Samboere/ektefeller som ikke er venner på facebook

Noen liker det. Andre liker ikke at noen liker det.

Korrekt - men poenget med å dele bilder av ungene sine med slekt og venner, som lektoren ikke forstod, er kanskje det samme.

Det var egentlig en god beskrivelse. Man utfører det for å ha mest muligheter..

Bilder på FB kan man skjule, det er en god del med begrensende muligheter i innstillinger, så man kan styre det godt, slik at det er venner eller nære venner eller custom lister. Små barn vil og endre seg i utseende, så 5år etter er de som regel veldig forandret. Om du raver i fylla og blir tatt bilde av, så endrer du deg ikke så mye de neste 10årene. Mer bekymret der mhp bilder. Og fremtidig endring av brukervilkår for xx gang.

Da er du en av svært få som har et slikt syn på det, eller så skjønner du ikke/klarer ikke å relatere til dette.

Han er vel en av de lik meg; FB er av liten betydning for livet ut over å få informasjon om aktivteter.

Da er du en av de og, ja. For de som dette gjelder er facebook mye mer enn det er for deg.

For tanken om at du skulle være på villspor den er utenkelig?

Jeg er særdeles forsiktig med bilder jeg deler på facebook, spesielt av barna.
Dette fordi man en dag kommer til å få en slags autotagging av bilder, man ser spor av det i dag. Det er ansiktsgjenkjenning på vei. Jeg ønsker ikke at mine barn, den dagen de selv kanskje er på facebook(hvis det finnes da), oppretter en profil og legger inn et profilbilde og første spørsmål de får er "facebook har tagget 1234 bilder som kan være av deg, vil du se gjennom og godkjenne?"

Man trenger heller ikke presse ansiktsbilder, det sier gjerne mer om man tar situasjonsbilder som nok vil være mer beskrivende for familie og venner.

Jeg mener man ikke kan sammenligne julekort med facebook. Det ene har man sånn høvelig kontroll på hvem som ser, det andre har man bare tilsynelatende kontroll på hvem som kan se... inntil noen "liker" bildet f.eks....

Da tror du feil. Jeg har mange mangler, men fantasi mangler jeg ikke! Når jeg distribuerer bilder av ungene mine på julekort, i e-post eller gjennom fotobøker, er det fordi jeg tenker at akkurat de bildene kan være av interesse for akkurat de menneskene som mottar dem. Derimot innbiller jeg meg ikke at tidligere elever, tilfeldige bekjentskaper, tidligere klassekamerater og folk jeg i én eller annen sammenheng har møtt, har noen reell interesse av å se hvordan ungene mine ser ut. Og om noen lider av en eller annen morbid nysgjerrighet som gjør at de absolutt må vite hva slags hårfarge eller klesstil jentene mine har, trumfer ungenes rett til å ha kontroll over hva som legges ut om dem på nettet, denne driften med letthet!

Når ungene har blitt samtykkekompetente, er det selvsagt en annen sak. Da kan det jo være de synes det er ålreit å få inn noen bilder av seg selv på foreldrenes profil, og da er det jo deres valg.

Når det gjelder å vite litt om andres mindreårige barn, er akkurat hvordan de ser ut, antakelig det aller minst interessante. Har man noen reell interesse av ungenes og mitt ve og vel, kan man bare komme innom og hilse på familien. Da blir det en viss gjensidighet i forholdet, og mine barn er faktisk ikke objekter, men subjekter. Hva slags interesse folk som aldri har møtt dem, kan ha av hvordan mine døtre ser ut, er noe jeg nekter å prøve å forstå.

Selvsagt skjønner jeg at det kan oppstå situasjoner som gjør at man føler et sterkere behov enn ellers, for å dele det man vanligvis ikke ville delt. Av og til blir livet veldig spesielt, og FB kan være et redskap for å holde folk informert der hvor andre redskaper blir for tidkrevende eller energikrevende. Det er ikke det jeg skriver om her, men heller de hundrevis av skrytebilder med små barn jeg ser folk deler ukritisk på nettet.

Jøss - jeg satt med halvåpen munn og lurte på om trådstarter og andre (cvrokka) drev med trolling eller faktisk mente det de skrev.
Jeg er også en av de vantro som knapt nok har en facebook-profil :-)

Jeg er også vantro. Har ikke et eneste bilde av barna på Facebook. Jeg er bare nødt til være en sosial avviker som ikke er stolt av familien min.

Vi har bestemt at våre barn skal få bestemme sin digitale hverdag selv. Selv om intensjonen bak et julekort og et bilde åpent på internett er det samme, er ikke (de potensielle) konsekvensene det.

Jeg respekterer de som gjør andre valg, men det er klart at noen deler åpenbart alt for mye av sitt privatliv. At et par i denne tråden kritiserer andre for å dele for lite av privatlivet sitt på internett er for meg høyest merkelig.

Du, som egils og andre som "knapt har facebook-profil", kommer sikkert ikke til å skjønne dette(virker det som).

Det å ikke ha bilder av barna på fb har ingenting med dette å gjøre. Det er fullt forståelig da man ønsker å beskytte de. Nå må du lese hva som egentlig er skrevet.

"Dette vet du ikke så mye om". Det eldste trikset i hersketeknikk-boken.

Vel, jeg parerer med å påstå at du ikke skjønner hva vi andre skriver.

Voilá, en sirkel.

Hva somegentlig er skrevet? Seriøst? Jeg kan åpenbart ikke lese.

