Hva mener Rødt om arveavgiften?

Har ikke tall på det, men med tanke på hvor mange arvepppgjør som finner sted hvert år så mener jeg det ikke kan være riktig å omtale frekvensen av oppgjør som ender med at arvingene er tvunget til å selge en eiendom mot sin vilje på grunn av arveavgiften som "vanlig". Det faktum at det skjer mener jeg likevel gir grunn til å gjøre tilpasninger.

Ingen tvil om dette. Særlig i kommunesektoren merkes dette godt da kostnadene går direkte utover tjenestetilbudet, men det viser seg at det å redusere sykefraværet er lettere sagt enn gjort, og problematikken er komplisert og sammensatt. Så kan du tilføre saken mer enn å konstatere fakta, så vil 428 by- og kommunestyrer være takknemlige. Vil for eksempel et regjeringsskifte påvirke i positiv retning, og i såfall hvordan?

Svenskene har vel klart nettopp det, med rimelig enkle tiltak. Nemlig trekk i lønn fra 1. dag. Om det er veien å gå kan jo sikkert diskuteres.

Karensdager eller redusert lønn vil sannsynligvis redusere sykefraværet vesentlig. Særlig korttidsfraværet. Om det er veien å gå er et grunnleggende og prinsipielt spørsmål, og jeg har ikke noen sterk mening om akkurat det. Kanskje vi har kommet dit at samfunnet ikke behersker omgangen med gode sosiale ordninger?
En eventuell dreining i en slik retning vil ha et klart blått politisk preg, og dette er en av de tingene jeg mener personene jeg skisserte i eksemplet over bør tenke på.

Arveavgift er i mine øyne gravrøveri og burde fjernes :))

Arveavgiften gjør at de rike slipper å slite med de fattige naboen med den lille hytta uten helipad.

Du glemte avdrag i månedsbeløpet ditt? Dessuten er ikke sikkerheten nødvendigvis 2 mill hvis hytta allerede er heftet med lån fra arvelater.

Kan være greit å se dette sammen med resten av det jeg skrev. Hvis det f.eks. er totalt tre arvinger til en hytte til 2 mill og hytta også er heftet med 1 mill i gjeld og det ikke er særlige andre verdier etter arvelater (dagens kommende pensjonister har mye høyere forbruk enn deres foreldre hadde). Si det er én som skal overta. Vedkommende må kjøpe ut de to andre med 1,3 mill bare der. I tillegg må gjelden på hytta dekkes. Kan være denne faller på alle, men det blir uansett noen hundre tusen til på den som overtar. Når man da i tillegg skal betale ytterligere 200k til staten for å overta noe som er en urealisert verdi så lenge hytta ikke selges, så kan fort disse 200k bli dråpen i begeret som gjør det for dyrt å betjene. Med avdrag kommer man jo fort rundt 1000 kr pr mnd og dette merkes på økonomien når man også må betjene lånet man kjøpte ut de andre arvetagerne med.
Dette er en høyst aktuell problemstilling for mange! Trenger ikke være hytte på Tjøme en gang.

Det er helt klart et sterkt behov for revisjon av arveavgiften. Slik den er nå rammer den vanlige folk. De rike klarer uansett å gjøre tilpasninger. Jens Stoltenberg har jo selv (med søsken) arvet en hytte med 7,5 mill i takst på Hvaler som han slapp å betale hans elskede arveavgift på...

Om du går inn på aftenposten og leser om 19 åringen som måtte bruke morens livsforsikring for å kunne fortsette å bo i barndomshjemmet, og dekke ytterligere arveavgift på eiendom, så ser man hvor håpløse utslag denne avgiften kan få

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/...ml#.Uibd1NJ7K7I

Lederen i rødt, Bjørnar Moxnes (31), som arrangerer "rikingsafari", bor selv i en stor villa på Nordstrand til ca 15mill. Der leier han billig av mamma og pappa. Han kunne vel egentlig bare invitert de nysgjerrige hjem til seg selv?

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/...lv-7245868.html

Jeg har en følelse av at Moxnes vil innta en tilsvarende pragmatisk holdning overfor arveavgiften når det blir aktuelt for han.

Hva er problemet? Han er 19 år og eier en enebolig med verdi på nesten 4 mill, andel i en hytte og er gjeldsfri.

Problemet er det at han må betale en avgift for å overta noe som moren har betalt skatter og avgifter på hele livet. Det er unødvendig.

Arveavgift var opprinnelig beregnet på rike godseiere, etc. For å sikre at rikdommen ble litt jevnere distribuert, skulle alle som arvet betale en avgift, og på den måten ble litt av de rikes formue fordelt på de mindre rike. I dag er det jo ikke sånn, siden de med virkelig mye penger oppretter selskaper, stiftelser, etc så de unngår arveavgiften.

Arveavgiften rammer mange som arver foreldrenes hus, hytter, etc, mens de med store verdier ordner seg på andre måter.

