L-O sub 6 og Birken sub 5 2014

Jeg starter med dette en slags blogg-tråd for å ha et sted å "stå til rette" underveis.

Emnet på tråden betyr at jeg i 2014 skal kjøre Lillehammer-Oslo under 6 timer og Birken under 5 timer.

Mine personlige rekorder er fra 2011 og er hhv 6:45 og 5:46. Men det var den sommeren jeg var i mitt livsform. Under Lillehammer-Oslo veide jeg 116 kilo. I juli samme år startet nedturen. Jeg ble skadet i Valdresrittet dagen etter Utøya-tragedien. Jeg sluttet praktisk talt å trene og til Birken hadde jeg gått opp til 126 kilo. Jeg klarte likevel å karre meg gjennom på restformen på, for meg, respektable 5:46.

Nedturen har fortsatt og i 2012 måtte jeg bryte Grenserittet med en matchvekt på 136 kilo. Nå i år har jeg ikke en gang orket å starte Grenserittet og Birken og solgt startnummerne mine.

Ved inngangen til 2013 stoppet vekta på litt over 140 kilo. Frem til nå i august har jeg dog snudd trenden litt og veide ca. 135 kilo ved inngangen av nevnte måned.

Mange kjenner min historie men jeg gjentar den kort. I 2009 nådde jeg mitt lavmål. Jeg hadde en diabetes som jeg trodde kun lot seg kontrollere med insulin-sprøyter. I november det året veide jeg over 180 kilo. Vekta gikk ikke lenger... I november oppdaget jeg lavkarbo og måtte i løpet av 2 uker slutte med insulinbehandlingen. Frem til sommeren 2010 syklet og spiste jeg meg ned til 125 kilo og syklet Lillehammer-Oslo på 9:22.

Alle spor av diabetes var helt borte og legen roste meg opp i skyene og konkluderte med at en årlig diabeteskontroll var mer enn nok. Og det var det. Frem til nå i august. Mitt langtidsblodsukker var skyhøyt og legen viftet med insulinsprøytene igjen. Velprøvde medisiner i tablett-form gjør meg nemlig veldig syk.

Slaget var hardt og tungt men etter et par dagers depping og grubling sa jeg til legen at jeg skal knekke dette uten medisiner. Jeg skal faen meg ikke begynne å sette sprøyter før jeg er ute av stand til å sykle eller bevege meg på annet vis. Jeg ba om 3 uker for å få langtidsblodsukkeret ned. For det måtte ned FORT, mente legen.

Så der står jeg nå. Det er 2 uker siden siste legebesøk, altså en uke til neste. Vekta har gått fra 135 til 130 kilo på to uker. Jeg har ikke gått på ekstrem lavkarbo, men spiser lavkarbo-brød og begrenser inntaket av de hvite karbohydratene. Snop og sukkerholdig drikke er totalforbudt. I tillegg har jeg fortsatt med jobbsykling (2x25 minutter) daglig og 3 korte (1,5 timer) men harde turer ukentlig.

Målet frem til varmegradene setter seg våren 2014 er vektreduksjon. Jeg skal ned mot og helst under 100 kilo.

De ultimate målene står i emnefeltet. Jeg skal perse grundig på både L-O og Birken. Alt over de nevnte tidene vil være gedigne skuffelser.

Hver mandag kveld skal jeg i denne tråden skrive rapport over ukens trening, vekt, blodsukkernivå og en fritekst-vurdering av egen form. I tillegg vil jeg ellers i uka krydre tråden med selvironi, selvskryt og grenseløs kjefting på meg selv.

Wish me luck!

Her er "the ugly truth". 130 kilo. Hva tror dere, kan jeg klare å få laget en habil syklist ut av dette råmaterialet?

Kan ikke fatte at jeg har latt meg selv bli så feit igjen.

Jeg tror du klarer det Blir artig å følge med fremover! Stå på!

Lykke til!

Dette er kanskje mest ment som en dagbok, men jeg drister meg allikevel til å komme med litt råd/inspirasjon/konstruktiv kritikk...

