Ultrabirken 2013

Tenkte det var på sin plass med en stemningsrapport fra de litt bakre deler av feltet også

08:43 ble sluttiden på en 26" HT så se tilbakemeldingene i det perspektivet

Sperretid kl 1200 på hornsjø ble tøft for flere. Var ca 30 stk der når jeg kom 1145. Vet jeg hadde en del bak meg da og tatt i betraktning at vi ikke hadde problemer med de neste sperretidene synes jeg det var dumt at vi måtte stresse på gruskjøringen som vi tross alt ikke gledet oss mest til (vet ikke om sperretiden ble håndhevet?)

Så ble det trasking opp på først høgda, men nedkjøringen derfra var noe av det morsomste jeg har syklet i år og løftet motivasjonen kraftig!

Oppstigningen til hitfjell var enklere enn jeg hadde trodd selv om de fleste rundt meg gikk mye.. Nedkjøringen derfra var også morsom selv om jeg dessverre havnet i en liten kø. Men det var vel eneste gangen jeg ikke opplevde at folk var flinke til å slippe forbi hverandre..

Heldigvis var det noe mer enn kjeks på matstasjonene. Ble utrolig skuffet over mattilbudet på birkebeinerrennet i mars, men syns det var ganske bra variasjon på UB med spekematen på pellestova som en høydare.

Over nevelfjell og lunkefjell ble det mye trasking og manglet litt flyt i utforkjøringene.. Begynte vel å bli alvorlig sliten her..

Tok en OTB i skiløypa etter alpinbakken og da hogg krampene til og de ha seg ikke før i bilen rundt minnesund. Det gjorde at jeg manglet litt trøkk den siste mila ned til VIP-vegen.

Godt merka hele veien selv om jeg var noen meter forbi den første tidligere nevnte 90-graderen og holdt på å ta feil sti ned fra nevelfjell.

Takker for bilder og film lenger oppi tråden!

Alt i alt er jeg veldig fornøyd med å ha fullført, men jeg tror det holder med denne gangen. Mulig jeg ombestemmer meg hvis man dropper historien og legger starten oppå fjellet så man slipper å pese seg opp fra Rena

Er det den berømte Steinen vi ser rett før 3:00 i videoen til JayTe?

Veldig fin trasé! Jeg slet litt teknisk, hadde 3 punkteringer på forhjulet (!) og måtte trygle om slange to ganger etter at jeg hadde gitt bort én tidligere. Hjertelig takk til dem som fant det i seg å stoppe for en desperat kammerat! Humpet i mål på 6t34.
Litt av den gode metaliteten fremstod for meg som utvasket, føler mer av lørdagsstemningen rådet. Mulig det gjenspeiler at jeg sitter lenger fremme i feltet enn tidligere, men det var påfallende. Når ultrabirken blir birkifisert gjenstår TSR som enerådende stemningsritt.

Kjørte 29´ Scalpel, det må være nær perfekt utstyr for dette. Rocket Ron forran skuffet forståelig nok stort, racing ralph bestod bak. Har akkurat vært over LB med samme farkost, den funker til og med der:) Der rådet mer ultrastemning i gruppen jeg satt med inn til 3t20.

Takk for nå!

Nok en gang flotte bilder Eirik!
Jeg er stor fan av måten du tar bilder på.

Til Aksel vil jeg bare rette en stor takk. Når konseptet er som det er: vi skal fra Rena til Lillehammer synes jeg det er helt greit å mørne to timer på grusen. Da blir det heller ikke så trangt i skogen. Fantastisk opptur å møte fredagsbirkerne på slutten. Kjente meg helt supermann et øyeblikk.

Fornøyd med dagen- ofret mye for å ligge med bedre ryttere enn meg i starten. Det gjorde jo at det ble vondt i bena utover i rittet, men jeg tror det ga meg en langt bedre sluttid enn om jeg hadde spart på kreftene. 6.52 er jeg veldig godt fornøyd med.

Tusen takk for en superflott tur til alle jeg eventuelt møtte på turen! Superfine stier og akkurat passe hardt! Med masse joviale folk og topp stemning hele veien! Mitt første sykkelritt noen sinne, så er i grunn veldig fornøyd med tiden 08:50! Gleder meg til neste år alt!

