Ultrabirken 2013

Dersom han på 26" var en stutt-tjukk kar med Brumunddalsdrakt, kjenner jeg han. Og grunnen til at'n dro på såpass, var bare at han fortvilet forsøkte å vræke doningen slik at han kjappest mulig med saklig grunn kan gå til innkjøp av en 29". ;-)

[quote=magic]
... Og så fikk en jo følelsen av å være eliterytter da en endelig kom ut i løypa med fredagsbirkerne...

Takk for turen alle sammen, dette var moro:-) Men jeg må nok trene mer på grus. slik at krampa holder seg borte(og ikke mister så mye tid) For med slike nydelige stier, så jeg må prøve igjen. Og med slutt tid på 8:39, så er det mye forbedring`s potensiale. kan til slutt nevne en liten ornitologisk go bit, en Haukugle 1-2 km før Pellestova. Om det var den eller den vonde skuldra etter en OTB, så følte jeg at jeg fikk ny energi fra der og inn til mål.

Uansett, som debutant i UB kan eg med handa på hjerte seie at det er den kjekkaste konkurransen eg har sykla noken gang, og neste år blir det KUN UB. Stemninga ute i løypa kan ikkje beskrivast som noke dårligare enn harmonisk og alle eg snakka med underveis virka som å storkose seg.

Startet rolig og behersket frem til djuposet men derfra gikk det litt fortere. Hang på med en grupp men den kjørte veldig i rykk og napp så jeg slapp den og tro for "egen maskin" nesten til Bjønnås. Fikk selskap av en trivelig fyr fra Moss. Vi kjørte ganske lenge sammen i rolig tempo før vi ble tatt igjen av en anne gruppe som vi ble med. I den bakken mange kjørte feil gjorde jeg det samme. Å se de halvmugne trynene som kom oppover igjenvar en snodig opplevelse, men pytt hva gjør fem min på så lang kjøretid som UB.
Stiene var supre og rytteren selv var fornøyd tross noen friske tilbud underveis men klarte meg uten å slå til.. Hitfjell er jo flott men jeg synes Nevelfjell er dritt... er så mange flotte stier så den kan jo utgå til fordel for noe annet.
avslutningen var jo mye bedre enn tidligere år så den håper jeg på også i fremtiden. Starten var jeg usikker på om jeg likte men ettersom jeg har tygd litt på det så synes jeg det var bra med den mørningen. Mao ja takk.
Takk for alle jeg har løst verdensproblemer med underveis, den gode stemningen UB har må vi bevare.

Sees neste år regner jeg med.

Jeg gikk helt i surr i fjelltoppene der oppe, men regner med at Nevelfjell er den steinete knausen på slutten? Den synes jeg også godt kunne utgå. Lite flyt der oppe sammenlignet med de andre toppene.

Restitusjonen begynner å slå inn og kan fastslå årets Ultra ble akkurat den stifesten det er ment å være. Forholdene var utsøkte og stiene kunne nytes i fulle drag når de to første timene var moderat tung oppvarming.

Race report (long edition):
Behersket tempo fra start, hvor jeg satt sammen med Thorst i gode grupper fram til Bjønnåsen. Etter det havnet jeg i ei gruppe med uorganisert og uøkonomisk sykling, forsøkte å stresse ned og pratet litt med neistein. I Rosinbakken rykket jeg fra gruppa for å være først inn i terrenget, men gikk jo ikke lang tid før jeg tok igjen som hadde kjørt feil. Oppover den småtekniske stien mot Hornsjøen fikk jeg los på en frisk stisyklist som jeg stjal alle sporvalgene av, takk for det! (Du syklet på for øvrig en demosykkel fra Soon.)

I neste stiparti ble det også lang-lang rekke, og jeg vurderte det som fåfengt å forsere. Tok heller pulsen ned og kunne nyte den flotte stien i lange drag. Rundt Melsjøen fikk jeg en billig reise av tre ryttere fra Ottadalen/Ringebu (takk til dere!) før jeg hivde nedpå en deilig Litago. Den gjorde godt i beina opp Hitfjell, som gikk overraskende lett. Eneste kjedelige var at flere gående deltagere var tydelig irritert på at jeg ville sykle forbi. De hadde tydeligvis sett feil på ukedagene og trodde det var lørdag.