Stå opp litt tidligere og få mer ut av syklinga til jobb. Omvei til jobb kan være veien til både god form og vektnedgang! Når du allikevel er på sykkelen, er det ikke så mye som skal til, og det blir mer motiverende når man varierer ruta litt. Selv har jeg hatt nærmere 20 ulike ruter på vei til jobb i sommer. På den måten har jeg både blitt mer kjent på småveier i nærområdet (bra for en innflytter) og jeg har fått kjørt både langkjøringer og diverse drag/intervaller. En inspirerende og god start på dagen! Hiver stort sett bare i meg en kopp kaffe før jeg setter meg på sykkelen, og drøyer frokosten til jeg er framme på jobb. Forbrenner vel en del på morgentrening, så da kan det jo være greit å utnytte dét?;-)

Mitt råd er altså å fortsette å med en aktivitet som du allerede gjør, bare å utnytte den bedre og få større utbytte av den. Jeg har selv trent meg opp fra null etter flere måneders sykdomsavbrekk, og ble utslitt av 20 minutters økter, men om man skal være ærlig, så er jo 20-25 minutter ikke stort mer enn oppvarming. Forsøk å få litt mer varighet på det, sånn at det kan kalles en økt;-)

Jeg er helt enig. Det er både forfriskende og tidsbesparende å trene om morgene. Dessverre er ikke det noe permanent alternativ for meg. Jeg pendler mellom Fredrikstad og Oslo og må være på jobb kl. 0800. Det betyr at jeg må stå opp kl 0500 for å komme meg på jobb i tide. Det er allerede alt for tidlig å stå opp.

Når det var buss for tog på østfoldbanen i sommer tok jeg med meg sykkelen på toget til Ski og syklet derfra og inn noen ganger. Det er ca. 30 km. Hjem syklet jeg til Vestby og tok toget derfra hjem. Det ble 45 nye kilometer. Men dette er lite praktisk og for dyrt å gjøre til en fast rutine. Selv som NSB-ansatt må jeg nemlig betale 100 kroner hver vei for å få med sykkelen.

Men jeg har fått tilpasset jobbtidene slik at jeg jobber lange dager mandag og onsdag. Så går jeg tidlig tirsdag og fredag og er hjemme kl. 1600. Noe som gir godt rom for å trene. I tillegg har jeg hjemmekontor på torsdager. Da kan jeg stå opp tidlig om morgenen og ta en sykkeltur før jobb.

Dette gir meg mulighet for trening tirsdag, torsdag og fredag i tillegg til helgen.

Da må jeg unnskylde at jeg antok at du hadde 25 minutters sykling til jobb. Kondolerer med lang pendlevei! Ser at det ikke er like enkelt da. Jaggu godt at du har fått tilpasset arbeidsuka:-)

Lykke til, dette får du til. Av og til må en oppleve fallgruvene for å lære av det. Bestem deg for å like å ha det vondt, ta noen ubehaglige valg osv Og stå i det. Gjennomfør det. Ikke minst sett realistisk mål, som feks det du gjør nå mht GR og Birken.

Jeg mener å huske at du tidligere har ytret noe om at du ble "avhengig" av oppmerksomheten du får ved å dele din historie/dine mål, og at du ønsket å roe ned dette for å se om du fikset å drive deg selv framover kun ved egen kraft/vilje, uten ytre påvrirkning/oppmuntring. (Korriger meg hvis dette er feil).

Faller du tilbake til historiedelingen, eller er dette en kombinasjon?

Dette er på ingen måte frekkheter fra min side, håper ikke du tolker det slik. Jeg synes det er interessant å lese det du skriver om kampen din mot vekt/sykdom, og synes du formidler den på en bra måte. Lurer bare fælt på om du er bevisst dette denne gangen. Hensikten med innlegget mitt er egentlig også å minne deg på dette hvis du har glemt det, for jeg tror du var inne på noe riktig.

Av de to målene så er L-O det hardeste du setter deg.
For å nå dette så må du trene betydelig mer enn 2x25 + helg.
Jeg har gjort mye av det samme og vet litt om hva som skal og må til.

Konkret råd rundt trening vet jeg ikke om du vil ha, men kan jo tipse litt om hva som har gitt meg helt klart størst fremgang. Det er rett og slett å jogge. Jepp, det er tungt (spesielt for oss som veier mye) og kanskje litt kjedelig - MEN, det gir ekstremt godt utbytte dersom man gjør jobben. Birken 2011 for min del var 4:20, siden høsten 2011 løp jeg 4 ganger pr uke frem til påsken 2012. Løp aldri mindre enn 7 km. Lengste turene mine lå på 12-13 km. Birken 2012 gikk på 3:40, en betydelig forbedring for meg, spesielt siden vektreduksjonen ikke var på mer enn 4 kilo.

Tidsmessig/treningsmessig så føler jeg at jeg fikk enormt mye igjen for å løpe kontra å sykle. Rett og slett fordi løp gjør at man enklere bruker mer energi på samme tilmålte tid - etter min mening.

Gjorde det samme frem mot årets sesong. Dette ga 16 minutter bedre på Vasan og 19 minutter bedre på Grenserittet. Birken - vel jeg ble syk.

