svenskt perspektiv på norsk mtb

Jeg har nevnt sønnen din flere steder etter WC jeg så syntes det blir feil av deg å si at jeg ikke nevner han. Og selvsagt syntes jeg det er leit Eirik ikke satser sykkel. Fyren kommer rett fra treningssamling på ski og fortsatt blir på pallen. Eller kjører ikke ritt fra NM til VM med opperasjon imellom og lite sykling og blir 6. Selvsagt er det leit at han slutter da han er talent utover det vanlige. Ikke bare i norsk sammenheng men i internasjonal sammenheng.
Erik imponerte i helgen ingen tvil om det. Blir kjempe gøy å følge han videre. Men fordi om de andre har kjørt skulder mot skulder med han tidligere så blir det annereldes når man kjører mot folk som er bedre. For da får man plustelig tatt ut mer og må ta ut mer. Her viste Erik veldig bra takter i helgen. Og klare å presse seg.
Vi hadde flere topp 20 i helgen. Men vi skal ikke helt glemme bort at i Hafjell var det et sjeldent lite junior felt. Med de samme tidene så hadde vi vel knapt hatt noen av de som var topp 20 nå topp 40. Men igjen både Eirik og Erik hadde slik de kjørte i helgen vært helt i toppen uansett hvilket world cup de hadde vært. Så det er veldig gledlig.

Fremtiden i norsk sykkel har ikke sett dårlig ut på mange år. Alle årene jeg har syklet så har vi hatt folk som har gjort det bra eller passe bra i junior. Men de fleste av de gir seg. De henter for mye ut allerede i junior alder. Men igjen det er litt det som er diskusjonen her. Hvorfor blir svenskene bedre og de Norske stagnerer mer eller mindre etter junior klassen. Flere blir faktisk også dårligere.


BTW så trur jeg det å leke på sykkel ikke er en motsetning til å sykle fort allerede som junior. Flere av de største talentene vi har hatt har netopp bare lekt seg på sykkel feks Anders og Edvald. Fortsatt så leker bare Anders seg på sykkel men han kjører fortere enn de aller aller fleste her hjemme for det.

Men så det ikke blir missforstått så er det ikke slik at jeg ikke trur de som er i junior av de andre kan bli gode som seniorer. Langt derifra. Men da må man mtaches riktig samt være "proff" over menge år. Jo eldre klasse man kommer i jo hardere blir det. Junior kjemper man mot to årsklasser, U23 4, Senior 18.

Så blir spennede å se fremover hvem som fortsetter og hvem som tar steget opp og tar syklingen skikkelig på alvor når de blir U23. Er da det starter for fullt og man virkelig må ta de prioriteringene. For alt vi veit så er det fort den junioren som i dag er feks nr 10 som blir den beste senioren om 5 år.

Det var dette som jeg ville ha svar på (eller kanskje en bekreftelse):
Det er ingen motsetning mellom det å leke seg, og det å bli god. Men kanskje man blir skikkelig god litt senere dersom man har "lekt" mere enn man har "trent". Samtidig som risikoen for frafall blir lavere.

Bingo!

Jeg trur det. For når man kommer i senior så blir det mindre og mindre lek.

Dette er i grunn hele poenget jeg prøvde å få frem. Tror det å kjøre masser av kjedelig ensformig trening, er det som gjør at folk blir lei. som flere har vært inne på her, er det ikke sikkert det er det som skal til, for å prestere på høyt nivå. Hverken på junior eller senior nivå. Men er NTG og landslagsledelsen enig i det?

I siste MBR skummet jeg at det er en artikkel om "hvordan komme i god form "gratis"". Enkelt: sykle som vanlig, dra på i motbakker, ellers GØY!

Har fulgt med tråden noen dager og jeg må si den er kjempeinteressant, selv for en middelmådig mosjonist uten treningsambisjoner for ungene sine.
Det har blitt sagt masse fornuftig, men det mest åpenbare her må være en nedre vektgrense for unge syklister.
Å stå på streken med en masse pappagutter med svinedyrt utstyr når man selv "bare" har noe greit er jo ukult selv når man har blitt voksen. Alle som tenker seg tilbake til tidlige tenår husker jo hvor sykt teit man følte seg da.
At sporten totalt sett blir rimeligere for familiebudsjettet kommer inn som en bonus. Jeg kan bare snakke for meg selv, men 30000 spenn pluss brekkasje for å drive på med noe tåler ikke vår økonomi uten å skulle prioritere strengt.

Er det så åpenbart?

Inntil Erik fikk utstyrsavtale, har vi alltid kjøpt brukt. Den sykkelen lillesøster på 13 år nå bruker, har hun arvet fra storebror, som i sin tur kjøpte den av Henrik K. Dette var high-end ramme da den var ny. Etter at Erik hadde brukt den, så var gaffel og drivverk utslitt.