Nede ved Hita sæter slo krampa til i begge beina, som vanlig etter fem timer sykling. Jeg roet litt ned, økte frekvensen og tenkte at dette gir seg til jeg er framme ved Pellestova. Og det visste seg å holde stikk.

Ved matstasjonen møtte jeg også jos og fortalte han jeg var jeg veldig godt mot, klokka var bare 14.15, og min ambisjon om under åtte timer var klart innenfor rekkevidde. Dessuten var beina gode. Vi la i vei opp mot Nevelfjell og jeg var hjelperytter et godt stykke oppover med jos tre cm fra bakhjulet. Mot slutten begynte jeg å få det. Jos rykket i fra, beseiret på imponerende vis alle de seigeste kneikene og forsvant for godt.

Mot Sjusjøen var det en rytter utenfor konkurransen (men med flippskjegg) som lekte med meg. Han syklet oppover når jeg møtte han, men like etterpå la han i ryggen på meg på vei ned. Ved grusen stoppet han, men over Lunkefjell kom han igjen sammen ei dansk dame og peste meg framover. Kreftene begynte nå for alvor å ta slutt og synet av hver ny bølge av oppoverkneiker var en ulidelig mental prøvelse.

Ned mot asfaltvegen gikk det likevel fort selv om jeg var nær komatøs, men når det flatet ut og det stod at det var hele 10 km igjen var jeg fullstendig tom. Fullstendig bunnskrapt. En haug med ryttere forsvant forbi og jeg hadde ikke nubbesjans til å følge, klarte så vidt å holde meg på sykkelen. Jeg fikk vippet opp en sjokolade fra skulderemma og fikk klemt i meg den. Etterpå gikk det litt bedre, men kunne ikke hindre at en Ryerytter dundret forbi like før Ballettbakken. - Siste mila var seig, hørte jeg han si, før han forsvant videre.Rett før mål kom det en LCK-rytter som også absolutt ville forbi, men han spurtslo jeg med det aller siste av krefter.

I mål var jeg spent på om jeg hadde klart rittet på åtte timer. Funksjonæren henviste meg til stadionklokka som viste 15.16. Faen!, tenkte jeg, like over åtte timer igjen, helvete!

Slukøret gikk jeg mot sykkelparkeringen hvor jeg kom i snakk med en medsyklist som lurte på om jeg klarte det på sju timer. Sju timer?! Jaggu, 7.01.01 ble det, gitt. Småsurt med de 61 sekundene i ettertid, men uansett usedvanlig fornøyd med dagen. Jeg var en del nærmere mine leirkamerater, Trond Vidar, Jos og LarsB i år, men fremdeles litt bak, men neste år!

Takk til Aksel og alle andre som gjør denne festdagen mulig. Sees!

PS! Kom til og med på tv på fredagskvelden, men selvsagt slik at bare jeg kunne kjenne meg igjen. Sekvensen er tatt ved starten av stien opp mot Hitfjell.

Hvor gikk dette på tv? Hade vart gøy å sett det dem klippet sammen

Jeg mener Nevelfjell har sin plass på UB, men kanskje detaljemerke stien enda mer slik at folk flest får den "fineste" stien, er tross alt eneste stedet hvor en hadde valg mht hvor en kunne sykle, dette gjaldt jo både opp og ned, men opp går det jo så sagte at det er lett å velge (sannsynlig) best spor. Nedover var det litt mer "opps, dumt valg ja".

Akkurat der jeg svingte inn fra feilkjøringen kom også Trond Vidar rett bak og dro forbi og punkterte/ sigepunkterte rett foran meg. Tror ikke jeg har vært i nærheten av deg på ritt uten at du har punktert Trond Vidar:) Jeg er bad karma for deg.

(...)Hadde en del dårlige sport ned der, da jeg kun har syklet ned der en gang før og det var under første UB.(...)

Fint om du sender meg din rittkalender for neste år, så skal jeg kjøre slangeoppsettet til Steve Smith.

Jeg var ikke den fotografen men jeg sto en stund på stien nedenfor Nevelfjell og knipset en 100 bilder. Sto der rundt 14-14:30 tiden, så en del av de som kjørte på 7-8timer burde være her.

Mot Sjusjøen var det en rytter utenfor konkurransen (men med flippskjegg) som lekte med meg. Han syklet oppover når jeg møtte han, men like etterpå la han i ryggen på meg på vei ned. Ved grusen stoppet han, men over Lunkefjell kom han igjen sammen ei dansk dame og peste meg framover.