L-O sub 6 og Birken sub 5 2014

Tenkte akkurat på det samme, måkke gi deg selv om folk forsøker å blande seg inn litt Raskall!

Så, hva er ståa? har du bedret formen - mistet vekt?

Mannen hadde en sykkeltur senest i dag ser jeg på Kvitter. Men det er lenge siden noen aktivitet her inne. Hvis ikke jeg husker helt feil stikker han vel av til Kanariøyene i disse dager?

RoyE

Status er at jeg har kuttet ut forumet. Har hverken lest eller postet siden november en gang. Har et par helseutfordringer jeg må få orden på som har fått høyere prioritering enn hardtrening.

Akkurat nå sitter jeg og nyter soloppgangen over atlanterhavet fra en strandseng. Temperaturen er 19 grader og forventes å rusle opp på ca 25 i løpet av formiddagen.

Hadde en tur oppover fjellene på leiesykkel på søndag. Kom meg ca 1500 høydemeter opp på 15 km før krampa tok meg. Har et ønske om å komme meg til Vilaflor i dag. Tror det skal gå om krampene er snille.

For de som vil følge med litt utover våren og sommeren så kommer jeg til å bruke sosiale medier når jeg gidder (twitter og fb) for å skryte av fremgang og sutre over motgang. Send gjerne en venneforespørsel.

Tror jeg allerede følger en side du har på FB, ønsker deg lykke til videre og ikke minst Godt nytt år til deg og dine

Da har jeg endelig kommet til et punkt hvor jeg kan begynne å se fremover igjen. Kroppen har kommet noenlunde i lage og hodet har begynt å følge etter.

Målet i emnet på denne tråden har aldri vært kansellert og nå er det "on" igjen. Jeg tror jeg dropper Lillehammer-Oslo og har kun Birken på under 5 timer som mål.

Litt oppsummert:
I hele fjor, faktisk fra sommeren året før der igjen har jeg vært syk uten å vite det. Skal ikke gå inn på hva som har vært galt. Jeg har trent og trent med det resultatet at formen bare har blitt dårligere. Testrundene mine har gått saktere og saktere og frustrasjonen har bare blitt større og større. Nå får jeg riktige medisiner og kroppen har begynt å respondere normalt på det meste igjen. Så da skal jeg sånn smått begynne å jobbe mot målet igjen og forhåpentligvis komme meg opp på 2011-nivå igjen på sykkelen.

I tillegg begynner jeg i løpet av en måned med behandling hos Overvektspoliklinikken i Moss. Dette er et tverrfaglig opplegg som forhåpentligvis vil hjelpe meg med å nå både årets og fremtidens mål.

For første gang på lenge ser fremtiden både lys og håpefull ut. Kan dog ikke love hyppige og lange oppdateringer på forumet. Men kommer nok til å skryte litt når det kommer positive resultater.

Tommel, lykke til!

Stå på :-)

Endelig begynner kroppen å fungere igjen. Det fungerte ikke å få kontroll på diabetesen med bare trening og kost. Så jeg begynte med medisiner (piller) i januar. En bivirkning av disse var jojo-blodsukker i 2 måneder, noe som igjen ga en vektoppgang på 6 kilo. Har justert type og mengde medisin sammen med legen disse månedene og nå de siste 2 ukene har blodsukkeret vært dønn stabilt. HbA1c har gått fra 13 til 7.5 (friske har mellom 4 og 6) og den gode følelsen trening gir i kroppen er tilbake for første gang på over 2 år. Nå er det gøy. Kan ha noe å gjøre med at kroppen responderer for fullt på ordrene jeg gir den.

Vekta har også begynt å gå ned igjen men jeg ser at målet med 15 kilo ned før våren var tidenes skivebom. Det har vært viktigere å få kontroll på helsa.

Nå er lyset på vei tilbake og jeg har tilpasset arbeidsuka slik at det blir tid til trening. 4 økter i uka er planen. I tillegg til jobbsykling.

L-O har jeg droppet men Birken-målet står. Det skal være realistisk og vel så det.

Jeg har bestemt meg for å utvide Birkensatsingen min. Jeg har i dag søkt om reduksjon av stillingen min for å begynne å trene som en proff.