Her er to eksempler på folk som arver mye penger, men neppe betaler arveavgift som Øyvind (19) i Aftenposten-saken ovenfor:

http://e24.no/jobb/disse-skal-arve-norges-rikeste/20231743
http://www.aftenposten.no/okonomi/innland/article4261608.ece

Og, som nevnt: Det man arver er jo allerede beskattet tidligere, med inntektsskat og (sannsynligvis) formueskatt. Er det rettferdig å skatte enda en gang? Og fungerer arveavgiften i dag slik den opprinnelig var ment?

Er du helt fjern? Sett at moren ikke hadde god livsforsikring? Eller at deler av leiligheten var belånt/han måtte ta opp lån? Hadde det da vært like problemfritt?

Det var da voldsomt...? Fyren siter store verdier (i forhold til det han skal betale) og hadde hatt mulighet til å finnansiere arveavgiften uavhengig av morens livsforsikring. Enten ved lån, utleie eller salg.

Hvis det han arvet var belånt, hadde han ikke betalt arveavgift for det.

Arveavgiften er ikke noe særnorsk fenomen. Jeg tror det finnes tilsvarende i Storbritania, Danmark, Frankrike og sikkert andre land. Vi har den av fordelingshensyn og den treffer jo svært godt etter skatteevneprinsippet: Arver du mye, evner du å betale mer enn hvis du arver lite.

-Tobias

Står det dessuten at han er gjeldsfri fra før? Det står også at det er en leilighet og ikke enebolig. En leilighet i Asker/Bærum til 4 mill er ikke noe slott akkurat.
Hva om arvemottaker kanskje også har annen gjeld. f.eks. studiegjeld eller har planer om å "anskaffe" seg dette? Kanskje han heller ikke har god økonomi eller gode utsikter for dette i overskuelig fremtid. Gjeld til å betale arveavgift blir da en belastning!
Det er f.eks. ofte en umulighet å være sykepleier og arve generasjonshytta.
Å arve en hytte eller bolig til 4 mill man vil bruke medfører ikke at man får 4 mill i cash på konto.


Dette er en svært forenklet fremstilling av saken. Det forutsetter at man selger alt man arver. Hvis man som arver sitter på allerede belånt bolig, som de fleste gjør, og man arver en gjeldsheftet generasjonshytte så er det fint at du får fradrag for gjelden ift. avgiften, men gjelden etter arvelater må uansett dekkes inn! Vil ikke si at avgiften treffer svært godt når lavtlønnede ikke har mulighet til å overta hytta som har vært i familien i generasjoner pga de må ta opp lån, i tillegg til allerede eksisterende boliglån og studielån, for å betale avgiften.

Hadde han ikke hatt morens livsforsikring, hadde han nettopp måttet leie ut, belåne eller selge for å kunne finansiere arveavgiften. Altså tvinger arveavgiften han til å oppgi bruksrett og eiendomsrett. Det mener jeg prinsipielt blir feil, da disse verdiene er skattet av gjennom mange år allerede og ikke minst kjøpt med penger som er skattet av.

Nei, han skal være sjeleglad for at moren etterlot seg en livsforsikring. Han er 19(!) år, student og jobber for dårlig lønn innimellom på SFO. Han skal jo også bo og leve i huset (strøm, mat, avgifter osv osv.) Da rekker ikke de 200 ogetellerannettusen som er igjen av livsforsikringen veldig langt. Arveavgiften er fryktelig lite gjennomtenkt og konsekvensutredet

Voldsomt, absolutt ikke. Når noen påpeker at det er problemfritt for en 18-åring å risikere å måtte ta opp lån, selge eller leie ut så synes jeg det er ganske så absurd. Jeg mener han skulle kunnet arve leiligheten uten store kostnaden. MEN hadde han solgt, leid ut, eller på annen måte realisert verdien så skulle han selvfølgelig ha skattet av det. Nå var han heldig at moren hadde en ok livsforsikring, men mange som ikke er i den situasjonen. At den treffer godt stiller jeg med spørrende til. Du er ikke rik selv om du arver urealiserte verdier, som igjen må selges til noen med langt mer penger.

Du må ikke selge alt, men det kan være at du må gjøre noen disposisjoner for å dekke arveavgiften, ja. Men det er jo tross alt maks 20% av de verdiene du arver, så du er uansett bedre stilt økonomisk etter arven enn du var før. Arveavgift eller ikke.

Forøvrig skjønner jeg ikke hva du mener. Hvis du arver en gjeldsheftet hytte så betaler du altså arveavgift av netto verdi på denne. Så er den belånt til pipa betaler du ikke avgift for hytta.

Hvorvidt du har råd til å betjene lånet er jo en heelt annen sak. Det kan vel også vurderes hvorvidt det kan kalles å arve, dersom hytten tilhører banken og ikke arvelater.

