Ståa i norsk terrengsykling?

Det er størst, de matcher seg mot de beste i verden, det er mest prestisje osv. Da blir det også det artigste automatisk. Pengene tror jeg er svært underordna, mer som en heldig bivirkning av resten.

Er det egentlig noen nordmenn som velger idretten pga pengene? Er det ikke motsatt, skal du tjene penger er det bare å velge jobb i stedet for idretten..?

Om det er prestisje eller pengar kjem ut på det same. Poenget mitt er at det i liten grad er sjølve aktiviteten landevegssykling som gjer at mange veljer å satse på dette.

Ok litt mer seriøst svar følger; vi som ser gleden i å sykle i marka må være flinkere til å introdusere gleden (ikke nødvendigvis sporten) med å sykle i skauen for den yngre generasjon tidligere og oftere. Vi må ta oss tid til å vente halvveis nedi den kule utforkjøringen for å hjelpe og lære den kommende generasjon, ikke bare dundre på fordi vi syns det er morsomt å komme først ned. Jeg lurer også fælt på hvordan jeg skal få 6-åringen min til å like å sykle i marka. Han liker å sykle, men ikke langt enda. Først må de lære gleden, så kan konkurransene komme. Nå kjenner jeg ikke hvordan sykkelsporten er organisert, men som en utenforstående så er dette iallefall det jeg tror kan gjøre sporten mer populær og med bredden kommer også utøverne som kan nå verdenstoppen(?).

Litt lyst må de vel ha?

Er lite prestisje eller penger for 18-åringen som sykler 1000 timer i året... Mener du at han ikke gjør det fordi han liker idretten..?

er dette noe du vet, eller sier du det fordi du selv liker terrengsykling bedre?

Ja, så klart. Legg til "i staden for terrengsykling" til slutten av mitt innlegg.

Jo, men nå var tross alt KKippernes sitt spørsmål "Hva tror du må til for at norske syklister skal lykkes i å nå verdenstoppen?". Jeg tror det må mer penger inn, og jeg tror det må satses mer fra apparatet rundt, om det er klubben, NCF, eller media/sponsorer for den del. Fra sidelinjen virker det som at det tilrettelegges veldig for landeveissyklister, mens terrengsyklister i større grad må gå opp stien selv.

Jeg tror også at terrengsykling ikke har funnet en måte å gjøre seg selv like tv/publikumsvennlig som landeveissykling, og dermed sponsorvennlig. Det er en utfordring å gjøre sporten visuellt interessant nok til å forsvare sponsorinntekter som kan gjøre flere enn den absolutte verdenseliten til heltidssyklister.

Som eg skreiv lengre oppe: "eg tippar det svært ofte er det første". Så nei, det er ikkje noko eg veit.

Ikke meg heller. Gidder ikke å følge med på Tour de france. Syntes ikke det er det yperste innen landvei en gang.

Jeg vil påstå særlig rundbane er minst like tv-og publikumsvennlig som mange andre idretter. Det er bare å trekke parallellen til sykkelkross, det er jo en enorm både tv-og publikumsidrett i enkelte land. I de samme landene er terrengsykling et lite underbruk for særinger.

At terrengsykling/ rundbane ikke er det, tror jeg rett og slett har med kultur å gjøre. Sporten er jo fremdeles relativt ung, og det har i moderne tid vært gjort flere endringer, formatet har ikke satt seg hundre prosent ennå.

Hva som må til?

Tja, mangt og meget, men er litt usikker på om det å klandre forbundet er det eneste riktige. Fagerli holdt bra trøkk med terrengskoler etc i noen år, får man kontinuitet på noe slik tror jeg en er inne på noe.

Formatet har vel alt som skal til for å gjøre det til publikumssport, men litt tid vil det trolig fortsatt ta.

MEn til det kippernes spørr om:

Da må man først ha typer som er verdens topp emner. Hva betyr det?

-Villig til å trene mye dag etter dag, uke etter uke år etter år.
-Ikke trene for mye/kjenne kroppen sin.
-Sette idretten for alt annet rør.
-Spise bra
-Ha talent (talent for idrett)

Og ikke minst trives med det.

Så bør man ha snille foreldre for man må mest sannsynlig bo hjemme jævlig mye lengre enn man ønsker.

Så kommer opplegget inn. Men de rikitge typene fikser det.

Det er lett å klandre fornund etc. Man ønsker man å bli god så fikser man penger og oplegg. Selv hadde jeg ca 20 ritt i utlandet betalt av sponsorer. Så er mulig. For min del så var det 2 ting som ødla. Startet sent og er ikke så glad i å trene dag etter dag osv. Mest glad i skippertak.

Det er ikke forbundet sitt skyld at folk ikke sykler fortere her hjemme. Det er enkelt og greit hver og en utøver sin skyld. Svært svært få som vinner ritt hjemme, folk får starte der. :-)

Ja, kanskje. Men litt av problemet i forhold til vintersport, enten det er ski eller sykkelkross, er jo at både publikum og journalistar er meir oppteke med andre ting om sommaren. Enten det er ferie, hagearbeid, slåttonn, båtpuss eller fjelltur.

