Skulle gjerne funnet noe rap-musikk med skikkelig trøkk. Dvs høyt tempo og engasjerende trøkk i framføringen. Det eneste jeg finner er slappinger som høres ut som om de prøver å legge igjen noe i do samtidig som de jamrer seg over hvor kjipt livet er. Er det det eneste rappere har å by på? Husker MC Hammer hadde en del med litt trøkk i, til datiden å være.
Old School er det som i hovedsak gjelder. Mao. materiale som Eric B & Rakim, f.eks.
Sjekk også ut den amerikaniserte briten Slick Rick, smooth og leken stil, ikke så mye trøkk, men egenart.
EPMD hører med på en slik liste.
For trøkk og samfunnsengasjement så blir Disposable Heroes Of Hiphoprisy sjelden feil: Akkurat denne låta er mer aktuell enn noensinne, med Fox News, etc. som fabrikerer sin versjon av virkeligheten og har en enorm innflytelse over en stor del av befolkningen i USA, og selv PBS er delvis styrt av Koch Bros.
Dre' s soloalbum. Snoop Doggs Doggystyle Beastie Boys alt Geto Boys tre første Biggie Smalls Convicts første P.E. Fem første Ice Cube N.W.A Wu-Tang Busta Rhymes. Missy Elliot. 213
Hiphop etter 2000 er helt katastrofe. Siste bra plata var The Chronic 2001.
Husker MC Hammer hadde en del med litt trøkk i, til datiden å være.
Pokker, jeg ser nå at jeg har bommet grovt på hva trådstarter spør etter. Jeg har jo linket til BRA hip hop, men det som etterspørres er jo tøyserap med trøkk.
Har du sjekket ut Vanilla Ice? 2 Live Crew? Sir Mix-a-Lot?
Slutter meg til mange av anbefalingene her. Andre old school-helter som må nevnes: A Tribe Called Quest (start med Low End Theory), Mobb Deep, Gang Starr, Ultramagnetic MC's, Pete Rock & CL Smooth, KRS-ONE, Scarface, Underground Kingz, Outkast. Edit: så at noen av disse allerede var nevnt, ja.
En grei tommelfingerregel for hip-hop er at det ikke bør være noe særlig nyere enn 2000.
Hvorfor ikke?
Gullalderen for rap var fra ca. midten av åttitallet og en tiårsperiode derifra. En kombinasjon av mye talent og kreativitet kombinert med nye produksjonsmetoder (les. sampling). Sier ikke at alt som kom ut av sampling var veldig kreativt - å løfte en hel instrumental eller bruke den samme James Brown-loopen for n'te gang er ikke nødvendigvis veldig spennende, men vi fikk også mesterverk som Beastie Boys' "Pauls Boutique", som antagelig hadde vært umulig å produsere i dag pga. at kostnadene for å klarere samples var mye lavere da enn nå.
Med fare for å gå i gammel&bitter-modus: Fra slutten av 2000-tallet og utover så det ut til at mye av kreativiteten i hip-hop døde ut. Sørstatsrapen hadde riktignok en bra periode, men ellers så var det en del gamle helter som leverte halvbra album, og mye "blogg-artister" som aldri fikk noe gjennombrudd utover en snever sfære. Kanye West er vel kanskje den rap-artisten som har hatt størst mainstream suksess det siste tiåret, og bevares, han har levert mye bra, om man klarer å se forbi alt klovneriet og egotrippingen. Jay-Z kan også fremdeles levere når han gidder, men det har blitt mye venstrehåndsarbeid fra ham de siste årene. Drake er OK, men jeg har aldri klart å utvise veldig entusiasme for ham, og "trøkk" er vel ikke akkurat det man kan forbinde ham med. Det er veldig langt mellom godbitene, jeg kan vel egentlig ikke huske sist jeg gledet meg til et nytt rap-album. Mye rap som gis ut nå har en veldig polert produksjon, og jeg savner mye av de råere og mer lekne produksjonskvalitetene fra "gamle dager". Men det dukker jo av og til opp noen unntak som gir en troen tilbake, f.eks. Kendrick Lamar.