag og solen skinner drar jeg selvsagt ut på en litt for lang tur (sti, grus, asfalt..hva en jeg har lyst til), som resulterer i noe stinne bein på rittet helgen etter, når jeg hadde lyst å være i toppform. Men angrer jeg ? Nei, ville ikke vært foruten den turen.

Jeg har lite planlagte intervaller (men en del naturlig, evt på sparket underveis), og mye (som jeg antar er sone 2). Digger lange turer hvor jeg i all over sonene eller pulsnivåer. Drar jeg til alpene eller Gran Canaria vil jeg sykle så mye som mulig og presse så hardt jeg klarer, fordi det er gøy. Resultatet kan godt være pinne stiv bein i lang tid, treningseffekten i forhold til tid en bruker er kanskje så som så.

Men disse turene, fjellene, gir meg motivasjonen hele året og som gjør at jeg er bra trent, sunn og frisk, og at jeg kan forsyne meg av jule og påskemarsipanen som kommer på halv pris med god sammvittighet he he. Er stort sett alltid motivert for aktivtet om det er det ene eller det andre.

Men over til tema: hvor mye hardt bør en sykle i uka, hvis jeg sykler ritt i helger så sykler jeg maks en hard økt i uka, og da kanskje 30 min tilsammen(glemte å si det, men liker veldig godt ritt, både pga sosialt/venner/samboer gjør det samme + mestringsopplevelse..men takler bra å sykle dårlige ritt, mister ikke motivasjon av dårlige ritt, tvert i mot). Resten er lapskaus, hvis beina er dårlig tar jeg fri eller sykler rolig. På våren asfalt, nå mest mulig sti.

Oppsummert: Det er er gøy å bli bedre, men aller mest gøy er det å sykle og føle mestring/god helse uten at resultatfokuset tar overhånd. En blir best på det en trener på, og det er helt greit å være best på lapskaus når en er mosjonist. Men all ære til dere som ønsker å være toppidrettsutøvere og nå deres potensiale prestasjonsmessig, men ikke glem leken.

Nå må jeg jobbe litt igjen he he, noe sommermodus her nå.

Vel, han som sa dette har vært i verdenstoppen i kombinert, jobbet med idrett i 40-50 år og meget høyt utdannet innenfor området. Tror han har peiling på hva han snakker om, og han har nok solid grunnlag for det han sier. Jeg skal i allefall ikke stille spørsmålstegn ved hans uttalelser.

Hvorfor tror du ikke på det?

Han sa det ganske greit, skal du bli best, må du trene mye. Du blir ikke best av å trene 7 timer i uka

Dette var det mest intelligente innlegget i hele tråden. Kjernen er motivasjon og ut av det følger kontinuitet. Det betaler seg i lengden, ikke hvorvidt du har 2 eller 3 intervalløkter, 5 eller 7 min. drag, sone 1 eller 2 osv. Unntak for roboter.

Dette var det mest intelligente innlegget i hele tråden. Kjernen er motivasjon og ut av det følger kontinuitet. Det betaler seg i lengden, ikke hvorvidt du har 2 eller 3 intervalløkter, 5 eller 7 min. drag, sone 1 eller 2 osv. Unntak for roboter.

Det var et godt innlegg ja, men du kan ikke si at det som er god motivasjon for én er god motivasjon for alle. Noen finner faktisk glede i å optimalisere treningen sin for å få maks fremgang basert på tid og ressurser tilgjengelig. Sikkert artig å sykle mye på fjellet også, men det ene er ikke bedre enn det andre.

Er det virkelig tilfelle at jeg må/skal ligge under 110 i puls i time etter time for å øke utholdenheten? Det er jo så enormt lav intensitet at jeg har problemer med å tro på det? Sliter jo allerede med at jeg ikke blir varm på turer som i går, hvor jeg lå på 124 i snittpuls (ca. 30km/t).

All logikk i hodet mitt tilsier at det ville være bedre å kjøre fem harde turer på 10 mil enn fem så rolige turer?

Det er opplagt at man må trene mye hvis man skal bli best; man trenger ikke være høyt utdannet og ha 50 års erfaring med toppidrett for å si noe sånt. Kan hende man ikke blir best av å trene bare 7 timer i uka heller. Men å si at en som trener 7 timer aldri kan bli like god som en som trener 14, synes jeg er bare sprøyt. Hva legger vi i "best"? Best i verden? Best i Norge? Best i aldersklassen?

For det første: Hvis det er sånn at en med 14 timer automatisk er bedre enn en med 7, så må det være sånn at en med 15 er bedre enn en med 14. Og en med 16 bedre enn en med 15, og så videre. Til slutt er det han med flest timer som "er best". Men, ingen kan jo trene 24 timer i døgnet og prestere bra. Så vi snur på det og sier at alle trener 24 timer i døgnet. Da er det plutselig sånn at han med 1 time restitusjon blir best. Så han med 2. Deretter han med 3. Og så videre. Til slutt står vi igjen med at det er den som finner den optimale balansen mellom trening og restitusjon som "er best". Når den optimale miksen mellom trening og restitusjon varierer fra person til person, sier det seg selv at dette er et håpløst utsagn.

