Er det noen med greie på aksjer i salen?

Jeg har noen penger investert i aksjefond som jeg har hatt der i mange, mange år. Derimot har jeg aldri helt forstått hvordan man får utbytte fra dem og kunne derfor trenge en oppklaring.

Er det slik at jeg kun får utbytte hvis jeg selger aksjene mine i aksjefondet, og at den eneste måten å tjene penger på dem er å vente til aksjene har nådd en akseptabel verdi og så selge dem? Eller får jeg noen form for avkastning ved å sitte og holde på dem, f.eks. i form av utbetalinger til investorene?

Du må skille mellom utbytte og avkastning. Avkastning er at aksjen stiger i verdi, og denne har du ikke andre enn staten glede av inntil du realiserer, dvs selger. Utbytte er ens um enkelte firmaer betaler per aksje til alle som holder aksjen deres på en bestemt dato i året, så det kommer da an på om fondet ditt har slike selskaper i porteføljen.

Husk også at selv om fondet ditt mottar utbytte fra selskapene det er aksjonær i, så er det ingen automatikk i at fondet betaler deg noe årlig utbytte. Hva fondet gjør vil fremgå av prospektet.

Viktig å huske at man ikke tjener penger på utbytte, det flyttes bare kapital fra selskap til eier. Selskapet skal (normalt sett) miste markedsverdi tilvarende samlet utbytte.

Dette står det om fondet mitt. Betyr det at utbytte som utbetales automatisk brukes til å kjøpe flere aksjer for meg?

Ja.

Ok, det er godt å vite. Da føler jeg at jeg har fått litt igjen for å spare over så mange år.

Men er "end game" med aksjefond at man selger dem når man tror verdien er så høy som den kan komme og man trenger pengene?

Ja, du selger når du vil. Fordi du trenger penger eller har mistet troen på videre oppgang. Det siste er egentlig ikke sååå viktig i fond, da langsiktighet stort sett lønner seg. Du trenger heller ikke selge alle andelene med en gang. Du må betale 28% skatt på differansen mellom anskaffelsesverdi og salgsverdi og ditto avskrivning på skatten om du har tapt. Jeg er forøvrig ingen ekspert, har aldri eid fondsandele men lekt meg litt på børsen.

Aksjefond er en plassering hvor man ved å akseptere en viss risiko tar sikte på å få mer verdistigning enn hva bankinnskudd kan gi. Akkurat som ved bankinnskudd tar du ut pengene fra fondet når du har behov for kapital. (Men siden fond svinger mye mer finnes det i langt større grad gode og dårlige tidspunkt å ta ut pengene på)

Husk avkastning på aksjefond skattlegges ved realisasjon, ikke årlig som ved bankinnskudd. Avkastning minus eventuellt skjermingsfradrag skal skattlegges som kapitalinntekt når du selger.

Utbytte vil bli reinvestert i fondet.

Hva er forskjellen på aksjer, obligasjoner, fond, indexfond, opsjoner etc. med tanke på å selge når man har mistet troen på videre oppgang?

Er det god grunn til å tro det ikke vil være videre vekst der investeringen er eksponert mot, er det vel fornuftig å selge seg helt eller delvis ut.

Det poenget som ofte trekkes frem er at det er svært få som klarer å time høy og lav på børsen over tid. De som klarer det er ofte heldige og så hausses dette opp som dyktighet.

Av denne grunn er et godt råd for amatøren å investere jevnt, for så å kjøpe seg inn både når det er billig og dyrt, og selge seg ut på samme måte.

Tidsperspektiv på investeringen? Man kjøper normalt ikke fond eller obligasjoner med en ukes eller måneds horisont, opsjoner gjerne dager eller timer?

Dette handler om hva slags risiko man ønsker å eksponere seg mot.
Jeg undrer fortsatt på hvorfor man ikke skal selge fond når det er god grunn til å tro at verdien skal synke.

Blant annet fordi de fleste fond ikke er vektet mot en underliggende verdi. For å finne et godt svar på det bør du egentlig lese prospektet til fondet.

Det er jo jobben til fondet å forvalte pengene i henhold til hva de forventer vil skje med aksjene.

Et indexfond er et fond som kjøper aksjer i hovedindexen på børsen.
Nå står børsen i 550 eller noe, og det er en kalkulering i henhold til omsetningen og verdien til et utvalg av aksjer som får plass i hovedindexen.

Typiske aksjer er Norwegian, Statoil, Marine Harvest osv.
Aksjer med stor omsetning og forsåvidt lav risiko.

Mange som sparer i indexfond har en stop-loss (automatisk salg av aksjer).
Denne blir trigget av når aksjene synker såpass mye at videre nedgang er forventet.. mao, krakk.
Denne kan settes i forhold til børsindexen...feks når den synker under 500.