Hører også med at jeg sykler ca 10-12 timer pr uke fra påsken og utover. Dette fordeler jeg på 4-5 økter pr uke. ( 4 i snitt)

Du kan fint klare dette Raskall - det er jeg helt sikker på. MEN, det viktigste du kan og bør gjøre er å glede deg over endringen og fremgangen du får uavhengig om du når et tidsmål. Drivkraften din bude etter mitt syn være helse, velvære og det faktum at du ved å bli kvitt sykdommen din bedrer og øker den kvaliteten du vil kunne ha og gi til dine nærmeste. Dette betyr enormt mye mer enn tidforbruk på et ritt. Gjør treningen til en livsstil, gled deg over selve treningen og hva den gir hverdagen din. Gjør den til din faste følgesvenn - så blir du glad i den på samme måte som du er glad i familien din. NYT livet, dagene og treningen - sett deg som mål å leve GODT.

Jeg kommer til å heie alt jeg kan, ønsker deg lykke til og håper du når målene dine, når du de ikke i 2014, så vil du uansett ha lagt en flott grunnlag for å nå de i 2015 - for du er i gang med en ny livsstil og vil se 2014 bare var/ble ett av mange delmål i din nye hverdag som er betydlig sunnere enn dagens.

Takk for bekymringen. jeg er veldig bevisst på det du skriver her og det er derfor jeg lager meg en dagbok på et treningsforum under "anonymt" nick i stedet for en blogg. Jeg kommer til å takke nei om noen journalister skulle vise interesse. Kommer heller ikke til å "bombe" sosiale media med "hvor flink jeg er".

Jeg har laget rom i hverdagen for å trene tirsdag, torsdag, fredag og i helgen i tillegg til 2x25 minutter. Hvordan dette skal disponeres er jeg i ferd med å fule ut.

Jogging utgår dessverre. Knær og anker er så ødelagte at jeg er nært invalid etter å ha løpt til toget en dag. Men fra tidligere vet jeg at lange, raske gåturer "i skog og mark" også gir mye vekttap. Så det vil nok bli et element i treninga. Men det er tidkrevende å få inn lange nok turer, så det blir nok en av helgeøktene.

Mulig jogging blir et alternativ om 20-30 kilo men nå vil det skade mer enn det gagner.

I tillegg har jeg et par langrennsski i kjelleren. Disse har jeg et meget anstrengt forhold til men jeg har hatt hell med gode, dype samtaler med slike ting tidligere så det kan hende de får sklidd litt rundt i lysløypene til vinteren om samtalene fører frem.

Hvordan har du vurdert styrketrening oppi dette?

Langrenn er fin fine greier, rulleski, rulleskøyter også. Juffe er inne på styrke, dette gjorde også store utslag for min del på veien nedover.
Knær ++ har vært et problem for meg også, og vekta hadde en klar sammenheng med at jeg ikke begynte å jogge tidligere. Jogging/løp er foreslått mest som en boost for formøkning. Man får en utrolig rask stigning/forbedring av form ved løp.

Svømming er også utrolig god trening. Samme med roing. Styrke gir forbrenningen en skikkelig boost. Dessuten er det artig.

Styrketrening må jeg få til. Men her må jeg ha hjelp av en fysioterapeut. Jeg opererte høyre skulder i november -12 for skaden fra Valdresrittet. Den er fremdeles veldig stiv men smertene er i hvertfall borte. Bevegeligheten begrenser seg til 90 grader rett frem, 45 grader ut til siden og i praksis 0 bakover. Det er f. eks. helt umulig å få ut noe av baklomma på sykkeltrøya uten å ta den av. Det er faktisk også vanskelig å ta på klær og ryggsekk. Ortopeden mener at jeg må ha et par operasjoner til for å få den helt frisk.

Det siste halvåret har også venstre skulder blitt vond og jeg har omtrent samme bevegelsesgrad på den som på høyre men der er det smerte som stopper. En 12-smerte på skalaen fra 1-10. Jeg er under utredning på den og regner med at den også må opereres.

Høyreskulderen skal jeg kunne trene frisk men må da gjøre øvelser uten vekter, noe jeg også gjør. Jeg kan ikke forestille at disse øvelsene gjør noe utslag på reduksjon av kroppsvekt. I tillegg har det vært null endring i bevegeligheten på skulderen de siste 3 månedene så jeg frykter ortopeden har rett.

Så jeg må finne styrkeøvelser hvor jeg i liten grad er avhengig av å bruke armene. Det er vanskeligere enn man skulle tro.

Disse elendige skuldrene setter også stopper for svømming.

