Ståa i norsk terrengsykling?

Vi kommer med en serie miniintervjuer fremover, om ståa i norsk terrengsykling. Hva tror du må til for at norske syklister skal lykkes i å nå verdenstoppen?

Kjør debatt!

Hvorfor skal vi være i verdenstoppen?

I vanskelighjørnet i dag?

Ja litt, burde ha satt på ett smilefjes
Ikke noe vondt ment, men det tror jeg Kristoffer vet

Nå er jo jeg en antirittperson. Har kun syklet 4 ritt på min 25 år lange terrengsykkel-"karriere". Det siste for over 20 år siden.

Det er jo et legitimt, og viktig spørsmål å stille. Det er ingen som tvinger noen til å hige etter det, heller. Men i så fall kan vi kanskje justere ned ressursbruken på å utvikle utøvere? Eller?

Burde dere ikke heller stille spørsmålet: "Hvordan kan vi få flest mulig ut i skogen på sykkel? Og hva er ståa i dag?".

Hva man "bør" spørre om kommer vel helt an hva man ønsker å finne ut av,?
Dette er jo en helt annen problemstilling enn det KKippernes var opptatt av...

burde vi ikke heller stille spørsmålet: "hvilket spørsmål bør vi stille?"

De beste fotballspillerne ønsker å spille i Champions League, de beste syklistene ønsker å sykle Pro Tour. Spørsmålet er derfor like vanskelig som å spørre om hvordan vi skal utvikle og beholde verdensklassespillere i Tippeligaen...

Ref. spørsmålet om hvorfor vi skal være i verdenstoppen så er jo dette en mer interessant ting å være i verdenstoppen av.

Norge må ha en syklist som vinner VM, og deretter vinner VM igjen året etterpå - på herresiden.
Interessen som det genererer på miniputtnivå, må følges opp med lokale ritt med lavterskel og mye penger, og mediepresens i større blader som Aftenposten. Omtrent sånn som terrengløpskarusellen er blitt en big thing i Kr.sand.
De store idrettskjedene må etablere profflag med gode norske og utenlandske ryttere som gjør det bra i verdenscupen. Disse rytterene må jevnlig sykle i norske ritt og stille opp på fellestreninger med større klubber i Oslo-området og i Trondheimsområdet.
Cup-avslutningen må dekkes av NRK, TV2, dagbladet. For å få til dette, så må mediefolket smøres, gjerne under bordet.

Fordi økonomi og rekruttering og mer økonomi, stæsj, løypetilrettelegging osv osv avgjøres i stor grad av sportslig suksess.
Hvor stort potensialet er, er nok vanskelig å si. Terrengsykkel er en krevende idrett, mye mer krevende enn landeveissykkel, skøyter, løping osv. Vanlig XC scorer ikke høyt på hverken overkommelighet, eller spektakulær-faktor.

For at DH skal bli stort, så tror jeg det er litt annerledes. Da må det være et sted som det er lett og reise til, ettersom lokale miljøer blir for lite uansett, det må være bra løyper, det må være kort avstand til flyplass, bra shoppingmuligheter, bra spisemulighet, bra muligheter for spa og underholdning, all-round bra ferieopplegg, og gjerne enkle løyper for mamma og 12-13 åringene som ikke bomber nedover.

Terrengsykkel vil nok være en middelklassesport - oppover også framover, og det er der man må fiske. Det koster. Klubbene må fokusere mindre på omfordeling av bare midler, og mer på samarbeid seg imellom om å omfordele til en viktig ting, f.eks en team-buss og fellesskjøring fra hovedstaden for ungdommer, dersom man skal avlaste foreldre og gjøre noe smart økonomisk. Kanskje betale en lege til å være med, med ekstra mulighet til å følge opp de som skader seg, informere foreldre, osv.

De beste terrengsyklistene håper jeg virkelig ikke har som mål å sykle landevei... Deler lett ut kokkos i slike tilfeller.

Om de så har, hva er galt med det?

1: landevei er drepens (annen diskusjon)
2: det er ikke bra for sporten at de beste ikke vil satse.

Ut i fra det jeg har forstått av diverse diskusjoner her inne må vel punkt nummer en å bytte ut gubbeveldet i NCF og få inn noen som likestiller terrengsykling og landeveissykling som seriøse sporter og fordele satsningen derretter. Akkurat nå er vel terrengsykling mer eller mindre den hippe melkekua for den edle landeveissyklingen.
Er noe galt om man mister gode terrengsyklister til landevei av økonomiske eller organisatoriske grunner.

