L-O sub 6 og Birken sub 5 2014

Det er veldig sant, kan ikke huske en eneste gang hvor jeg i ettertid har angret på en treningstur eller å ha syklet til jobb. Har en kompis som alltid tar på joggeskoa når han lurer på å løpe en tur. Det tar ofte lenger tid å lure på om man skal løpe en tur enn å løpe med en gang.

Ikke tenkt på alt som trening, er det ikke moro så finn en annen aktivitet. I helga testet jeg kajakk for første gang, veldig gøy.

Kjøp deg en Fatbike. Da kan du surre rundt i skauen i hele høst og vinter med et stort glis. Du glemmer at du trener og vekta går nedover.

Du har tydeligvis gjort dette med stor suksess tidligere, så du vet hva som kreves. Det er vel ofte sånn at når man har nådd en milepæl, og hverdagen skal begynne så senker man garden og ryker på en smell.

Uansett lykke til, dette fikser du.

Ps. Du kan starte med sokkene på bildet over ;-)

Samme her.

Dørstokkmila er uendelig lang, og alt for mange ganger i sommer har jeg kommet hjem fra jobb og tenkt meg ut, for så å tenke at nei, jeg tar det litt senere. Litt senere blir jeg selvfølgelig enig med meg selv om at jeg like gjerne kan ta turen i morgen. Så planlegger jeg en langtur på sånn ca. 150km i helgen, som etter jeg har stått opp blir nedjustert til 100km. Kan selvfølgelig ikke sykle før jeg har spist, så når jeg etter en tre timers tid endelig får i meg mat, så er jeg så stappmett at jeg nok må vente et par timer til. Kanskje greit å nøye meg med 60km også, når jeg tenker etter. Etter at maten har fått synke litt, så slår det meg at jeg helt sikkert trenger noe i butikken, så da blir det en tur på storsenteret. Men, det blir sikkert tid til en tremilstur når jeg kommer hjem. Vel innenfor døren, så lokker sofaen, men i morgen, da, ja DA skal jeg ta den langturen. Kors på halsen.

Men, som sagt, de gangene jeg faktisk klarer å bryte ut av dette mønsteret, og faktisk klarer å få ræva opp på sykkelsetet og ut på tur, så har det aldri skjedd at jeg har angret. Noen ganger har jeg kanskje vært litt småsutrete de første ti-femten minuttene, men så er det bare stas igjen. Om så himmelen åpner seg underveis, og jeg blir gjennomvåt til beinmargen, så koser jeg meg på hele turen. Sånn sett skjønner jeg ikke helt hvorfor det til tider kan sitte så langt inne å komme meg ut på sykkelen. Spesielt denne sommeren, da det har vært flott vær stort sett hele tiden.

Et lite tips på veien. Når du kjenner at du har lyst på noe søtt så puss tennene. Det funker for meg.

Jeg synes også en fin ting er å drikke minst ett stort (les største fra IKEA) med iskaldt vann + isbiter FØR jeg starter på middagen. Da spiser jeg alltid en del mindre.

Har dessverre "glemt" å gjøre dette selv siste året...

Nemlig!

Jeg har siklet på Fatbiken GMax selger i hele år. Det gjør vondt å gå inn i butikken og møte disse to skjønnhetene. Noen skjønnheter som jeg ikke kan se rom i økonomien for i overskuelig fremtid. Hadde en Fatbike vært en god allround-sykkel hadde jeg ikke nølt et sekund med å bytte ut raceren og MTB-en med en tjukkas.

Jeg er sikker på at en Fatbike hadde kledd meg noe veldig.

Kult prosjekt, tøft gjort og flott innstilling.

Fatbike ER en super allround-sykkel! Virkelig. Etter at jeg skaffa meg det har jeg blitt utrolig overraska over hvor anvendelig den er. Med litt snille dekk (ikke for høy traktor-faktor) og kontroll på lufttrykket er den fin til alt fra asfalt til skikkelig terreng. Og kanskje viser du bittelitt selvironi ved å sykle rundt på en tjukkassykkel også.