På den positive siden så har jeg hatt et par rulleskøyteturer med staver i sommer og det går faktisk greit. Syklig går også (heldigvis) helt greit uten smerter.

Det er de store mukelsgruppene som lår og sete som vil bidra til økt forbrenning når muskelmassen her stiger. De er heldigvis også relativt lett å trene og bør kunne gå fint uten å bruke armene i stor grad.

Hva gjelder svømming, så er det fin trening å ligge på rygg og padle med beina. Du kan også finne noe å flyte på om du skulle ville ligge på magen.

Jeg tror du vil ha null problemer med å finne gode øvelser for å trene opp styrke ved siden av syklingen

Siden du har slitt en stund og gått på noen smeller før, så er vel det viktigste å identifisere disse situasjonene og jobbe med å endre tankemønster og handling i de sammenhengene. Hvis ikke vil jo dette repetere seg.

Jeg har gjort mye arbeid rundt dette før. Årsakene er funnet og til dels også verktøyene. Jeg er også henvist til den nystartede overvektsklinikken på sykehuset i Moss hvor jeg regner med å få hjelp til å finne og bruke verktøyene som trengs for å gjøre varige endringer.

Dessverre er det slik at de nok kommer til å presse meg mot fedme-operasjon. Det skjer aldri. Jeg dør heller av fedme. Jeg hadde et 6-årig tilbud som begynte i 2010. Høsten 2010 ble dette tilbudet nedlagt samtidig med at de økte bevilgningene til fedme-operasjoner. Vi som ikke ønsker operasjon blir fratatt flere og flere tilbud. Dessverre.

Jeg håper likevel at klinikken på sykehuset i Moss gjør mine fordommer til skamme.

Selv om det ikke er direkte treningsrelatert, så tror jeg at å ha et lag som ligger på ca samme nivå er det viktigste, særlig på L-O!
Laget må også være forberedt på å kjøre rolig i bakkene, det er en litt annen kjørestil på ryttere over 100kg

Mange lange *rolige* turer, hvorav mange med rulletrening, var nøkkelen for meg iår, og bakketreninger langt under terskelnivå. De fleste intervalløktene foregikk i bakker på 70-83% puls, og på langturer måtte jeg kjempe hardt for å klare å ligge i sone 1 hele turen unntatt i bakkene.
Litt av greia var å ikke bli veldig sliten etter øktene, slik at jeg kunne spise noenlunde normalt uten å kjøre meg i senk.

Så lenge du velger trening som du faktisk liker, og legger opp treningsturene slik at du gleder deg til dem, tror jeg du fint kan få opp formen samtidig som du går ned i vekt.

Etter mange år med slanking og trening så synes jeg at å veksle mellom treningsperioder og slankeperioder funker ganske bra. Nå som årets siste ritt er overstått er det rett over på slankeperiode

Enig med Moonlit, når du trener, og spesielt når du legger litt ekstra i treningen så er det vanskelig å spise veldig lite. Så her må du sørge for å spise riktig.

Alt med moderasjon, så enkelt - men samtidig så vanskelig.
Det er HER nøkkelen ligger. Det og tålmodighet.

Selv brukte jeg 40 år på å bli en koloss, da er det ikke særlig lurt å forvente at man skal bli en don juan og en strek på kort tid. Ta tiden til hjelp og gjør deg ferdig med eventuelle "små-sprekker" den dagen du gjør de, ikke dra de med deg til neste dag.

Stå på! Har fortalt historien din til flere, og de er imponert. Du har tidligere gått ned fra 180-130kg. Det burde være bevis nok i seg selv til at du kan klare enda mer nedgang.

Må nesten få korrigere deg. Gikk ned fra 180-115. Og så opp til 140 for så ned til 130 igjen. Men netto pr. i dag er jo 180-115.

Jeg føler at jeg har kontroll på teorien rundt både trening og kosthold. Jeg vet også at jeg har klart dette bra tidligere. Min lille kjepphest er at det er veldig lett å gå ned mye i vekt men at det er ufattelig vanskelig å forbli nede og holde på de gode vanene. Det er så lett å begynne å hvile på laurbærene.

Problemet er å få vekk ryggmargsrefleksen som tror mat og snop løser problemer. Den er lett å kontrollere i perioder men tilsynelatende umulig å fjerne helt. Den refleksen er til tider like sterk som refleksen "dukk når noe suser mot hodet i stor fart".