Jeg fant da en rimelig og bra gaffel på nettet, kjøpte 2x10 XT og nye bremser over nettet, og skrudde sammen sjøl. Hun "arvet" også et lett hjulsett (NoTubes Podium) fra storebror, da han gikk over til 29". Hun har dermed et ekstra hjulsett til bruk på ritt. Jeg vurderer det slik at det er mindre å tjene på å selge dette hjulsettet, enn å beholde det til eget bruk. Hvis hun velger å fortsette med sykling, så vil hun jo kunne bruke dette hjulsettet i mange år.

Resultat av alt dette er at hun nå har en lett sykkel som har kostet oss mindre enn om vi skulle solgt ramma og kjøpt en "rimeligere" men tyngre sykkel til henne. Da er det litt dumt om hun ikke skal få bruke den.

Nå er jo det sikkert en sunn måte. Men hadde det ikke vært helt det samme bare billigere hvis den første sykkelen dere hadde kjøpt kostet mindre? Det blir det samme med brukt kjøp etc selv om det blir en vektgrense, bare at alt blir billigere. Noe jeg ikke skjønner her?

Jeg kan bare snakke for meg selv, men ja som sagt så synes jeg det er åpenbart. Jeg kunne nok ha gjort som deg, leite på bruktmarkedet, bygge "rimelige" rittmaskiner mm, men det er ikke alle som har noen rundt seg som kan gjøre sånt. Og da er vi innpå en annen veldig klok refleksjon gjort ganske tidlig i tråden som handlet om hvor viktig det var for miljøet å ha de som er med uten noe særlig ambisjoner annet enn at det bare er for at det er gøy. Min påstand er at det blir litt mindre gøy når noen kan sitte i bussen å skryte av prisen på hjulsettet......ungdommer er som kjent litt sårere enn oss voksne på sånt.

Godt poeng

Minstemann har en sykkel fra Islabikes. Den var "rimelig", rundt 5.000 kr (alt er relativt, selvsagt). Han er bruker nr 2 på denne. Bremsene som fulgte med sviktet, det samme gjorde framgiret. Da satte jeg på noe gammelt XTR som jeg hadde liggende (det blir litt sånn når man driver og mekker litt sjøl...) Med en "XTR-sperre" for barn så måtte jeg ha kjøpt noe annet.

Misforstå meg rett - jeg er ikke motstander av tiltak for å begrense utstyrshysteriet. Noe er da også gjort, som f.eks. forbud mot karbonhjul i klassene under junior. Men det er ikke lett å lage regler som funker. Diamant f.eks, er vel billige sykler som er lette? Og kanskje allikevel sterke nok til lette unger?

Jeg har mest tro på holdningsskapende arbeid (selv om det høres ut som en floskel). Vi jobber med dette også i langrenn... F.eks ikke ta i bruk fluor før tidligst (og da bare) på hovedlandsrennet.

Jeg trur langt i fra at Vektgrense gjør at de begynner å sykle fort. Men i barneklassene (under junior) syntes jeg det burde vært vektgrense. Jeg personlig ser ingen ulemper med dette kun fordeler.

Når alt kommer til alt så veier sykler fort over 10 kg med pedaler etc hvis man ikke er veldig nøye med å lette det.
Det er bedre å ha en sykkel med XT/SLX hvor man har råd til å holde det i stand enn å ha en med XTR hvor man ikke har råd til i skifte deler. En annen ting er at det jeg syntes er rart er at når jeg skrev utstyrsbloggen for en stund siden. Så var det utrolig mye bransjefolk som var helt enig. Altså de som tjener penger på det. Men ganske mange foreldre som var uenig.

Men dette er jo bare en ting av mange i diskusjonen her. Alt i alt har det jo kommet fram mye bra her.

Vi få se hva som skjer fremover. Vi er et lite land med få innbyggere med vinter halve året flere steder. Men samtidig så er det mye penger her i landet så det burde absolutt være mulig å kunne satse utrolig bra.

For egen del så har jeg lyst til å trene en del unge i tiden fremover. Så får vi se hva som skjer og om det jeg har tru på fungerer i hele tatt. :-)

Problemet rundt utstyrsjaget tror jeg er og blir en lei nøtt og løse!
Likevel tror jeg klubbtrenere også kan spille en viktig rolle i det å skape en annen holdning til utstyr i en treningsgruppe!

Jeg tror fortsatt på at det som gjøres i klubbene, og spesielt som trener har mye å si for hvilken utvikling man ønsker fremover.
I den forbindelse kunne det være interessant om NCF eller kretsene arrangerte trener-samlinger, hvor man tar opp nettopp disse temaene som blir skrevet om i denne tråden!

