Barnehage-sutring

Vi har fått sistemann nokså sent i livet. Vi har ingen slektninger eller venner i nærheten med bar i hans alder. Han har ikke omgang med andre barn andre steder enn i barnehagen. Det er klart at det er viktig at han er der.

Helt enig. Barnehagen fremmer utvikling på en glimrende måte. lærer mye der, som de ikke lærer hjemme.

Lykken er en kone som jobber 50%, baksiden av medaljen er at det er pga kronisk sykdom... Og at en ikke akkurat blir rik av det.
Det går jo i bunn og grunn ikke an å generalisere hvordan en barnehage skal brukes, det finnes jo et uendelig antall livssituasjoner.
Det finnes nok flere "gode" foreldre som vil tilbringe absolutt alt av tid med sine barn enn det finnes dem som vil sette de vekk mest mulig. (håper og tror jeg)
Klart barnehage er bra for barn.

Jeg tror også at barnehage er sundt - og ikke minst gøy for barna. Alt med moderasjon.
De fleste har vel drømt om å bli rike - men må si at det er rimelig lavt på prioriteringslisten nå, men skulle gjerne ha vært finansielt uavhengig....

Som med det meste annet er det farlig å bedømme andres valg med utgangspunkt i seg selv og sine valg. Da blir alt annet ofte "feil".

Jeg er veldig glad for 7-17 barnehagen. Ikke bare fordi man stort sett har kompetent personale på jobb i arbeidstiden (tror dere virkelig det blir annet enn svenske tenåringer som kommer til å jobbe kveldstid?), men også fordi jeg kan bruke barnehagen som argument ovenfor arbeidsgiver som kan kreve at jeg deltar på møter kl. 8 eller 16.

- Sorry, må hente i barnehagen. Egentlig gidder jeg ikke å dra på det dustemøtet uansett, men nå har jeg i hvert fall en gyldig grunn.

At noen har behov for utvida åpningstider, forstår jeg. At flere av disse burde prioritere annerledes eller ha revurdert avgjørelsen om å få barn, eller at utvida åpningstider er et tegn på at samfunnet går i en uheldig retning, er en helt annen sak.

Nå har jeg 3kids som har gått gjennom barnehagemølla. Har hatt fra stor barnehage 110 barn til liten familiebarnehage med 3barn. Yngste har siste månedene nå før skolestart til høsten.

Hva som har funket best for de 3 barna? Det er at dagene ikke blir så lange. samtidig, at barn og foreldre har det nogenlunde fleksibelt. Kommer hun "for sent" på dagen, så er alle de beste lekekameratene "opptatt". Kommer hun tidlig, kan hun bli sliten om dagen blir lang. Kommer hun for tidlig, er det for få barn der. Dersom hun selv kan "bestemme litt", om feks om hun skal hentes 1500 eller 1700 liker hun å bestemme. Da lager vi mat hjemme, og henter henne til hennes "hentetid", det er stor stas. Levering kan vi levere 07 men vi har og fleksible jobber og kan levere 1100, men da glipper hun litt ut av leken.

En "vekker" var og at hun var "vanskelig" en høst. Var lei seg, sur og ville ikke i barnehagen. Dette tok vi opp med barnehagen flere ganger, prøvde å finne ut av, spurte og gravde. Det gikk seg til. På juletrefesten i januar i år forsto vi hvorfor. En av de hun lekte aller mest med, var ett år eldre, og hadde begynt på skolen. Men dette hadde hun ikke nevnt som årsak. Men ved å se reaksjonen da de møttes på juletrefesten (ingen av de turte si hei engang og satt som istapper). Begge var såret på en måte. Men det løsnet, og så var de som erteris igjen. Etter det ordnet vi slik at de kunne møtes litt på fritiden, det gjorde susen for humøret, da det tydeligvis hadde plaget henne veldig at bestevennen "plutselig" var borte (begynte på solen). Hun visste nok det, men kom nok litt brått da de ikke fikk sagt "adjø". Neste år er de på samme skole. De små har og sine "liv" på barnehagen, og de kan oppleve små kriser der de også når det skjer ting som de ikke klarer å tolke virkningen av, eller forklare.

Så jeg er litt opptatt av at vi må se det litt fra barnas ståsted.

Husker leveringen 0715 og 1645 hentingene på eldstemann, krydret med kø-stress inn og ut av hovedstaden, som nå er redusert til full fleksibilitet mhp jobb/barnehage. To fulltarbeidene foreldre, gir ikke lykkelige foreldre eller barn, bare mer penger i familiekassa.