Jeg har selv sykla terrengsykkelrittet på fatbike i år, og det gikk overraskende fort. Sleit litt med tekniske greier som ikke hadde noe med at det var fatbike, men i sykkeltid var jeg inne 5-10 minutter dårligere enn i fjor, med omtrent samme form. Og for deg som er stor gutt betyr litt ekstra sykkelvekt svært lite. Og hvis det betyr litt å holde koken gjennom vinteren også så er den jo helt konge. Du kommer til å tjene mye mer på å trene litt ekstra gjennom vinteren enn de få prosentene du taper på å sykle fatbike.

For øvrig sykla Morten Vaeng Birken på 3.15 med fatbike. Han veier ingen ting, og straffes derfor mer enn deg ved å slepe med litt ekstra vekt. Jeg hadde ærlig talt venta at han sykla enda fortere - han har vært veldig tett oppi teten på andre ritt. Fatbike triller vanvittig bra, og de tidene du nevner er ikke raskere enn at luftmotstand ikke betyr så veldig mye.

sv

Første rapport blir noe amputert. Jeg har ikke fått logget ting slik jeg ville. Jeg må også få lært meg å bruke Strava skikkelig. Det virker som om den har noe begrenset rapporteringsmulighet i forhold til Garmin Connect så jeg har ikke helt bestemt meg hvilket system jeg skal bruke.

I tillegg må jeg bli flink til å merke turene som pendleturer eller treningsturer for å skille kvalitet fra kvantitet. Et fungerende pulsbelte må jeg også få anskaffet. Det myke Garmin-beltet mitt er ødelagt. Hvis ikke hvilepulsen min på 200 er reel, da.

Men kort oppsummert så ble det en omvei hjem på mandag og onsdag forrige uke. 21 km med høy intensitet i stedet for 7,5 rolige kilometer. Så fikk jeg inn en nydelig tur på ca. 35 kilometer på lørdag.

Utover dette var jeg faktisk på sykkelen hver eneste dag uka som gikk. Greit fornøyd med det.

De første par ukene kommer til å gå med på å gå opp gode rutiner som er realistiske å klare å følge. Det byr på utfordringer allerede i morgen. Jeg skulle egentlig ha tatt 1402-toget hjem men har selvsagt blitt kalt inn til et møte som går hele ettermiddagen. Satser på å da heller ta 21-kilometeren hjem med et par lange, gode drag de falske flatene opp langs riksvei 111. Torsdagen ryker også. Vi har innflyttingsfest på jobben og jeg er nok hjemme såpass sent at sykkeltur utover pendelen er uaktuelt. Jeg må finne en eller annen avvikshåndtering for å takle slike situasjoner. Jeg nekter å la tidsklemma vinne. Kanskje avspasere en time halvannen i treningssenteret på jobb?

I dag har jeg endelig fått tilbake raceren etter å ha lånt den bort noen uker. Godt å ha variasjonsmuligheten tilbake. Ikke utenkelig at det blir en lengre tur til helgen.

Forøvrig: Jeg er helårssyklist og har vært det de siste 4 "sesongen". Det eneste som har stoppet meg var en vasektomi i januar 2011 og en skulderoperasjon i november 2012. De sendte meg på bussen i hhv 10 og 7 dager.

Du burde jo kunne få deg en "sponsor" som lar deg kjøre fatbike en sesong før du betaler (kostpris) på et avtalt tidspunkt. Både du og prosjektet ditt er jo relativt synlig.

Har prøvd å skaffe meg sponsorer før. Det er klin hakke umulig om man ikke har de rette kontaktene. Fokuset er på å trene og spise riktig. Energityver som kan unngås dropper jeg.

Etter mitt syn så har Raskall allerede beskrevet noe som bør være større motivasjonsfaktor enn noe annet - Sin egen helse.
I dette så ligger hensynet til seg selv, barna, kona og alle andre rundt han som bryr seg og betyr mye for han. La de ha en frisk pappa, mann, bror og venn i så mange år som mulig.

Forøvrig, lest hele tråden på nytt nå, er du pr i dag på 115 eller 130? Ble litt forvirret når du begynte å vise brutto 180-115 på forrige side.

Søtsuget overvinner man lettest ved å transformere behovet til noe annet (trening for min del) Jeg trener mer eller mindre hver dag, og kommer til å fortsette med det så lenge helsa og livet mitt tillater dette. For min egen del så kommer dette "suget" når jeg er stresset, rastløs eller helt i ro.

