Uhøflighet og dårlig oppførsel på stien!

Har nå kommet meg ut på stiene rundt Oslo noen ganger etter 4 år i USA, og gud bedre for en oppførsel det er blant syklister der ute. Her må det skjerpes!

1. Jeg stoppet for å hjelpe to voksne (60 år ish) damer som hade sykkelproblemer. Det var en fin dag i nordmarka og de skulle på blåbærtur. Vi stod på en åpen fin sti med god plass rundt oss. Damene var fortvilet ettersom sykkelproblemer var i ferd med å sette en stopper for turen. Når sykkelen var i orden og vi var i ferd med å sette kurs videre kommer et "birken-fjes" susende i full fart. Det eneste han klarte å få ut av kjeften, "faen, dere kan ikke stå midt i veien". Det var ikke VM, NM, OL eller KM (så vidt jeg vet) så en liten sving til venstre skadet vel ikke så mye. Det var ingen fare for ulykke og det var et oversiktlig område. Han burde sagt, "kan jeg hjelpe", og "god tur videre".

MAKAN!!

2. Opp en bratt bakke tråkket jeg til det jeg hadde for så å selvfølgelig ryke kjedet. Som Murphy vil ha det så hadde jeg ikke med meg kjedekutter eller missing link. Mao stod jeg der ganske godt. Jeg fiklet og gjorde mitt for å komme meg videre, og IKKE EN PERSON STOPPET FOR Å HJELPE!!! WTF! De fleste stirret ned på sitt eget forhjul og peste på forbi på jakt etter nye rekorder på Strava. Å hjelpe så ikke ut til å være i hodet på noen av de som passerte. Desto dyrere sykkel og fetere kit man hadde desto hardere stirret de ned på grusen foran seg. De eneste som hadde et smil og en komentar på lur var to jenter på kosetur som ikke jaktet rekorder men bare jakten solen og den gode opplevelsen. De hadde, tro det eller ei, til og med tatt seg tiden til å gå opp bakken!!!

Tilbake til USA:

Jeg har hatt mang en punktering og andre småproblemer. Jeg har alltid fått hjelp, deler, verktøy og tilbud om transport. "Hvis du sykler her ofte så må du vite at jeg bor i det huset der, kom innom hvis du trenger hjelp, deler eller bare en prat!"

Ikke én gang på hundrevis av turen på rus og asfalt har jeg fått en eneste melding om at jeg har stått i veien eller noen andre sleivspark fra siklende verdenmestere... Alle møter deg med et smil og ønske om god tur videre.

Som ivrig syklist skammer jeg over oppførselen jeg ser i skogen. Ikke rart de gående reagerer på oss. Håper jeg har hatt uflaks og at de fleste er skikkelige folk som helst sier: "god tur videre", og ikke "kom deg vekk fra stien"! Vi er ikke i skogen for å sette rekorder, vi er der for den gode opplevelsen og opplevelsen blir så mye bedre når man koster på seg et smil og får et tilbake. Ikke så farlig om det er en mor med vogn, en dame med kurv på styret, familie med hund, eller et annet birkenfjes med alt det feteste utstyret og 190 i puls på vei mot nye rekorder på Strava.

Neste gang noen ikke oppfører nøyaktig slik du vil, smil og si: "ha en fin dag og er det ikke fint her på denne tiden"!

WAG MORE, BARK LESS......

Sørg for at de MÅ stoppe. Da er segment-tiden på Strava uansett ødelagt, og de har bedre tid til å hjelpe.

Jeg håper (og tror) at dersom du beveger deg litt vekk fra grusen (som jeg mistenker du har vært på her) og lenger inn i skauen så vil du møte utelukkende hyggelige folk.

Alle stisyklister jeg møter i skauen er hyggelige og sjelden veldig opptatt av pulsklokke eller Strava (bortsett fra nerrover)

Håper dine neste opplevelser vil endre ditt syn på den gjengse (sti)syklist i Oslo-området! Heng deg på Tirsdagsklubben og oppdag hvor overveldende sosialt en sykkeltur kan være.

(returnerer selv til Oslo-området etter to år på fjellet og gleder meg til å utforske og oppleve flyt og moro både opp og ned!)

Sti eller grusvei?