For det andre: Hvilket grunnlag har han med 7 og han med 14 timer? Vet vi at de har gjort nøyaktig det samme hele livet, helt fra fødselen? Hvilken "bagasje" man tar med seg inn i idrettskarrieren kan ha mye å si. Jeg vet om folk som har vært aktive idrettsfolk i ungdommen som selv med tilnærmet null trening og 15 kilo for mye løper ei mil så fort som jeg aldri kommer til å klare. Da hjelper det ikke at jeg trener dobbelt eller tredobbelt så mye som dem.

For det tredje: Hvilken aktivitet snakker vi om? Det er mer opplagt at det er vanskelig å hevde seg i Ironman med 7 timer i uka, men jeg synes ikke det er like opplagt at den som trener mest er den beste når det gjelder rundbane eller andre tekniske ritt. Han med 7 timer kan kanskje trene 4 timer harde intervaller, og 3 timer teknikk. Han med 14 kan sulle rundt i S1 på landeveien i 10 timer, og spe på med 4 timer intervaller. Er det gitt at han med 14 alltid vil være bedre enn han med 7?

For det fjerde: Et ritt handler om så uendelig mye mer enn oksygenopptak og laktatproduksjon. Taktiske disponeringer, plassering i feltet, teknikk, linjevalg, gøts, mangel på konsekvenstankegang og så videre. Har du en bortreist, dumsterk fyr med 14 timer i uka kommer han neppe til å vinne noe ritt, for i feltet sitter det alltids en eller annen luring som sniker seg med og får en billigst mulig reise. Du kan banne på at luringen sniker seg foran rett før mål. Hvem er "best"?

For det femte: Hva legger han i best? Eller "god"? Er det et tall på en maskin som måler VO2 så er han kanskje inne på noe. Eller laktatproduksjon. Men er det sånn vi måler styrke da? Nei, vi finner ut hvem som er best ved å sykle om kapp, og da er det som nevnt over så uendelig mange flere faktorer som spiller inn at det blir umulig å forutsi resultatet basert på antall treningstimer blant gutta i startbåsen.

Sånn kunne jeg holdt på. Ut fra egen erfaring vet jeg at det er fullt mulig å trene få timer men likevel hevde seg greit på ritt. På enkelte distanser kjører jeg fra folk som trener minst dobbelt så mye som meg, og har sånn sett null og niks tro på utsagnet til han du snakket med om trening.

Om jeg og naboen, uavhengig av grunnlag, begynner på svømming. Jeg trener 7 timer i uka, han trener 14 timer. Hvem tror du utvikler best teknikk, best arbeidsøkonomi og vinner konkurransene oss mellom. Om jeg har kjempegrunnlag vil jeg henge med i starten, men etterhvert havner jeg lenger og lenger bak han.

Føler at dette blir litt som å "diskutere med en kvinne" eller å pisse i motvind. Synes for øvrig ditt eksempel med trening 24 timer i døgnet var ganske dårlig, da det ikke er relevant i det hele tatt. Du vrir og vender på alt og legger inn så mye om og men at det vil være umulig å komme fram til noe som helst.

Om jeg og naboen, uavhengig av grunnlag, begynner på svømming. Jeg trener 7 timer i uka, han trener 14 timer. Hvem tror du utvikler best teknikk, best arbeidsøkonomi og vinner konkurransene oss mellom.

Føler at dette blir litt som å "diskutere med en kvinne" eller å pisse i motvind. Synes for øvrig ditt eksempel med trening 24 timer i døgnet var ganske dårlig, da det ikke er relevant i det hele tatt. Du vrir og vender på alt og legger inn så mye om og men at det vil være umulig å komme fram til noe som helst.

Om jeg og naboen, uavhengig av grunnlag, begynner på svømming. Jeg trener 7 timer i uka, han trener 14 timer. Hvem tror du utvikler best teknikk, best arbeidsøkonomi og vinner konkurransene oss mellom. Om jeg har kjempegrunnlag vil jeg henge med i starten, men etterhvert havner jeg lenger og lenger bak han.

Det menes vel at begge trener seriøst, altså 7 timer med bra opplegg kontra 14 timer med bra opplegg. Om begge har nogenlunde samme forutsetninger for å utvikle seg vil vel den med 14 timer ha et fortrinn?

Der er vi litt uenige da... I mitt hode kommer det an på hvilken aktivitet man skal konkurrere i, hvordan man måler "best", og hvordan man sørger for at forutsetningene er nogenlunde like. Det finnes folk som har et seriøst treningsopplegg og trener mange timer i uka men som likevel ikke sykler fryktinngytende fort. Jeg tror ikke det er noen automatikk i at flere timer = bedre prestasjoner, mens andre her åpenbart er av den oppfatning.