Handle replica av designmøbel på nett?

Er det noen som har erfaring med å handle replica av designmøbel på nett?
Denne butikken dukket opp i en reklame på facebook.
www.voga.com/no/the-ox-chair-replica-3.h...campaign=Criteo
Og stolen er jo cool.
De påstår det er lovlig, så jeg vil helst slippe en debatt om moral her.
Vil gjerne vite mer om kvalitet og kanskje noe rundt det praktiske med importen.

Jeg har handlet fra designers revolt. Helt greit, men ikke finish som originalen.

http://www.klikk.no/bolig/inspirasjon/article726530.ece

Det er lov. Greien er at det ulike regler for designrettigheter i forskjellige land. I Norge er, så vidt jeg husker, varighet på designrettigheter ganske lang, 75år eller noe slikt. I uk er denne vesentlig kortere. Det vil si at de kan selge replikaer uten å betale lisens til rettighetshaver. Som privatperson har du lov å kjøpe disse replikaene og importere dem. Har kjøpt to lamper fra voga. Artisjokklampen, som var en av de jeg kjøpte, kostet 10% av lisensiert replika som selges i Norge.

Edit: fant denne
http://www.dinside.no/916832/kjoper-designkopier-fra-storbritannia

Dette er lov, men personlig er det utelukket å kjøpe kopier fordi det ikke gir meg samme eiegleden. Hva er grunnen til at du ønsker å kjøpe en kopi? Dersom det var lovlig å kjøpe en fake Rolex, ville du gjort det?

Kopier er helt greit, for meg er det fasongen og ikke snobberiet som er viktig. At republic of Fritz tar 50-80.000 for egget er bare latterlig, håndtverksmessig er det ingenting i den stolen som skulle kunne forsvare en slik pris bortsett fra snobberi!

Samme med Louis Poulsen sine AJ lamper som jeg har fire kopier av hjemme. Kopiene kostet meg ca 1250 stykket, mens en original koster 5700!

Vurderer nå ny lenestol og jeg kommer til å kjøpe en kopi her også.

Kjøp av kopimøbler til privat bruk er 100 % lovelig, mens import for salg er forbudt. Som nevnt så har ikke designretten like lang varighet i England som i Norge eller Danmark og det er derfor fritt frem etter 25 år.

Har handlet 2. stk PK22 fra Voga.com og var veldig fornøyd med kvaliteten. Jeg liker i utgangspunktet å handle orginalt, men med en prislapp på 30 000 kr per stol og en hund som gjerne skal "rette ut gresset" på skinnstolen så var det uaktuelt å bruke 60 000 kr på to stoler. Dessuten er det 33 år siden designer Poul Kjærholm gikk bort, så jeg føler ikke at jeg stjeler noen sitt åndsverk.

Lightinthebox.com . Her er det sykt mye...

Finner ikke replica møbler?

Interiør iallfall

Nei GeirK, jeg ville ikke kjøpt en fake Rolex. Selv om det kanskje ikke er sammenlignbart, har jeg en ekte D&G som jeg er fornøyd med.........
For øvrig fikk jeg vel de svarene jeg ønsket. Lovlig å selge, lovlig å kjøpe og helt grei kvalitet.......

Det mest skremmende er at butikken reklamerer på Facebook. Mitt inntrykk er at det stort sett er "to good to be true"-firmaer som annonserer der..

Jeg bruker WOT, og får grønt lys, men det er få som har gitt tilbakemelding da. Serveren er i hvert fall i England. http://www.mywot.com/en/scorecard/voga.com?utm_source=addon&utm_content=rw-viewsc

Jeg synes ikke møbler produsert med eller uten lisens er noen god sammenlikning med fake klokker. Ingen av møblene er jo ekte uansett? Spørsmålet er bare om man skal betale premium pris for å kunne si til vennene sine og seg selv at de er "ekte". Man kan argumentere for kvalitetsforskjeller, men med mange tilbydere av ulisenserte møbler vil det sikkert finnes både god og dårlig kvalitet.