Landeveissykling er nå en gang den største av sykkelidrettene, og en kan faktisk heve en normal årslønn som hjelperytter. Det er mer enn en kan som terrengsyklist, der må en være blant de absolutt beste for å få lønn overhodet.

Landevei tiltrekker seg utøvere fra langt flere grener enn bare rundbane og maraton, de henter også utøvere fra banesykling, triatlon sykkelkross. Om en ung syklist ikke klarer å leve av syklingen som terrengsyklist og får tilbud om kontrakt for et landeveislag, skjønner jeg godt at han endrer beite. Med mindre de har samme aversjon for asfalt som Baronkanon, selvsagt.

I Norge i dag skjønner jeg godt at utøvere bytter gren, for når de er gode nok for en proffkarriere men ikke har noe terrengsykkellag å kjøre for, hva gjør de da? Legger opp i stolthetens navn eller bytter gren og oppfyller guttedrømmen?

Man bør følge hjertet, ikke pengene.

Dette blir ikke nødvendigvis mere sant fordi om det gjentas til kjedsommelighet.
I dag finner du den største forskjellen i de lokale klubbene, der satses det jevnt over langt mere på landevei enn terreng. Den samme forskjellen finner du videre i profflagene og i media (som igjen genererer $$$ til ytterligere satsing, som igjen... osv)

Ja, der ER som Alpers sier mye mere penger i landevei, hele veien fra kontinentallag til Pro Tour, men det er ikke "forbundspenger".

Men altså, hvis du konkurerer i terrengsykling, så skulle man jo tro at det er fordi man trives best på terrengsykkelen og i terrengsykkelritt. Hvis ikke hadde vel personen sykla landevei istedenfor fra starten av? Hvis man likevell bytter til landeveissykling på grunn av pengene, så har man vel ikke oppfyllt guttedrømmen, men heller valgt andrevalget av økonomiske årsaker?

Au ikke si det opplagte, ikke bruk ordet prostitusjon om det å selge sjelen sin for penger.

Hvor beslutninger om penger og satsning tas veit du mer om enn meg, men det ser jo unektelig ut som at det her et sted er noen som prioriterer feil fra terrengsykkelsportens øyne om det ønskes å få nordmenn opp og fram i terrengsykling.

I teorien ja.

De aller fleste hardsatsende syklister er innom ulike grener, kanskje fordi de liker begge deler eller kanskje fordi de liker variasjonen. Ta Lars Petter Nordhaug for eksempel, han ville ha sykling som levebrød og i Jokertiden ble han nødt til å velge. Han syklet begge grener og var på et tidspunkt mer terreng-enn landeveissyklist, men nå ble det nå engang slik. Som terrengutøver må du ta mer vare på deg selv i en liten sport, mens du som landeveissyklist er en ansatt syklist i et stort lag. Det blir to veldig forskjellige ting.

Når alt kommer til alt, du er 23 år gammel og har trent 10000 timer for å leve av sykling, kan det godt hende at guttedrømmen om å bli proff terrengsyklist har endret seg til proffsyklist. Skal du slutte å sykle som sådan fordi terrengsykkel.no/ubb mener du er en hykler om du velger å leve av landeveissykling? Tror ikke så mange vurderer det.

En ting er å mene noe her på et forum, noe helt annet er å måtte ta valget når en idrettskarriere skal velges. Det er ikke bare pengene en velger, men muligheten til et (forholdene tatt i betraktning) arbeidsliv med litt færre bekymringer.

Så terrengtalentene som velger Joker Merida har gjort det fordi det er så forbanna mye penger der, ikke for muligheten til å utvikle seg og prøve seg på et høyere nivå???

Alle rittsyklister jeg kjenner innenfor terreng ville vært enig i at Tour de France er det ypperste innenfor sykkelsporten. At gutta som velger bamsemums foran lycra ikke ser noen glede av asfalten kan så være, men tipper vi ikke finner så mange fremtidige verdensmestere her likevel;)

Har noen sagt det?



Det er jo et annet poeng. Og trolig årsaken til at terrengsykling i dag leverer syklister til World Tour og ikke omvendt.

Øystein L er forresten inne på noe om satsingen i de ulike klubbene. Hvor mye fokus er det på terrengsykling vs landevei? I min moderklubb er det rulletrening som står i fokus. Også på grusveien.

Da kjenner du ikkje meg.

Spora av ganske fort gitt!

Halvparten av de som har skrevet på tråden beskylder talentene for å gå etter pengene ja.

Det ypperste fordi det er størst/ mest pengar der, eller fordi det er artigst å konkurrere på landevegen? Eg tippar det svært ofte er det første.