Men det blir feil å "nekte" foreldre å smøre 15-åringene sine ski med fluor i skiklubben for å holde nivået nede, er jo veldig kjipt å oppleve at folk glir i fra deg på flatene... Har selv opplevd å være førstemann på toppen av en lang bratt bakke(hvor det var om å gjøre å være sterkest) for å så å bli glidd i fra nedover uten sjans til å ta dem igjen... Det var forøvrig bare ett lite ren...

Dette har vi diskutert mye olechr. Her er jeg helt på linje med Ola. Det er klart, vi er over gjennomsnittet interessert i sykling og utstyr. Men jeg tror vi er ganske representative for de fleste av "sykkelfamiliene" rundt om kring. tidligere, gjorde vi noen tankeeksperiment rundt vektgrense. Så fant vi fort ut at bransjen gjerne vil ha vektgrense, for de ville øke omsetningen i et segment med bedre fortjeneste. For familier med flere aktive, både blandt voksne å yngre, vil det antagelig bli økte kostnader med en vektgrense. For all del, hvis man vil ha hele startfeltet i 13-14 på fulldempede 29'ers, så bare kjør på. Det er holdningene og bevisstgjøringen om at SLX/XT funker like bra som XTR og at det er mindre vedlikehold, vi må jobbe med.

Det er klart at mange familier ikke har denne interressen og muligheten, så det jeg har gjort hos oss, er å tilby mange av de som ikke har så god greie på sykler. Både med valg av utstyr, men også med innkjøp og sammensetting av brukte deler, for å bygge tilpassede sykler. så i tillegg til at de har spart en del penger, har de også endt opp med bedre, lettere og mer tilpassede sykler. spesielt er vi veldig glad i dere, som skrur av alt av SRAM X9, X0 og XX og selger det til en billig penge :-)

Det må knuses noen egg for å lage omelett. Hvis man virkelig ønsker å lage bredde så må det tilrettelegges for det. Fort gjort å havne i MX fella hvor både penger/fatter som støtteapparat og mekaniker blir et absolutt must. Hvis man allerede har hatt bransjefolk som har vært villige til å lage en sykkel basert på noen spesifikaksjoner laget av et kompetent utvalg så synes jeg det er rart at man ikke har kastet seg på for lenge siden. At det blir litt dyrere for foreldreentusiastene er vel en billig pris for å være med på en aktivitet i vekst eller?

Hvis du virkelig trur at kostnadene blir større ved å innføre vektgrense ja da må du gjerne tru det. Men det er jeg 100 % sikker på at det ikke gjør. Det er ganske enkel matte. De som er nye i sporten kjøper sykler som ikke er så dyre. De som evnt har sykler vil i starten bare kunne kjøre med vekt i en overgangsperiode. Jeg kan også ganske mye om utstyr og deler. OG jeg får ikke det regnestykke til å gå opp at vektgrense betyr dyrere sykler. I løpet av noen år så er sporten billigere for alle. Også de som ikke er "sykkelfamiler".

Men trur vi bare må være enig om og være uenig på selve utstyrspunktet. :-D

Det var eksakt det samme NCF opplevde da vektgrense på 8kg ble innført på landevei, og grense på 10kg ble forsøkt innført på terreng (en formalfeil ved vedtaket gjorde at det dessverre måtte reverseres).
NCF adm, styre og GU ble nedrent av "sinnamail" fra foreldre....

Jeg er 100% enig med Ole når det gjelder utstyrsgreiene. Nå er jeg en skrotnisse som i veldig liten grad bryr meg om at jeg ikke har spesielt bra utstyr (eller klær, bil eller andre ting som er viktig for mange).

Det er en noe jeg ikke har klart å overføre til barna i like stor grad, så for de er det til dels viktig å ha kule mobiler, dingser, TVer, ferier osv. som de andre barna. Har heldigvis klart å holde dem unna sykkelverden, det hadde jeg aldri hatt råd til. Det får gå i svømming og ballspill, sporter som ikke krever all verdens utstyr for å "henge" med.

Sykkel er en dyr sport (eller hobby for min del), så det får holde med at gammer'n bruker unødvendig mye spenn på det

Det samme her. Og jeg kjøper ikke det man skriver om at det blir dyrere av å ha vektgrenser. At det ikke nødvendigvis blir tilsvarende billig som vektøkningen skulle tilsi er noe annet, men at SLX er billigere en XTR/XX er det vel relativt liten tvil om. At forhandlerne har litt større marginer synes jeg er et dårlig argument, så lenge at totalen blir billigere.

En vektgrense vil heller ikke ødelegge muligheten til å sette på et brukt XTR-gir, og noe annet highend. Er man så "uheldig" at sykkelen bikker under grensen så få man bruke en hundrings på å kjøpe en brukt setepinne på 400 gram og et styre på 300, så er man der man skal være.