Takker for dekktips og andre råd her i tiden inn mot rittet! Dekkvalg ble Fast Trak Control 2.2, satt opp tubeless med 25 psi foran og bak til mine røfflige 100kg med full oppakning! Spikerfeste, null pungings og rullet superbra!

Mvh.
Thomas G. A.

Ses neste år!



To glade gutter rett etter målgang! meg til venstre og solrikioo til høyre

Takk for hyggelig følge deler av turen - Villbass og Solrikio. Jeg var den lille med Asker CK-drakt

Selv takk mister! Hyggelig!

Takk til Aksel & co for en fantastisk trasé!

Jeg synes ideen med 2 timer på grus først for så å stort sett være ferdig med det fungerte bra. Alle motbakkene frem til stidelen fordelte også startfeltet utover på en grei måte slik at gruppene som kom inn på stipartiene ikke ble alt for store. Avslutningen var også veldig mye bedre enn tidligere versjoner med Ultrabirken selv om steinene som dukket opp i gresset etter Sjusjøen var litt skumle. Som flere har påpekt er det veldig energigivende å føle seg supersprek blant fredagsbirkere.

Takk også til Erik Grønevik for (som vanlig) gode bilder.

Selv skjønte jeg at hodet var vel så slitent som kroppen når jeg klarte å fylle en slange med co2 før jeg hadde satt den inn i dekket etter en punktering på vei ned fra Nevelfjell.
Selv trillet jeg i mål på 6.48. og er godt fornøyd med det.

Fin tur i godværet i går. Ja, jeg sykla hele rittet i kosetempo. Veldig uvant, men du verden så hyggelig. Neste gang blir det full gass, men først i 2015.

Rittrapport:

Etter en sesong med bare én ordentlig langtur og en augustmåned hvor pulsen ikke har vært over hundre mer enn én gang - da jeg desperat forsøkte å åpne en vinflaske med en sko i Pamplona - stilte jeg til start uten alt for store forhåpninger om å vinne rittet. Startet rolig bakerst i pulje C og tok det pent fram til det ble plass til å kjøre forbi. Freste forbi jevnt og trutt, men uten å pese for mye, fram til Rosinbakken omtrent. Ser på resultatlista at jeg lå med folk som havnet rundt 50. plass i M30-39 på Bringbu og Kvarstad, og lå 3 min. bak Trond Vidar begge steder, for å ta et allment kjent referansepunkt.

Men så dukket min nemesis, teknisk terreng, opp etter hvert. Stiene fram til Pellestova gikk i og for seg greit, jeg kjørte roligere enn nødvendig, men holdt meg på sykkelen både opp- og nedover og var generelt fornøyd med tilværelsen. Tapte mye tid her, men det var mer pga. manglende fart/dødsforakt/vinnerinstinkt/vilje til makt enn pga. for dårlig teknikk i seg selv. På Pellestova lå jeg med folk som havnet på rundt 90. plass i M30-39, og hele 40 min. bak Trond Vidar.

På et eller annet sted mellom Pellestova og Sjusjøen forsvant godfølelsen, og jeg ble stidum: kjørte rett på hindringer i stedet for rundt eller over, valgte konsekvent feil linje, slo pedalene nedi eller borti alt som var slik at skoen skvatt ut, feiget ut foran fullt forserbare hindringer, etc. Steinhelvete rundt Lunkefjell var bare drit, og jeg var potte sur og hatet stein. Hadde i tillegg to nær-døden-opplevelser, en der jeg mirakuløst klarte å ta meg for slik at jeg kakket haka nedi hånda i stedet for å knuse fjeset mot en diger, spiss stein, og en hvor framhjulet skled med bredsida fram i høy fart over løs sand. Fant derfor ut at det var greit å ta det med ro og ta hensyn til egne begrensninger.

Jeg passerte Søthaugen en time og et kvarter etter Trond Vidar, som forlengst var i mål, derfra og ned holdt jeg omtrent samme fart som de rundt meg, 5 min. saktere enn referansemannen, og klarte det som i ettertid har blitt satt som målsetting, topp 106 i M30-39 og en tid under 08:00:30. Forbedret tida fra katastrofeåret 2011 med en og en halv time, og hadde det mye morsommere. Det siste skal årets løype ha mye av æren for, det var godt å slippe å kave i myr og gjørme i timesvis.