Med fare for å havne i en lang diskusjon med kverulanter, blander man etter min mening sammen design og merkevare her. Møbelprodusenter som benytter et design som tidligere var beskyttet av en mer eller mindre tilfeldig møbelprodusent bedriver ikke kopiering. De lager møbler etter samme (lovlige design) som en møbelprodusent tidligere hadde enerett til.

Det mange også glemmer er at de møbelprodusenter som hadde enerett på design ofte har endret designet og produksjonsmetoder fra den opprinnelige. Slik at hvis du kjøper Lounge Chair fra Miller i dag er ikke den identisk med den du kunne kjøpe i 1956. Når den ikke er identisk, er den da original?

Klokker er jeg også glad i: Her kopieres design, men ikke merkevare. Om du foretrekker Rolex Submariner eller Omega Seamaster er en smakssak, men designet er uansett temmelig likt.

Jeg har kjøpt møbler som enkelte (feilaktig) omtaler som originale og jeg har kjøpt møbler som lages av andre enn den møbelprodusenten som tidligere hadde enerett. Jeg var først skeptisk til finish og kvalitet fra de sistnevnte produsentene, men skulle ha det på hytta og tok sjansen. Jeg gikk for en litt dyrere produsent og det er 2 ting som slår meg: (1) Det er ikke nødvendigvis billig, (2) kvaliteten er svært bra og fullt på høyde med de møblene jeg har kjøpt fra f.eks. Vitra, Miller og Hansen.

Når det er sagt så er det nok mange som vil mene (og jeg er blant de) at Herman Miller har spilt en stor rolle i utviklingen av moderne formspråk for møbler, og de fortjener stor annerkjennelse for dette. Jeg kan forstå at det kan gi eierglede å eie et møbel laget av et slikt firma for de som er særlig opptatt av designhistorie. For andre er eiergleden kun knyttet til en merkevare (ofte omtalt som snobberi). Jeg mistenker at det siste er det vanligste.

Så råd? Kjøp det designet du liker til den prisen du liker og bry deg mindre om merkenavnet til møbelprodusenten. De vanlige reglene gjelder: Pris og kvalitet henger sammen. Designet er (ofte) ikke noe mindre originalt enn «originalen».

En problemstilling med disse ikke-ekte reprpduksjonene er at annen-håndsverdien er lik null.

Kjøper du en original Eames, Wegner, Jacobsen eller tilsvarende vil møbelet stige i verdi snarere enn å falle, i hvert fall hvis du kjøper en original, original, altså ikke en moderne ekte replika.

Vi kjøpte 6 Grand Prix-stoler på Lauritz.com for noen år siden og solgte fem av dem 3 år senere for mer vi betalte for alle seks ink moms og fortolling osv.

Nå har vi seks originale Eames spisestuestoler i glassfiber, ikke i plast slik reproduksjonen er. Disse holder seg i verdi i årevis. Dette gjør dem både miljøvennlige og lønnsomme på sikt.

Det krever talent å finne opp noe nytt, det krever manglende yrkesstolthet å bare kopiere noen andre.

Det du betaler for er ikke snobberi, men den som har fortjent pengene. Den du velge å betale penger til, er de som bare gir faen og kopierer noen andre.

Altså det motsatte av hva du har gjort med sykkel

Det Øyvind sa. Og om prisen for originale objekter gjør at det smaker dårlig, kan man jo gjøre en innsats for å finne dagsaktuell design som har potensiale til å bli klassikere. Merker som Hay, Muuto og Gubi lager mange gode produkter til relativt greie priser, og som også kan komme til å vokse i verdi.

Selv synes jeg det er mer interessant å lete etter designprodukter i denne kategorien, selv om vi også har noen klassiske ting hjemme.

