Hesjedal inn i mørket

Syklister doper(t) seg i hovedsak for å vinne, ikke for å tjene penger.
Svært få tolvåringer som bestemmer seg for å bli ballspill-eller sykkelproffer har fet lommebok som drøm.

Temaet er litt mer komplekst enn at de grådigste doper seg og får resultater. Det er ikke mer enn femten år siden det kun var et tyvetalls sykkelryttere som hadde gode lønninger, resten gikk nærmest for lut og kaldt vann.

Da er vi nok svært uenige om hvorvidt penger er en viktig motivasjonsfaktor for å gjøre det bra.

12-åringer er ennå idealister med heltedrømmer og ikke ødelagt av voksen grådighet.

Der trur jeg du tar svært feil så fort du kommer deg litt ned i Europa. Det er kanskje ikke målet når man er 12. Men det blir det veldig fort.

Mange starter nok med å dope seg for å bli proff, noe som gjør at man kan leve av idretten sin.

Som Alpers sier er det ingen tolvåringer som bestemmer seg for å drive med sykkel (eller annen idrett) for pengenes skyld. De sykler fordi det er gøy. De finner senere ut at de er sinnsykt flinke. Og ser etterhvert at en proffkarriere er et av deres beste alternativer.

Det finnes jo unger som blir kjørt hardt av foreldre fra tidlig alder, men de mister gjerne sykkelgleden tidlig i tenårene. Hvor mange av de har man blant proffene?

For bare noen få år siden var det gjennomsnittlige lønnsnivået veldig lavt. En håndfull med toppryttere tjente mer enn resten av lagkameratene til sammen. Selvsagt har du rett i at noen av de grådigste valgte å dope seg, men dette gjaldt bare noen veldig få. Majoriteten dopet seg for å kunne få noe av det lille pengene var igjen. For å overleve.

Retorikken din antyder at det var synd på dem. Hvilket det selvfølgelig ikke er eller var. "Man måtte bare" høres ofte, hvilket er en bløff, i beste fall et selvbedrag. Mulig jeg sparker inn åpne dører her.

Jeg ser fortsatt ikke hvorfor dette skal være et argument mot at ryttere doper seg av økonomiske årsaker, eller at det ikke er mye penger i sykkelsporten.



Du skal ikke se bort fra at mange også dopet seg fordi de ble/følte seg tvunget til det av en grådig lagkaptein eller lagleder som hadde investert så mye av penger, tid og krefter i å vinne sykkelløp at han gikk over stokk og stein for å oppnå målet. Da måtte man dope seg hvis man i det hele tatt skulle få drive med det man elsket - uansett hvor mye penger man kunne få for det. Jeg har inntrykket av at Lance Armstrong og Johan Bruyneel var et slikt kobbel av lagkaptein og lagleder.

Det er nok flere grunner til at syklister og andre toppidrettsutøvere doper seg, men personlig så tviler jeg sterkt på at pengene er den største motivasjonen. Det å vinne, enten selv eller bidra til at laget vinner, er der hovedmotivasjonen er.

Det er definitivt ikke for mye penger i sykling og jeg tror ikke at mer av det, som det har blitt de siste årene bidrar til økt bruk av doping.

Jeg synes ikke synd på dem, men jeg har likevel full forståelse for hvorfor de gjorde som de gjorde. Veldig få syklister hadde noe mer enn grunnleggende utdanning og hadde ikke noe annet enn sykkelsporten. Jeg tror ikke mange av oss hadde valgt annerledes i samme situasjon, selv om vi liker å tro det. Derfor er jeg forsiktig med å fordømme ryttere, selv om jeg fordømmer handlingene deres.

Det er forskjeller på ryttere som Lance, som har tjent fett på seirene sine, og hjelperyttere som har presset og tvunget til å dope seg. Nettopp for å unngå å miste levebrødet sitt. Mesteparten av doperne er i den siste kategorien. Da blir det feil å si at alle doper seg for økonomisk gevinst.

Hva er det vi egentlig krangler om? Jeg har bare lest noen få kommentarer og kom egentlig bare med en tilleggs-kommentar til det Alpers skrev. Så det kan godt hende det har gått meg noen innlegg hus forbi. Og jeg er egentlig ikke uenig med noen dere.

Uansett da, det er lite penger i sykkelsporten som sådan, og det var langt mindre for tyve år siden. Hesjedals innrømmelse gjør ikke akkurat at jeg plasserer ham i båsen som økonomisk lykkejeger.

Det er nok sant at det er mindre penger for de fleste enn f.eks. i fotbaII, men sponsoravtaler og bonuser for de beste gjør det attraktivt å dope seg, og det kan ta med seg mange av lagkompisene på veien.

Jeg synes du undervurderer pengenes makt i sykkelsporten.

Vi krangler ikke. Jeg har i hvert fall ikke noe ønske om å heve temperaturen.

Krangling ble feil begrep. Ble bare sånn da jeg fyrte av innlegg rett før jeg løp på jobb.