Sammenlignet med Svaland lå jeg 11, 14, 127, 147 og 158 min. bak ved passeringspunktene, så det er nok både riktig og rettferdig at han kom før meg i mål, og tallene tyder på at jeg har mye å tjene på å jobbe med teknikken. Scale 920 med 2.1 Rocket Ron fungerte overraskende bra; heldemper var ikke noe savn, og dekkene rullet fint, hadde godt grep og punkterte ikke.

Noen som får ut resultatlisten for alle deltagere, ikke bare klasseinndelt? Mener jeg hadde noen bak meg i mål, men er santens ikke sikker

Jeg kommer sikkert med en post med skryt, unnskyldninger og beklagelser. Men aller først en etterlysning:

Mitt eneste tekniske uhell var at glidelåsen på sekken gikk opp.
Jeg har bestrødd fjellet med en Follo vest, en hvit Assosjakke og en sammenpakket Odlo (tur eg) regnbukse.

Dette drysset jeg ute etter ca 100 km. Gunner One var så grei å ta med vesten til meg men jakka og buksa ble der ute. Er det noen som tok med seg disse så vil jeg bli kjempeglad for å få dem igjen.

LarsB

Korrekt! Men den var jo ikke problem denne veien, da en kjørte i rundt steinen, men motsattvei, med krampe; episk vanskelig!

Jupp dere kom ned når jeg sykla inn på korrekt sti, du var rett opp i ryggen min inn på stien mot Hornsjø (hadde Blodsmak trøye, men vi var flere som hadde det, syklet litt sammen med en på Hornsjø), hørte dere var usikker et par sekund ja. Var masse sykkelspor nedover der, men kan jo ha vært andre som har sykla der før, men så fersk ut så tipper noen lenger fram også kjørte feil.

Det som er så fint med ultrabirken er at man har god tid til å finne på bortforklaringer underveis. Jeg innser i ettertid at jeg burde punktert, fått trøbbel med kjedet, spist mer på matstasjonene, syklet feil, mistet kranken og flydd over styret. Ville lett havnet på fem timer i mål etter å ha trukket fra tapt tid.

Sammenlagtliste hadde gjort seg, samt en liste over passeringspunktene så man kan se hvor man gjorde det bra osv.

Mitt første UB.
Godt fornøyd, men driiiiitsliten. Gikk næringstom siste timen og kjente det godt på ungdomstraseen!

Topp å gjøre unna mesteparten av grusen fra start, men samtidig er det veldig tungt med de siste kneikene i terrenget.

Kjente det ikke hadde gjort noe å trillet i mål da vi kom ned på asfalten.

29ht på meg. Sinnsykt stiv i ryggen etter hvert

Respekt! Å kjøre ned Hit- Nevel- og Lunkefjell uten forbrems og live-to-tell er bra gjort! Og jeg er enig i at stifinner Selmer rocker – raskt til fjells og mye fin sti i kombo med fint vær ble en killer. Til å være mitt første sykkelritt noensinne er jeg fornøyd med å ha gjennomført, men trenger ikke snakke så høyt om tiden…

Foruten hyggelige folk underveis og kremgode nedkjøringer fra fjelltoppene, var Cola på Pellestova rittets høydepunkt for min del :-)

Min første Ultrabirk. Kjempeløype og en kjempefin opplevelse. Sykla på 26"Scalpel med Crossmark Silkworm satt opp slangeløst. Ingen tekniske problemer.
Etter å ha sprukket forferdelig på Bukkerittet åpnet jeg rolig, bakerst i C-gjengen. Her var det gemyttlig stemning og det gikk rolig og fint i vei. Holdt igjen hele dagen og prøvde å dra på litt de siste 10 km men da var det ikke mye igjen så jeg disponerte greit. Stoppa på matstasjonene og fikk god mat og service. Strafferunde forbi grana med pila var nesten artig. Fin flytsti nedi der, sjø! 7.13 og blant de fem beste i bilen oppover.Takk til alle jeg prata og sykla med underveis!