Uansett, disse landeveissyklistene som tror de sykler terreng har vel kastet seg på trenden Chris Froome startet: nemlig å se på stem mens man sykler:
http://chrisfroomelookingatstems.tumblr.com/

Nå vet jeg ikke hvor i Nordmarka du var, men det er et par generelle betraktninger her:

Nordmarka mellom sognsvann og ullevålseter/kikut er det mest trafikerte området i hele Oslomarka omtrent.

De siste ukene før birken er de aller mest trafikerte tidsperioden i hele året, av syklister. Og en overrepresentasjon av krampetrenende fyrer med litt spissere albuer enn den jevne stisyklist. (ved siste telling en tirsdag i Haukåsen-bakken var det 18 syklister som kjørte bakkedrag samtidig).

Fra 2. september er det business as usual igjen.

Ikke la to dårlige erfaringer farge ditt bilde av stisyklister i Oslo. Det vil alltid være noen råtne epler her og der.

Her i Trøndelag øker prosenten hjelpsomheten og smil jo smalere stiene blir.
I Oslo er det kanskje mer "upersonlig" enn på bøgda hvor alle syklister kjenner hverandre.
Men du har folka selvfølgelig her også.....

Det der er stigmatisering... jeg stopper alltid og spør for min egen del. Handler ikke om sti eller grus, det handler om folkeskikk.

Møtte på en når jeg hadde punga som hadde hue gjemt i bamsemumsposen... hadde ikke mulighet til å si noe som helst på Norsk siden han hadde munn full av svampete sjokolade. Ikke mye hjelp å få der altså..

Neida, dette er jo et klassisk eksempel på hvordan Ola Dunk har blitt, meg meg meg meg. Jævla synd for samfunnet faktisk.

Istemmes.

Det er dessverre tiden da heseblesende birkenfokuserte gærninger i midslivskrisa som skal slå kollegene setter på seg skylappene og trekker ut i skogen.

Klart det er folkeskikk inne i bildet her, men mitt inntrykk, i Nordmarka ihvertfall, er at det er stor forskjell på grus- og stisyklister på dette området.

Det er forskjell på syklister og birkenfolk som tilfeldigvis sitter oppå en sykkel...

Det kan godt tenkes, men "landeveissyklister" er en helt annen gjeng som ikke passer i generaliseringen om uhøflige grusracere rett før birken.

Det er Birken om 2-3 uker.
Nå er det mange som normalt ikke sykler mye som sykler mye.
Jevnt over er det mange tullinger her i verden.
Nå møter man flere tullinger i Marka.

Dessuten er jo alle her på forumet blitt gamle grinebitere som mimrer om at alt var bedre før, og da spesielt på smale stier.



(Å klassifisere folks oppførsel etter om de sykler på grus, sti, etc er så dumt at jeg nesten ikke gidder å kommentere det)

hehe ja dette kjenner jeg igjen. Traff 57 syklister på en ganske lang grusstrekning på lørdag. Jeg nikket og hilse på alle mens jeg holdt tellingen. 10 stk som ga noe som ligner en hilsen tilbake. Plutselig kom jeg på at det nærmet seg birken og at det var derfor det var ganske mye stress i skogen på lørdag. Gleder meg til å sykle alene neste helg.

Enig i at det er stor forskjell ja. For et utrent øye kan det se ut til at stifolket er mye hyggeligere enn grusgampere, men dette er kun spill for galleriet. Grunnen til at de stopper for å hjelpe er nok i hovedsak fordi deres overvektige kropp, elendig kondisjon og sug etter bamsemums gjør at de ikke klarer å holde pedalene i gang mer enn 5 minutter uten pause.

Makan til sutring her. Det er kjent at folk flest tror at sykling på grus = terrengsykling, og det er jævlig mange som sykler grus, spesielt der det kryr av folk. Og det er også en del av disse som ikke eier folkeskikk. Og når det er mange synlige, vil også mindretallet med kjipinger også bli mer synlig. Slike konflikter endte med forslag om at konflikter på grusveien skulle resultere i forbud på STI i Oslo (heldigvis klubba hardt ned og glemt).
Nå er det sånn at når folk stigmatiserer meg som en egotripper fordi jeg sykler terreng med terrengsykkelen min. Og det er jeg drittlei av - og dermed slenger jeg ut med jeg skriver - fordi min gruppe syklister blir stigmatisert p.g.a. en annen gruppe syklister. Og så kommer det sikkert noen "ekte" syklister som sier med hippiestemmen sin rolig at "jo, men alle er jo syklister, og vi er en stor familie, og alle må omfavne alle typer sykling..." - og så forsvinner hallelujastemningen "... fordi ellers er du ikke en ekte syklist!" Jeg er terrengsyklist, jeg. Jeg sykler ikke grus, jeg sykler sti. Grus er ikke terreng, det er en dårlig vei. Jeg har brukt flere kjedelåser på andre enn på meg selv på tur. Og så får jeg kjeft fordi jeg hever meg over andre. Jeg hever meg ikke over andre, men jeg liker ikke å få negativ omtale fordi en annen gruppe jeg ikke identifiserer meg med gir meg dårlig rykte. Og dere som sier at "jeg ikke er inkluderende nok". Se på egen navle og fortell meg at dere ikke føler dere som "riktigere syklister" fordi dere også synes ting, som jeg synes er forbanna dritkjedelig pes, også er gøy.