Det er her jeg tror landeveissporten har et enormt fortrinn. Her eksisterer det allerede opplegg og penger, og mange går nok dit selv om de hadde et ønske i utgangspunktet om å satse terreng.

Av en eller annen grunn er det umåtelig stas å eie et landeveislag, stort eller lite. For så å vise det frem på terrengrittet Birkebeineren.

Ikke noe tvil om at det er "lettere" sånn sett på landvei. Det er jo ikke noe hemmelighet at de beste utholdenhetstalentene vi har velger ski eller landvei. Stort sett alle vi har hatt i mtb som hadde hatt en mulighet til å bli god har valgt andre grener. Så sånn sett taper mtb pga oplegg.

Men er litt høna eller egget. Er ikke noe poeng å ha et så stort oplegg som frister disse få for det er langt over hode til der de fleste ligger. Samt man beholder de ikke i sporten uten slikt opplegg.

Det som er positivt nå kontra andre år i norsk mtb sykling er at NCF er mer på banen enn noen gang:

-Klare uttakskrav
-De som har noe i world cup får kjøre, men man sender ikke folk bare for å få god samvitghet.
-Andre poeng ritt også for de som trenger poeng.
-EM og VM oplegg-

Det er litt trist når ekstern motivasjon trumfer indre motivasjon. Når behovet for å bli sett på som best av omverdenen, når det å tjene mest, er viktigere enn å gjøre det du liker best når det ytre trekkes fra. Er det dette som rockefolka kaller sellout?
Det er klart du kan argumentere for at du tjener mer om du doper og sykler Tour de France for et profflag. Men hvis motivet var å tjene mest mulig penger, så ville jeg tro, rent generelt at de fleste har langt bedre alternativer enn å putte eggene sine i sykkelkurven. Sykkel er en jævlig dårlig betalt idrett, sammenliknet med andre verdensidretter, når man trekker inn farlighet og innsats.

Kanskje se litt "snillere" på det?
Skal man bli god må man kunne trene 1.000+ timer i året og reise mye. Det krever inntekter samtidig som det umuliggjør fulltidsjobb. Akkurat det er enklere å finansiere gjennom å bli tatt opp på et kontinentallag på landevei (se LPN, Truls EK, etc) enn ved å være alene i skauen.
Aller enklest er det kanskje i foppall...

Helt enig, nå begynner det og bli bra!
Sykler man fort nok nå får man kjøre WC og EM/VM med landslaget. Kjører man fort nok der blir man proff. Bare å trene..

Enig - og så tilbake til utgangspunktet;
Hvordan få flere til å sykle så fort at de hevder seg på toppen av listene her hjemme (og dermed "oppdages")?

Jeg tror at sikkerheten rundt satsingen er viktigere enn pengene man kan tjene.

Om man har et proft terrenglag med skikkelig opplegg rundt seg og et forbund med klar satsing og retningslinjer som sammen kan gi deg gode muligheter til å bli best i Europa/Verden, da vet man at det er mulig. "Vi skal gi deg de best mulige forutsteninger til å bli verdensmester om du vil satse". Alt annet enn innsatsen din blir tatt hånd om, og du kan da fokusere på å bli best.

Om man må satse på egenhånd er pengene ved det store målet naturligvis viktigere fordi man da mangler tryggheten av å være en del av et bra lag med bra opplegg. Man må gjøre alt selv som Gunn-Rita: finne opp alt på nytt; organisering, treningsopplegg og sponsorer.

På den andre side: om man har blitt verdensmester i terreng er det ikke unaturlig å bytte over til landevei for nye utfordringer.
Men det må være mulig å kunne fortsette å sykle terreng om man ønsker det.

For å tjene skikkelige penger må man rett og slett gjøre sporten mer attraktiv for media og publikum. Enklere å følge med og mer action er alltid bra.

(Hmm...Hva med å se wattmålinger på skjermen fra de rytterne som kjemper ved siden av hverandre? Det hadde vært kult...kanskje det finnes allerede.)

Personlig gidder jeg ikke å dra til Hafjell for å se på sykling fordi jeg synes sport gjør seg bedre på tv enn å sitte på ett sted og være kald i skogen. Ja, jeg får ikke stemningen, men jeg har blitt ganske immun/kjip etter å ha sett mange rally/hopp/ski og annen sport på nært hold. Og endel sykkelritt.

Nå handler dette også om oppmerksomheten utøvere medfører.
Hvor mye har ikke norsk landeveissykling å takke Thor Hushovd for, f.eks?

Kunne populariteten for terrengsykling sett annerledes ut om godeste Julien Absalon eller Nino Schurther var norske? Jeg mener absolutt!

I og med at det er så mange som driver og satser knallhardt på landeveissykling, skulle man tro at det norske nåløyet i terrengsykling var større. Men satsingen fra sentralt forbund er skjevfordelt, og da blir prioriteringene til ungdommen annerledes også.