Helt enig med det du sier der.
Om man vil at designbransjen skal gå videre, og ikke har råd til originaler av klassikerne - så invester i noe nytt man liker. Det å betale penger til de som bare kopierer er en blindvei.

Delvis enig mtp talent, men Fritz Hansen har ikke fortjent pengene. De har like lite funnet opp egget som det designers revolt har gjort. Hva Fritz Hansen betaler i Royalties vet jeg ikke, men jeg tror ikke overprisen dere skyldes royalties til opprettshaver. De som har fortjent å få betalt mye erde som selger en original fra 60-tallet, men ikke for en kopi fra 2013 uansett hvem som har produsert den.

Vedrørende annenhåndsverdi så vil jeg påstå at en lisensiert kopi ikke er i nærheten i å holde sin verdi slik som den ekte originalen. Og når jeg da ikke tillegger annenhåndsverdi noe verdi i mine valg er ikke dette noe argument for meg.

Når det gjelder fremtidige klassikere syns jeg mange av dem er for kostbare i forhold til hva de gir. I mine øyne er fremtidige klassikere de som har funskjon og der utseende er et resultat av funskjonen. Dette er det ikke mange designere i dag som følger. Jeg føler mer at designere i dag er mest opptatt av utseende deretter funskjon.

Deter nå mine 2 cents

La oss si at Kaféterassen av van Gogh er mitt favorittbilde og jeg har lyst å ha det i stua slik at jeg får nyte det hver dag. Da har jeg alternativet mellom å kjøpe en god reproduksjon eller originalen. Siden originalen er litt utenfor mitt budsjett så ville jeg måtte ta til takke med en reproduksjon. Men dere mener altså at jeg burde holde meg til å se dette bildet med noen års mellomrom i original på museum, eller se små bilder av det i bøker eller på dataskjermen, fordi jeg ikke er rik nok til å kjøpe originalen til min egen stuevegg?

På samme måte er det med mye design. Det finnes stoler jeg synes er veldig pene å se på og som jeg gjerne kunne tenke meg å ha i stua. Men siden jeg ikke har råd til originalen så kjøper jeg heller en kopi. Og grunnen til at jeg gjør det er at jeg liker design. Jeg liker formen og uttrykket i denne stolen og har lyst å hvile øynene på den så ofte som mulig. Da driter jeg i om jeg har en original stol eller ikke, så lenge uttrykket er identisk.

Men, det over gjelder selvfølgelig bare hvis designeren enten er død og hans familie gjeldsfri, eller hvis designeren allerede er søkkrik og faktisk ikke trenger mine penger i tillegg. Å kjøpe kopier av ting hvor designeren fortsatt trenger pengene for å lage nye spennende møbler blir noe annet.

Hvis man synes kopier av ting til døde designere er galt så mener jeg det må ligge et snev av snobberi i bunn. Når man selv har betalt 70 000,- for en lenestol så er det jo litt irriterende at plebeiene kan gå og kjøpe en til synes identisk lenestol til 8000,-.

Tja...
En møbeldesigner designer en serie nye produkter rundt et konsept/tema/uttrykk som vedkommende har brukt ekstremt med tid og testing for å komme frem til. Mange har tatt mye opplest og vedtatt og kastet ut av vinduet, og tenkt langt utenfor boksen av hva man finner - og de re-definerer ofte smaken til folk. Hvis folk kun hadde vært ute etter et uttrykk, hadde de ikke kjøpt reproduksjoner av kjente designermøbler - fordi man da ikke vil visst hva som var akkurat det, og hva som var noe helt "vanlig". Når man til og med poster her inne navnet på designeren og produsenten av originalen sier det seg selv at man absolutt er bevisst på å kjøpe noe fra akkurat den designeren, og ikke fordi man tilfeldigvis har funnet noe. Altså har arbeidet til den designeren som har brukt tid og energi på det faktisk oppnådd at man får lyst på akkurat det han har skapt. Og det å kjøpe kopier av det gjør at man egentlig putter penger i lommene på de som bare vil snylte på andres kompetanse og tidsbruk rundt det å skape noe nytt. Alle kan kopiere...det er bare å gå inn på www.alibaba.com og finne en produsent, ta kontakt, sende over bilder av det du vil ha, og så får du en replica/kopi.