Så det er ikke evnen det står på, men viljen. Vi har gode venner som aldri har møtt fireåringen vår, som synes det er moro å følge med på hva han foretar seg. Samtidig synes vi det er givende å følge med på hva deres unger foretar seg. At noen mer perifere bekjentskaper får den samme informasjonen, ser jeg ikke så veldig mørkt på. De er stort sett voksne mennesker som kan filtrere ut den informasjonen de ikke ønsker å ta seg til seg. Det går begge veier - jeg klarer å overse bilder av barn jeg ikke har interesse av uten at det påvirker meg negativt at jeg må gjøre det. Dette gjør jeg hele tiden når jeg tar til meg nyheter på nettet eller på TV uansett.

Det er jo også mulig og filtrere "venner" på FB slik at man velger hvem som skal se hva.

Bruker "lukkede, hemmelige og ikke søkbare grupper" for de gode vennene og familie vi.

Så kan det vel være at forskjellige livserfaringer og grunnholdninger i noen spørsmål gjør at vi vurderer dette veldig forskjellig.

[quote=Lektoren] Derimot innbiller jeg meg ikke at tidligere elever, tilfeldige bekjentskaper, tidligere klassekamerater og folk jeg i én eller annen sammenheng har møtt, har noen reell interesse av å se hvordan ungene mine ser ut. Og om noen lider av en eller annen morbid nysgjerrighet som gjør at de absolutt må vite hva slags hårfarge eller klesstil jentene mine har,/quote]

Nu är inte jag på facebook så jag är inte helt säker på vad folk gör där men många uppdateringar är väl vad folk har gjort och bilder som visar vad man har gjort? I de fallen kommer ju bilder på barnen in väldigt naturligt.

Det handlar väl inte om att man måste visa hur ungarna ser ut?

Att man nog borde tänke mer på vad man lägger ut på internet stämmer antagligen men internett är också ett väldigt praktiskt sätt att dela bilder med familj och vänner.

Når du sier "vi andre" så er det frem til nå folk som "knapt har en facebook-profil".

De andre i tråden som er mer aktiv på facebook ser poenget.

Så er det jo litt forskjell på hvor mye, hvor aktivt og på hvilken måte man bruker FB. Biler som dukker opp i lukkede grupper jeg ikke har tilgang til, vet jeg jo ingenting om. Jeg får mer enn nok bakoversveis av å se hva folk får seg til å legge ut av bilder i all offentlighet, og det er denne typen publisering jeg reagerer sterkt mot.

En helt annen sak: Jeg har jo ingen planer om å gjøre noe kriminelt i framtida, men jeg vet samtidig at alle, og særlig vi som jobber i offentlig sektor, kan komme til å bli anklaget for noe eller involvert i noe. Dessverre skjer det ikke så sjelden at mennesker uten å ville det, involveres i saker og ting som ikke er særlig trivelige. Som lærer på en videregående skole som i perioder har hatt problemer med vold og annen kriminalitet, har jeg vært nødt til å tenke igjennom dette. Om så skulle skje at jeg uforvarende havner i en situasjon som gjør at navnet mitt forbindes med noe negativt (skoleskyting, terrortrussel, falske anklager eller liknende), vil det være best for døtrene mine at de ikke er alt for enkle å identifisere, i alle fall ut fra det jeg har lagt ut på nett. Jeg innser at dette er vurderinger de fleste ikke behøver å gjøre, men kanskje flere enn de som faktisk gjør dem.

Joda Fredriks, det er et poeng. Men ofte mangler helt åpenbart de sunne avveiningene før bildet publiseres.

(Eks: Selv om mor synes barnet er bedårende i den rosa fødselsdagskjolen, selv om den får overvekten til å være veldig tydelig, er det ikke sikkert framtidige klassekamerater av jenta vil være like velvillige.)

Jeg har varslet flere "venner" om at de som default publiserer alt som "public" på Facebook, og ikke kun til "venner" eller i værste fall "venner og bekjente".

Legger man ut på Public blir alt du legger ut tilgjengelig på web og søkemotorer, også bilder...

Hovedpoenget er at man bør gjøre en vurdering før man legger ut, og tenke et par ganger før man trykker "Send".

Facebook endrer også kontinuerlig på sin personvernspolitikk. Jeg for min del merker at jeg begynner å bli lei av å måtte følge med hver gang det skjer endringer. Før eller siden kommer jeg til å gå lei hele Faceføkkeriet, og da er det fint å slippe og bekymre seg nevneverdig for data på ville veier.

Det er jo bare å ikke publisere ting du ønsker å ha kontroll på og rettighetene til, og kun legge ut ting som det ikke gjør noe at "alle" kan se.

Jeg tenker nøyaktig likt. Vilkår og retningslinjer er kompliserte og endre seg stadig. I tillegg har FB en historie ift. dårlige holdninger til personvern. Derfor velger jeg å være svært restriktiv med bilder og innhold forøvrig.

Om man ønsker å dele bilder med venner og familie, finnes det mange gode alternativer. Selv deler jeg bilder med venner og familie via en passordbeskyttet og veldig brukervennlig funksjon på min Synology-NAS. Da får også venner og familie sett bildene slik de virkelig ser ut, ikke ødelagt av FBs veldige komprimering.

Det er akkurat det jeg gjør? Sa du ikke egentlig akkurat det samme som meg, bare på en annen måte nå?

Eh, jo.

Nettopp.
Folk har et svært ulikt forhold til bruk av tjenester på Internett.
Problemet bak OP er at han tillegger alle andre sine egne brukervaner.

Jeg har absolutt vansker med å relatere til hvor viktig du ser ut til å synes Facebook er, ja. Facebook er ingen komplett status over livet mitt til enhver tid. Det er primært et kommunikasjonsverktøy.