Hvorfor følger nordmenn med på curling i OL? Ikke fordi det er en publikumsvennlig idrett, men kanskje mest fordi Pål Trulsen & Co tok gullet i 2002.

Er det noe du tror, eller noe du vet?

Skjevfordelt i forhold til hva?

Trur du leser tolker det feil. Det er nok ingen som starter eller holder på med idrett for pengene sin skyld. MEN man er totalt avhengig av penger for å leve. Man klarer ikke å leve av å spise kranker og kjeder. Man får ikke kjørt ritt uten penger, man får ikke utstyr uten penger. ALT koster hvis du ikke har merket det så si i fra hvor du bor, for da flytter jeg ;-)

Det har vel blitt mye bedre nå. Men før var det sjev fordelt.

Ok, hva konkret må til.
Jeg har en sønn på 14 år (15 i mars) som har lyst å satse aktivt på terrengsykling. Vi bor i terrengsykkelmekkaet (not) Hordaland. Her er det få ritt for en 15 åring så vi må "ut" for å finne konkurranse å måle ham mot. Her hjemme arrangeres Continentalcup med 5 ritt i løpet av sesongen. Denne har han vunnet sammenlage de to årene han har vert med. Det skal sies at han ikke har hatt mange motstandere i sin klasse. Han har fram til høsten 2013 ikke trent regelmessig/organisert. Men har trent regelmessig styrke/teknikk/spinning 4 -5 ganger i uken fra høsten 2013.

Hvor mye/hva bør han trene?
Hvilke ritt bør han kjøre?

Jeg har ikke allverdens økonomi men skjønner at vi må over fjellet og muligens sørover til Haugesund/Stavanger (videre) for å finne ritt der han får motstand. Jeg har prøvd å plukke ut noen ritt det det ser ut som hovedvekten er på terreng og ikke grus eller lignende. Det er også en fordel med to ritt pr helg pga økonomi. Om det er fornuftig eller sunt for en 15åring er en annen sak. (vi har heldigvis en gammel bobil så overnatting blir rimelig).

Jeg har luftet "prosjektet" vårt mot mulige sponsorer men ingen har bitt på enda forståelig nok, vi har ikke noe å vise til. Jeg har derfor også tilbudt ytterveggene på bobilen som reklameplass og forklart at vi vil oppsøke sykkelrelaterte miljøer, men foreløpig ikke noe hjelp der.

Punktene som Olr Kristian Fagerli lister opp er jo fornuftig, men jeg skulle gjerne hatt noe mer konkret hva som bør gjøres.

Vi er medlem i CK Henie (jeg "trener" MTB rekruttene der) men det er begrenset kompetanse på et helhetlig opplegg for en ung MTB syklist med talent og potensiale. Han har fått god støtte og hjelp til styrketreningen i vinter av en erfaren landeveissyklist i klubben.

Han er motivert og vil dette (satse) selv men har vel ikke helt tatt innover seg hva dette krever og at søvn/(rett)mat kreves og at PC spill må minimeres, tiden bør brukes til skolearbeid.

Håper på fornuftige begrunnede innspill til trening/ ritt.

Er veldig klar over det Ole, men det ser fortsatt ut til at mange tror at terreng avspises med smulene som blir igjen etter landeveisfesten.
Hvis du f. eks måler $$ i forhold til antall aktive utøvere, enten du måler i NC eller på UCI ritt ute, bruker NCF en god del mere på terreng enn på landevei.

Mye av det du sier her er sant, men dette må være et samarbeid. I mitt idielle hodet ville det sett slik ut:

6 til 14 år: Alt klubb basert uansett nivå
15 til 18 år: Klubbbasert for de nest beste og ned. Regionslag for de beste styrt av klubbene.
18 år og opp: Klubb/region for de nest beste. Landslag for de beste.

Landslags utøvere er med på regionsamlinger.

I mitt hode er NCF=toppidrett når man snakker om lag. Selvsagt styrer de med det meste innen sykkel. Men når det kommer til lag så er det toppidrett for å kunne ha en spydspiss i miljøet. For vi har ikke lag som har penger til å satse ute etter hva jeg kjenner til.

Det vi mangler er spranget mellom 15 år til topp. Vi ser at enkelte klubber gjør en jævla bra jobb feks Horten, Konnerud og soon. Men da å kunne ha regionlag hvor man tar ut ville vært knall. I Norge har vi et veldig bra nivå opp til 16 år. Men derfra raser det sammen som korthus. Jeg trur at da å samle de beste vil hjelpe for da lærer de av hverandre de som er best.

Her kan jeg svare deg slik jeg har gjort før :
De som engasjerer seg og velger å være medlem i en offensiv klubb som satser på utvikling av ryttere og deltakelse på regions- og forbundsting har grei tilgang til det meste av tallmateriale som fremlegges og vurderinger som gjøres....