Trenger virkelig alle så grove sykler?

Jeg har gått og tenkt på en ting. Når er det man egentlig trenger en ordentlig grov stisykkel, sånn i det dagligdagse?

I alle disse ny-sykkel-trådene som dukker opp om dagen så vil folk gjerne ha, og blir gjerne anbefalt, sykler som er ganske grove, med +/- 67° styrevinkel og 120 mm vandring eller mer. Dette begynner jo å bevege seg over i kategorien som kan kalles grov stisykkel, spesielt når det blir kombinert med 29" hjul.

Jeg har en 29" fulldemper med 71° styrevinkel (nå dånet vel baronKanon) og til tross for tallene er jeg veldig sikker på at jeg ikke hadde syklet stort fortere nedover om styrvinkelen hadde vært 66° og vandringen 150 mm.

Men alt dette pratet om at man må ha mer vandring og slakere vinkler kan få selv den mest hengivende rettroende til å bli lam av tvil. For er det ikke lenger slik med dempervandring og vinkler, som med alt annet her i livet, at man bør ta også det i moderasjon?

Når man bare sykler i den gjenomsnittelige skogen bak huset (forutsatt at skogen bak huset ikke er Gaustadtoppen eller Hafjell Bikepark) har jeg, basert på personlige erfaringer, litt vanskelig for å forestille meg scenarioer hvor man trenger noe som er stort grovere enn 100 - 120 mm vandring, 69° styrevinkel og 29" hjul (regn ut tilsvarende vinkler for din favoritthjulstørrelse selv).

Det er mulig jeg sykler på feil steder, men i mitt stille sinn har jeg ofte tenkt at det er for mange mennesker med for grove sykler.

Greia er vel at det er få ting vi egentlig trenger.

Men det er morro med noe nytt , og du kan kjøpe deg litt opp i teknikk med fete sykler. Det er lettere å komme fram på store brede hjul og nok vandring. Mer morro enn å stuke i hver stein

Litt som Telemark i sin tid. Men tror nok vi som starta med 210 ski med spenn og lærsko til anklene ble bedre teknisk tross allt.

Men du verden så mye lettere det var med plastsko og rocker

Er vel enig i at om valget står mellom en bratt hardtail med plass til maks 2.1 dekk, eller en-eller-annen freeride-inspirert affære med slæcke vinkler og minst 150mm vandring så har man det sikkert morsomst på sistnevnte.

Men om man skal velge mellom 12 kg ikke-grov stisykkel med pluss/minus 120mm vandring, eller 14 kg grov stisykkel med 140mm+ vandring... er det da gitt at sistnevnte er det beste for de fleste? Synes jo det virker som om konsensus for tiden er at det er sistnevnte man bør ha med mindre man skal drive å vinne sånne gammeldagse "terreng"-ritt?

Slækk styrevinkel gir deg bedre kontroll når det blir bratt og/eller raskt. Og det setter nok mange stor pris på. Brattere vinkler gjør gjerne sykkelen mer nervøs også.

Er dog helt enig i at mange går for for grove sykler vandringsmessig. Det er også vanskelig å generalisere, da det er forskjellig terreng rundt om. Bare i Oslo er det forskjell på hvilket terreng man sykler som gir føringer på sykkeltype man trives best på. Generelt sett gir en 120mm 29" mye glede (for noen) i mye terreng. Men andre nyter godt av grovere verktøy. Med en passe slækk sykkel får man veldig mange bruksområder for sykkelen, samme med vandringsmengde (til et visst punkt) mange spør etter allsidige sykler, og da må man opp i grovhet for å ta det groveste ytterpunktet.

Mange mener de ikke ville syklet fortere med en annen sykkel(type) enn de har/er vant med, da de ikke har prøvd noe annet. Og det er ikke alltid det er hvor fort det går som teller, men smiles per hour. En trygg sykkel gir nok flere smiles per hour enn en bratt og kort rittmaskin for de aller fleste av oss.

Men sykler man bortoverstier som f.eks. jeg gjordeni Slettestrand i påsken, ville nok en kortere 29" gått fortere enn min 150/140/66° stisykkel. Eller: det gjorde det. Men ikke nedover.

Det er vel ikke så lenge siden Intense 6.6 var et must for å sykle sti ifølge mange her. Husker en fersking spurte om han skulle gå for 4" eller 5" vandring. "Hvorfor stoppe på 5" " var et av svarene han fikk. Men en del her sykler sikkert fort på grov sti, noen sykler enduro, noen vil ha en sykkel som klarer alt. Noen, som meg selv, vet ikke bedre.