Takk for turen alle sammen, dette var moro:-) Men jeg må nok trene mer på grus. slik at krampa holder seg borte(og ikke mister så mye tid) For med slike nydelige stier, så jeg må prøve igjen. Og med slutt tid på 8:39, så er det mye forbedring`s potensiale. kan til slutt nevne en liten ornitologisk go bit, en Haukugle 1-2 km før Pellestova. Om det var den eller den vonde skuldra etter en OTB, så følte jeg at jeg fikk ny energi fra der og inn til mål.

Jeg så en kjempedød lemen etter nøyaktig 100,0 km. Kan det være at den ble så irritert over disse jævla syke listene som strør søpla si over alt at den sprakk? Mye mulig tror jeg, og har nettopp sendt signalementet ditt (skjeløyd fyr med rar cowboyhatt) til dyrevernet.

Dette var stas!

Hyggelig når medsyklister gav tommel opp (nesten) hver gang en ivrig rytter i MoldeCK-drakt klarte et crux. (Må bare beklage at jeg ikke hadde pust til å gi oppmuntring tilbake når dere dro fra meg på grusen.) 26er halvdemper fungerte dessuten utmerket for meg. Fikk til og med høre at noen hadde forvekslet den med en fulldempet stisykkel på veg ned fra Nevelfjell. (Jeg tok det som et kompliment).

For min del ble UB 2013 en studie i hvor mye det psykiske har å si i sykkelritt. Siste par milene fram til Rosinbakken var blytunge, men i takt med smalere trase kom kreftene tilbake. Ut på grusen ble det tungt igjen hvorpå friskt blod bruste tilbake i beina i starten på neste sti. Slik fortsatte det fram til mål.

Jeg var forresten en av mange som fikk med meg litt bonus-sti i retning Hynna på første terrengparti. Den var morsom ned, men litt sur opp igjen. Jeg fikk med meg noen orangefargede flekker i venstre utkant av tunnellsynet, men siden de to-tre forran meg kjørte rett fram, fulgte jeg etter.

Hei Anerz
Synd skoene mine var for store (eller føttene dine for små...)
Bedre lykke neste gang.
Jeg var tilskuer denne gangen, og glad for det

Fantastisk fin dag på fredag. Med 6 mnd gml baby i hus så har det blitt begrenset med tid til både trening og sti. Målet var dermed satt, fullføre innafor sperretiden og være like hel og fin som ved start. Starta rolig og fokuserte på å ikke kjøre for hardt i begynnelsen. Jeg lot pulsklokka og lårene styre showet og fant etterhvert en fin gruppe å kjøre med på grusen. Den inneholdt bl.a. Oledward (som jeg prata en del med) og et lite gjeng fra Bogafjell sk. Kom til rosinbakke på ca 2t30 hvor jeg slappstore deler av gruppa, og fant til og med skiltet som pekte til venstre. Derfra begynte det morsomme. Etter noe moro og en finfin nedkjøring var jeg plutselig på hornsjø. Stoppa og spiste litt der og tok bilder. Jeg lurte en stund på om rittet var over, for ingen dro videre. Jeg slapp ut litt luft av bakdemper og begge hjul og rullet videre på grusen. Fortsatt hadde jeg det dårlige treningsgrunnlaget i bakhodet og kjørte forsiktig. Mantraet var hele tiden "jeg konkurerer bare med meg selv, ikke med de andre. Jeg passerte og ble passert av de samme folkene flere ganger, bl.a. noen kvin elige Asker syklister og to oransjekledde danske drenge. På partiet inn mot Reina oppdaget jeg at jeg stort sett passerte folk, og de kom ikke tilbake forbi igjen. Dette, kombinert med at beina var uforskammet spreke gjorde at det tidliger nevnte mantra druknet i konkurranse-hormoner. Sjokomelk på reina ble inntatt, og litt fliring sammen med danskene som var sinte på gåpartiet opp første stien gjorde pussig nok humøret enda bedre. Herfra skulle det kjøres, hardt..... men så enkelt var det ikke. Til tross for at låra var greie så var kroppen sliten allikevel. Stadige pedal i bakken hendelser og krampetendenser i underarmene gjorde at jeg fortsatt måtte holde litt igjen for å klare å oppfylle mitt primærmål (fullføre, like hel som da jeg startet). Uansett, "De rykker stadig frem i køen" var det en stemme i hodet mitt som sa, og jeg fortsatte å passere folk. Pluselig, i en nedkjøring som jeg syntes var i overkant ble jeg så sinnsykt forbikjørt av en fyr på 26". Jeg trodde ikke hva jeg så. 29" er jo 26" teknisk overlegen, bare kjedeligere. Jeg bestemte meg for å kjøre så fort og hardt jeg syntes var forsvarlig og heller sprekke. Det gikk unna. På sjøseterveien tok jeg igjen 2 stk som jeg hvilte litt bak før jeg begynte å kjøre igjen. Her innså jeg og de at 8 t var innenfor rekkevidde. Etter litt tid på sti fant jeg igjen gutta fra bogafjell, samt han på 26 som grusa meg i nedkjøringen tidligere. Vi samarbeidet fint inn og kom inn på 7t53.
Dette var over all forventning. Under 8 timer, fin plassering i klassen og fortsatt hel og fin. Følelsen å fortsatt ha noe å kjøre med på slutten var ny, og bidrar sterkt til å ha gitt meg den beste rittoplevelsen noensinne. Kommer jeg tilbake i 2014? JA!

