5-2 dietten.

Hvem sier at jeg ikke har prøvd? Dette er en helt vanlig måte å avfeie folk som sliter med vekta, på. Det er avskyelig og arrogant.

Min egen vekt er min egen sak, ikke noe du behøver å bry deg med. Jeg bruker meg selv som eksempel; jeg har ikke noe behov for andres godkjenning for å få være som jeg er.

Ja - jeg skal ta selvkritikk på mine ukvalifiserte antydninger om overvektsnivået på 60-tallet, men det fornekter ikke det faktum at overvekten har tredoblet seg og det har antakelig ingen ting med genforandringer å gjøre.

Hvor kommer i såfall de undervektige inn i bildet?

Hva er forresten grunnen til at folk har og/å-feil i en vanlig setning? Er de for late til å prøve å lære rettskriving, eller er det genetiske faktorer i spill? Kan det være miljøfaktorer man ikke har kontroll over som skaper problemet?

Sorry, my bad. Jeg leste for kjapt.

Da er vi enige. Det handler som jeg sagt om hvor mye man VIL gå ned i vekt.


Mitt stalltips dersom du har smarttelefon. Installer myfitnesspal-appen og sett i gang . ikke neste uke, ikke til sommmeren, ikke etter neste jul, men I DAG. Det virker og jeg tror ikke du kommer til å oppleve det som vanskelig. Hva tror du er grunnen til at alle i "luksusfellen" blir bedt om å lage et budsjett og så føre regnskap?

Det er ikke vits å prøve(det betyr at man har en viss forventning om at det ikke går), man må bare gjøre det. Enkelt og greit.

Jeg selv var 65kg og 172cm, jeg er fortsatt 172cm, men vekta nærmer seg 75kg. Dette skjer fordi jeg ikke gidder å bry meg om at jeg spiser for mye snacks. Jeg kan enkelt stoppe med det hvis jeg synes jeg blir for feit/at vekta plager meg.

Det gjør det selvsagt, men denne artikkelen indikerer at ikke alle stiller med de samme forutsetningene for å klare det.
Og jeg synes også den kan bidra med å forklare forskjellene fra tidligere tider.

Korteversjonen at fedmen i barne- og ungdomsårene legger sterke føringer for vekta i voksen alder.

Nei - og jeg som går veldig lett opp i vekt, bør stille med dårligere forutsetninger enn mange andre. Tre av de ti kiloene som forsvant i fjor vår, er kommet på igjen, så snart skal jeg til igjen. Heldigvis er det lettere å fjerne tre enn ti.

Takk for tipset! Foreløpig er jeg fornøyd med å ikke overstige 77 kg, og har gjort noen justeringer jeg tror vil sørge for det. Om jeg kan slutte med medisinene til våren, vil ting gå av seg selv, håper jeg. Jeg er egentlig glad i å trene og spise sunt, og har god erfaring med det. Apper og prorammer får bli siste utvei, siden jeg blir veldig stressa av det. En PT og litt aktiv styrketrening, må nok til om jeg likevel ikke kan slutte med medisiner.

Men du skal få et tips tilbake. Les "Free Will" av Sam Harris. Du pløyer den på en ettermiddag, og jeg tror du vil synes den er både provoserende og lærerik.

Dette synes jeg er en god og respektabel refleksjon.

Du har nok mer viljestyrke og større arbeidskapasitet enn de aller fleste. Det kan være en viktig faktor.

Jeg bryr meg svært lite om du veier 50 eller 500 kg. Så lenge du trives med den kroppen du har så skal heller ikke du bry deg om hva jeg mener. Mente verken å fornærme eller å være arrogant.

Det jeg reagerte på var at du fremstilte det slik at du hadde et så krevende liv at du ikke hadde ressurser nok til å gå ned i vekt. For meg så virker det som en unskyldning. Du kan ikke passe kosten fordi du skal lese bøker?

Ikke si det før du har prøvd. Det tar deg maks et par minutter etter hver treningstur og hvert måltid.


Takk for tipset. Kjøpt!

OMG! Mener du at tilogmed fatbikes en vakker dag kan miste trendstatus og så og si bli utsatt for 5:2-dietten???!1

Martin

Kan vel også være at Geir rett og slett har lært seg noen enkle grep for å ta kontroll over næringsinntaket, og vet at det virker fint. Dermed føles det ikke som noen stor bøyg.

Sånn har ihvertfall jeg det med de fleste ting jeg tar meg til. Om jeg ikke er helt sikker på hvordan jeg skal gjøre noe, og/eller enda mindre sikker på at jeg blir fornøyd med resultatet, ja da trenerer jeg og utsetter og går utenom som best jeg kan.

Dersom jeg har gjort noe før, og føler meg trygg på at jeg kan oppnå akkurat det resultatet jeg vil med nøyaktig den innsatsen jeg forventer, ja da får jeg gjort ting, og jeg kan til og med oppleve at jeg har _mer_ overskudd etterpå.