Men jeg er uenig i at man kan sidestille malerier og møbler i denne sammenhengen. Et maleri er noe helt unikt, som det kanskje finnes 1-5 originaler av. Men et print av bilde er fortsatt det samme bilde. Enig i noe av det du sier om møbler også, men uenig i at man moralsk sett kan kjøpe kopier hvis designeren har blitt rik. Hvorfor skal suksess være en formildende faktor? Hvem skal i så fall bestemme når en designer er rik nok? Skal man evt. avgjøre selv, og hva om designeren bruker mesteparten av pengene sine på å hjelpe kreftofre, fri Tibet etc? Er det da mer eller mindre feil å kjøpe en kopi osv osv osv.

Eh... Nå hørtes det akkurat ut som at du sa at hvis noe bra ikke blir hypet så klarer ikke folk å skjønne at det er bra. Jeg velger å snu på det å si at bra design blir populært og klassisk fordi det er bra, ikke fordi det blir opplest og vedtatt av noen eksperter eller trendnisser at det er bra. Selvfølgelig vil det alltid være noen som ikke klarer å sette pris på godt design hvis ikke de først blir fortalt at det er godt design. Litt som høyttalerkabler som høres helt like ut helt til du betaler 3000,-/meter for den ene. Da høres den plutselig mye bedre ut.


Nja, det er vel ikke sikkert? Hvis jeg f eks får lyst på en tro kopi av en "slik lenestol i stål og skinn uten armlener" så er det jo mye enklere å bare si at jeg har lyst på en kopi av en Barcelona-stol av Mies van der Rohe. Det er jo i tilfelle ikke fordi jeg er opptatt av at det er en Mies van der Rohe-stol, men fordi jeg er opptatt av akkurat den formen.


Enig hvis det er snakk om kopiering av nålevende designere, men derimot ikke når det er snakk om design som har gått inn i historien på en slik måte at det er blitt en del av den kollektive bevisstheten og kunsthistorien. Da mener jeg en fabrikk som lager kopier ikke er verre enn et trykkeri som lager lovlige kunstreproduksjoner.


Men hva hvis en nålevende kunstner har laget fem litografier som er så geniale at den første blir solgt for en million og kunstneren sparer de andre fire for å selge dem når han trenger penger. Er det da greit å selge åpenbare reproduksjoner fordi det bare finnes fem originaler i hele verden? Hvis man svarer nei på det spørsmålet så er det sannsynligvis fordi man tror at verdien av de andre fire originalene blir minsket ved at markedet fylles av kopier. Hvis man svarer ja på spørsmålet så er det sannsynligvis fordi man ikke tror at reproduksjonene minsker verdien av originalene. Jeg ville ha svart ja, det er greit.

Hvis jeg kjøper en kopi av en Barcelona-stol så er det bare én gruppe mennesker som blir lidende, og det er de som har kjøpt en original Barcelona-stol og har gjort det ikke bare fordi de liker designet, men også fordi de ønsker statusen som følger med å ha originalen. De føler sikkert at statusen blir litt svekket av at hvem som helst kan gå ut og kjøpe en tilsynelatende lik stol. (Det er selvfølgelig ikke noe galt i å ha lyst på en originalstol fordi den gir en glede på flere plan enn det rent visuelle og at den eventuelt er god å sitte i. Men den gleden burde ikke bli forminsket av at andre folk kjøper kopier.)


Nei, det var vel litt klønete skrevet kanskje. Poenget lå i det jeg skrev om å la designeren få penger til å kunne fortsette å produsere godt design. Hvis designeren bare ligger ved svømmebassenget hele dagene og det har gått tjue år siden han produserte noe av verdi så ser jeg ikke noen grunn til at jeg skal være med og sponse hans livsstil.