Jeg velger å sette ned målsetningen for Birken 2014 til under 4 timer. Deretter intensiverer jeg treninga og satser på å klare en topp 10-plassering i M40-44 i 2015.

Jeg har god dialog med Mads Kaggestad og han synes dette høres spennende ut og har tilbudt seg å hjelpe meg med å nå disse målene.

Så gjenstår bare å finne ut hvordan jeg skal finansiere dette. Det å redusere jobben fra 100% til 60% stilling vil nok gjøre et seriøst innhugg i økonomien så jeg må ha sponsorer. Håper Kaggestad junior klarer å hjelpe meg på dette området også.

Wish me luck.

Tror forresten ikke jeg gidder dette likevel.

Good one

Teoretisk sett, er det fullt mulig for deg å klare Birken på 4 timer mens du jobber heltid

Kona reiser bort fra 21. mai til 18. juni. Pendlerlivet og gressenke-pappa funker ikke så da tar jeg ut ferie disse 4 ukene. Da har jeg fra kl 0800 til 1430 helt for meg selv. 6,5 timer med helt gratis ego-tid hver dag i 4 uker.

Jeg har erfart at jeg må gjøre ting ekstremt for å få det til. Dermed har jeg laget følgende hashtag på twitter: #10kilopå4uker.

Hårete, ja. Men jeg vet hvordan, jeg har gjort det før og skal fanden meg klare det igjen.

Hårete mål, ja. Hvordan skal det gå til? Helt kjapt så er vel 10 kg fett 78.000 KCal. Hvis du skal kvitte deg med fett gjennom kaloriunderskudd så må du da gå med et underskudd på knappe 2.800 KCal per dag.

Du sier at du har gjort det før, og det tviler jeg for all del ikke på, men har du noen formening om hvor kiloene blir av? Er det mye vann bundet i kroppen som forsvinner ved å luke ut karbohydrater i kosten e.l.?

Kan vel brenne tusenvis av kalorier om dagen om man er i moderat, langvarig aktivitet?

Jada, og spesielt hvis man veier en god del, men de fleste pleier da å bli ganske sultne av å brenne av tusenvis av kalorier.

Hvis noen har erfaringer med å gå 3000 KCal i underskudd hver dag i fire uker så vil jeg gjerne høre hvordan de opplevde det. De gangene jeg har syklet så lenge at jeg har brent av noe særlig mer enn 3500 KCal på syklingen har jeg som regel vært ganske kjørt etterpå, og skulle jeg gjentatt det samme dagen etter og samtidig gått så mye i minus, vet jeg ikke hvordan det skulle gått.

Er det noe poeng å gå ned 5-6% i vann som et ledd i en langsiktigplan for å sykle birken raskere? Tapper man kroppen for veske på den måten er man vel egentlig dehydrert?

Er man stor er det ikke noe problem, det er også en begrensning på hvor mye fett kroppen klarer forbrenne i løpet av en dag også. Mener det er ca 70 kcal/kg fett i døgnet, så større man er jo lettere er det.

http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0022519304004175

Har ikke forsøkt å gå med så stort underskudd hver dag. Synes det er en stor kamp å gå med 1000-1500 over lengre perioder om man trener samtidig. Så ut i fra et subjektivt standpunkt tror jeg egentlig det vil være ganske trøblete å få til 3000 KCal hver dag over en periode på 4 uker. Bakgrunnen for dette er at kroppen trenger ganske mye næring for å kunne klare å opprettholde et aktivitetsnivå som gjør det mulig å forbrenne så mye (man må tilføre en del energi, og kroppen klarer ikke sånn uten videre å kvitte seg med så mye fett per dag.). Innbiller meg derfor at et så "hårete" mål fort kan slå feil. Kroppen klarer det i 2 uker, også er kroppen så sliten at det ender med en lei forkjølelse eller noe pga. svekket imunforsvar. Hva med å gå for halvparten isteden, og heller forlenge det samme programmet utover de 4 ukene og frem til målet er nådd?