130 nå. På 115 er jeg erfaringsmessig i superform.

Søthunger bør ikke alltid overvinnes for enhver pris heller men, det er mulig å stilne den ved å innføre andre søte ting enn smågodt. F.eks tørket frukt (selv om der e mye sukker, er det ikke det samme som smågodt), søt paprika, gulrøtter og ost.

Du kan også ta krom-tilskudd som er kjent for å hjelpe på søthunger.

Men, søthunger er naturlig i oss alle og bør tilfredsstilles innimellom.

Da jeg selv la om livsstil sa jeg til meg selv at "hodet skal også ha det gøy" så jeg koste meg med alternativt godt i helgene. Men, det ble med 70% mørk sjokolade, tørket mango og epler.

Racersykkel og sterk medvind til stasjonen i dag. Ikke den store treningseffekten men fy så mye sykkelglede det gir å suse av gårde i 40 km/t uten å en gang bli anpusten.

Enig, jeg hang meg på deg og din målsetning om antall mil på våren. Jeg ble såpass glad i Racer syklingen (har mange fine veier i Indre Østfold uten trafikk i særlig grad) så jeg økte på og hadde som mål å sykle 100 + mil hver mnd hele sommeren gjennom.

Resultatet er nå 750 mil totalt, 620 av disse er på racer, har vært mange flotte turer og mye god trening

Lykke til
Jeg syns det var skikkelig fint å følge med sist du var i siget, frem mot sommeren 2011. Da viste du at du kan, og jeg tror du klarer det igjen! Blir spennende å følge med igjen.

Med vennlig hilsen
Christian

Nå har jeg ikke vært like stor som deg, men 130 kg på det værste og nå driver jeg å roter nede rundt 90 kg og vært det de siste 3 årene.
Det startet for 5 år siden for min del, hvor jeg ble utfordra av min søster til å forsøke slå henne i Nordsjørittet... det vekket konkurranse instinktet hos meg.
Men slo henne ikke... det året.
Men siden har det gått mye bedre og nye rekorder settes stadig. Min faste testrunde har gått fra 1t48min til 59min iløpet av disse årene (3 mil og 450 høydemeter på terrengsykkel) I tillegg har jeg oppnådd brukbare tider på diverse andre ritt.

Å sette seg ett målbart mål er for meg utrolig viktig... det har du jo nå gjort.

Å godta at matinntaket må kontrolleres i alle bauer og kanter er tøft men det er den eneste måten... OG det viktigste av alt. Vi kommer aldri til å trene oss slanke, uten å ha full kontroll på maten.
Du må stoppe opp hver eneste gang hånda er nedi godteposen og gi hodet ett par sekunders ekstra tenketid. Hva er målet igjen... Hva får du ut av å ta den biten... og klarer du stoppe etter den ene biten? Jeg endte opp med å gå å ta meg en gulerot eller eple stort sett
Jeg holder enda på slik... men fredag er fridag. Føler jeg har resten av helga til å "hente meg igjen"

Jeg har hatt mange opp og nedturer i perioden. Må støtt og stadig skjerpe meg... typisk januar til mai frem til sykkelsesong

En ting jeg måtte endre etterhvert. Lavkarbo var helt topp til å sparke igang vektnedgangen på, men jeg klarte ikke leve normalt på den kosten. Gikk den 20 kg på lavkarbo før det buttet imot.
Det var helt greit så lenge jeg var hjemme, men så snart vi skulle ut på noe ble det håpløst.
Jeg innså jeg måtte få dette til med vanlig kost... Ja, jeg måtte da kontrollere kalori inntaket. Etterhvert lærer du jo hvor mye og hva som funker, men frem til da må du lese og veie!

Jeg vet at du klarer dette Raskall... fordi jeg klarte det!
Bare godta at det kommer kjipe stunder, du vil komme til å gi opp, du vil komme til å bite tenna sammen igjen...

Du må bare ha lyst nok og ALDRI ALDRI gi opp!

Jeg har vel gått ned 20-30 kg de siste årene uten å tenke et sekund på å slanke meg.

