Kommer ikke opp kneikene

Kompisene skvetter opp bratte kneiker når vi er på stitur i skogen mens jeg kommer halveis før bakdekket spinner på en rot eller forhjulet løfter seg hvis jeg flytter meg bakover på sykkelen for å flytte tyngdepunktet.
I enkle partier er jeg stort sett raskest men på knotesti sliter jeg i bakkene.

Hva er det som gjelder ?

Stive opp demperen bak ?
Lavere lufttrykk ?
Jevnere tråkk ?
Mer fart i bunn av bakken ?

Kan anbefale alle unntatt avstiving av demper. Prøv å slipp ut litt luft og tenk på å trå så du spinner minst mulig. Flytt rumpa frem på sete og len deg litt frem så forhjulene ikke løfter. Om ikke dette funker, skaff grovere dekk med mykere gummi.

Lykke til

Vet ikke med de to første tingene du spør om, men de to siste er det jeg tenker mest på når det er sånne småutfordringer man skal opp. Passe med fart inn - hvis det må tråkkes på vei opp så er det om å gjøre å holde det jevnt, og ikke minst planlegging/linjevalg. Forsøk å time eventuelle tråkk slik at du ikke tråkker hardt i akkurat når du har bakhjulet på ei rot, og juster kroppstillingen slik at du får nok vekt på begge hjulene.

Ellers kan det være en ide å finne en slik kneik med et par fine utfordringer og prøve den gjentatte ganger til den sitter, også gjenta det med en ny kneik med andre typer hindre:)

Tror vel trikset her bare er å øve på kneiker til kroppen har lært seg vektplasseringen. Selv har jeg vel brukt trikset med å stå opp fra sete og tenke på at kroppsvekten helst skal stå rett oppå pedalene, men for en stor del så vet jeg at jeg slet med det du beskriver før, og at jeg sliter lite med det nå - uten at jeg helt vet nøyaktig hva jeg gjør forskjellig (og uten at jeg har gjort noen store endringer i oppsettet på sykkelen som kan forklare det heller).

Hva er lufttrykket ditt? Er dekkene steinharde, er det litt vanskeligere.. men selv liker jeg litt trykk.

Jevnt tråkk, og som det står over, timing av tråkket er en nøkkelevne, samme er å kunne hele tiden justere kroppsvekten slik at den alltid er optimal mellom for og bakhjul. Dette er lettere når man løfter litt på rumpa.

Mange anbefaler mer fart i bunnen av bakken. Dette funker om det er en kort kneik man da kan rulle over med nok fart.
Men det gjør ikke mye for teknikken.

En annen ulempe er at om det er litt lengre bakke, må man gire om etter noen meter når farten avtar, og det gjør det noe vanskeligere å holde det jevne tråkket.

Så mitt råd er: finn en lang motbakke med crux og øv med rolig fart. Når du får mer kontroll, kan du øke farten i bunnen og øve på å endre fart og gir midt i crux.

Hvis du spinner over en rot eller lignende må du prøve og posjonere ut tråkket og heller prøve tyngdeoverføringen mer. Ikke tråkk over en rot, men heller tråkk før og ha en tyngdeoverføring og dra med deg sykkelen over før du igjen tråkker. Dette gjelder både forhjulet og bakhjulet.

Edit: Sjekk video med flere syklister fra forumet her.

http://vimeo.com/42579764

Jeg synes det ofte går bedre i bratte kneiker om jeg holder et litt tyngre gir, og heller legger noe mere trøkk i pedalene.
Samtidig som tyngdepunktet må justeres med hvor kroppen står i forhold til pedalene.

Seigere gummi med lavt trykk er vel enkleste "triks". Det hjelper ikke teknikken det heller, men forskjellen på et raskt xc-dekk og seigt stidekk er jo enorm (også i rullemotstand). Med Hans Dampf trailstar fremstår jeg som en teknisk habil kjederøykende astmatiker, mens med racing ralph fremstår jeg som den teknisk ubegavede, o2-snappende landeveissyklisten jeg er.

. Ikke tråkk over en rot, men heller tråkk før og ha en tyngdeoverføring og dra med deg sykkelen over før du igjen tråkker. Dette gjelder både forhjulet og bakhjulet.