Mye interessant her, og jeg ser begge sider. For meg er fake fake, og jeg tror rett og slett jeg hadde irritert meg over å forklare til eventuelle middagsgjester at "det er en kopi av.."

Støtter forøvrig forslaget om å heller handle av up and coming designere. Møbeldesign er fortsatt i utvikling selv om det ser ut til å være lengre mellom de virkelig banebrytende. For min egen del går en bestilling på vegglamper til et nyoppstartet designhus i nederland som ingen har hørt om (ennå) via indiegogo.com denne uken.

Dette er et av mine favorittbilder, og det er også utenfor mitt budsjett. Men jeg har valgt å gå på kunstutstillinger og kjøpe noe fra samtidskunstnere jeg har råd til, fremfor å få en replika laget. Viser seg at jeg liker mye forskjellig kunst Så mitt forslag er: gå ut, utvid kunsthorisonten, og kjøpe noe fra en up-and-comming kunstner.

Mange interessante poeng her, som også stiller nye spørsmål:
- Hvor mye av prisen på en gitt møbel er for å dekke utgifter / gevinst behov; og hvor mye er for å gjøre vare eksklusiv, som igjen gjør at den appellerer til en viss kundegruppe?
- Skal den enkelte egentlig prøve å ta moralske vurderinger om hva produsenten fortjener?

Et annet spørsmål er: ”hva gjør det med deg å eie en billig kopi?”
Dan Ariely har forsket på dette, men da med fake solbriller; og det han fant er at når damer bruker fake solbriller, har de lettere å jukse / være uærlige på andre areaner også. Underbevisstheten assosierer seg med det å være en uærlig personer, og derfor en slik som lettere jukser.

Rådet er derfor, om du vil være en ærlig person, se om du finner et møbel du liker, som ikke er en direkte kopi av noe annet.

For en kort presentasjon av forskningen til Ariely, se en kort YouTube: http://www.youtube.com/watch?v=jOG8L6o1Btw
Eller http://danariely.com/2009/12/15/nyt-year-in-ideas/
.. eller les boken hans

Hva hvis man eier et trykk laget av artisten selv?
Erika Iris kan lage custom orginaler på bestilling, men stort sett selger hun trykk av sine egne bilder.

Jeg har en av hennes tape-art på veggen hos oss. Prisen på trykk synes jeg er innafor, turte ikke spørre hva hun skulle ha for en original.

Det ene utelukker jo ikke det andre. (For ordens skyld kan nevnes at jeg ikke tror vi har en eneste reproduksjon på veggene hjemme. Enten kjøpt, fått eller arvet altsammen. Det hjelper å ha kunstnerforeldre. )

Jeg går ut fra at han har tatt det med i beregningen, men likevel, jukser de fordi de har kjøpt solbrillekopier eller har de kjøpt solbrillekopier fordi de er juksere?

Eksperimentet han kjørte gikk ca. som dette:
Ariely fikk en last med originale designer solbriller fra en Designer, for å eksperimetere med.
Respondentene tok en test. Så helt uavhengig av svarene, fikk de beskjed om at enten var de ”sånne som ville bruke fakes” eller ”du er sånn som ville bruke originale”.. og så fikk de utdelt briller, som de brukte for del to, (Del to var å vurdere kunst). I del tre, som er den egentlige teste, fikk de en oppgave hvor de kunne tjene på å jukse. De som hadde fått ”fakes”, jukset mer.
Alle fikk i praksis de samme originale design brillene, eneste som var forskjellig, var hva de trodde det var.
Eller for å si det på en annen måte, han har kontrollert for det meste, som han måtte for å få funnene publisert og anerkjent i vitenskapelige tidsskrifter

Vel verdt å se videoen hvor han beskriver den.

Veldig kule bilder!