Trikset er:

Bli halvseriøs med syklingen.
Få deg småbarn bli ballspill og hockeytrener for dem.
Ta på deg en altfor stor oppussingsjobb.

Da skal du se at kiloene renner av.

Fra spøk til revolver. Jeg merket stor forskjell fra når jeg sluttet å mosjonere og begynte å trene for og bli bedre.

Fornøyd i kveld. Livet hendte og da klokka ble kvart på åtte hadde jeg bestemt meg for å droppe dagens økt. Ylvis begynte kl. 20 (trodde jeg) og det har jeg ventet på i ukesvis.

Brått dukket det opp en infosnutt på TV. "Ylvis, i kveld kl. 2130". 3 minutter senere var jeg i sykkeltøyet og i full fart ned i kjelleren. Der stod sykkelen og ventet med mine nye brukt-bremser ferdig montert og ventet. Sammen la vi ut på våte og tunge grus- og traktor-veier i et lett duskregn. Der koste vi oss sammen i lyset fra 2 stk Cree T6-dioder som til sammen lyste opp skogen med 2000 lumen.

Jeg fikk litt ekstra puls i Borredalen. Frykten for å støte på den hissige Borredals-elgen inspirerte til å tråkke av gårde langt over evne.

Dette ble en av de beste øktene noensinne. Ufattelig deilig å få en intensiv tur på 1 time og 20 minutter når jeg egentlig satt og surmulet over hvor jævla udugelig jeg var som ikke hadde klart å få skviset inn en sykkeltur på en dag hvor jeg hadde gått tidlig fra jobb nettopp for å få syklet meg en tur.

I tillegg var det skikkelig deilig å bli skikkelig våt og ordentlig møkkete igjen.

Ahh, det er en delilig følelse, ikke sant? Hadde en mer eller mindre lik opplevelse i dag, og det var godt å vinne.

Helt fantastisk og en enorm kontrast til sykkelturen hjem fra togstasjonen tidligere på dagen. Dyvåt dongeribukse og skjorte, de nye bremsene fungerte ikke skikkelig (byttet klosser så bråstoppet de) og jeg holdt på å fryse spent i hjel.

Litt skår i gleden at 2-3 frosker ble revet i filler av Rocket Ron men når de er så dumme at de leker midt i veien kan de bare ha det så godt. De får ha seg ut på hopp og sprett-stien.

Stå på, dette klarer du. Du har gjort det før og vet hva som skal til. Og nå som du har gått ut "offentlig" med målene dine så får du den lille ekstra motivasjonen til å gjennomføre dette.

Kommer til å følge "bloggen" din og heie på deg!

Venter spent på oppsummering for forrige uke

Det med å bare begynne å kle på seg mens man lurer på om man skal ut er jaggu et bra triks! Gjorde det uten å tenke over det idag og det ble en superfin tur, på tross av regn!

Apropos det anonymous13 sa om meknismer i psyken som gjør at man ikke klarer å handle objektivt og rasjonelt: Summen av lastene er ofte konstant. Jeg slo meg til ro med det og begynte å snuse etter et par år med bare festsnusing, da har jeg iallfall noe å putte i kjeften når jeg ser på TV-serier.

Sovna på sofaen, våkna nå. Rapport i morgen etter legebesøk.

Kortversjon: vekt samme som sist. 5 dager jobbsykling, 3 treningsturer, en helsikes firmafest og alt for mange timer på jobb.

Kortversjonen kom i halvsøvne i går kveld og det ble bom på antall turer. Det ble 2 turer utover jobbsykling uka som gikk. En god runde rundt Glommastien gjennom marka via Kvernhuset og skihytta på tirsdag og en lyktetur rundt Glommastien lørdag kveld (mens damene så på jentefilm).

Jeg skulle ha syklet på torsdag men da hadde vi en heidundrende fest på jobben. Vi hadde innflytningsfest i vårt excellente nye hovedkvarter i Schweigaardsgate. Åpen bar og god mat. Den satte meg noe tilbake. Fra torsdag morgen til søndag morgen gikk faktisk vekta opp med 2 kilo. Men søndag og mandag slapp kroppen alt den holdt godt fast på og i dag morges viste vekta faktisk under 130 kilo for første gang siden høsten 2011. En liten milepæl, altså.