De fleste som har vært unge kjenner nok igjen følelsen av at kompisene sitter med mye bedre utstyr/klær/annet enn de selv, og hvor ødeleggende det kan være for motivasjonen. Om man med enkle grep kan gjøre at færre ender med å slutte fordi man ikke føler at man har bra nok utstyr så er det verdt at det blir noen sure utstyrsgale foreldre rundt omkring.

Det må jo være et totalt neglisjerbart argument, ett kilo bly eller to for å legge inn i seterøret bør være utrolig billig å få tak i. Man trenger ikke kjøpe ny tyngre sykkel hvis eneste mål er å øke vekta.

I andre sporter med vektgrenser, som rally f.eks. så gjør man bilen så lett som mulig og så legger man på vekten på laveste punkt midt på for å skape best mulig vektfordeling. Så de som ønsker å bruke "alt for lett" utstyr kan fortsatt kose seg med en fordel, om enn noe mindre enn før...

Som ett av virkemidlene for å nå bredere ut vil jeg hevde at et samarbeide mellom en av de store aktørene/"produsentene" og forbundet med en målsetting om å sette opp et produkt som inviterer til litt lek i terrenget og som tåler litt røff bruk ville ha vært en god ide.
En alu ramme med littegranne slakkere styrevinkel enn 70.5 en Tora gaffel og slx gruppe, 12000 spenn og værsågod i morra kan du stille opp i det lokale knøtterittet på lik linje med alle de andre pluss at mora di gikk med på å bruke så mye penger på sykkel siden den også kan brukes frem og tilbake til skolen.Noen vil fremdeles ha entusiastiske fedre med partytelt, men du slipper ihvertfall å føle deg dust for at du (mora di) ikke hadde råd til den der scotten til 35000.

Det er fordi verditapet på eksisterende utstyr blir mye større. spesielt utstyr i den øvre skalaen, vil få et mye større verditap.Selvsagt kan man bruke bly e.l. men hva har man da oppnådd? For de som starter med terrengsykling og kun har unge med vektgrense, vil det nok bli endel billigere. Det vil i hvert fall ikke hjelpe, de som er i startgropen for å satse skikkelig og kanskje tenker på å ta noen turer utenlands. De vil definitivt få økte kostnader.

Dette ble akkurat som jeg advarte mot tidligere. Ikke ødelegg en god tråd, med å drasse inn utstyrsdebatten. Har ingen tro på regler for utstyr i den ene eller andre retningen, vil påvirke hvor mange og hvor gode terrengsyklister vi får i fremtiden.

Det er helt andre ting, enn utstyr, som må i fokus. I så måte startet dette som en lovende tråd

I BMX-racing har de egne rekruttløp og rekruttklasser.

Veldig fint for de som er nye og synes konkurranse virker litt skummelt.

Klubbene har også utlånssykler og utstyr til ferskingene.

Kalla mig jävligt konservativ, men om framtiden för norsk MTB ligger i att rekrytera flera undomar till sporten, borde enkelhet, tillgänglighet, lekfullhet vara det första ledorden, i stället för utrustning, vikt gränser, klasser mm.

Att rama in barns idrottande i fyrkantiga regler, tror jag bara hindrar mer än det bidrar till utveckling.

Det vil vel også være neglisjerbart, siden det finnes hav av marked for slikt for seniorklasser (hvis vi ser bort fra rammer etc).



Man oppnår jo vektgrensa? Samtidig som vektorienterte slipper å kjøpe tyngre utstyr, og høyere rekruttering siden det er flere som kan delta på det som de føler er like vilkår.



Ja, her burde det være system hos klubbene/kretsene som kunne stille med topp lånesykler til de som er gode nok til å være med internasjonalt. Tror ikke det er den store hopen uansett.



Jeg tror på det motsatte. Selv ønsker jeg ikke for egne barn at de skal begynne med aktiviteter som alpint og langrenn (aktivt) siden det er så enormt kostnadskrevende, men innen sykling er det egentlig ikke så mye som skiller utstyrsmessig mellom dyrt og billig hvis man har grenser på hva som er lov å bruke. Og sånn sett får man flere foreldre som er positive som fører til flere ivrige rekrutter.

(litt OT, beklager)
Opplevde også dette på sommer-NM i skiskyting (på rulleski altså) for noen år siden. En rulleskiprodusent stilte med identiske ski til alle - riktignok med ulike bindingstyper så man kunne bruke egne sko. Det funka bra - alle fikk like god gli og like bra feste.
Antakelig var det litt bedre å gå for de som var vant til å gå med konkurranseski/-hjul, mens for oss som bare hadde treningsski med myk gummi var det veldig uvant. Blant annet ble det sjukt glatt der hvor vann hadde rent over løypa - og endel gikk på trynet der fordi de ikke visste at konkurransehjul har ~0 friksjon på våt vei.