Ja godt tips. Istedofr dra vil jeg si dytt/skyt sykkelen forrover akkurat over rota/steinen el. Men det er bare ordlyden på samme teknikken.

Ta en titt på videoen her for noen tips: http://terrengsykkel.no/index.php?id=3804
Å benytte seg av klissegummi er etter min mening et tips helt midt på treet. Å komme opp kneiker handler oftest om tyngdeoverføring, snarere enn dekkgrep.

Se også her: http://terrengsykkel.no/index.php?id=4905

og her: http://terrengsykkel.no/index.php?id=3825

Haha!

Dette sleit jeg mye med før også. Tipset om tyngre gir har gjort at jeg kommer opp mange nye steder. I det siste har jeg holdt meg på storeklinga ved all sykling på sti nettopp for å bli bedre på dette. Blir bakken lang og teknisk nok kommer jeg ikke alltid opp, men i hvert fall lenger enn før hvor jeg gikk i "granny-mode" så fort jeg så en bakke.

Redaktøren og jeg er nok i forskjellige ender av skalaen når det kommer til tekniske ferdigheter - det som betegnes som crux i TS' videoer er stort sett utagbart for meg - uansett dekk. Men som den novisen jeg er har jeg det vesentlig morsommere og kommer frem (både opp og ned) på en helt annen måte med klissedekk. Og jeg sykler mye mer sti enn jeg elles ville gjort - og øver på vektoverføringer hver gang :-) På samme måte som telemark ble gøy da jeg byttet ut lærstøvler og fjellski med plast og alpinski. Selv om jeg ikke ble noe bedre teknisk av det heller.

Dette er tilsvarende å holde høy fart. Lurt å øve på for å holde jevn og god fart over tid, samt hvordan forsere hindre uten å miste fart.
Men for å bedre teknikk i motbakke ser jeg ikke gevinsten. Det stemmer at man nok kommer lenger opp frem til farten avtar, men lærer man ikke teknikken, kommer man aldri helt opp.

En annen løsning er å invitere til fellestur med fokus på teknikk, og be om å få praktisk råd og tips. Kombinerer man dette med en fototur, (som var populært for noen år siden) kan det bli en slager. Da har man noen som vil øve teknikk og kjøre samme strekker flere ganger, og noen som tar bilder og ønsker folk som kjører samme strekker flere ganger

Synes dette kommer ann på lengden på kneika. I lengre klatringer kan man jo ikke ligge over evne i et for tungt gir. Personlig har jeg erkjent at det er mangel på balanse, vektoverføring og timing av tråkk (summert som teknikk) som begrenser meg. Er det en kort kneik med et crux man kommer over med moment kan man jo i grunn gunne på. Men har man samme kneika med 3 crux kommer man som regel ikke lenger en forbi 1 crux med denne teknikken. Har derfor begynt med å avslutte alle turer med å øve balanse på sykkelen.

+1 på balansetreningen; som nevnt i en annen tråd har jeg brukt røde lys til å øve trackstand en stund, noe som har vist seg å være ganske hjelpsomt i skogen. Nå kommer meg av-og-til igang igjen selv om det stopper litt opp i en vanskelig kneik, noe som er innmari gøy når det funker.

Har slitt med samme problem som trådstartar. I vår bytta eg sykkel og plutselig klatrar eg kneiker og oppovercrux som om eg aldri har gjort noko anna.
Er det nokon som kan peike på nøkkeleigenskapar ved ein sykkel (fulldempa grov stisykkel) som gjer den godt egna til å klatre med? Hadde vore greitt å vite så eg veit kva eg skal ha og ikkje ha neste gang eg skal bytte sykkel.

Type sykkel har mye å si også ja, hadde nylig akkurat samme opplevelse som Maple.
I mitt tilfelle handlet det også om at overrøret på ramma var for langt for meg, hvilket gikk kraftig utover balansepunktet. Jeg måtte velge mellom trykk på enten for- eller bakhjulet.
Løst dette midlertidig med et kortere stem, men ny sykkel i riktig størrelse var absolutt tingen