Haha, jeg satt akkurat på finn og så på Commencal el camino.
120mm......ok
68* vinkel...ok
Halvtung.....ok
Halvstore hjul...ok

Men det blir vel med tanken. Ikke plass i garasjen.

Hadde førrige uke en fin-fin lang tur på Østmarka's stier med en sykkel uten demping, hverken foran eller bak.
Første langtur på sti på over to år, og bare litt øm i venstre skulder et par dager pga. en tidligere skade. Nakkeproblemene som jeg har slitt med i flere uker før turen har ikke blitt forverret. Tvert imot, sist søndag var den første dagen på flere måneder at jeg ikke har tenkt på nakken min.

Hadde jeg det moro?

Yepp, denne turen kommer nesten garantert å havne i topp 10 av minneverdige turer i år, og har potensialet til å havne i topp 3 til topp 5.

Om dette er et konstruktivt innlegg aner jeg ikke, men jeg syns jeg ser en sammenheng her med en annen tråd hvor enkelte følte behov for rustning og helhjelm til stibruk. Mer vandring enn erfaring-->Høyere fart-->Hardere kræsj-->Mer behov for padding. Egentlig ganske effektiv måte å hoppe bukk over læringskurven.

Less is more. Det er noe i det.
Har eller har hatt alt i fra fulldemper med rundt 160mm vandring til helstiv tjukkas og hardtailer med så lite som 100mm vandring, alle har vært brukt på sti.
Mye vandring er moro/føles tryggere og gir nok mer fart og komfort nedover, men kan være fryktelig trist bortover og særlig oppover.
Noe av det gøyeste syns jeg er hardtail med mellomstore hjul og gaffel med vandring på 130mm. Som avslutning på en super stitur lørdag dro jeg ned flytløypa i Aron, det gikk nesten like fort som med DH sykkelen er par timer før (litt grunnet at jeg helt sikkert er for pyse på DH) og i noen seksjoner fortere, men var tøft for kroppen. Tidligere på turen hadde jeg også klart å komme meg opp et sted jeg aldri har klart tidligere, prøvd både med 29er, fatbike og fulldempa stisykkel. Rimelig moro at sykkelen funka så bra til to sånne ytterpunkter og det på samme turen.
Jeg syns det er moro å ha flere og ulike sykler i stallen, men min neste fulldempa stisykkel (som forhåpentlig dukker opp snart) har halvstore hjul og "bare" 140mm vandring, jeg er helt overbevist om at det blir en langt bedre stisykkel totalt sett enn eksen med 160mm til mitt bruk og på de stiene jeg liker.

Om man sykler fortere eller like fort på en nedoverrettet sti med en hardtail som med en Enduro/DH sykkel, så tror jeg det har noe med ferdighetene på den fulldempede og gjøre....
Jeg sykler uten tvil fortere nedover på en røff sti med min grove stisykkel kontra hardtailen min....

Det hele handler om én ting:

#enduro

Du tror feil og kjenner ikke (antar jeg) flytløypa i Aron.
Flytløypa er for det meste maskinbygget med minimalt av røtter og stein, det er altså ingen "røff sti". Den seksjonen det gikk fortere var en del av løypa med doserte svinger som er relativt krappe. Jeg driver med DH på veldig lavt nivå, men folk som er virkelig gode har bekrefta at det går like fort eller fortere på stisykkel i denne seksjonen for de også. Poenget er at en stisykkel er kvikkere og mer manøvrerbar her enn en fullblods DH rigg.
Greit å vite noe om løypa før du uttaler deg om andres fedigheter eller mangel på sådanne

Jeg syntes generelt det er morsomst og sykle på litt mere aggresive sykler med mindre vandring på vanlige turer. Har enn ritt 29" og en specialized enduro(26). Selvom enduroen gir meg mer selvtillit når det går nedover sliter jeg mye mer med og holde farte oppe hvis det ikke er ganske bratt eller det er mye store slag. Jeg sykler altså i mange tilfeller like fort eller fortere på 29" enn enduroen.

Når det er sagt har jeg kun hatt 100mm hardtail og fs siden jeg startet å sykle. Og er dermed vandt til å ha en mer agressiv sykkel.

Eller det gir så mye sterkere følelse av mestring og glede med stiv hekk (og evt front) at man rett og slett ikke gidder å anstrenge seg for å flytte nedover 'gleden' med 1000" vandring ......

