Kan komme med en liten stifokusert betrakning på 1x10.
Tidligere hadde jeg en 2x10 krank fra SRAM, S1250 uten avtagbar spider, rimelig standard krank, montert på en Specialized.
Jeg monterte 1x10 i fjor høst, 32t drev framme fra E13 og en DM-kjedefører fra E13(
http://www.chainreactioncycles.com/no/en...s3/rp-prod87856). Jeg monterte av de 2 drevene som sto på, og smalt på 32t drev i stedenfor det største som tidligere sto på(36t). Samtidig monterte jeg et SRAM X9 Type 2 gir med sånn kløtsjfunksjon.
Målet var et stillere oppsett som holdt seg bedre på når det ble rufsete nedover, men som samtidig ikke begrenset meg sånn altfor mye oppover teknisk knot. Transport til-og-fra ble også vurdert i valg av 32t. Minimumskravet mitt har vært å greie klatringa fra Bekken parkeringsplass til starten på Nøkken, i Estenstadmarka i Trondheim. Det greier jeg, men det blir fort tungt og langt når bakkene følger på som fluer etter det :-D Bymarka har kun i noen kneiker bydd på problemer.
Jeg merket fort at kravet til meg ble høyere, både styrke og kondisjon, man må dra til mer og det er ganske bakkete i markene i Trondheim. Bedre form samt en mer klatrevennlig sykkel gjorde sitt til at jeg kom opp det meste. De aller bratteste, tekniske kneikene, ble litt drøyt, det samme noen av de lengste og bratteste klatringene(spesielt fra Bekken til Liaåsen hvor de kommer flere etter hverandre) ble i overkant tungt. Teknisk bortoversti var en drøm, det samme med nedkjøringene.
Jeg har holdt ut uten å montere tilbake 2x10, men har alltid hatt en liten tanke om at jeg savnet et hakk lettere gir. Har hatt flere turer i annet terreng, Skeikampen, Formokampen, Harstad, Abisko og andre steder i sommer. Tendensen er den samme, jeg fikser 95% av syklinga, men de bratteste partiene og lengre tekniske og bratte klatringer begrenser meg litt. Men forsåvidt ikke mer enn jeg fikser.
Samtidig ergrer det meg å måtte gi opp pga manglende power i beina, eller størrelse på drev.
Forrige helg monterte jeg Wolftooth 30t(offset med 48mm kjedelinje) for å gå klar av krankarmen, uten kjedefører.
Merket fort at det begrenser seg litt på transport, men mindre enn jeg fryktet. Oppover mangler jeg nå et vesentlig hakk mindre, i tillegg er drivverket faktisk stillere og "bedre" enn før! For en merksnodig forskjell. Jeg valgte ganske rufsete klatring og nedkjøring i Bymarka i Trondheim, og dette fungerer bedre enn jeg trodde. Gleder meg til flere turer.
En betraktning
Valg av tannstørrelse er ekstremt personlig. En kompis kjører 40t foran, 11-36bak og kommer opp mer enn jeg gjorde med 32t foran. Andre synes det er helt greit å dytte en del, og velger opp mot 36t...
Jeg merker at 30t med 11t bak alltid vil være mer enn tungt nok på sti, jeg rekker ikke tråkka når det hamrer som værst...det er på grus og transport det begrenser seg. Men det hadde samtidig vært altfor lett hvis jeg skulle valgt noe som helst ritt.
Til ritt av noe slag ville en 1x10 gitt for mange kompromisser for min del, enten for lett på grus eller for tungt i klatringer. 1x11 ser jeg ville vært en særdeles god løsning for meg, uansett, men det koster. Inntil videre vil et rent stioppsett funke flott med 1x10 med 20t foran, mens til noe som innebærer lengre strekker med høy fart så smeller jeg på 2x10 igjen... inntil jeg får råd å velger å prioritere 1x11.
Det ble langt det :-)