Å investere i indexfond er så og si det samme som å investere i bolig.
En investering som historisk sett ALLTID har vært lønnsom hvis man har lang nok tidshorisont.

Fond generelt suger pengene ut av deg da...har du nogenlunde snøring så er det mye bedre å investere selv, men hvis man vil se en annen vei så er det kjekt med fond.

De fleste bør investere i fond, da det er få som faktisk er egnet for å investere direkte i aksjer eller andre assets. Unntaket er solide enkelt aksjer med lang horisont, vil nesten påstå godt over 5 år. Enda fler er uengnet for opsjonshandel og burde heller bruke pengene i bingohallen eller rett og slett sette dem i banken!

Kan jo gjøre som Warren Buffet sier.
Kjøp aksjer i hele indexen, og sett en stop-loss nærme kjøpskursen.
Så lar du de som synker selge automatisk, og hvis de ikke synker så sitter du på de til du dævver (eller kanskje selge når man er pensjonist).

Da er det ingen fond som skimmer fløta :-)

Lite tips er å se hvor fondet/meglerne har sin inntjening. En megler som tjener % av kjøp og salg vil potensielt ta større risiko enn en som tjener % av avkastning. Dog er det vel kun veldig bemidlede som klarer å forhandle seg frem til sistnevnte?

Ville anbefale at man setter seg godt inn i makroøkonomiske effekter hvis man ønsker å gamble med en liten del av midlene sine. Og gjerne følger nøye på avvik-fra-trend(gaps) indikatorer.

Kjøp kombinasjonsfond (aksjer og obligasjoner) og helst med rebalansering så er du mindre utsatt for svingninger. Et eksempel er KLP sitt kombinasjonsfond som stort sett følger oljefondets investeringer.

+1

Vældig, vældig sjæpisk til aksjefond. Fondsforvalterne har EN -1- tanke i hodet: å tjene penger til seg selv. Typisk så reklamerer de for å kjøpe seg inn når de kan vise til stor vekst. Det vil jo si når markedet er i Max og dømt til å falle tilbake.

Jeg har satt en liten årslønn eller to i aksjer og høyrentekonto, styrer selv gjennom nettbank. Har noen enkle regler som jeg følger. Børsindex og global økonomi er viktige indikatorer for nivå jeg er inne med. Har børsen vokst over lang tid, er det lurt å trappe ned. Samme dersom optimismen i næringsliv er synkende. Varsel om høyere renter er faresignal.

I det kortsiktige: følger et knippe større industriaksjer som jeg vet går opp og ned. Type Yara, Hydro. Går de brått ned, kjøper jeg meg inn. Synker de mer, kjøper jeg mer. Og så kalkulerer jeg en passe fortjeneste og legger dem for salg og avventer. 1-3 tusenlapper pr transaksjon i fortjeneste. Slike aksjer gir også årlig utbytte.

Men tar ingen store sjanser. Lånebasert spekulasjon er tabu. Du må tåle å ta tap, uten at hus, hytte og sykkel går fløyten.

Det blir noen kroner av dette. Nok til en sykkel eller karbonhjulsett pr år....

ALLE fond er eksponert mot en underliggende verdi og da også risiko. Noen er mer diversifiserte enn andre, og er derfor i større grad kun utsatt for systemrisiko, fremfor bransje eller selskapsrisiko. DotCom krisen, finanskrisen m.fl. er eksempler på systemrisiko som slår til.

Fond SKAL ha minst 80% av kapitalen sin i aksjer til enhver tid. Det betyr at når systematisk risiko slår ut, har fond ingen steder å søke ly, og faller sammen med aksjene.


Ser man på prisstrukturen på fond, ser man at mye går med i gebyrer. Ta Skagen:
1% tegning
1% i året i forvaltning
10% av det som tjenes over en referanse index.
0,3% innløsning

Dette høres ikke så mye ut, men 1% hvert år blir fort en del. Videre gjelder dette hvert kvartal. Så har man en korreksjon i markedet på 10%, så tar de fortsatt betalt for veksten når markedet henter seg inn igjen, og på den måten tar seg ofte betalt flere ganger.

Index fond har aksjer som er vektet etter indexen, og har da både aksjer med høy og lav risiko. Den lavere risikoen er et resultat av portefølje-logikk. Les om CAPM for å forstå det bedre! (VEL VERDT!)


Jeg ser nok heller klare ulikheter:
- Bolig, finansiert til dels av lån er giret investering, det vil si lånefinansiert investering
- Man har bruksverdi og vedlikeholdskostnader ved bolig
- Tar man med i regnestykket: låneutgifter, inflasjon, tapte renteinntekter og vedlikeholdsutgifter er det faktisk ikke slik at det ”ALLTID” har vært lønnsomt å eie.