Ja da missforsto jeg deg. Tenkte det var en grov og kupert løype med steiner og røtter og smådropp og slikt. Så beklager det
Er veldig klar over at en dh ikke bestandig er like kjapp og manøvrerbar, derfor det i enkelte løp i wc i dh brukes enduro sykler.

Noe sånt ja. Moro å sykle DH sykkel, men var litt kult å dra ned samme løypa på en HT uten rustning og helhjelm, eneste beskyttelsen var stihjlem og hansker. Når man så tok de doserte svingene som er nesten i bunnen av løypa bedre enn på DH sykkel ble det ekstra moro og en perfekt avslutning på en super sykkeldag.
Men for all del, det gikk greit med en tur ned på HT, men kroppen min hadde ikke tålt mange sånne turer samme dagen.
Poenget er at det var fult mulig å sykle ned på en hardtail, men hadde overhodet ikke vært mulig å sykle opp det stedet jeg naila tidligere på turen på en DH eller grov stisykkel.
Jeg tror jeg har kommet til en erkjennelse at for meg er det ikke hvor fort man kan sykle som er måten å "måle" en sykkel på, ei heller hvor lite den veier eller hvor lang vandring den har - det som virkelig teller er underholdningsverdien. Og på lørdag vant hardtailen lett.

Er vel omtrent det samme jeg kom frem til.

Jepp, flytløypa er den snilleste løypa der (bortsett fra grusveien), de mer hårete løypene hadde blitt vel tøffe på en hardtail De er i den kategorien du tenkte på.

Hehe... som den som vel fikk litt tyn for overdreven padding i nevnte tråd, så kan jeg betrygge deg med at det er hardtail det går i her, ihvertfall... Stort sett av samme grunner som de som bejaer HT'er over, tror jeg - jeg synes rett og slett det er morsomt å sykle på. Nå skal det imidlertid sies at jeg har syklet fint lite på fulldemper, så at jeg ikke ville synes det var vel så morsomt kan jeg ikke underskrive på. Men hadde uansett ikke råd til det etter å ha kjøpt inn all paddingen...

Apropos grove sykler. Da jeg bodde i Singapore var jeg ofte på de lokale stiene, som var av den snille typen knapt uten steiner, hinder og røtter fraværende. De lokale syklet på 6"-sykler, knebeskyttere og albuebeskyttere og jeg kjørte fra dem på en 100mm-sykkel. Og det året var jeg i dritdårlig form! Der fortalte en fyr meg at nå var 6" på vei ut, for 7" var mye råere...

Uansett: stort sett har mange for grovt redskap. I Hafjell har de fleste en eller annen variant av en utfor ritt-rigg, og det er knapt en kjeft som konkurrerer. Da jeg fikk satt opp min stirigg med dekk og demper for å kjøre i Hafjell, solgte jeg utforsykkelen. Det var bare så sabla gøy. Og det er den samme sykkelen jeg hadde syklet topptur med på Vestlandet, Terrengsykkelrittet, langturer i Marka og enduroritt med. Dvs. en sykkel for alt.

Er ikke poenget at man stort sett kan ha det gøy på det utstyret man har (selv om alt er relativt!) og at det sjelden eller aldri handler om at man TRENGER en grov sykkel; man har bare LYST på en?

Jeg kan ha det like gøy på 29" HT med 95-120mm vandring som på FS med 150mm. Men det blir et annet tempo og en litt annen måte å sykle på.

Man trenger ingen ting, men man velger sykkel ut i fra hva man syntes er gøy. Grunnen til at det har blitt såpass mye "grove" stisykler i marka etterhvert er jo fordi vekten på 120-170mm vandring sykler har gått mye ned.

At mange sykler med for grove sykler er helt sikkert riktig da særlig i forhold til formen de er i. Jo bedre form jo mer gøy har man med en grov sykkel over alt.

Selv har jeg i år syklet sikkert 98% av treningen på en sykkel med 150mm foran og bak samt grove dekk. Enkelt og greit pga 2 ting: Det er så sjukt fett når det først kommer en nedover bakke og det gir sjukt bra trening. Når jeg da kommer til ritt og skal sykle ritt sykkelen på 100 så føltes det som en landeveissykkel i forhold. Greit hadde jeg syklet mer på 100mm sykkelen så hadde jeg også syklet en del fortere på den i ritt, men det bryr jeg meg ikke om enda.