-Tobias

Det voldsomme her var vel at du lurte på om anderssbk var fjern :-)

Så du mener at man burde hatt en forsinket arveavgift? At den først slår til når man realiserer verdiene?

Mvh
Tobias

Yes, to riktige svar

Samme som jeg mener at formueskatten ikke treffer, men at man må beskatte utbytte mer.

Bruker hytte som eksempel nedover her. Erstatt gjerne med hus/leilighet eller hva som måtte passe.

Hvordan er man bedre stilt økonomisk hvis man må ta opp lån for å betale arveavgiften på generasjonshytta? Så lenge man skal beholde hytta til eget bruk? Man får jo ikke penger på bok av å arve en hytte med mindre man selger?

Vedr. gjeldsbeheftet arv tenker jeg på ekstrabelastningen man får ved å betjene både et lån på hytta + lån til å betale arveavgiften. Sett at man er sykepleier og arver en hytte til en verdi av 4 mill på Hvaler. Den har en gjeld på 0,5 mill. Skal sykepleieren beholde hytta må h*n dekke/overta gjelden på 0,5 mill + arveavgift på 0,3 mill. Det er en vesentlig forskjell for en lavtlønnet å håndtere en gjeld på 0,5 vs 0,8 mill - i tillegg til det man måtte ha fra før av gjeld. Husk også at ved å måtte låne for å betale arveavgiften vil det med renters-renteeffekt bli mye mer enn 0,3 mill man betaler over årenes løp.
Det er nettopp at lån til arveavgiften kan være det som er utslagsgivende på om generasjonshytter må selges eller kan beholdes. Da bør det ikke være tilfeldigheter som karrierevalg, velstående foreldre eller hyttas tilfeldige gode beliggenhet som avgjør.

Jeg er enig i BeefCake sitt syn på at arveavgift på store verdier som hus/hytter bør være fritt for avgift, med mindre man selger eller leier ut. Det ville vært mye mer sosialt og rettferdig, for ikke snakke om fornuftig. Avgift på arv av penger kan det godt være, selv om jeg i prinsippet ønsker hele avgiften bort.

Hvorfor må utbytte beskattes mer? Og i så fall hvor mye?

Du er inforstått med at utbytte blir skattlagt av bedriftens hånd med 28% før det kommer til utbetaling (Gitt at det er en norsk bedrift), Og det som overskyter skjermingsfradraget så videre skattlegges med 28% av aksjonærens hånd. Dette gir en marginalskattesats for utbytte på 48% Til sammenligning er øveste marginalskattesats for inntekt ca 54% (Når vi tar med arbeidsgiveravgift). Man skal imidlertid ha en veldig stor plassering før man får noe i nærheten av samme fradrag med skjermingsfradraget som intektsskattens fradrag (Minstefradrag og lavere satser for lønn under 828 300 p.g.a. effekten av toppskatt)

Dette er faktisk et reelt eksempel. Jeg kjenner personlig noen som må selge hytta når bestefaren dør. Selve hytta er enkel uten vann og strøm, men den ligger midt blant alle hyttene til alle rikingene og har en stor tomt. Da blir det noen rike som får glede av den og tre generasjoner vanlige folk må finne seg et annet sommerparadis.

De som arver en generasjonsbolig/hytte har neppe ønsket seg noen verdistigning på en gjenstand som det aldri har vært aktuelt å omsette. Like fullt skattes man tilfeldig og uforutsigbart avhengig av når foreldrene dør basert på en markedsverdi som har vært irrelevant for brukerne i generasjoner. Provenyet fra avgiften er latterlig lavt(en tjuendedels Mongstad) og rammer de svakeste når de allerede har det tøft. Fordelingsargumentet er også svært svakt. Hvor mange blir rike av at familiemedlemmer dør og ikke lenger får inntekt fra pensjon eller arbeid?

Man kan også planlegge seg ut av arveavgift, hvilket de fleste ressursterke gjør. Da faller argumentet om fordelingseffekt bort. Eneste fordelen er da provenyet... tror greit man kan kutte inn en drøy milliard på statsbudsjettet evt justert et innslagspunkt i skattesystemet for å hente inn de samme midlene. Da med mindre byrokrati på også. Du må være superegoistisk eller ignorant for å være for arveavgiften. Ferdig snakka!

Helt enig.

Noen i slekta arvet for noen år siden ei stor tomt med ett gammelt hus på,hadde den samme tomta vært i nærheten av en stor by,eller i ett slikt hyttefelt så ville arveavgiften såvidt jeg klarer å synse meg fram til gjort det slik at flere av arvingene ville fått problemer med å beholde både eiendom og hus.

Noen ville da fått valget mellom å ta opp større lån på sin egen bolig,selge eiendom,eller frasi seg arv....
Og det hadde ikke vært lett for mange av dem.
Arveavgiften suger balle,og er ikke tilpasset dagens økonomiske virkelighet for fem flate øre.

+1

+1