Det samme gjelder for aksjer. Lang nok tidshorisont gjør opp for det meste, men justerer man for tapte renteinntekter og inflasjon, stemmer det ikke. Selv om vi begrenser ”lang nok” til 15 år, kan man enkelt finne eksempler på at det ikke stemmer, selv for store indekser. Jeg inkluderer indeksene for Japan, Frankrike og Nasdaq (tech. I USA) for å illustrere.

Tja, dette ble jeg ikke helt klok på. Uansett, du må mene akkurat hva du vil. Det at noe går med til gebyrer etc. endrer ingen ting på at de fleste ikke egner seg for aktiv aksjehandel. Nevnte systematiske risiko er man vel og egentlig enda mer eksponert for i enkelt aksjer? Helt til slutt; det er like vanskelig å treffe topp/bunn på en index som på en enkelt aksje, så din foreslåtte strategi med inn/ut versus å sitte stille i fond er neppe en vinner ;-)

Du har nok mye bedre innsikt i dette enn jeg har
Men hvorfor har du ikke inkludert oslo børs, som er den mest relevante børsen for oss som skal ha norske indeksfond?

Tar bare råd fra de som tilsynelatende har peiling på det, og det jeg har fått ut av det er at indexksfond og boligpriser på sikt, vil omtrent garantert stige, og er en risikofri investering med bra avkastning.

Igjen, på lang sikt. Type pensjonsordning.

Og dessuten så er jeg ikke helt med på regnestykket ditt med mindre alternative til å eie bolig er å bo i telt ute i skogen.
Og investerer man i en bolig man ikke selv skal bo i, så må du legge på utleieinntekter.

Lånerenten kan man dessuten skrive av på skatten.
Hvis alternativet er å leie en leilighet, så ser jeg ikke helt at det vil lønne seg på sikt.
Og igjen, boliginvestering på lang nok sikt vil historisk sett alltid lønne seg, så at det er en giret investering er vel utelukkende positivt?

Du har aldri opplevd fallende marked, skjønner jeg .

Har både aksjer, og fond.

Synes enkeltaksjer er mest morsomt. Får mer føling av å være eier. Utbytte. Inkalling til generalforsamlinger. Enkelere å følge med. Men det krever mer. Mer markedsrisiko. Ingen forvaltningsavgifter, kun kjøp og salg. Men jeg har mere tro på de over. Valg av aksjer går på det man har tro på, men ganske så basale og enkle tankerekker i bunn, som at fisk er godt og nordmenn liker å fly og alt fra kina transporteres med båt og slikt.

Ellers er noen av kildene som er å lese:
Morningstar.no har gode analyser, meld på nyhetsbrev.
http://jansblogg.eika.no/ fornuftig, jordnært og treffer godt (best?)
Wealth management rapport fra statsbanken dnb.
Nyheter i inn og utland. Da er lokalaviser mer temperaturgivende, enn de tabloide landsdekkende.

Sånn sett er fond mere enkelt. Man velger seg et fond, og så gjør fondet vurderingen som er lurt. Men man har jo en diskusjon om aktivt forvaltede fond slår indeksen over langtid. Men da må man vite at enkelte fond fort tar et par prosent årlig av avkastningen. Siste 3/5år er det jo nesten vanlig med 10-20% avkastning i fondet, så de som ikke har spart, har SOVET i timen. Media skriver bare om å nedbetale boliglån for sparing, men når man har hatt meget god avkastning på 3-5 ganger lånerenta, da er det hardt for de fleste å nedbetale lån fremfor å spare i aksjer og fond.

Kostnadsmessig er vel det beste å kjøpe ETFs (fond som handles på børs) hvis man er interessert i å bli eksponert opp mot en indeks. Forvaltningshonoraret er en god del lavere her enn i vanlige fond (hvertall sist jeg sjekket).

Og man kan stort sett kjøpe de fleste større indekser verden over. Men styr unna gearede fond, svingningene tar kål på avkastningen her.

Dette er marketsrisiko, og derfor ikke mer eksponert for i aksjer. Jeg nevnte det, for kombinert med at fond må være 80% i aksjer, tilsier at heller ikke de kan gardere seg mot den.


Jeg har stort sett kommet med korrigerende informasjon, ikke anbefalinger. Ett unntak var da jeg sa:


Utsagnet ditt jeg har stusset ved var at det ikke var så viktig å selge om man hadde tro på at det ikke var videre vekst.

Utsagnet mitt er basert på at det er vanskelig å treffe topp, og derfor tidspunkt for når man skal selge. Men "off corse" har man en pre definert strategi som tilsier salg på et eller annet nivå eller makroøkonomisk/fundamental hendelse så selg. Men kjører man salg på bakgrunn av magefølelse prinsippet. Tipper jeg kapitalen svinner hen over tid :-)