Jeg slutter meg til denne. Jeg følte ikke at jeg forsaket NOE annet enn unødvendige næringsmiddelprodukter og noen få minutter med tidsforbruk hver dag - men det var ingen livskvaliteter jeg måtte gi opp. Snarere tvert i mot. Det ga meg en stor bevisstgjøring og innsikt i egne vaner som jeg fant svært verdifull.

Unnskyldningen er godtatt. Poenget er ikke at jeg har et krevende liv. Livet var langt mer krevende da ungene var små, men jeg var slank den gangen. Poenget er at jeg ikke har den viljestyrken og arbeidskapasiteten nå som jeg hadde da, samtidig som kroppen min har lettere for å legge på seg. Samtidig kan jeg ikke velge bort de aktivitetene som er mest stillesittende, og klarer altså ikke å røre så mye på meg som jeg burde, skjønt jeg trener mer enn gjennomsnittet. (Viljestyrken til å velge bort usunn snacks, er også borte i perioder, men akkurat det har jeg nok klart å forandre.) Derfor har jeg lagt på meg omtrent 10 kg de siste åra, og alt i fom av fett.

Jeg er ikke stolt av det, og skylder ikke på livssituasjonen min, men ser at jeg har forandret karakter uten å ønske det. Jeg tror ikke jeg er alene om å ha det sånn, og tror derfor at endringer i miljøfaktorer er viktigere enn 5-2-dietter.

Nåja. Tidligere har jeg kjørt en god periode med knekkebrød, magre meieriprodukter og mye grønnsaker, og det har gått veldig fint. Forbrenningen min varierer nok litt fra dag til dag av én eller annen grunn, så jeg må heller kjenne på hvor sulten jeg er. Og så må jeg få rævva ut på lange sykkelturer, og det er nok der den største forandringen har inntrådt for min del. De små turene er det mange av, men det er jo de lange som virkelig forandrer kroppen. Heldigvis har jeg altså blitt mye friskere, så jeg tror egentlig at jeg kommer til å bli meg selv igjen om ikke lenge, men det er nok mange som bestandig har det sånn jeg har hatt det siden 2009, og det er vanskelig å forstå hvordan det er, for den som ikke er der selv.

Men altså: Jeg takker for tipset om Appen, og det er langt mer sannsynlig at jeg vil bruke den enn at jeg går løs på 5-2!

Kalorier ut er kalorier ut. Jeg skrev opp alt, stort og smått - tilogmed sykkelturer til nærbutikken. Det vil si, jeg gikk heller, siden det forbrant flere kalorier. Du ender opp med å søke etter en hver anledning til å røre deg for å holde budsjettet og får plutselig et veldig bevisst forhold til hvitostskiva du putter i munnen mens du likevel smører mat.

Jeg stusser litt på at du kaller deg overvektig med 172cm og 77kg. Mulig at den rigide BMI-tabellen tilsier det, men ikke i mine øyne!

Joda. Det er viktig med hverdagsaktivitet, jeg ser den.

Jeg har veldig lett beinbygning. Tro meg, hadde du sett meg i bar overkropp, ville du ikke stusset i det hele tatt! (Men muligens snudd deg i avsky. )

Jeg har prøvd den appen. Og andre apper. Og jeg skjønner at de funker, hvis man gidder å føre inn. Jeg synes det er tungvint, men ser at andre har en annen oppfatning.

I november i fjor så jeg at vekta viste 4-5 kilo mer enn ved sesongslutt i september. Jeg ville gjøre noe, og laget et enkelt regneark i Google docs der jeg noterte alt jeg spiste. Ikke gram og kalorier, men omtrentelig mengde ("stor skål havregryn", "tre rugskiver med egg"). Fikk raskt et overblikk over at jeg spiste relativt mye, og det var ganske lett å se hvor det var mye å hente.

Sier ikke at det vil fungere bedre enn appen, men jeg synes det er mye enklere.

Faste måltider er også veldig greit, synes jeg. Det er ikke noen stor sak å holde oversikt over tre - fire måltider om dagen. Det er når det blir småspising mellom måltidene, eller når måltidene blir for kaloririke, at det går galt. Jeg vet veldig godt hva jeg legger på meg av, men har altså ikke klart/valgt å fokusere nok på det til å unngå det.

"Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig," som Paulus sa det.

Det som funker godt for meg er:

ikke ha godteri/brus/søtsaker/pottis/whatever i hus.

Lett for meg som bor alene (for now), vanskeligere sikkert når det er barn i hus

Jeg installerte appen, åpnet den, og avgjorde at dette var for tungvint. Da får jeg heller holde meg til å stoppe før jeg blir stappmett, ingen spåspising, vann som tørstedrikk, dessert kun i helgene og moderat alkoholinntak.

Veldig lett også med barn i huset. Bare la være å kjøpe.

Hvis man har forventning om resultater helt uten innsats, så blir det tungvindt, ja. Igjen handler det om hvor mye man vil.

Hva var det du opplevde som tungvint?