Dersom han på 26" var en stutt-tjukk kar med Brumunddalsdrakt, kjenner jeg han. Og grunnen til at'n dro på såpass, var bare at han fortvilet forsøkte å vræke doningen slik at han kjappest mulig med saklig grunn kan gå til innkjøp av en 29". ;-)

Der var uttrykket jeg leita etter; stidum! Takker

Min opplevelse fra de etterhvert bakre rekker var litt blanda. Veldig fornøyd med å ha gjennomført, og det var jo supre stier vi fikk servert. Men jeg har rett og slett ikke kjernemuskulatur sterk nok til slike Ultralangvarige sykkelturer, og ryggen tok nesten knekken på meg i enhver nedkjøring etter 4 timer på setet.

Litt teknisk krøll etter steinen til Oddefa og før Melsjøhøgda gjorde at jeg var på nippet til å bryte. Klarte kunststykket å få krøll på kjedet, hvordan er det fysisk mulig? En løkke forover og 1 bakover før girvekslerer, som kom etter litt humping/knøling over en stor stein og jeg trødde bakgiret nesten rundt kransen. Stoppa heldigvis før alt knakk. Skulle skynde meg og delte kjedet midt mellom krøllene, og retta det ut, da jeg oppdaga at kjedet var jo skjevt på begge steder. Dermed måtte jeg skru inn 3 splinter (mista en i måsan) og tenkte at dette går jo ikke bra. Men det fungerte sånn noenlunde inntil jeg prøvde komboen stor foran og nest største bak, da havna cage'en innafor største krans bak.

Etter detta tenkte jeg mørke tanker før Reina, og så lengselfullt nedover "The easy way out"... Men langt inni meg fant jeg motivasjon til å fortsette, en kan jo ikke bryte så lenge redskapen fungerer sånn 80-90 %... Men futten var helt ute, folk passerte meg hele veien inn og jeg følte meg ganske "stidum" i min framferd i et tempo som til tider ligna zombie-walker. 2 nesten OTB i steiura etter slalombakken var det nærmeste jeg kom trynings, og glad for å komme i mål like hel. Og så fikk en jo følelsen av å være eliterytter da en endelig kom ut i løypa med fredagsbirkerne, så vel i mål kom endelig godfølelsen tilbake.

Om jeg skulle finne på å stille opp igjen skal jeg jaffal stramme opp skrotten litt i forkant, og øve litt mere på å sykle fort på sti!

Til tross for stusselig form og teknisk småtrøbbel: Jeg husker egentlig stort sett bare de tørre stiene og, ikke minst, den fine traseen. Bra jobbet, Aksel!

Jeg gleder meg til neste år!

Skriver under på den... Ble ikke merket for å si det sånn...

Det var helt konge! Racersyklist. Helt til krampa satt som bare f**n på den lange asfaltsletta. Fikk greit mange kommentarer mens jeg jogga strekket og fredagsbirkerne jeg hadde lagt bak meg suste forbi på nytt

Typisk det, at krampene kommer når det passer dårligst. Jeg fikk også mine med maksimal uttelling i tilskuerantall...

Den så jeg også - men da jeg passerte var den flat og med knastespor i pelsen