Laber interesse, noe botemiddel?

Kan hende vi er forskjellige, men er ikke så sikker. Det er enda litt lenger siden jeg tok med min gule og hvite Nishiki ut på tur i skogene rundt Vardåsen og i Vestmarka iført gymklær og en særlig stilig sort og lilla hjelm. Men i perioden siden det, har det vært 8 år hvor jeg har bodd slik at sykling var ytterst upraktisk og uten sosialt miljø. Mest ekstremt var nok Kolkata; men selv da jeg bodde i Montreal, var det ikke noe miljø, og man måtte kjøre langt for å finne et sted hvor politiet ikke patruljerte og konfiskerte syklene til de som tok dem med ut på sti.
Sånne situasjoner har gitt mer lyst til å prøve lokale aktiviteter med tilhørende miljø. Livet består av mange avveininger og prioriteringer, her har kost vs. Nytte vært slik at for meg, har ikke lysten vært tilstrekkelig.

Om du har bodd tilsvarende, og på svært begrenset studentbudsjett, fortsatt aktiv sykling, skal jeg medgi at vi nok forskjellige. Ellers tror jeg det går mer på omstendigheten som skiller.

Var der i 2010. Var lei sykkelen, mekking, dårlig samvittighet ovenfor familie pga lange turer etc. Parkerte sykkelen den sommeren. Fant den fram igjen i vinter, fiksa den opp og kom meg ut på sti igjen. Fantastisk! Selv med gammel sykkel med små hjul. Men er du skikkelig lei så ta en pause. Finn på noe annet. Trening skal være gøy.

Miyata Elevation 2000.

20 år etter hadde jeg min beste tur opp Austlia til Liaåsen noensinne...

+1!

Stisykling i skoger rundt Montreal er grov kriminalitet?

Hoho, gøy å tenke tilbake på min første "terrengsykkel" - DBS Kilimanjaro 21 EL/LE-noe sånt. Før det var det ombygd Apache med flatt styre og vanlig sete.

Jeg presset inn "ballong" dekk fra min mors klassiske damesykkel på min apache. Jeg kan ha vert en pioner for 29" ....
Det var ikke plass til dekkene, så jeg punkterte ganske ofte av sliteskader.

Velkommen til PålGnåls kjeller, hvis du vil bli prøvd med wirestrømpe og setepinne!

En burde nesten hatt " liker" funksjon her inne....

Skal vi gå så langt tilbake, syklet jeg stier på Elverum hos min mormor fra ca 1977 når vi var der om sommeren. Hun hadde en rød DBS damesykkel med ballongdekk og sånn nett som dekket til deler av bakhjulet. Rundt der de bodde var det haugevis av singletrack å utforske. Antakelig la jeg grunnlaget der.

Kjenner igjen følelsen etter å ha holdt på med kitesurfing i 8 år. Ein følelse av å ha gjort det same før, for lite som skiller kvar økt, og ein generell manglandes interesse. Som ein annan nevner her, variasjon er stikkordet som gjer alt gøy!

For det første, å være syklist er ikke ensbetydende med å være lykkelig. Det er vel ikke verdens undergang om det skulle ha seg slik at du har mistet interessen for sykling? Kan være det er andre ting i livet ditt du får mer ut av og finner glede i.

Men siden du legger ut en post her så vet du jo ihvertfall at de fleste vil gi deg velmenende råd om hvordan du skal komme deg tilbake i sykkelsetet, på en eller annen måte. Da er det jo fristende å trekke konklusjonen dit hen at du ønsker deg dette?

For min del handler alt om utstyr. Enten det er den ene eller andre hobbyen.
Det skal fungere, og det skal motivere. En gammel sykkel med slitte deler og kompromisser gir meg mer hodebry enn motivasjon. Det er selvsagt tidvis morsomt å scanne side opp og ned på nettbutikker etter nye deler, men mest for oppgraderingens skyld. Hvis det hele tiden er ting som ryker og må byttes er det mer frustrerende for meg.

Jeg har prøvd mye rart de siste årene, med motpoler i Freeridesykkel og liggesykkel. Jeg har returnert til fulldempet stisykkel, og i sommer har jeg vært så heldig å sykle mye på fatbike. Det er ålreit å prøve ut litt forskjellige ting. Det avverger monotoni og utfordrer meg på forskjellige måter.
Kanskje det er det du gjør nå?

Etter utstyr er tilgjengelighet viktig for meg. Jeg trenger å kunne sette meg på sykkelsetet utenfor døra, aller helst. Kjøring med bil til og fra stiene fungerer en gang i blant, men da går tiden. Det går utover familien, og da også goodwill fra andre i huset.
Når jeg kan stikke ut, sykle en mil eller to (som oftest en) og være tilbake på en time eller to fungerer det bra for meg.

Det viktigste du må finne ut av akkurat nå er hvorvidt du skal være en taper i kondomdress på smale fischerski, med barnåler i klisteret, snørr i skjegget og vassent blikk - eller om du skal ta til fornuften og kjøpe en fatbike.

Lite som skiller hver økt? Sykle om vinteren, sykle i mørket, sykle på fulldemper, sykle på stiv singlespeed, sykle flate flytstier, sykle rufsete nedoverstier ...

Det var ikke lov til å sykle på stiene i Mt. Royal parken, og det var ridende politi som håndhevet det. De hadde hjemmel til å konfisere sykkelen.
Var sikkert mulig ute i The Laurentians, men på 90 tallet var det ikke noe miljø i byen, og var for dyrt med transport såpass langt.
.. men mimrer jo tilbake, Fantastisk by, og hadde mange gode snowboard opplevelser der! Turen starter fra toppen av fjellet og ser rett ned på både skolen og leiligheten min.
[video:google]http://www.youtube.com/watch?v=BL6YvkRufnM[/video]

Takker for alle svar. Ser at løsningen er å flytte, kjøpe fat-bike og begynne å brygge øl en tid.