Helgen har forøvrig vært et lite helvete. Vi kjøpte oss lørdagsgodterier. Jeg var flink og samlet veldig lite smågodt i posen (i forhold til vanlig). Jeg klarte også å drøye posen over hele kvelden i stedet for å inhalere den slik jeg pleier. Ungene klarte ikke å spise opp halvparten av snopet sitt en gang men de har lært. De tar med snopet inn på rommene sine og gjemmer det for meg. Men konemor derimot, hun er meget distre og lot sin pose stå igjen på stuebordet. Hun er også av type som kan spise 3-4 biter i løpet av en kveld.

Så står jeg da opp, som vanlig, i 6-7-tiden søndag morgen. Går på kjøkkenet, steker et par egg og spiser dem sammen med et par skiver med fedon-brød og en gjeng med grønnsaker. Flink, ikke sant?

Turen går deretter inn i stua. Umiddelbart hører jeg monsteret brøle. GODTERI! Og det er flere timer til de andre står opp. Jeg har altså mange timer på å kjede meg. Og kjeder jeg meg så spiser jeg. Det er i hvertfall det refleksen sier. Bare EN liten sjokoladefamilie-kylling. Så ei høne. Oi, ei skilpadde også. Og bananer, slike drage-bananer, er jo frukt. Slafs!

Brått ringer bjella: "Jeg holder jo ikke på med dette lengre". Stappingen stopper opp. Det går en halvtime. "Bare en liten sur leppe". Det eneste som blir slankere er godteposen til kona. Etter hvert er den så radmager at jeg synes synd på den. Jeg krøller sammen åpningen, går inn på soverommet og legger posen i nattbordskuffen hennes. Der er den trygg.

Men blodsukkerkarusellen er startet. For fullt. Bare 2-3 timer etter frokosten hører jeg pizzaen fra fredag (som jeg var flink og ikke spiste noe av) rope på meg i kjøleskapet. Et par biter i mikroen og jeg har spist et "forskudd" på lunsj.

Så står heldigvis kona opp og jeg får andre ting å fokusere på. Sprekken er over.

Jeg må tilbake til for 2 år siden. Da sykkelen var snopet mitt. I stedet for å sitte i godstolen og spise snop, satte jeg meg på sykkelsetet som fikk gnage på snopp.

Lykke til!

Alt sitter i øverste etasje, det handler om motivasjon, og å ville det nok! Vil du en ting nok så veier dette mer enn "dukk når noe suser mot hodet i stor fart".

Er du ikke der i dag, bør du kanskje først vurdere hvordan du kommer dit? Hva kan motivere deg så mye, og over så lang tid at du kan klare å få til en permanent greie av det?

Hvorfor ikke dra rett ut på sykkeltur på helgen da hvis du står opp så mange timene før de andre?

Og så bør kanskje kona di ikke ha sin egen godtepose hvis man vet at det kan føre til problemer for deg? Veldig lett for meg å si dette her som er uten familie, men jeg "bare" unnlater å kjøpe brus, godteri og potetgull og da er problemet ute av verden siden jeg ikke har noe å spise av. Er klar over at det for deg/dere ikke er fullt så enkelt, så hang in there!

Å, som jeg kjenner meg igjen... Jeg klarer ikke å stoppe hvis jeg først har begynt. For meg er derfor løsningen å kutte tilgangen. Har vi ikke godteri hjemme så er det heller ikke noe godteri å spise opp. Skjønner at ungene vil ha egen pose (men de tar den jo med seg), men kona burde få beskjed om å ikke kjøpe mer enn det hun vet hun kommer til å spise opp

Gjengs problem det her, Kona kjøper potetgull, tar tre biter og er lei. Jeg eter resten. Jadda.

Dette bør jo tas opp i plenum i familieråd eller noe slik, hjelper ikke å prøve å spise lite/intet godteri hvis omgivelsene ikke hjelper til. Sier ikke at det er slik hos Raskall, bare en tanke.

Det går helt fint det, man trenger kun å være hard med seg selv.
Det er ok å fråtse en dag i uken, resterende dager er det helt forbudt.

Blir ikke det litt lettvint? I mitt hode legger man opp til at det er lov å gi seg litt vel fort hvis man har en sånn innstilling. Men for all del, man må ikke legge opp for hardt løp heller, da blir kanskje "nå har jeg mislyktes"-følelsen alt for sterk hvis det ikke går.

Hva med å sette et mål på antall timer i uka? X timer trening, hver uke, gitt at man ikke er syk. Sitter man en søndag morgen og har lyst på pizza og smågodt samtidig som man vet at man mangler 2 timer på å ha treningsmålet i boks, bør det være et enkelt valg... Særlig når man som Raskall er såpass tøff at han stikker hodet langt fram her inne.

Det er sant...