Glemte dette: Uansett hvordan man snur på det vil ikke treningen bli den viktigste faktoren når du skal ned. Kostholdet påvirker mye mer enn treningen. Og når du er villig til å ta så store grep, så bør du prøve å legg om kostholdet sånn at det blir varig.

Tror nok langsiktighet er viktig og sveinaa's forslag er mer riktig. Målet må vel være å få til en varig, lavere vekt. Da er det innarbeidelse av nye vaner som er viktig. Sulte/dehydrere seg ned i vekt er jo klassisk ukeblad-diett. Og det vet vi jo at ikke fungerer. Kampsportutøvere klarer jo det mest utrolige vekttapet på kort tid men det er jo bare for å greie en vektgrense før kampen. Mitt forslag er 1 kg i uka. Det klarer en med litt ekstra på kroppen lett.

Dette er ikke en langvarig kur. Det er en snuoperasjon og et eksperiment som varer 4 uker. Ved siden av dette får jeg behandling på overvektsklinikken i Moss. Dette er rett og slett et hardt spark bak til meg selv og målet/håpet er at jeg mot slutten av måneden er tilbake på den treningsiveren jeg var for tre år siden.

Og om jeg når målet eller ikke er egentlig uvesentlig. Jeg skal bare få trening opp fra 12. prioritet til topp 3 i hverdagen/tidsklemma. 4 uker med 6,5 timer hver dag for komplett egoisme er ikke hyllevare for en langpendlende familiefar og sjansen må benyttes.

Fremgangsmåten blir lagt litt underveis men jeg har noen grep som skal tas fra dag 1 i denne 4-ukersperioden:

1. Kutte ut pepsi max og alt annet som smaker søtt. Begrense mengden salt.

2. Hive innpå med masse grønnsaker, moderate mengder frukt og "tonnevis" med fisk og rent kyllingkjøtt.

3. Være i fysisk aktivitet mesteparten av disse 6,5 timene hver dag. 3 dager pr. uke skal være hardt og utmattende. De resterende skal ha restituerende aktivetet. F. eks. leting etter crux og endelig komme i gang med litt Crux-sykling, dille rundt på rulleskøytene eller gå fine turer i skauen. På harde dager inntar jeg maksimalt 200 gram karbohydrater i tillegg til maten i punkt 2.

Dette er en oppskrift som har gitt meg den kickstarten jeg trenger 2 ganger før. Da har 10-12 kilo forsvunnet de første 4-5 ukene før kurven blir slakere. Resultatet første gangen (2001) ble 50 kilo ned på 9 måneder. Frem til 2009 kom disse tilbake med renter og i 2009/2010 fjernet jeg 65 kilo med samme kickstart. 25 av disse har nå kommet tilbake igjen.

Begge disse gangene har jeg jobbet helt alene. Denne gangen har jeg langvarig oppfølging fra fysioterapeut, ernæringsfysiolog, psykolog, sosionom (trengs neppe) og lege som alle har spesialisert seg på sykelig overvekt. Noe som nok er en fordel når de jobber på en overvektspoliklinikk.

Det er psykologen jeg trenger mest hjelp fra for å få bukt med en spiseforstyrrelse. Jeg stapper nemlig trynet fullt av mat uten å vite hvorfor. På samme måte som en anorektiker som nekter å spise, en alkoholiker som drikker uten å vite hvorfor osv. Jeg er smertelig klar over problemet og klarer å holde det i stikk i kortere perioder av gangen men det glipper alltid. Oppfølging og proff hjelp kan kanskje få det til å vare.

Min menig er at vektreduksjon/vektkontroll er et langvarig/kontinuerlig prosjekt. Man er nødt til å innarbeide mat- og trenings rutiner man trives med over tid. Jojoslanking er i mine øyne totalt meningsløst.

Vi har en for tiden sjelden regndag her på Østlandet i dag. Kona har lånt med seg regntøyet mitt på kuropphold så jeg kviet meg litt for dagens tur. Det var helt grunnløst. Dagens tur i kort-kort ble sommerens beste sykkeltur hittil. Jeg merket ikke at jeg var våt før jeg kom hjem og skulle ta av meg tøy som hadde sugd seg fast i kroppen som kroppsmaling.

