Det enkle svaret her er vel at ytelsesbasert pensjon er den beste og tryggeste løsningen for arbeidstager, fordi arbeidsgiverne ivrer sterkt for å få flest mulig over på innskuddsordninger, fordi ytelsesordninger er dyrere for dem. Innskudd gir mest forutsigbarhet for arbeidsgiver - ytelse for arbeidstaker. Det som er dyrere for arbeidsgiver er vanligvis bedre for arbeidstaker. Innskuddet er fast andel ift lønn og forutsigbart og enkelt å regne på, mens ytelse gjør at forpliktelsenes størrelse i dag svinger som en jo-jo med forventet avkastning i rentemarkedet.
Den litt mer utfyllende årsaken til at ytelse er på vei ut, er at i dagens (kunstig) lave rentemarked så må det settes av en relativt større andel idag for å sikre deg et fast kronebeløp inn i fremtiden. For bare 15 år siden var dette ganske annerledes, det er stor forskjell på å kunne plassere pensjonspengene til 5-6 % forventet avkastning kontra dagens 2-3 % i "relativt" sikre statspapirer og industripapirer som utgjør hoveddelen av en slik pensjonssparing. Det slår enormt i nåverdien for pensjonsforpliktelser langt frem i tid. Tommelfingerregel er durasjon(gj. snittlig løpetid forenklet sagt) x renteendring = endring i nårverdi.
Så når rente er lave, som nå, så har det stor verdi for deg som pensjonstager å være garantert et beløp i fremtiden, uavhengig av hva renten er underveis og uten risiko for at beløpene som må settes av idag blir forholdsmessig store for å rekke å vokse seg til avtalt størrelse.
Redigert av G. Freeman; 26/06/2014 08:23.