Eh... Nå hørtes det akkurat ut som at du sa at hvis noe bra ikke blir hypet så klarer ikke folk å skjønne at det er bra.

Jeg velger å snu på det å si at bra design blir populært og klassisk fordi det er bra, ikke fordi det blir opplest og vedtatt av noen eksperter eller trendnisser at det er bra. Selvfølgelig vil det alltid være noen som ikke klarer å sette pris på godt design hvis ikke de først blir fortalt at det er godt design. Litt som høyttalerkabler som høres helt like ut helt til du betaler 3000,-/meter for den ene. Da høres den plutselig mye bedre ut.
Nei, jeg ordla meg nok litt feil. Jeg følte noen over sa at de kjøpte det kun fordi de likte uttrykket, og ikke brydde seg om at det var et designerobjekt etc. Poenget mitt er at jeg har litt vanskelig for å tro at det er den 100% isolerte og eneste motivasjonen. Da tror jeg nemlig man veldig sjelden hadde truffet akkurat på de aller mest kjente designerobjektene gjennom historien, i konkurranse med alt annet som blir markedsført der ute i dag. Jeg tror at folk oppsøker disse nettopp fordi de er det de er, og ønsker å ha disse symbolene...men velger å jukse seg til statusen de tilsynelatende gir ved å kjøpe kopier.
Nja, det er vel ikke sikkert? Hvis jeg f eks får lyst på en tro kopi av en "slik lenestol i stål og skinn uten armlener" så er det jo mye enklere å bare si at jeg har lyst på en kopi av en Barcelona-stol av Mies van der Rohe. Det er jo i tilfelle ikke fordi jeg er opptatt av at det er en Mies van der Rohe-stol, men fordi jeg er opptatt av akkurat den formen.
Hvorfor er du opptatt av akkurat den formen? Det er vel antagelig muligens fordi den designeren kom opp med noe som en samlet bransje var enige om at var lekkert som fy, og dermed skapte blest rundt det. Formen er jo Mies van der Rohe...det er litt motstridende å prøve å skille de to tingene fra hverandre.
Enig hvis det er snakk om kopiering av nålevende designere, men derimot ikke når det er snakk om design som har gått inn i historien på en slik måte at det er blitt en del av den kollektive bevisstheten og kunsthistorien. Da mener jeg en fabrikk som lager kopier ikke er verre enn et trykkeri som lager lovlige kunstreproduksjoner.
Agree to disagree. En fabrikk som prøver å tjene penger på noen andre, uten noen relasjon eller royalties har vi nok av i alle bransjer, og jeg mener man burde unngå å hjelpe dem økonomisk. Har nok venner i klesbransjen, skobransjen og andre bransjer som er utsatt for dette - og det river ned en rekke verdikjeder.
Men hva hvis en nålevende kunstner har laget fem litografier som er så geniale at den første blir solgt for en million og kunstneren sparer de andre fire for å selge dem når han trenger penger. Er det da greit å selge åpenbare reproduksjoner fordi det bare finnes fem originaler i hele verden? Hvis man svarer nei på det spørsmålet så er det sannsynligvis fordi man tror at verdien av de andre fire originalene blir minsket ved at markedet fylles av kopier. Hvis man svarer ja på spørsmålet så er det sannsynligvis fordi man ikke tror at reproduksjonene minsker verdien av originalene. Jeg ville ha svart ja, det er greit.
Det er vel derfor det selges trykk? Autorisert av kunstneren.
Reproduksjoner finansierer evt. bransjen nevnt over.
Hvis jeg kjøper en kopi av en Barcelona-stol så er det bare én gruppe mennesker som blir lidende, og det er de som har kjøpt en original Barcelona-stol og har gjort det ikke bare fordi de liker designet, men også fordi de ønsker statusen som følger med å ha originalen. De føler sikkert at statusen blir litt svekket av at hvem som helst kan gå ut og kjøpe en tilsynelatende lik stol. (Det er selvfølgelig ikke noe galt i å ha lyst på en originalstol fordi den gir en glede på flere plan enn det rent visuelle og at den eventuelt er god å sitte i. Men den gleden burde ikke bli forminsket av at andre folk kjøper kopier.)
Nei, du finansierer også de som selger produkter som utfordrer forhandlernettverket rundt de opprinnelige produktene.
Nei, det var vel litt klønete skrevet kanskje. Poenget lå i det jeg skrev om å la designeren få penger til å kunne fortsette å produsere godt design. Hvis designeren bare ligger ved svømmebassenget hele dagene og det har gått tjue år siden han produserte noe av verdi så ser jeg ikke noen grunn til at jeg skal være med og sponse hans livsstil.
Jeg gjør det glatt.
De som pusher grenser og kommer frem til noe nytt og genialt som hylles av mange nok til å gi ham en slik livsstil, får lett mine penger før de som ikke evner å skape noe, men kun kopierer det eksisterende. Hva godt bidrar de med? Og antagelig ligger de ved bassengkanten de også...fortjener kopierne pengene mer enn designeren? Ikke for min del