At det er stor forskjell på gaffelvinkler og vandring i terrenget er hvertfall ingen tvil om.

Enig i at det er sjukt gøy med 150 og mye gummi :-) Ingen tvil om det.

Ser man på spørsmålet til trådstarter:

Høres det vel ut som at mange ber om råd fordi de selv ikke vet forskjellen, og vil ha råd for hva som gir mest moro. Det er de færreste forunt å ha testet forskjell på disse tingene! Så jeg tror det er en annen logikk som ligger bak:
Person A hører fra en kompis som er kjempegod at han syns sin nye grove stisykkel er fantastisk. Så kjøper han det også, og blir fornøyd. Når person B spør på forumet hva han bør kjøpe, er A raskt på banen og sier hvor fornøyd han er, og anbefaler det! (og husk, om person B kjøper, bekrefter han A sitt valg, som oppleves av A som meget bra!)
C vil nå ha sykkel, og A og B hiver seg på og anbefaler grov. Han kompisen som er kjempegod, sier noe om at man må kjøpe etter evne, så selv om han selv har en grov stisykkel, er det kanskje ikke rett for alle. C ser på rådene og velger selvfølgelig en grov sykkel.
Og sånn går det. .. frem til en eller annen som gjerne vil skille seg fra massen velger noe helt annet. (Mon tro hvordan FatBike tok av her til lands :D))

Det hadde vært moro å grafe: evne, erfaring og kunnskap mot råd som blir gitt. Tipper jo bedre du er, jo mindre vandring anbefaler du.
Av de jeg har syklet med som har hardtail eller rigid, er de gjerne bland de beste på turen.

På turen Tange referer til var det en uten demper, en med hardtail, to på 26” FS, og en med 29” FS. Gjett hvem som holdt høyest fart og var flinkest jevnt over.. særlig mot slutten?
[og helt enig Tange, det var en fantastisk tur! ]

My two cents, iom at jeg for tiden kikker meg rundt etter altfor grov sykkel:

De moderne syklene er nå så bra designet at man kan ha det sjukt fett på et vidt spekter av underlag og stier med dem. Mye av syklingen min kunne jeg sikkert gjort på hardtail, og enkelte på hardtail kjører sikkert fra meg og, men det ville begrenset noe av bruksområdene for meg. Jeg synes det er moro med en sykkel jeg både kan sykle snille stier i nabolaget samt ta med til Åre og utfordre meg der, og være sikker på at det ikke er sykkelen som skal hindre meg fra å ta et dropp eller prøve meg på et hopp. Denne muligheten er litt verre med en kortvandret sykkel.

synes 160mm fulldemper er flott siden jeg bruker en sykkel til alt, kunne ikke hatt mindre vandring, men hva som blir rett for andre vet jeg ikke, selv startet jeg på HT så det er sammenligningsgrunnlaget

har jo ikke råd til og kjøre på med så mange sykler. men har en zaskar carbon elite 2012 med rock shox recon med grove 2.2 26" dekk, vinkel har jeg ivertfall ikke peil på ^_^ men vi jo tro at den er litt mer "kjapp og smidig" kjører rimelig rått med den og har det gøy, men liker ikke og sykle alt for teknisk men mer med fart og flyt og teknisk til en viss grad. men kan godt kjøre downhill lignende saker med den, men er vel ikke like smidig som en fulldemper, men hvis jeg får godt med spenn så blir det sikkert og kjøpe en fulldemper men vil nå tro at jeg klarer meg fint med min hardtail i noen år framover. skulle gjerne fått i meg en reverb eller lignende da, ville gjort ting litt enklere i visse situasjoner

Jeg er litt uenig med deg, MuddyBear. Jeg har blitt vesentlig flinkere de siste årene, og jeg har bare gått opp i grovhet. (ja, jeg er raskere og mer teknisk/tøff).

Føler man at man tryner så ofte/hardt at å sykle med rustning er nødvendig på vanlig stisykling (snakker da om blåsti i Oslomarka som referanse), bør man kanskje revurdere etter hvilken evne man kjører (altså etter egen evne eller etter en som er jævlig mye bedre). Bedriver man utfor og annet som går fort og med løyper som lar seg sykle av de fleste, er beskyttelse bare en fordel, da småfeil (ja, alle har småfeil), kan gi vesentlig kjipere utfall enn ved en ikke på langt nær like rask tur i Marka.

Gått fra FS til grøv HT med 160mm.

Tar det meste med den, også de tøffeste linjene ink hopp på Nesbyen