Moren min er pleietrengende og er under medisinjustering nå, så jeg måtte ta turen og passe på henne mens pappa var hos tannlegen. Så dagen startet med et 9-kilometers drag på maks intensitet (ok da, litt under maks). Etter et par timer med kaffe og kos hos mamma gikk turen videre. Tok med terrengsykkelen ut på landeveien i dag og syklet Torsnes fra Kongsten til Borge kirke, videre til Moum, gjennom Sarpsborg og til Grålum.

Jeg visste at det går an å komme seg rundt Tunevannet men hadde ingen anelse om kvaliteten på veien, stien, whatever. Men jeg prøvde meg. Et lite stykke så det lovende ut med asfaltert gang- og sykkelvei. Plutselig stoppet asfalten og jeg befant meg på smal sti. Før jeg visste ordet av det var jeg på våte røtter og steiner i 20 km/t og mistet kontrollen totalt med mine Race Kings med maks luft-trykk. Jeg klarte vaklende å få stoppet på en 30cm smal sti og fikk satt foten i bakken. Heldigvis. Jeg prøvde meg litt videre på sykkelen men det gikk rett og slett ikke. Egne stiegenskaper sammen med sleipe røtter og såpeglatte svaberg gjorde at de neste 2-3 kilometerne gikk til fots på umerket sti. Planen om å komme seg rundt Tunevannet endret seg fort til å finne veien ut av ukjent skog.

Etter å ha vasset 50 meter gjennom ei myr med myrvannet sildrende inn i skoene både ovenfra og nedenfra kom jeg meg endelig inn på blåmerket sti. Med spor etter andre syklister. Fremdeles kom mitt mot, mine egenskaper og utstyr til kort og jeg fortsatte til fots i håp om at denne blåmerkede stien endte opp et sted med grus eller asfalt. Etter "en evighet" (en halvtime kanskje) begynte jeg å ane hustak mellom trærne og jeg kom til slutt ut på Bakkelifjellet og fant derfra veien ned til Tunevannets bredder før turen gikk hjem via Tunejordet og en liten tur innom Biltema for å kjøpe låseringtang.Har en Reba som trenger full service og har lenge manglet denne tanga.

Pøsende regn, null regntøy og litt småkjølig vær. Normalt sett en mekkedag i furtebua. Heldigvis ble det tur. Jeg hadde glemt hvor fantastisk deilig det er å sykle i sommerregn. Resultatet ble årets deiligste tur hittil. Det er nesten så jeg ønsker meg flere regnværsdager.

Dette har du selvsagt helt rett i. Vi har alle forskjellige forutsetninger. Du uttaler deg som om jojo-slanking er en frivillig greie. Det er det så definitivt ikke. Jeg har en spiseforstyrrelse som jeg utredes for "as we speak". Dette har jeg ikke fått hjelp til tidligere. Samtidig elsker jeg å trene hardt og mye. Erfaringsmessig er det små, små detaljer som kan ødelegge for lange, gode perioder med både riktig trening og kosthold og sende meg rett inn i måneder med full oppblomstring av denne spiseforstyrrelsen.

Som sagt får jeg nå endelig hjelp til å finne ut av mitt problem. Derfor er mitt prosjekt/eksperiment #10kilo4uker (se hashtag på twitter) hverken et skippertak eller starten på en ny jojo-tur. Jeg kommer til å henge på nakken til både overvektsklinikken og fastlegen så lenge jeg føler behov for det. Tilbakefall skal ikke skje igjen.

Halvveis inn i eksperimentet ser jeg at jeg nok ikke klarer antallet kilo men jeg har en ferie hvor jeg storkoser meg på sykkelen mens jentungen er på skolen. Så får det heller stå sin prøve om jeg går ned 5, 7 eller 10 kilo disse 4 ukene. Hittil på 2 uker (i morgen) har jeg knerta 4,5 kilo uten å være sulten en eneste dag. Ståldisiplin på kosten og mange sykkelturer hver uke i kombinasjonen kort+hardt og langt+rolig gir meg en god start på en varig endring av livsstilen. Tungen på vektskålen er at jeg denne gangen faktisk får hjelp til å hindre eller redusere virkningene av et tilbakefall.