Og, barnehagen vår har 100barn, si det er 25 på hver avdeling. Når jeg leverer 0750 i dag, så er det 1 av 25 som har kommet. Så det er ikke fryktelig mange stressede foreldre i tidsklemma, men jeg ser det er mere stress på ettermiddagene. Hvilket bringer meg inn på:

TIDSKLEMMA i realitet:
Den kommer når barna skal på ballspill osv når de er eldre. Skolen slutter 12 til 14(langdag). Og treninger først kl 1700-19.00. Så barna går og kjeder seg på SFO, eller går hjem, slår ihjel et par timer, før fritids/treningsrushet starter 17-20 i stappfulle idrettshaller og overfyldte treningsanlegg. Her er fanesaken min: Legg fritidsaktiviteter når unga har fri, dv 12-16!!! Slik det drives i dag, så er det aktiviteter/treningstid på foreldrenes sine prinsipper og tid. Sress for foreldrene, stress for barna. Fra rett på trening til rett i seng (hevdes bedre restitusjon ved trening lenger tid før søvn man har) Se på den totalbelastningen unga har. Ting i dag er litt for mye på de voksnes tidsskjema.

Målet er at alle fritidsinteresser for de aller yngste ideelt skal være ferdig 16.00 maks 1700. Så kan barna leke og spise kvelds slik at de er opplagte til skolestart 0800 (får barn flest nok søvn?).

Slik det er i dag er det ikke lekekamerater på forskjellige treninger 17-20, barna i halve gata er opptatt 4 av 5 dager i uken, og kun når de ikke reiser bort i helger at barna har tid til å leke med hverandre.

Barnehagen er jo en drøm.

Helt til de begynner på SFO. Det er barneoppbevaring uten den helt store utvikling. (Det er stor forskjell på SFO tilbud).

Lærere som har fri hver JXXX inneklemte fridag, høst, jul, vinter, påske + et par måneder ferie hver sommer. Kun ett barn av en lærer, som klarer å ha fri på alle fridagene. Umulig for en arbeidstaker å få frikabalen til å gå opp, men innser at flexiskolen tiår unna. Drister meg til å skrive dette, sikkert ingen lærere som har tid til å lese dette innimellom prøverettingen uansett.

Mange gode tanker her. Vi forsøker så liten tid som mulig i barnehagen. Det er jo morro med unger da! Eldste på skolen kan snart gå hjem etter skoleslutt uten SFO. Blir bra det også. Selv tar jeg igjen noe jobb på kveldstid, det fungerer bra (men er jo en stygg brannfakkel på et forum som tilsier kvelden i skogen på sykkel!). Men allikevel lever vi i 2014 og en halvtime - time går kjapt med e-post surring om arbeidsdagen har vært for kort. Legger til at staten er en fin arbeidsgiver på det punktet.

Forsøker å være effektiv på jobb, unngå unødvendige møter ("hva er hensikten med dette møtet du spør om jeg kan delta på", "trenger jeg strengt tatt være med?") og er litt min egen sjef med frihet under ansvar. Klart tiden er tight og kommer til kort, men i løpet av året går jeg alltid i null/pluss.

Norge, som de fleste vestlige land, ligger under reproduksjonsnivået på 2,1. Sånn sett burde vi få flere barn...

Jeg er enig i mye som er sagt, men man er nok mer fleksibel enn man tror. To-åringer har, etter min mening, ingenting å gjøre i en barnehage i 9-10 timer daglig over lang tid. Foreldre er de beste rollemodeller uansett (bør ihvertfall være det).

Vår hverdag passer for oss, det blir uansett for lite stisykling på meg!

Jeg synes barnehagetiden er/var proff, skolesystemet er/var profft (men ufleksibelt). Men SFO(skolefritidsordning fra 12-17) er barneoppbevaring, som er lite utviklende og lite pedagogisk.

Skal Norge klatre på kunnskap, så tror jeg det letteste er å få lek og læring og aktivitet inn i SFO.

Virker som all pedagogikk og kompetanse går til barnehage og skole. SFO skal drives billigst mulig, uten noe mål og mening.

Og dersom du har en 8-16 jobb, så vil barnet ditt tilbringe MER tid på SFO enn på skole. Jeg mener vi ikke utnytter SFO på en optimal måte for barna.

Flåsete sagt så er det en gylden mulighet burde idrettslag, sykkellag, håndball, databedrifter, ski og friidrett, eller uansett aktivitet, ta tak i unger som sitter på den voksende feita baken og fargelegger tegninger HALVE "skole" dagen. Sett noen læringsmål. La barna lære å mestre ting. Lær de i det minste å tegne (alle barn elsker øysteins blyant). Men jeg glemte at det å være kreativ, og ha visjoner, i norge kan være tøft.