En bonus var dog at jeg var på det vinnende laget i teambuildingskonkurransen som utgjorde første halvpart av festen. 450 fest-deltagere fordelt på 55 lag. Og mitt lag vant. Selveste Stian Blipp ga oss "bragging rights" til evig tid og et sett med Philips Uptown øreklokker hver oss.

På lørdag klarte jeg å avlede morgenfella ved å gå ned i verkstedet og mekke. Jeg luftet en brems for første gang. Det er noe jeg har gruet meg for å gjøre men det gikk jo veldig greit. Når bremsen var ferdig luftet hadde jeg et par andre ting å pusle med. På kvelden ble det en lyktetur rundt Glommastien. Jeg elsker å sykle på kvelden/natten. Man får rett og slett veier og stier for seg selv og kan gønne på uten stor fare for å møte folk. Og møter man folk har de også lykter så man ser dem på trygg avstand.

Søndagen var verre og jeg røk vel på et par polarbrød jeg ikke skulle hatt før familien stod opp. Noen mais-chips fra tacoen kvelden før gled også ned sammen med et glass appelsin-juice for mye. Det er tøft å kjempe mot noe som sitter så hardt fast i ryggmargen. Jeg håper det blir lettere å stå i mot etter hvert. Håper jeg en dag kan få oppleve hvordan det er å ikke føle at jeg må spise hele tiden. Akkurat nå føles det som å bare skulle puste 15 minutter 5 ganger om dagen.

Jeg trenger altså avledning fra spise-refleksen. Jeg har kjøpt meg pulsklokke. En helt enkel en som viser puls og tid (Polar RS300x). Denne skal sørge for at jeg trener hardt nok eller lett nok, alt ettersom, men den er i hovedsak ikke et måleverktøy. Kjøpet var nok litt på impuls men den skal fungere som en snor rundt fingeren. En slags brems når hånda er på vei steder den ikke skal være. Jeg har ikke brukt armbåndsur på 15-20 år, så det er såpass uvant at den virker som en avleder. Jeg kjenner nemlig alle fellene men trenger noe som minner meg på å ikke gå i dem. Får håpe pulsklokka fungerer som en slik avledning. Fornuften har akseptert det. Så får jeg trene fornuften beinhardt slik at den er den sterkeste "driften".

Legebesøket i dag var oppløftende. Siden jeg var hos han sist for tre uker siden har jeg gått ned 3 kilo og redusert hba1c fra 12,5 til 11,1. Det er fremdeles alt for høyt, men det er en måling som tar de siste 10 ukene og det har bare gått 3 uker siden forrige måling. Normalverdier for ikke-diabetikere er ca. 4-6. For diabetikere er under 7 veldig bra. Ny kontroll om 6 uker. Da har forhåpentligvis mange flere kilo forsvunnet sammen med en reduksjon av langtids-blodsukkeret.

Legen har så trua på meg at han enda ikke vil gi meg medisiner, noe jeg setter stor pris på. Medisiner kan fort bli en hvilepute. Til syvende og sist er dette noe jeg kan fikse med mat og fysisk aktivitet.

I dag tidlig viste altså vekta 129 kilo, noe som er ned 11 kilo i år, hvorav 5 de siste 5 ukene. Det går riktig vei. Klarer jeg å fortsette med en kilo i uka er jeg overlykkelig.

Nå sitter jeg her og gruer meg litt til kveldens tur. Kraftig vind, kaldt og mest sannsynlig ganske så fuktig. Men med mine nyinnkjøpte løse armer og bein (på opphørssalg hos Sport1 i Fredrikstad) skal jeg nok likevel klare å holde varmen.

Ukas Voigt:

"No, I do not accept defeat here. I do not accept this"

Et lite tips, blomkål og Fisherman's friend! Nei, ikke samtidig. Har sjøl div liggende på lur i kjøleskapet som jeg spiser når lysten til å spise noe blir for stor, feks blomkål, gulrøtter eller hodekål. Stapper gjerne innpå endel før middag også, så orker jeg ikke så mye under måltidet. Bruker også tidvis blå FF som snus, ikkeno som smaker godt rett etter at en har spist Fisherman. Evt puss tenna som noen har foreslått.

Lykke til, er helt sikker på at du kommer klare målene dine!