Hilsen Kristian,
- sikkert upopulær, men jeg er terrengsyklist og transportsyklist og stolt av det!

Uhøflighet og dårlig oppførsel kan ikke bortforklares med at man ligger midt i ett intervalldrag ,eller trener til noe.

Har man ikke høflighet,god oppførsel og omtanke for andre "innebygget" så har man ikke det,men alle kan gjøre feil,dog er det noen som gjør feilene så mange ganger at man kan kalle det en personlig egenskap.

Er noen som har dummet seg ut også her oppe i det kalle nord,ett par påkjørsler og råkjøring har jeg snappet opp via turgåere og andre.
Det er ikke bra og repetisjon av stivettreglene 1-4 bør være innprentet i de fleste på forumet,og man kan også dele alle 10 på for eks. facebook til flest mulig jevnlig..

1. Vær omtenksom og hyggelig i møte med turgåere.
2. Du har alltid vikeplikt for fotgjengere.
3. Begrens farten slik at du ikke er til fare eller ulempe for andre, særlig langs veier og stier som innbyr til høy hastighet, eller i uoversiktlige partier.
4. Brems ned til gangfart i god tid før du passerer andre på en smal sti


Måtte bare ta ett bilde av ett lite innlegg i avisa for noen uker siden:




Edit: Enig med Baronen,kjipt å bli sammenlignet med folk som gamper på med skylappene nede der det ferdes mye folk,er forskjell på å cruise rundt på stier der man ofte kan oppleve å sykle alene i flere timer,og det å trene midt i søndagsturrushet ved populære utfartsårer.
Den dårlige oppførselen rammer fort alle andre,og man bør kunne rette skytset mot en gruppe som har en ukultur.
Har vi ikke slike tråder rett før Birken hvert år?

Jo, jeg har ventet på den og synes den kom lovlig seint i år. Er det færre som trener (uvettig) til Birken i år eller har fotfolket rømt marka før kjøret setter inn ukene før det Grusomme Rittet?

Dette er ikke noe syklist problem men et Norskt problem. Som nordmann får man jo sjokk bare man skal kjøpe kaffe i usa. Folk spørr hvordan man har det. Som nordmann tenker man da " HVA FAEN ER DET DU VIL DIN LURING"

Right on!

Norsk uhøflighet strekker seg langt utenfor sykkelstien. Jeg tenkte å holde det utenfor denne debatten, men siden det ble bragt på banen så.......

Vi syklister burde uansett ta oss sammen og gå foran som et godt eksempel. Være seg om du sykler sti, grus eller asfalt. Orker ikke den diskusjonen. Skal man ha lycra eller baggy flanell..... Med eller uten knebeskyttere og skygge på hjelmen. Ta deg sammen og nyt vinden, regnet, solen og hva annet du måtte ha i fjeset (STS).

Det er dessuten påvist at man blir mindre sliten hvis man smiler. Dermed slår man kanskje rekorden sin enda mer hvis man smiler istedenfor å banne!!

http://www.huffingtonpost.com/levi-benshmuel/smile-power_b_870190.html

Som selvutnevnt representant for de som nok er langt nærmere grussyklister enn stisyklister er jeg helt enig med siste taler (uthevet av meg). Vil ikke tro vi har noe mindre folkeskikk bare fordi vi tråkker flere timer på grus enn på sti....

Tror jeg ga et par gående tidenes sjokk her om dagen når jeg var på tur på en av trondheim/bymarkas gruslagte stier. På et sted passerte denne stien en liten bro, og fotgjengerne på den andre siden trakk av gammel vane ut til siden for å slippe meg over før de,. Jeg vinka dem bare frem og sa "dere først, jeg har god tid!"...de ble tydeligvis så forfjamset at de ikke kom på noe å svare, bare smilte måpende, men jeg skal innrømme det føltes godt å vise at noen av oss er faktisk ålreite mennesker også.

For ikke å snakke om når han i kassa på supern ser at du har på sykkelklær og spør hvor du skal sykle hen og avslutter handelen med "Have a good ride!"

ELLER

Når en fremmed i samme kø som deg, starter en samtale. HVOR HAR HAN RØMT FRA?

Er helt rart. Etter 2,5 uke i USA hvor alle hilser og er hyggelig så var det nedtur å komme hjem. Første dagen var jeg grei og sa hei til folk. Men ikke noe gøy når folk ser på deg som om du er gal.

Her reagerer folk mindre hvis man gir de fingern enn å si hei (satt på spissen).

I Nordmarka går skillet på Kikut. Nord for Kikut hilses det, smiles og det er generell godt stemning. Sommer som vinter.

Sør for Kikut derimot, der er det nærmest tabu å hilse til tider..

Løsningen er Stier om sommeren og scooterspor om vinteren, alltid god stemning!

Her oppe hilser alle på alle. Men alle kjenner alle her...og alle er i slekt med hverandre. Til og med noen av husdyra...

Bra, så slipper jeg å starte en egen tråd om emnet. I dag på vei til jobben syklet jeg oppover fra gamle Shellen i Sandvika, hvor bakken ender litt nedenfor en bom. Ved bommen går det ikke an å møtes, så den ene syklisten må senke farten og slippe den andre frem. Alle med litt folkeskikk innser at det er den som sykler nedover som bør slippe frem den som sliter oppover. Bortsett fra den noldusen jeg møtte. Siden han ikke så ut til å ha planer om å bremse så måtte jeg stoppe helt opp. I det han passerte så han rett frem uten å si et ord. Jeg syntes at i hvert fall én av oss burde si takk, så han fikk et rimelig irritert takk-rop i bakhodet.

Det handler ikke om grus, asfalt, sti eller bamsemums. Det handler kun om å være hyggelig mot folk. Den sosiale angsten 99% av nordmenn har ligger ikke i genene. Den ligger i kulturen, så det er bare å begynne med seg selv og innse at det ikke finnes noen unnskyldninger for å se ned i bakken eller late som at man ikke hørte at en fremmed sa noe.

Etter noen år på østlandet, flere midt i landet og familie nordpå... det ER forskjell på østlandet og resten av landet...

Marka i tiden før Birken er suicidal. Svinger kuttes i høy fart uten å ane om Mormor og de 8 ungene står rundt svingen, syklister passerer andre gående og syklister for den saks skyld, uansett hva som kommer imot eller om det er trangt og uoversiktlig. Hensyn finnes ikke og folkeskikken er midlertidig makulert.

Tiden før Birken sykler jeg utelukkende sti eller i deler av marka som er litt unna de aller mest bynære områdene. Det er et jævlig jag i Marka om dagen dessverre. Går an å pause GPSen og hjelpe en stakkar med et røket kjede eller punktering, eller i det minste å spørre om vedkommende trenger hjelp.

Husk at det er skippertaksmosjonistene som peser rundt, de kan ha noen mangler..

Jeg sykler hovedsaklig sti og i samtaler med kollegaer og kjente er det tydelig at de har et annet inntrykk av hvor forsiktig og snille stisyklistene er i forhold tildet jeg leser her.

Har fått servert mange erfaringer og opplevelser av prosjektiler på fulldemper bombene ned blåstier.

Selv om du har full kontroll når du enten tar igjen noen på sti eller på grus så føles det nødvendigvis ikke slik av den gående som bare hører en skrikende skivebremse bak seg.

Mange, meg selv inkludert, digger nedoverstier med mulighet for fart og flyt - møter med gående her oppleves ubehagelig for de som er gående selv om møtet ikke er direkte farlig. De fleste gående foretrekker å slippe slike møter uansett hvor blid den syklende er.

Stivett-reglene er veldig bra - og alle grupper syklister kan bli enda bedre å etterleve de, uansett om fokus er merke i birken eller å oppleve ekte terrengsykling

Hmmm. Kulturelt betinga sosial angst ? Sett fra sidelinja virker det mer som om dere der nede sliter med en urban trengsel, kanskje noe om fremmegjøring, om travelhet, og om å være seg selv nærmest ? Men sosial angst er for meg noe helt annet . . .